Pdf-utgaven av nr 3 (Utgitt i 2012) - Signo

hun var på avslutningstur i Danmark,døde faren hennes.– Han hadde hatt et hjerteinfarktpåska året før, men dethadde gått meg hus forbi. Jeg vissteat han var syk, men ikke hvorsyk han var, forteller Bodin.– Dette henger sammen medall den informasjonsflyten somgår i en familie, men som dentunghørte eller døve aldri får medseg, fordi man bare prater.Hun løfter hendene og lageren skravlende munn ved å bevegetommelen og de øvrige fingrenefra hverandre.– Jeg var pappajente til tusen.Og da jeg kom av båten og fikkse mamma og søstra mi medsvarte sørgebånd rundt armen,var det som rullgardina gikk nedforan øynene på meg.Hun illustrerer ved å føre armenkjapt ned foran ansiktet.– Jeg er borte i mer eller mindreto år. Det er to år i mitt liv somer svart, jeg husker det ikke. Minmor har fortalt meg hva jeg hargjort, men jeg husker det ikke.Tegnspråk totalt forbudtDerfor gikk hun et år ekstra på Ilaskole, før hun begynte på Briskebyrealskole og gymnas, somer en skole for hørselshemmede,året etter.– Der var det absolutt forbudtmed tegnspråk, både i undervisningen,men også i friminuttene.Rektor kom ut hvis hun så at vibrukte tegn, selv om vi sto utenforskolens område. Hun var Norgesstørste motstander av tegnspråk,mener Bodin.Her ble hun invitert til å væremed på skolelaget, selv om enrasende rektor rev ned alle plakatenesom annonserte arrangementet,fordi det skulle bli brukttegnspråk der.– Presten ledet skolelageneog brukte tegn som støtte til tale,– Jeg er borte i mer ellermindre to år. Det er to åri mitt liv som er svart,jeg husker det ikke.og det var jeg veldig komfortabelmed. Jeg syns det var behageligå kunne avlese med øynene. Menjeg hadde fortsatt ikke noen relasjontil at dette var det jeg letteetter. Jeg hadde rett og slett ikkedet valget, sier Bodin.Briskeby var et økonomiskgymnas, og da hun var ferdig der,begynte Bodin å jobbe i bank, someneste jente sammen med 17mannfolk.– Jeg hadde fått en forsterkettelefon, men ringelyden var sålys, og jeg var døv på de lysestetonene. En gang jeg ikke varhelt obs på telefonen, sier en avarbeidskollegaene mine: «Du,Ingrid? Hører du så dårlig at duikke hører telefonen?»Bodin måtte begynne å tenkeseg om.– «Ja!» sier jeg.Hun sier det høyt og med etettertrykk farget av en plutseligerkjennelse.– Da begynner jeg å nøste imin livshistorie. Hva er det medmeg? Hvorfor er ikke jeg somalle andre? Hvorfor hører ikkejeg normalt? Det gjør jo alleandre rundt meg, fortellerBodin.I denne perioden ble hun aktivi hørselshemmedes ungdomsklubbog på et av julebordenetraff hun mannen sin, Johan. Hanvar odelsgutt til en gård iSpydeberg, og mens hun gikkgravid med sin første sønn,fullførte byjenta Bodin agronomutdanningsom eneste tunghørtesammen med 28 hørende.Hun og mannen flytta inn idet nyoppussede bryggerhusetpå gården, og Bodin måka møkk,klipte tennene på grisene og tokimot kalver. Hun ble også medi bondekvinnelaget og prøvdeå forklare de andre damene athun helst ville at en og en skullesnakke av gangen.Briskeby gymnas: Ingrid Bodin husker tilbake til tida på Briskeby gymnas som en fin tid. Bodin er denbakerste jenta til høyre på bildet øverst til venstre.- Jeg beit tenna sammen– Men ti kvinnfolk i et styre og enog en skal prate av gangen? Noway!Bodin slår armen ut foran seg.– Jeg beit tenna sammen ogprøvde så godt jeg kunne, menjeg skjønte etter hvert at dette gårbare ikke. Så jeg trakk meg noklitt tilbake. Da får jeg igjen den følelsen:Hva er det som gjør at jegikke klarer å henge med? Hvordårlig hører jeg egentlig?Da hennes tredje sønn blefødt, fikk hun både fødselsdepresjonog et øreproblem.Bodin hadde i alle år blitt kaltfor hypokonder når hun klagetpå øresmertene hos legen, menden nye legen hun kom til nå, tokhenne på alvor.Han kunne fortelle at hunhadde gått med ørebetennelsei to år, men at det var for seint åTospråklig: I dag er Ingrid Bodin tospråklig, og hun har oppdaga at detskjer noe inni henne når hun bytter mellom tegn og tale.gjøre noe med det.– Da tenkte jeg: Nå er jeg døv.Etter over 30 år som hørselshemmet,fikk hun tilbud om ålære seg tegnspråk.Endelig tegnspråkSammen med mann og tre barnble hun sendt på kurs på Ål folkehøgskole,som er Norges enestefolkehøgskole der tegnspråk erhovedspråket. Og der skjedde detnoe.Ingrid Bodin viser et tegn. Oget til. Og et til. Fingrene bevegerseg hurtig og rutinert.– Jeg tenkte: Dette her har jegsett før. Dette har jeg sett før. Hvaer det som skjer egentlig?Hun måtte begynne å tenkeseg om: Var det tegnspråk dehadde brukt i smug i friminuttenepå folkeskolen?– Jeg skjønte at dette er detjeg har leita etter i hele livet,men som jeg aldri har klart ådefinere. Det er dette jeg harsavna, sier Bodin.– Men å få den erkjennelsennår du egentlig sitter i en depre-8 9

