Juristkontakt 5 - 2002

Kronprinsbryllup i Stockholm 1823:Fra grunnlovsfaderensreisedagbokChristian Magnus Falsen var president i den grunnlovsgivende forsamlingen i 1814 ogfikk senere det embetet som tilsvarer nåtidens Sivilombudsmann. I 1823 ledet han denoffisielle norske delegasjonen til kronprinsbryllupet i Stockholm. I den anledning skrevhan en saftig reisedagbok, som artikkelforfatteren serverer noen smakebiter fra.Av Mads AlmaasChristian Magnus Falsen ble født i 1782 og ble cand. jur. i 1802.Deretter bl.a. høyesterettsadvokat i 1807, sorenskriver i 1808,Eidsvoldsforsamlingens president, samt «selvstendighetspartiets»leder i 1814. Han voterte da for valget av Christian Fredrikstil norsk konge, men endret etter hvert holdning til å bli en KarlJohans mann.Datisens SivilombudsmannI 1821 tilbød kong Karl Johan ham embetet som «Generalprocùreùr»,en forgjenger for dagens Sivilombudsmann. Etter noe omog men tok Falsen i november så imot dette tilbudet. Ikke alle isamtiden hadde forståelse for holdningsskiftet, herunder noenav de stortingsmenn som deltok i den nedenfor omtalte Stockholmsreisen.Da Falsen i 1823 hadde ferdig sin Norgeshistorie i to bind,ble denne i dypeste underdanighet tilegnet Karl Johan og innledetmed diktet «Til Kongen». Her blir kongen hyllet som «EtVern for Norges Odel, Frihed, Ære».I det samme år 1823 skulle Carl XIV Johan – slik het hansom svensk konge – gifte bort sin og Desirée’s sønn Oscar – densenere kong Oscar I – med Josephine av Leùchtenberg. Falsenble utpekt som leder for en stortingsdelegasjon på 12 medlemmersom skulle overvære bryllupet.På reisen, som varte fra 26. mai til 19. juli 1823, førte Falsen enutførlig dagbok. Denne er lite juridisk eller politisk preget, destomer en privat og åpenhjertig beretning. Den vites ikke senere publisertannet enn som et privattrykk i 100 nummererte eksemplarerved Roar Tank, 1945. Selve dagboken opptar 117 sider.Jeg har nedenfor prøvd å ordne utdrag og kommentarer, slikat diverse besøk i slott og hos honoratiores lite refereres. Da hellerdet rent menneskelige og ellers interessante han skarpt merketseg.Bestikkelse på grensenFerden startet langs landeveien fra Christiania, slik at flere delegasjonsmedlemmeretter hvert sluttet seg til. Allerede ved pas-sering av Vormsund påtalte Falsen overfor fergemann LarsWormsund at foreskrevet oppslag om takster ikke var på plass.Tilsyn med slikt hørte under generalprokurøren. Manglendeoppslag, for høyt krav om betaling, samt at Wormsund haddeopptrådt uhøflig, ble derfor straks brakt videre til stiftsamtmannValentin Sibbern fra Akershus som var med i tilrådet.Ved passering av «Magnor Tuld» ble de avkrevet pass, noeFalsen mente ikke behøvdes da de reiste i offentlig ærende ogskulle møtes av en Kongens Adjutant. Dette innrømmet tollerenetter hvert. Især etter spørsmål om han ikke ville «forsmaae enliden Recompence for sin Uleilighed», skriver Falsen.For ferden videre fra grensen var det bestilt «16 løse Hesteog 14 med Kiærrer». Falsen bragte imidlertid med seg sin personligevogn, samt tjeneren Johan.Falsen mislikte Johan. Han beskrives som å kjøre liggendepå bukken, spy av for meget solskinn, samt å fjerte hele selskapetmidt i nesen. «Det er en complet lei Fisk». Da Johan en gangi Stockholm ikke stilte til avtalt tid, ga Falsen ham «…en Lusing,og da han mukkede enda eftertrykkeligere, med Løfte om at detikke skulde blive derved.»Fra grensen fortsetter ferden med litt intern krangling østover.På hele reisen blir maven til Falsen til stort besvær. Et stedskriver han: «Min Mave er ikke god, og da dette er et vigtigdLem af Legemet, saa er det naturligt, at jeg ikke er i det bedsteHumeur.»På reisen bidro bl.a. «god Port og Madeiraviin» til å lindreplager. Kommet frem til Stockholm inntok de sin første middagpå et sted som het «…Tipple, eller Tibble, hvor jeg opfandt ennye Drik, bestaaende af Melk, Candis og Cognac, som blev døbtog kaldet Tibble.»Moderne metoder på «Daarekisten»Spinnesiden blir også kommentert, i regelen positivt. Et av unntakeneer «Stuepigen Mamsel Jeanette, en smuk Påge paa omtrent50 aar med een Tand, som syntes at alle Nordmænd vareelake Personer».60 Juristkontakt 5 • 2002