GERIATRIX - 75 - Februar 2011.pdf - Norsk Fysioterapeutforbund

Dersom han hadde motsatt segdette, måtte samtykkekompetansenvurderes. Haddehan ikke samtykkekompetanse idenne saken, måtte beltet bli tatti bruk som et tvangstiltak, for åhindre skader på pasientenFysioterapeuten anser dermed saken somavsluttet men ber personalet ta kontaktdersom det skulle oppstå problemer.Case 2Fysioterapitjenesten fikk henvendelse frahjemmetjenesten om en dame som har hattslag, har nedsatt kognitiv funksjon oghjertesvikt. Hun bor i omsorgbolig og harhjemmesykepleien inntil flere ganger omdagen. Hun har blitt tildelt enlangtidsplass, men pga mangel pålangtidsplasser bor hun hjemme i påventeav plass. Hun har litt ståfunksjon, men blirforflyttet med seil heis.Hun har ved flere anledning prøvd å reiseseg fra rullestolen når hun er alene. Dettefører til fall. Hjemmesykepleien ønsket enhastevurdering på om brukeren kan få bretteller belte på stolen sin slik at hun ikkeklarer å reise seg når hun er alene.Fysioterapeuten som fikk saken kjenteikke brukeren og mente at hun ikke var denrette til å vurdere pasientenssamtykkekompetanse siden hun ikke haddesett pasienten tidligere (§4 A-5). Hunkunne valgt å søke og prøve ut belte/bord,men mente i dette tilfelle at det varriktigere å prøve ut andre tiltak først. Dettekunne lett bli et tvangstiltak dersompasienten motsatte seg bruk av belte ellerbord(§ 4 A-3).Hjemmesykepleien tok kontakt medsaksbehandler hvor det ble purret påiverksetting av langtidsvedtaket. I tillegghadde brukeren en avtale med Geriater ipåfølgende uke hvor hun skulle bli vurdertpå samtykkekompetanse. Hverken huneller pårørende ønsket belte eller bord somvirket bevegelseshindrende.Til slutt ble langtidsplassen tildelt.Brukeren opplever nå en ny trygghet ihverdagen og har ikke behov lenger for åreise seg på egen hånd, slik at et belte erunødvendig.OppsummeringNår vi blir bedt om å søke hjelpemidler forå forhindre aktivitet som kan føre tilhelseskader, skal vi alltid spørre pasientenom det er greit. Dersom pasientenmotsetter seg dette, skal vi forsøke andretiltak som er tillitskapende (se eksempleneover) og samtidig gir trygghet. Dersomikke disse tiltakene fungerer, søker vi påhjelpemidlet og prøver det ut på pasientennår vi ser at det er siste utvei og heltnødvendig. Dersom pasienten motsetterseg dette, blir det snakk om et tvangstiltak.Da må pasienten vurderes påsamtykkekompetanse i denne saken. Dettemå de vurdere som kjenner pasienten best,eks sykepleier og lege, sammen medpårørende. Dersom pasienten vurderes tilikke å være samtykkekompetent, kan detfattes vedtak på tvangstiltak.Saken er at vi kan søke et slikthjelpemiddel dersom det forhindrer adferdsom kan føre til skade. Pasienten sommotsetter seg bruken av det når det prøvesut, må da vurderes påsamtykkekompetanse.Dersom pasienten ikkeer samtykkekompetentog ikke motsetter segbruk av belte, er detvår mening at selv dabør andretillitskapende tiltakvurderes først.Kontakt: ingtel@drmk.noGeriatrix nr. 75, Februar 2011 - 22