sjon som du skal prøve å baledeg ut av… Enten så dukkerdu under eller så må du gjørenoe. Jeg tenkte at vi driver engård, jeg har ikke tid til sånttull. Så der og da bestemtejeg meg for at jeg skulle læremeg tegnspråk.Bodin ville lære tegnspråk.Hun ville snakke vedhjelp av hendene, fingreneog mimikk, uten å behøve åbruke stemmen. En døv trøndersom tok henne med påtegnspråkkurs, hjalp hennepå veien.– Så da lærte jeg trøndersktegnspråk, ler Bodin.Hun begynte å jobbe iDøveforeningen, paralleltmed at hun tok grunnfag itegnspråk på Universitetet iOslo. Og hun begynte også ålære folk rundt seg å snakketegnspråk.Fant seg selvI dag jobber Ingrid Bodin påSigno Conrad Svendsen senter,et senter drevet av Signofor voksne døve og døvblindemed behov for særlig tilrettelagtetjenester.– At jeg måtte bli 35 før jegkom til en fase der jeg finnermeg sjøl, og der jeg kan slappeav og bruke tegnspråk…Hun lar det henge i lufta.– Når jeg ser tilbake, tenkerjeg: Går det an å være sånaiv og så uvitende? Jeg måbare erkjenne at ja, det gjørfaktisk det.– Hva var det du fant itegnspråket?– Trygghet. Identitet. Kommunikasjonsmuligheter.Megsjøl.Ingrid Bodin tar pausemellom hvert ord og lar detsynke inn.– Jeg tror først og fremstjeg fant en trygghet i at jegkunne finne min egen identitet.At jeg kunne senkeskuldrene og slappe av. At jegslapp å jakte på noe som jegikke visste hva var. lIKT lærling: – Du ser alle disse ledningene her! Jeg fikser og kobler opp ledninger inni serveren. Det er koblinger til blant annet teksttelefon og nettverk.- Stolt av språket mitt!Da Jørgen var liten var han livredd for at andreskulle se at han snakket tegnspråk. I dag erhan tospråklig.Tekst og foto: Elisabeth MoeJørgen César Augusto AnguloTadeo Kalvik (18) er adoptert fraEcuador og bor i Lier. Han ble døvsom barn. I dag har han CI (cochleaimplantat) på begge ørene. Bådetegnspråk og talespråk er naturlig.Jørgen jobber som IKT-lærlingi Signo. Han har alltid vært opptattav ny teknologi og har som mål å bliforsker.– Jeg vil utvikle teknologi somennå er helt ukjent for oss, slik athverdagen blir lettere for oss.18-åringen bodde i bokollektivfor døve elever ved Signo ConradSvendsen senter på Nordstrandmens han gikk på videregående ihovedstaden. Han er vokst opp medhørende foreldre i et tospråkligmiljø og bytter lett mellom tegnspråkog norsk tale.– Jeg lærte tegnspråk av morog far i to- tre årsalderen. Ja, da defleste andre lærer å prate.Jørgen fikk den første CI-operasjonenda han var 3 år. Det andreøret ble operert da han var 12.– Den første fungerte bra, deandre fungerte supert.Det var undervisning påtegnspråk på skolen.– Jeg gikk sammen medtunghørte og vi lærte bådetegnspråk og norsk tale. Påvideregående gikk jeg integrerti en hørende klasse, det gikkveldig fint fordi de snakkettydelig. Ikke noe ekskluderendeheller, en fin og samla gjeng.– Jeg liker tegnspråk ogtalespråk like godt. Men jegtrenger teleslynge og tegnspråknår jeg er i en stor gruppe.Jørgen har aldri opplevdutestengning eller mobbingfordi han er døv.– Men jeg har døve vennersom har blitt mobbet og holdtutenfor av hørende.Han valgte «tegnspråkkollektivet»i Signo for å holdespråket sitt ved like. I tilleggtil at pendlingen til Oslo ble formye hver dag.Hvorfor ville du bli lærling iSigno?– Jeg vokste jo opp i et tospråkligmiljø. Så visste jeg atSigno har et to-språklig arbeidsmiljø.Her på serviceavdelingenjobber jeg sammen medbåde hørende og døve. Medbåde tale og tegn. Helt perfekt!Er du stolt av tegnspråketditt?– Ja! Veldig stolt! Da jeg varliten ville jeg ikke at mammaskulle vise at vi snakket tegn,men nå er jeg trygg og stolt avspråket mitt!… Og på fritiden?– Svømming, sykling, slalåm,langrenn er kjedelig! Jegelsker å reise! l- Sitt påhendene– Da Signo (den gang kalt Hjemmetfor Døve) opprettet en barneavdelingi Andebu i 1948 ble det oppfattet somen kraftig protest mot de statligedøveskolene som ikke tillot døve barnå lære seg tegnspråk, fortellerSolveig Askjem.KontroversieltI dag er Askjem pensjonist etteret langt liv innen utdanning avdøve- og døvblindetolker. Hunhar stor kjennskap til døveshistorie.– Det var temmelig kontroversielt.Debatten om døveskulle bruke tegnspråk varknallhard, både i avisene og fagmiljøene.De døve ville ha det, mendøvelærerne følte seg angrepet.Døveskolene ble drevet av staten.De ansatte var opplært i munnavlesningog artikulasjon. Det var denoffisielle utdanningspolitikken fordøve.– Sitt på hendene, var beskjedenelevene fikk hvis de forsøkte å bruketegnspråk.Døvelærerne var alliert medbarnas foreldre som også var motstandereav tegnspråk.– De ville ikke at de døve barnaderes skulle ha synlige handikap ogtrodde opplæring i munnavlesningkunne hjelpe.Tegnspråkets statusAskjem mener Signo har hatt en sværtviktig rolle for tegnspråkets status iNorge.– Tegnspråk var noe av ConradSvendsens kongstanke. Han ble denførste døvepresten og startet medkonfirmasjonsundervisning av døve påtegnspråk allerede i 1898.Svendsen mente at dersom deskulle forstå dybden i budskapet vartegnspråk det eneste som dugde.– For mange var kontakten meddøveprestene i Signo den eneste mulighetende hadde til å snakke ordentligmed hørende. l10 11

Det bor 13 menneskerpå Signo døvblindesenter.Allehar hvert sitt språk.Tekst: Øyvind WoieFoto: Sigmund Rønsen AarhaugSpråkmangfoldet i Signo er stort.Hver beboer har sitt eget språk.Bli kjent med tre av dem. Magasignohar møtt Idun Lyngar Owe,Aleksander Brodshaug og AnnKristin Opsahl.Noen bruker norsk tegnspråk,andre bruker tegn til tale og noenleser på leppene. Variasjonener nesten like stor som antalletbrukere. For Signo er det viktigsteat alle blir hørt og forstått, derformå hver enkelt bruker møtes utfra sine forutsetninger.Noen bruker tiår...På Signo døvblindesenter iAndebu leter personale og brukereseg frem til måter å kommuniserepå. Med tette team i «en tilen- oppfølging» og romslig medtid, bygges det uttrykk for uttrykkog ord for ord. Noen bruker tiår,andre er raskere, men alle skalfå muligheten til å uttrykke sinemeninger og ønsker.