Juristkontakt 5 - 2002

SivilombudsmannenSærfradrag for store sykdomsutgifter:Hva er «faglig forsvarlig»medisinsk behandlingi skatterettslig forstand?A fikk ikke særfradrag for utgifter på grunn av sykdom. Utgiftene gjaldt medisinskbehandling i utlandet for kreftsykdom. Statens helsetilsyn la til grunn at behandlingenikke kunne anses «faglig forsvarlig» fordi den ikke bygget på prinsipper og metodersom var vitenskapelig dokumentert og anerkjent av norske myndigheter.Ombudsmannen pekte på at reglene for fradrag er skatterettslige rettighetsbestemmelser.Helsetilsynet (fra 01.01.02 Sosial- og helsedirektoratet) må derfor vise varsomhetmed å begrense virkeområdet ved å stille særlige krav til dokumentasjon og sannsyliggjøring.Alminnelig sannsynlighetsovervekt må være tilstrekkelig.Ombudsmannen uttalte at avgjørelsen i saken bygget på en for snever tolkning avlovens og forskriftens krav og ba derfor direktoratet behandle saken på nytt.SivilombudsmannArne FlifletA klaget til ombudsmannen overavslag på søknad om særfradragved ligningen for 1998 for storeutgifter på grunn av sykdom. Utgiftene,til sammen kr 275.520,-,gjaldt medisinsk behandlingi Tyskland og oppfølging i Norgefor føflekk-kreft med spredning.A hadde vært residivfri etteroperasjon høsten 1998, og fra1999 hadde hun vært i fullt arbeid.Sykdomsforløpet og den aktuellebehandlingen var nærmerebeskrevet i klagen med vedlegg.– TilleggskriteriumStatens helsetilsyn (nå Sosial- og helsedirektoratet) hadde i sittvedtak lagt til grunn at behandlingen A fikk, ikke kunne anses«faglig forsvarlig», jf. skatteloven 1911 § 77 nr 4 annet ledd. Helsetilsynetopprettholdt derfor fylkeslegens avslag på søknadenom særfradrag.As advokat klaget over feil i rettsanvendelsen. Han fremholdtat behandlingen A hadde fått, hadde skjedd ved hjelpav fremstående utenlandske medisinske eksperter. Behandlingenhadde nøye vært fulgt opp av hennes leger i Norge, avdelingsoverlegeC og dr. med. D. Det var således ikke grunnlagfor å hevde at behandlingen ikke hadde vært medisinskforsvarlig.Han fremholdt videre at uten den behandlingen A haddefått, ville hun ikke ha vært i live i dag. Det kunne ikke pekes påalternative behandlingsformer ved norske sykehus.Ifølge advokaten innførte Statens helsetilsyn et tilleggskriteriumved å kreve at det skal foreligge vitenskapelig dokumentasjonfor virkningene av behandlingen for at den skal kunneanerkjennes av norske myndigheter. Lovteksten og forskriftenkrever etter sin ordlyd at tilbudet skal være «faglig forsvarlig».Det avgjørende må være om behandlingen er medisinsk forsvarligeller ikke.– Særlig urimeligVidere gjorde advokaten gjeldende at det var særlig urimelig ånekte fradrag i dette tilfellet. Det offentlige kunne ikke tilby enadekvat behandlingsmetode, og skattyteren hadde selv med etukuelig pågangsmot gjennomført et opplegg som ga resultater.Det forelå en sykdom som hadde utviklet seg til et stadiumhvor det statistisk var over 95 % dødelighet. Det offentlige var26 Juristkontakt 5 • 2002