Kronprinsbryllup i Stockholm 1823:Fra grunnlovsfaderensreisedagbokChristian Magnus Falsen var president i den grunnlovsgivende forsamlingen i 1814 ogfikk senere det embetet som tilsvarer nåtidens Sivilombudsmann. I 1823 ledet han denoffisielle norske delegasjonen til kronprinsbryllupet i Stockholm. I den anledning skrevhan en saftig reisedagbok, som artikkelforfatteren serverer noen smakebiter fra.Av Mads AlmaasChristian Magnus Falsen ble født i 1782 og ble cand. jur. i 1802.Deretter bl.a. høyesterettsadvokat i 1807, sorenskriver i 1808,Eidsvoldsforsamlingens president, samt «selvstendighetspartiets»leder i 1814. Han voterte da for valget av Christian Fredrikstil norsk konge, men endret etter hvert holdning til å bli en KarlJohans mann.Datisens SivilombudsmannI 1821 tilbød kong Karl Johan ham embetet som «Generalprocùreùr»,en forgjenger for dagens Sivilombudsmann. Etter noe omog men tok Falsen i november så imot dette tilbudet. Ikke alle isamtiden hadde forståelse for holdningsskiftet, herunder noenav de stortingsmenn som deltok i den nedenfor omtalte Stockholmsreisen.Da Falsen i 1823 hadde ferdig sin Norgeshistorie i to bind,ble denne i dypeste underdanighet tilegnet Karl Johan og innledetmed diktet «Til Kongen». Her blir kongen hyllet som «EtVern for Norges Odel, Frihed, Ære».I det samme år 1823 skulle Carl XIV Johan – slik het hansom svensk konge – gifte bort sin og Desirée’s sønn Oscar – densenere kong Oscar I – med Josephine av Leùchtenberg. Falsenble utpekt som leder for en stortingsdelegasjon på 12 medlemmersom skulle overvære bryllupet.På reisen, som varte fra 26. mai til 19. juli 1823, førte Falsen enutførlig dagbok. Denne er lite juridisk eller politisk preget, destomer en privat og åpenhjertig beretning. Den vites ikke senere publisertannet enn som et privattrykk i 100 nummererte eksemplarerved Roar Tank, 1945. Selve dagboken opptar 117 sider.Jeg har nedenfor prøvd å ordne utdrag og kommentarer, slikat diverse besøk i slott og hos honoratiores lite refereres. Da hellerdet rent menneskelige og ellers interessante han skarpt merketseg.Bestikkelse på grensenFerden startet langs landeveien fra Christiania, slik at flere delegasjonsmedlemmeretter hvert sluttet seg til. Allerede ved pas-sering av Vormsund påtalte Falsen overfor fergemann LarsWormsund at foreskrevet oppslag om takster ikke var på plass.Tilsyn med slikt hørte under generalprokurøren. Manglendeoppslag, for høyt krav om betaling, samt at Wormsund haddeopptrådt uhøflig, ble derfor straks brakt videre til stiftsamtmannValentin Sibbern fra Akershus som var med i tilrådet.Ved passering av «Magnor Tuld» ble de avkrevet pass, noeFalsen mente ikke behøvdes da de reiste i offentlig ærende ogskulle møtes av en Kongens Adjutant. Dette innrømmet tollerenetter hvert. Især etter spørsmål om han ikke ville «forsmaae enliden Recompence for sin Uleilighed», skriver Falsen.For ferden videre fra grensen var det bestilt «16 løse Hesteog 14 med Kiærrer». Falsen bragte imidlertid med seg sin personligevogn, samt tjeneren Johan.Falsen mislikte Johan. Han beskrives som å kjøre liggendepå bukken, spy av for meget solskinn, samt å fjerte hele selskapetmidt i nesen. «Det er en complet lei Fisk». Da Johan en gangi Stockholm ikke stilte til avtalt tid, ga Falsen ham «…en Lusing,og da han mukkede enda eftertrykkeligere, med Løfte om at detikke skulde blive derved.»Fra grensen fortsetter ferden med litt intern krangling østover.På hele reisen blir maven til Falsen til stort besvær. Et stedskriver han: «Min Mave er ikke god, og da dette er et vigtigdLem af Legemet, saa er det naturligt, at jeg ikke er i det bedsteHumeur.»På reisen bidro bl.a. «god Port og Madeiraviin» til å lindreplager. Kommet frem til Stockholm inntok de sin første middagpå et sted som het «…Tipple, eller Tibble, hvor jeg opfandt ennye Drik, bestaaende af Melk, Candis og Cognac, som blev døbtog kaldet Tibble.»Moderne metoder på «Daarekisten»Spinnesiden blir også kommentert, i regelen positivt. Et av unntakeneer «Stuepigen Mamsel Jeanette, en smuk Påge paa omtrent50 aar med een Tand, som syntes at alle Nordmænd vareelake Personer».60 <strong>Juristkontakt</strong> 5 • <strong>2002</strong>