– Å ha et språk gir en heltannen livsopplevelse. Da kandu si at du har lyst å dra til IKEAeller at du tenker på mor og far.Det gir en bedre hverdag, fortellerAnne Kristin Runnerstrøm.Hun er leder på avdelingenTegn på kjærlighet: Døvblinde Idunn Lyngar Owe har en liten hørsels- og synsrest. Når hun skal fortelle om noe hun har gjort, nynner hun gjerne en melodi.Tove Mansika har lært seg å nå inn til Idunn med tegn hun forstår.FAKTADøvblindhet er en betegnelsepå kombinert synsoghørselshemming hvorsansetapene gjensidigforsterker hverandre.Døvblindhet betraktessom en egen funksjonshemming.Med døvblind menesen person som har en såstor grad av kombinertsyns- og hørselsnedsettelseat det gir betydeligevanskeligheter i dagliglivet.Mange døvblinde haren syns-, hørselsresteller begge deler – menkombinasjonen av sansetapreduserer mulighetenefor å utnytte ensyns- eller hørselsrest.Svært få døvblinde er heltdøve og blinde.Vi skiller mellom togrupper døvblinde:Erhvervet døvblindhet:Når det kombinerte sansetapetoppstår etter avspråket er etablert.Døvblindfødte: sansetapeter medfødt elleroppstått før språket eretablert. Signo gir tilbudtil begge gruppene.Bjørketun. Her bor det fire døvblinde.I snart 25 år har Run-overgang. Det er et tidkrevendemed foreldre for å skape en trygg ere på døvblindesentere.1313 menneskerspråknerstrøm og resten av personalgruppenhjulpet mennesker tilbake når du ser et menneske Døvblinde Idunn Lyngar Owe tararbeid men det gir ufattelig mye Syngende språkå finne sitt språk. Signo døvblindesenterhar brukere fra hele munisere med verden rundt seg ner på er en viktig del av hennesåpner seg og begynner å kom-en liten trall. Sangen hun nyn-landet. Mange av dem har bodd og gir uttrykk for sine ønsker og språk. Med den kan hun fortelleher store deler av sitt voksne liv. meninger, sier Runnerstrøm. noe hun har gjort i løpet av dagen.Signo døvblindesenter er Vi møter henne i klasserommetBygge trygge teamlandsdekkende og gir tilbud om på Signo grunn- og videregående– Vi begynner å jobbe sammen bolig og aktiviteter.skole.med den døvblinde opp til to år før Beboerne kan arbeide vedIdunn er rød i kinnene og synger«Jeg gikk en tur på stien». Ende flytter hit. Blir godt kjent, byggertrygge team og samarbeider skole. Det er 13 boliger og bebo-av de ansatte skjønner straks hvaSignos dagsenter og gå på Signos12 13

Leter etter nye ord: Aleksander Brodshaug er veldig flink til å snappeopp ord. Men han trenger hjelp til å forstå nyansene.Idunn forsøker å fortelle. Hun harvært på skogstur!– Idunn er bevisst på sinesangvalg, jeg tror hun kan ubegrensetmed sanger. Jeg har opplevdat hun synger «Hompetitten»når vi er på biltur og når hun medhørselsresten sin registrerer enfugl triller alle fuglesanger hunkan ut, forklarer Runnerstrøm.Kjenne hennes verden– Vi bruker slike situasjoner til ålage taktile tegn (tegnspråk somavleses med hendene Red. anm)sammen med henne og lære hennemer presise måter å gi uttrykkfor det hun ønsker å si. For dersomdu skal forstå hva hun sier isangen, må du kunne tekstene forå tolke innholdet. Den synger ikkeIdunn.Runnerstrøm understrekerhvor viktig det er at de ansattekjenner godt til Idunns verden forå kunne forstå og hjelpe henne tilå utvikle seg.– Vi tar utgangspunkt i tegnspråk,men må tilpasse tegnenetil det Idunn faktisk klarer å fremføre,så det blir ofte et helt uniktspråk for den enkelte, sier AnneKristin Runnerstrøm.Kjenner igjen ordeneAleksander Brodshaug kommerfeiende inn i rullestolen sin iboligen Bjørketun. Selv om det ergråvær ute har han et par solbrillerpå nesa . De er pyntet med enfargerik regnbue som strekkerseg opp i panna. Dagens butikkrundesammen med miljøarbeiderTove Mansika er over. Nå skaldet lages fiskeboller til middag.Han snakker i vei med varmog stor stemme på et språksom høres uforståelig ut. MenRunnerstrøm og Mansika kjennerigjen ordene og sjekker vedhjelp av taktilt tegnspråk.– Jeg vil at du skal kjøpeDVD filmen «Fantorangens jul» ijulegave til meg, oversetter AnneKristin Runnerstrøm og forklarermed et smil at det kan ikke Aleksanderbestemme.Bekrefte ordene– Han bruker stemmen mye selvom han er døvblind, men vi måofte korrigere og bekrefte ordenehans. Aleksander er veldig flinktil å snappe opp nye ord, men hantrenger hjelpe til å forstå nyansenei språket slik at han brukerdem riktig, fortsetter hun.Anne Kristin og Aleksandersitter tett sammen, hendene ernærmest flettet inn i hverandre.Aleksander avleser tegnspråkettil Anne Kristin ved å kjenne påhennes hender.Han har mye på hjertet. Høyestemmer fyller stua. Det brukeskraftig volum på for å bekrefte ogvise at de forstår.– Ofte er det avgjørende å hagod kjennskap til hvilket temaAleksander er opptatt av akkuratnå, eller hva han har gjort i løpetav dagen, for å forstå. Det kreverat vi kjenner brukerne våre sværtgodt.Snakkebobler: Ei dagbok fylles med små tegninger og ord. Her avtalerAnn Kristin Opsahl hva hun skal gjøre sammen med miljøarbeiderJulie Skaara Nyhus.Rosa samtalebokAnn Kristin Opsahl sitter i fellesrommetpå Bjørketun med enringperm full av ark med småtegninger på. Under hver av demstår et ord. Hun blar frem og tilbake,bruker god tid. Så begynnerhun å peke på tegning etter tegning.Miljøarbeider Julie SkaaraNyhus tar opp ei rosa kladdebok,det kalles en samtalebok. Så begynnerhun å tegne og skrive.Først dukker det opp en rundingmed tre streker som stikkerrett opp. Det er Ann Kristinsitt «tegn» og viser at det er hunsom snakker. Julie har et smilefjesmed nese.– Da Ann Kristin begynte påSkådalen skole for døve og døvblinde,ble det jobbet mye med ålære henne tegnspråk, men detfungerte dårlig fordi hun ikke klarerå se bevegelser. Men da lærernebegynte med bilder, løsnetdet. Nå har hun 150 – 200 bilderog ord som hun setter sammentil lange setninger. Og vi utviderord og bildeforrådet stadig i nyesammenhenger og opplevelser,forklarer Anne Kristin Runnerstrøm.Gaffel og skje i kryss betyrspise, ei sky eller tenkeboble betyrtenker, samtalen vokser frempå papiret.Julie Skaara Nyhus brukerbåde bildet og ordet for å forståinnholdet. Like viktig er å leseAnn Kristins kroppsuttrykk.Sammen med tegnene utgjør dethennes kommunikasjonsform.– Skriver vi feil ord underresponderer hun på det, forklarerNyhus og fører inn det de blirenige om i ei avtalebok.– Med et språk kan Ann Kristinta egne valg og planlegge selv hvahun ønsker å gjøre, enten det er ågå på besøk eller bestemme hvahun vil ha til middag, forklarerRunnerstrøm.Bedre hverdag– Hvordan hadde det vært forhenne hvis hun ikke var her?– Her blir hun stimulert og fårjobbe i sitt tempo fordi hun harpersonale rundt seg hele tiden.Når hun får et språk blir hun ogsåforstått. Det gir trygghet og enbedre hverdag. l14 15

Språk eridentitetÅ ha et språk handler om så mye mer enn å gjøre seg forstått.Det handler om tilhørighet og identitet.Tekst: Gry Hartvigsen, Foto: Sigmund Rønsen Aarhaug– Språk er et uttrykk for hvilkengruppe vi tilhører, eller hvilken viønsker å tilhøre. Det er et vanligomkved at språk bare er etkommunikasjonsmiddel, og at detviktigste er at den andre forstårhva man ønsker å uttrykke, menspråk er så mye mer enn det, sierSpråkrådets direktør, ArnfinnMuruvik Vonen.Skaper identitet– Det språket vi har, knytter osssterkt sammen, og skaper identitet.Se bare på norsk, dansk ogsvensk - vi forstår hverandre, menvi har sterke nasjonale identiteterlikevel. Språket vårt er noe av detnæreste vi har, og det gir et nærtuttrykk for hvem vi er - enten deter et stort språk, som norsk, ellertegnspråk, fortsetter han.– Man kan også se hvordandialekter og regionale forskjellerviser identitet. Det knytter oss tilnoen og ikke til andre. Språk er etsansbart bevis på gruppeidentitet.Mannen, som opprinnelig erfra Trøndelag, har brukt mer tidpå å pugge gloser enn de fleste.– Det kommer an på hva dumener med å kunne et språk, menjeg klarer meg mer eller mindrebra på svensk, dansk, engelsk,tysk, russisk, fransk, samoansk,Arnfinn Muruvik VonenDirektør i Språkrådetsiden mai 2011Bakgrunn: Doktor i lingvistik.Institutt for spesialpedagogikkUniversiteteti Oslo 1995 – 2011 medvekt på språk og hørselshemming.Jobbet i Signosbistandsprosjekt medtospråklig undervisningav døve barn i Kinatokelauisk, nederlandsk og norsktegnspråk. Jeg har også studertlitt latin, men jeg er ikke så god,så da er vi vel oppe i en 8-10språk.Anerkjent som eget språkVonen forklarer at gruppeidentitetenvar viktig da man for50 år siden fastslo at tegnspråkvar et eget språk. - Døve var ikkelenger bare enkeltindivider meden medisinsk diagnose, de bleanerkjent som en gruppe somhørte sammen.En amerikansk forsker varførst ute, og omlag 20 år senerefulgte Norge etter og anerkjentetegnspråket. Tidligere anså manat språk kun var det som uttrykkesfra munnen, forskerne tenkteikke at språk kunne overføresmed andre deler av kroppen -altså visuelt i stedet for auditivt.– Vi merker at det ikke er sålenge siden, innsikten har ikkehelt glidd inn i samfunnet somselvfølgelig kunnskap. Oftere ennman liker å tenke på det, ansernoen tegnspråk som en del avspesialpedagogisk kunnskap, ogikke noe samfunnet ellers harutbytte av. Denne måten å snakkeom det på gjenspeiler eldre tidersuvitenhet, fortsetter han.Et naturlig språkDirektøren i Språkrådet snakkerom døve som en språkligminoritet og etterlyser forståelseog innsikt fra storsamfunnet,og at alle har utbytte av at vihar tegnspråk som en del av vårkulturelle arv.– Jo flinkere vi og andre er til åminne om at dette er et selvstendigspråk, jo raskere blir vi kvittden gamle tenkemåten. Jeg serpå dette som et av Språkrådetsviktigste arbeidsområder nårdet gjelder tegnspråk - å ivaretaog huske å synligjøre tegnspråk.16 17FAKTA

Klarer seg: Jeg klarer megmer eller mindre på tegnspråk,avhengig av hva dumener med å kunne et språk.Her med tegnet for «kaffe»eller «jobbe».Slik alminneliggjør vi det, sierVonen.Han synes det er en selvfølgeat vi har et eget norsk tegnspråk,og at det har utviklet seg pånøyaktig samme måte som dethørbare språket.– Hadde den historiske bakgrunnenvært annerledes og Nordenhatt en felles oppvekstarenafor alle barn, så hadde det muligensvært naturlig med et felles,nordisk tegnspråk. Men slik er detikke. Det norske tegnspråket eren del av vår historiske arv, og deter noe vi skal være glade og stolteover, sier han.SpråkåretDirektøren gleder seg over atdet neste år er 200 år siden IvarAasen ble født, som skapte detnynorske skriftspråket. Samtidiger det jubileum for Det NorskeTeatret, altså et dobbeltjubileum,noe som ga ideen til Språkåret2013.