Grunnlovsfaderen Christian Magnus Falsen skrev en utførlig dagbokfra sin reise til kronprinsbryllupet i Stockholm 1823.Forut for kronprinsbryllupet ble delegasjonen mottatt bådeav konge- og det kommende kronprinsparet. De ble også inviterttil å overvære et møte i Bondestandens Forsamling hvor forhandlingeneikke ble funnet så ordentlige som i Stortinget: «Voteringenskede ved Acclamation, der ikke syntes at kunne givenoget sikkert Resultat».Falsen var stadig på farten i Stockholm. Han besøkte bl.a.«Daarekisten» som med sine 77 pasienter tildro seg hans heleoppmerksomhet. Han ble bl.a. imponert over anstaltens renslighet.Han omtaler positivt «Fangernes» inndeling i forskjelligekategorier, men alt ville ikke vunnet gehør i dag: «Til at bestemmeGalskabens Grad bruges en Svingestol, der drives megethurtig Rundt, og hvorved frembringes Brækning hos densom sidder i den».Selve kronprinsbryllupet var verdig, men serveringenetterpå tvilsom. Falsen selv hadde plass ved Riksmarskalkenstaffel, mens de øvrige nordmennene fikk spise restemat med 6flasker sur vin på bordet. Mager trøst da at noen svenske gjesterble enda dårligere behandlet.«Streng Justits med Glædespiger»Stockholmpolitiet får derimot Falsens ros. Selv om man ser litetil det, så han ikke en full mann på gaten. Heller ikke en tigger.Offentlige bordeller finnes ikke, og det ble holdt «…en megetstreng Justits med Glædespiger».Selv om en slik pike bare blir anonymt anmeldt av en somer smittet av henne, blir hun straks brakt til undersøkelse. Finnesanmeldelsen sann, blir hun satt på kur i «Spindehuset».Oppfører hun seg der ikke godt, blir hun uten nåde eller barmhjertighedsatt til å bære bort «Skorntønder».Reflekterende legger Falsen til at det er vel uvisst om dissestrenge forholdsregler hjelper i en by hvor det hersker så megetumoral om her «…og hvor man vil paastaae, at enhver Tjenestepigeskal være til Tjeneste».Falsens teater- og operabesøk og hans refleksjoner overdisse får her falle. Om restaurantbesøkene skal kort tilføyes athan bekrefter at lensmann Orm Hansen Øverland, stortingsmannfor Stavanger amt, igjen skal ha vært i «Den Blaa Port» ogdrukket seg plokat full. «Denne Efterretning bekræftedes siden,og er meget oppbyggelig». Så denne lensmannen var knapt Falsenstilhenger.Til slutt noe fra delegasjonens hjemreise; 12. juli var dekommet til Eskilstuna hvor bl.a. postmester Peder Tonning fraÅlesund tok seg en bytur. Av «Kronbetient», fiskar Libelius, blehan på gaten fratatt sin pipe fordi han røkte tobakk, noe somskulle være mot Politiloven. «Libelius var meget grov, og forlangtedertil hele 32 riksdaler bare som mulkt», skriver Falseni sin personlige reisedagbok.BokhyllenEt bidrag til den alminneligeerstatningsrettBoken Erstatningsrettslig identifikasjon redegjør for nåret rettssubjekt skal bære ansvar for et annet rettssubjektsculpøst skadeforvoldende handlinger. Dette kallesaktiv identifikasjon og er et viktig punkt i erstatningsrettsligansvarslære. Det gis en teoretisk analyse avidentifikasjonsspørsmålet i erstatningsretten. Derettergjøres det rede for de viktigste identifikasjonsreglene.Arbeidsgiveransvaret, oppdragsgiveransvaret,kontraktshjelperansvaret, identifikasjon i familieforhold,identifikasjon mellom sammenslutning og medlem,samt organansvaret blir behandlet.Forfatteren redegjør også for spørsmålet om identifikasjonmellom skadelidte og tilknyttede personer sommedvirker til skadeforvoldelsen, såkalt passiv identifikasjon.Det påvises forskjeller mellom aktiv og passiv identifikasjonsom kan få betydning for hvor langt identifikasjonenstrekkes. De samme personkonstellasjoner somer drøftet i forhold til aktiv identifikasjon, blir så drøfteti forhold til passiv identifikasjon.Videre behandlesspørsmålet om identifikasjon mellom den som rammesav en følgeskade og den som rammes av en primærskade.Boken bygger på forfatterens doktoravhandling.Bjarte Askeland:Erstatningsrettslig identifikasjonCappelen Akademisk, 485 sider, kr 598Grundig om barnevern ogrettssikkerhetI denne boka har fem juridiske studenter i velferdsrett,sammen med hver sin juridiske veileder og i hvert sittdelprosjekt, evaluert rettssikkerheten ved fylkesnemndsbehandlingav barnevernsaker. Perspektivene erhistoriske, nasjonalt komparative, internasjonalt komparative,menneskerettslige og rettshistoriske. Man harogså sett på fylkesnemndenes vedtak når de ble overprøvdav de alminnelige domstolene. Bidragsytere erPål M. Andreassen, Lars Duvaland, Bente Kristin Olsen,Cathrine Opstad Sunde og Sunniva Christina Bragdø.Sistnevnte sammenlikner forholdene i Norge, Sverige,Danmark og Frankrike.– Det er klart at rettssikkerheten ved fylkesnemndsbehandlingenav tvangssaker i barnevernet er svært god– også sett i et internasjonalt perspektiv. Problemet erat den kanskje er blitt så «god» at helheten er blitt dårlig.En så omstendelig prosess som fylkesnemndas,finner ikke sin like i noen av de tre landene. Som enfølge legger den beslag på knappe økonomiske og sakkyndigeressurser, konkluderer hun i sitt bidrag.Asbjørn Kjønstad (red):Barnevern, fylkesnemder og rettssikkerhetGyldendal Akademisk, 460 sider, kr 350<strong>Juristkontakt</strong> 5 • <strong>2002</strong> 61