– Nynorsk er et eksempel pådet språklige mangfold vi har iNorge, nemlig to skriftspråk. Vihar altså to tradisjoner. Det erogså en viktig del av vår kulturelleidentitet. Og dette er en glimrendeanledning til å feire det språkligemangfoldet vi har, og vise at detteikke er et problem, men heller enberikelse. Her hører tegnspråknaturlig hjemme, påpeker han.Variasjon innen tegnspråkHan oppfordrer organisasjonersom Signo til å bruke dette somen mulighet til å vise variasjoneninnen tegnspråk, og la folk fåinnblikk i hva det egentlig er. Alleer velkomne til å bidra med egneprosjekter. Språkrådet er medpå å planlegge aktiviteter i DøvesUke i september 2013 sammenmed Norges Døveforbund.– Det er viktig å ha et språkår.Det er blitt utbredt i Europa atman heller ønsker å feire hvertlands språklige mangfold, enn åundertrykke det. Veldig mangeland har marginaliserte språkgrupper,som man fra gammeltav ikke ville anerkjenne fordihvert land skulle ha kun ett fellesspråk.Konsekvenser og tidsskiller- Denne holdningen må vi bortfra, det handler om å vise toleranseog at alle bidrar på sin måtetil samfunnet. Hvert språk er enkilde til kulturell rikdom.Han påpeker at vi i Norge varveldig heldige siden regjeringeni 1981, da den første tegnspråkforskningenforelå, kun bruktefire år på å lage en stortingsmeldingder det sto at tegnspråk varet eget språk, og at dette måtte fåkonsekvenser.En enorm anerkjennelse– Det betydde veldig mye for tegnspråkbrukerne,at de skjønte at dehadde et eget, selvstendig språk.Ikke en nødløsning for de somikke hadde tilgang til ordentlignorsk, som om de ikke kunnespråk. Så det å få vite, førstgjennom forskning og så fra densittende regjeringen, at «dere haret språk», var en enorm anerkjennelse,sier Vonen.Tegnspråk er en berikelse.Det hører naturlig hjemmei det språklige mangfoldet.Han siterer den kjente psykiaterenTerje Basilier: «Hvis jegsier ja til en annen persons språk- har jeg sagt ja til personen. Hvisjeg sier nei til et språk - har jegsagt nei til personen fordi språketer en del av oss selv.»– Dette sa Basilier på 70-tallet,han var en av dem som tidligforsto sammenhengen mellomanerkjennelse av språk oganerkjennelse av mennesker. Hanjobbet for øvrig ved det som i dager stiftelsen Signo. Jeg har snakketmed mennesker som huskertiden før dette, hvordan velmenendelærere og andre omsorgspersonerprøvde å lære døve noesom lignet norsk, og trodde deville klare seg bedre da. Det varen aha-opplevelse for dem å fået eget språk, og i 1997 fikk manogså rett til opplæring i og påtegnspråk. Dette var et tidsskille,sier han.Et nytt tidsskille kom i 2008,da Språkmeldinga kom og sa atnorsk tegnspråk er et selvstendigspråk, uavhengig av hvem sombruker det, og en del av vår kulturarv- et språk med egenverdi.Språklige rettigheter– Vi tenker lett på tegnspråk somde døves språk, men det finnesmange hørende barn som vokseropp med tegnspråk som sitt morsmål,og de har også språkligerettigheter. Det går smått om sennfremover, men det tar tid. Medmer kunnskap får vi flere og bedrelæremidler, som igjen fører til atvi kan spre kunnskapen, som giralminneliggjøring, sier Vonen. l18 19

1807Kongen bestemmer at døveskoleni København skal være felles forDanmark og Norge. To norske elevergår på skolen, en av dem er AndersChristian Møller.1815Anders Christian Møller underviserfire døve elever i Trondheim.Dette er den første dokumentertekommunikasjonen mellom døve iNorge. Undervisning på tegnspråk.1825Throndhjems Døvstumme Institutblir Norges første døveskole1848Balchens døvstumme-instituttopprettes i Kristiania. Her lærteelevene talemetoden og ikketegnspråk.1850Bergen og Kr.sand får døveskoler,heller ikke de medtegnspråkundervisning. Likevelbruker elevene tegnspråk ifriminuttene, på fritida og påinternatene.1880På døvelærerkon-gressen i Milanodemonstrerer elevene til denberømte døvelæreren Guilio Tarrahvor flinke de er til å snakke ogmunnavlese. Kongressen kommerfram til at ordet er tegnet overlegent.1881Stortinget vedtar Abnormskolelovensom gir døve barn rett og plikt til ågå på skole. Loven sier at skolene måvelge én undervisningsform: Ententegn eller tale. Alle skolene velgertalemetoden.1907Den første nordiske døvekongressarrangeres i København. Her ble detdiskutert om man skulle opprette etfelles nordisk tegnspråk.1920Første ordinære landsmøte i NorskeDøves Landsforbund. De forkasterforslaget om å få tegnspråk inn iskolene igjen.1924Det blir nedsatt et tegnspråkutvalgsom skal arbeide for et fellestegnspråk i hele landet.Ragnhild Tollefsdatter Kåta (1873–1947) var den første døvblinde iNorge som fikk ordentlig skolegang. Til tross for at hun var døvblindlærte hun seg å snakke. Her sammen men sin lærer Elias Hofgaard.Hanmente at et døvt og blindt barn ville ha mest nytte av å lære å snakke.Tegnspråketshistorie1942Yrkesskolen for døve opprettes iBergen. Dette er den første skolensom fikk bruke tegn som støtte tiltale.1947Nordisk tegnspråkkomité blir enigeom 2000 felles nordiske tegn. Dissetegnene blir trykt i nordiske døvebladetter tur.1948Døveprestene sender et brevtil Kirke- og undervisningsdepartementetder de ber om attegnspråk kunne bli eget fag idøveskolen1951Loven om spesialskoler gir døve oghørselshemmede krav på videreskolegang og yrkesopplæring.Flere nye yrkesskoler for døve bliropprettet i årene som følger.1956I Oslo starter en handelsskole fortunghørte, verdens første skole somunderviste hørselshemmede kun vedhjelp av munnavlesning.1960Skolene begynner gradvis å bruketegn som støtte til talen.1962Det blir satt i gang tegnspråkkurs iOslo.1974Ål folkehøgskole opprettes. Sammeår vedtar Norges Døveforbund åstøtte total kommunikasjon, detvil si at man bruker tegn, ord,stemme, skrift og bilder når mankommuniserer. En ny læreplan forgrunnskolen åpner for undervisningi et modifisert tegnspråk kalt norsktegn-til-tale.1979Arbeidet med å normere tegnspråketstarter.1985Det blir vedtatt at døve skal væretospråklige.1997Den nye grunnskoleloven gir døvebarn rett til opplæring i tegnspråk.For første gang lages en fagplan fortegnspråk i grunnskolen.2000Døve elever kommer opp i eksamen itegnspråk for første gang, på lik linjesom hørende elever kommer opp inorsk.2001Det lages lærerplaner for tegnspråksom førstespråk i vid. skole.2009Stortinget anerkjenner tegnspråksom et offisielt språk (St.meld35/2007-2008: Språkmeldinga)2013Forslag til ny språk lov legges fram.Tegnspråk kommer trolig inn somfullverdig språk.Vi jobber med:Signo skole- og kompetansesenterl Grunnskole, videregående ogvoksenopplæring heltid og deltid.Internattilbud,l Kompetansesenter med veiledning/bistandoverfor det offentligeog brukere, kursvirksomhet forforeldre og fagpersonell.Signo døvblindesenterl Botilbud for døvblindfødte i etlivsløpsperspektiv inkludert alm.helse- og sosial tjenesterl Kompetansesenter for døvblinde.Veiledning/bistand overfor detoffentlige og brukereSigno Vivol Botilbud for døvblindblitte,døvblindfødte, og døve.l Korttids- og avlastningsopphold.l Kultur- og fritidstilbudSigno Grantoppen ASl Service og vedlikehold.l Vevkroken: Gavebutikk i Andebu.l Gården: Besøksfjøs, vedproduksjon.l Jobbfrukt til bedrifter.l Snekkerverksted: Norgesgrinda,fuglehus, Andebubenken.l Tolk på arbeidsplass for døveansatte.l Aktivitetsbase med keramikk,toving, ulik sansestimulering.l Arbeid med bistand: Veiledningsarbeidfor døve i arbeid.Signo Rycon ASl Kantinedrift.l Kopiering, montering for eksternebedrifter.l Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolking.l Jobbfrukt og pakking av skolefruktl Arbeid med bistand: Veiledningsarbeidfor døve i arbeid.Signo Conrad Svendsen senterl Bo- og omsorgstilbud for døve ogdøvblinde.l Spesialisthelsetjenester: Veiledning/bistandoverfor det offentligeog brukere.l Utredningsavdelingl Arbeidsvirksomhet: Dag/arbeidstilbud.l Opplæringsavdeling: kurs foregne ansatte og samarbeidspartnere.Signo Konows senterl Sykehjeml Botilbud for døve funksjonshemmede.l VaktmestertjenesterSigno Dokken ASl Naturbakeriet: Tilrettelagtearbeidsplasser.l Digidup: Kopierer dvd/cd/video,omslag.l Gofrukt: Pakking og utlevering tilbedrifter.l Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolkingl Botilbud: Sosial pedagogiskbotilbud til døve elever i videregåendeskoleSigno Conrad Svendsen senter iMidt-Norgel Botilbud: Sosialpedagogiskbotilbud til døve elever i videregåendeskolel Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolkingl Botilbud: Miljøterapeutisk tilbudtil hørselshemmede og døvblinde(20 - 45 år)Signos hovedkontorHovedkontoret ligger i Oslo og erdelt i fire avdelinger:l Forvaltning: Konsernregnskap,forsikring og IKT. Forvaltning avbygningsmasse og kapital.l Fag: Faglig utviklingsarbeid ogsamspill virksomhetene i mellom.Utdeling av stimuleringsmidler.l Informasjon: Internt og eksterntinformasjonsarbeid. Utarbeidelseav brosjyrer/trykksaker. Strategiskinformasjonsarbeid.l Internasjonal: Bistandssamarbeid,med prosjekter i Kina,Uganda, Malawi og i de nordiskeland. Konsulenttjenester til depalestinske områder.AdresserStiftelsen Signo, hovedkontoretPostboks 100, Nordstrand,1112 OsloBesøksadresse: Solveien 119 E, 1170 OsloTel: 23 17 75 50/994 00 367E-post: post@signo.noSigno Conrad Svendsen senterPostboks 160, Nordstrand, 1112 OsloBesøksadresse: Solveien 119A, 1170 OsloTel: 23 16 75 00Teksttelefon: 23 16 75 01E-post: post@signoconradsvendsensenter.noSigno Conrad Svendsen senter i Midt-NorgeBesøksadresse: Klostergata 60, 7030TrondheimTel: 917 83 356E-post: post@signomidtnorge.noSigno Dokken ASPostboks 2649, Møhlenpris, 5836 BergenBesøksadresse: O.J. Brochsgt. 16 A, 5836BergenTel: 55 33 40 40E-post: post@signodokken.noSigno døvblindesenterMolandveien 44, 3158 AndebuTel: 33 43 87 00E-post: post@signodovblindesenter.noSigno Grantoppen ASPostboks 140, 3162 AndebuBesøksadresse: Askjemveien 1, 3158 AndebuTel: 33 43 88 50e-post: post@signograntoppen.noSigno skole- og kompetansesenterMolandveien 36, 3158 AndebuTel: 33 43 86 00Teksttelefon: 33 43 86 04Faks: 33 43 87 47E-post: post@signokompetansesenter.noKontortid: 08.00 - 15.30 (07.30 - 15.00sommertid)Signo Konows senterKalfarveien 81 a–b, 5018 BergenTel: 55 20 81 00E-post: post@signokonowssenter.noSigno Rycon ASPostboks 118, Manglerud, 0612 OsloBesøksadresse: Ryensvingen 11 b, 0680 OsloTel: 23 24 45 20E-post: post@signorycon.noSigno VivoPostboks 100, 3162 AndebuBesøksadresse: Sentrum 23, 3158 AndebuTel: 33 43 88 00Teksttelefon: 33 43 88 05Faks: 33 43 88 08E-post: post@signovivo.no20 21

Guds hus: Tomaskirken er plassert sentralt på Sukke i Andebu. Der har Signo fire virksomheter.På parketten: Schirin Zorriassateiny svever over vibrasjonsgulvet i Tomaskirken under vigslingen 9. desember 2012.Bassbygg: Under tykke Glava-matter er høyttalernemontert i rammeverket på ni store trekasser. Ole KristianKjærås har bygget sitt første og største vibrasjonsgulv.FAKTATomaskirkefaktal Verden første sansekirke liggerpå Signos eiendom Sukke i Andebu,Vestfoldl Skal brukes til kirkelige handlinger,konserter og samlinger for Signosbrukere, ansatte og befolkningen iAndebul Bygget i tre med «staver» av tretil tak. Byggmester er Ole KristianKjærås fra Andebul Budsjett 6 millioner, finansieres vedhjelp av gaver.l Utsmykninger laget av Rigmor Bove.l Kirkelig Kulturverksted har værtkonsulenter.Kirke som gir godevibrasjonerHjelpeprest: Marco Kanehl samarbeidermed Signos brukere omå utvikle gudstjenestene i Signo.Tegner: Det bærende språket iTomaskirken er tegnspråk.Fillerye: Alterteppet er vevet avdøve og døvblinde brukere etter enide av kunstneren Rigmor Bovè.I verdens første sansekirke kan du høre med hele kroppen.Gud snakker til alle sanser i Tomaskirken.Tekst Øyvind Woie. Foto: Sigmund Rønsen AarhaugaTenk deg at du er døv og blind, oggår til gudstjeneste. Du skimterkanskje litt lys, men hørselen erhelt vekk. Hvordan skal du få meddeg prestens preken og bønnereller vite når du skal begynne åsynge? Hvordan kan du vite ommenigheten reiser eller setterseg?Tomaskirken i Andebu,Vestfold, er den første av sittslag i verden. Kirken realisereren drøm om å gi et kirkelig tilbudtilpasset døve og døvblinde mennesker.Verdens første sansekirkeer ikke som andre kirker.Den er oppkalt etter disippelenTomas som måtte bruke hendeneog kjenne etter om det virkeligvar ham.Her er det elektriske døråpnerepå alle dører. En bredkjørevei langs veggen gjør det erlett å komme frem med små ogstore rullestoler. I gulvet er detstøpt ned ledelys som viser vei forden som har dårlig syn.Men det mest imponerendelegger du ikke merke til før du tarplass i kirkebenkene. Når musikkensetter i gang vil du oppleve attonene gå rett inn i kroppen din.Under et tilsynelatende normalteikeparkettgulv tar lydbølgene fatti treverket slik at det begynner åbevege seg.54 store basshøyttalerekoblet til 27 kraftige forsterkeresørger gode vibrasjoner for helemenigheten. Tomaskirken harverdens største vibrasjonsgulv.Teknologien er den samme sombrukes av hjemmekinoentusiasterfor å forsterke film og lydopplevelse,forskjellen er bare at devanligvis har et par kvadratmeter- Tomaskirken har over 50.Kirkeorgelet er byttet ut medlysorgel. Det skal blinke i takt medgulvet.Utenfor kirken ligger en sansehage.Her slynger «kirkeveien»seg forbi duftende urter og minnerom Gud som skaper. Innenfor pirrerrøkelse neseborene. I våpenhusetog på den ene kirkeveggeninnbyr et fargerikt glassmaleri ogen vannskulptur til utforskning.Utsmykningen er taktil – dennekirken er til å ta og føle på. l22 23

Eget språk: Sammen har de utviklet enkommunikasjonsform som gjør det muligfor døvblinde å få tak i mer informasjon.Berørt: – Den desidert beste måten å snakke sammen på. Det forandret livet mitt, sier Russ Palmer.informasjonBerørt avNår Ritta Lahtinentrykker fingrene lett inni ryggen til døvblindeRuss Palmer sørgerhun for at han får viktiginformasjon. Det foregårpå et språk de harskapt sammen.Tekst: Gry HartvigsenFoto: Sigmund Rønsen Aarhaug«I’ve got the deafblind blues»synger Russ Palmer mens hanspiller gitar sammen med bandetsitt.Scenen er hentet fra dendøvblinde musikkterapuetensnye dvd hvor man ser innspillingenav platen «Warm SummerDay». I salen sitter fagfolk ogekspertise på døve og døvblindefra Signo. Nå skal de lære enhelt ny måte å kommunisere på,ved å berøre hverandre.Paret er internasjonalepionerer innen sosial-haptiskkommunikasjon. Det var nettoppsetningen «warm summer day»som var gjennombruddet da deetter mange år i samlivet stadigmåtte prøve ut nye kommunikasjonsformersiden Palmerstilstand endret seg.Han har Usher-syndrom,en sjelden arvelig sykdom sombetyr medfødt hørselstap ogsynsproblemer som gir blindheti løpet av ungdomsårene,Bølgeberøring– Russ gikk på et kurs for ålære seg musikkterapi. En delav opplegget var at man skulleligge på en scene i mørket ogvisualisere ting som læreren sa.Jeg lå ved siden av ham og prøvdeå formidle det hun sa ved å berøreham, forteller Lahtinen.Det startet med «Det er envarm sommerdag, du er på ensandstrand og hører bølgene slåinn mot stranden». Hvordan beskriveen varm sommerdag bareved å bruke berøring. Og bølgersom slår mot stranden?– Jeg prøvde meg fram ogstartet på det som er grunnleggendehaptiske bevegelser i dag,og Russ klarte å gjenfortelle historienetterpå, forteller hun.Etterpå tok hun kontakt medsin professor ved Universiteteti Helsinki og sa at hun ønsket åskrive en doktorgrad på den nyekommunikasjonsformen.– Siden det ikke var forsketeller skrevet noe om dette alleredeanslo han at det ville ta meg20 år å bli ferdig. Det tok meg 18år, sier Riitta LahtinenViktig informasjonMålet med haptisk kommunikasjoner å gi døvblinde tilgang påvisuell og hørbar informasjon somde går glipp av fordi de manglersansene for ta i mot dette. Detkan dreie seg om alt fra ansiktsuttrykk,hvem som beveger seg iet rom, farger, stemninger og tilhendelser som skjer. Menneskersom er seende og hørende tenkerofte ikke over hvor viktig slik informasjoner for å unngå misforståelserog oversikt.Kommunikasjonsformensførste nivå er felles for alle,og den kan utføres på såkaltenøytrale områder på kroppentil den døvblinde: rygg, skuldre,arm - og noen beskjeder kan gis24 25

på utsiden av låret om man sitterved siden av hverandre eller deandre kroppsdelene er vanskeligtilgjengelig.Sosial-haptisk kommunikasjonkombinerer det taktile,kinestetisk og gravitasjon - manbruker fingrene og styrke påtrykk og rytme for å uttrykkedet du vil si mottakeren.Stemninger– Dette er en helhetlig dialog,hvor man bruker flere sanser ogorganer i kommunikasjonen ennved tegnspråk. Det er en toveisprosess,når man tar på det mennesketman skal kommuniseremed, så kjenner man seg selvsamtidig gjennom fingrene oghåndflaten på personens kropp.Dette gjør det lettere å formidlesinnsstemning og følelser, og gjørdermed hverdagslivet enklere.Man mister ikke dette underveis,forklarer Riitta Lahtinen.Kommunikasjonsformener bygd opp av såkalt haptiskgrammatikk. Med håndens form,bevegelse, fart, trykk, retning oglokasjon kan man uttrykke følelsersom kjærlighet, glad, sint ogtrøtt. Det er viktig å øve på trykkog utførelse for å få frem denriktige informasjonen.Delte sin dype kriseDa Riitta møtte Russ for førstegang, på en workshop for døvblindei Sverige, var hun alleredeutdannet lærer med spesialfeltinnen døvblindhet. Hun haddejobbet med døvblinde i ti år. RussPalmer var der for å fortelleom sine erfaringer med Ushersyndrom.På den tiden hadde han værtigjennom en dyp krise, etter tapav både jobb og ektefelle, og ønsketå være ærlig om hva dennelivsendringen gjorde med ham.Siden da har paret vært sammen.De har to bosteder, ett iFinland og ett i Storbritannia.Men hele Europa er derestumleplass, de reiser mye og harworkshops og kurs i mange landog treffer mange, nye mennesker.Bak ryggen: Døvblinde får begrenset informasjon ved bare å bruketegnspråk. Haptisk kommunikasjon kan overføres via ryggen og fortelleom farger, bevegelser eller sinnstemninger i rommet.Signo har invitert dem til Norgefordi de ønsker å satse mer påsosial-haptisk kommunikasjon imøte med døvblinde.Utfordringer– Selvfølgelig er det noen utfordringervi har måttet forsere oppigjennom, og vi har lært oss noenmåter å gjøre livet lettere på.Hjemmene våre er veldig ryddige,alt har sin plass, og det er ingenunødvendige gjenstander der. Vihar også plassert matvarer likt ibegge kjøleskapene der, og når viskal prate sammen sitter vi tettuten noen form for støy, fortellerRiitta Lahtinen.Russ har operert inn cochlearimplantater, og hører derfor myebedre og kan følge med på entomannssamtale. Men synet harblitt vesentlig dårligere, og hanser kun skygger.Mye informasjon samtidigI større forsamlinger. Når hanleder en workshop har han medseg en egen tolk i sosial-haptiskkommunikasjon. Hun brukerryggen hans til formidle informasjonhan ikke kan sanse; om noenf.eks. gjesper, ler eller smiler.Riitta kan også vise tegn medhånden samtidig.Det gjør det mulig for Russ åta inn mye informasjon på sammetid gjennom de sansene han kanbruke.– I arbeidet med å finne enbedre måte å snakke sammenpå er dette den desidert allerbeste. Det forandret livet mitt, ogjeg kan mer effektivt fange oppsinnstemninger og følelser frapersonen jeg snakker med. Mendet tok lang tid å lære det, og basistegn,som folk lærer i løpet avseks timer på workshop, tok megår å huske, forteller Russ.Med Riittas bakgrunn og ikkeminst høye energinivå har deto jobbet jevnt og trutt gjennomårene for å skape både en måteå kommunisere på som fungererfor dem, men også å formidledette til andre.– Det hender jeg glemmer atRuss er døvblind, jeg blir førstminnet på det når noe skjærerseg, smiler Riitta. lHaptiske ordHaptisk kommer fra haptikos(gresk) som har med beøringssansenå gjøreHaptisk kommunikasjon: å gisignaler gjennom berøringSosial-haptisk kommunikasjon:å gi informasjon om omgivelser,fager, bevegelser m.m. gjennomberøring til den døvblinde.Taktilt tegnspråk: menneskersom ikke ser bruker hendenetil å avlese tegnspråket ved åla sine hender ligge oppå denandres.Cochlear implantat (CI): etavansert høreapparat somopereres inn i øret.Signo satsersosial-haptisk– Mange av de som mottartjenester av Signo vilha nytte av sosial-haptiskkommunikasjon. Derforinnleder vi et samarbeidmed Russ Palmer ogRiitta Lahtinen, sierTine Brager Hynnesom leder Signosfagavdeling vedhovedkontoret.Et tillegg– Sosial-haptiskkommunikasjon eret tillegg til tegn,tale eller andrekommunikasjonsformerog kan gi dendøvblinde ytterligereinformasjon som for osssom ser er en selvfølge.Det kan være avstand,høyde, hvordan folkreagerer, om de er blideeller lei seg. Det kan ogsåvære en beskrivelse avhvordan et rom ser ut.Dette kan ikke døvblindefå med seg uten å gårundt og kjenne på allevegger, og ting i et rom.Nå kan de med haptiskesignaler få tegnet et kartover rommet. Dette er enrask måte å få et inntrykkav hvordan rommet kanse ut. Eller når man erute og går, kan ledsagereller personale beskrivehvordan veien ser ut medhaptiske signaler, forklareBrager Hynne.Flere kursSigno er hele tiden påleting etter nye måter åkommunisere på. Samarbeidetmed Palmer ogLahtinen vil blant annetføre til at det arrangeresflere kurs og utviklesundervisningsmaterialepå norsk. l26 27FAKTA

Kjøp dronningensbarnebenkSnekkerverkstedet på Signo GrantoppenAS i Andebu lager benker ogbord i miniatyr. I sommer var kongeparetpå besøk til Signo i Andebu,der fikk de de små benkene i gave.– Dette må vi ha på hytta påMågerø til barnebarna, utbrøt dronningenbegeistret.Ønsker du også et slikt sett tildine barn eller noen du kjenner? Dekan bestilles på Signo GrantoppenAS i Andebu.Sushipå veienMed base på Fokserødutenfor Sandefjord sørgerSigno Grantoppen AS forat vestfoldingene får sushilevert rett på døra. Bakstår Sushi of Norway ogkokkeverdensmester GeirSkeie. Signos døve oghørselshemmede sjåførersørger for at matenkommer trygt frem til rettsted.Redder gamleminnerMange har skuffer og skap fulleav videokassetter med filmer avlivets store og små høytideligheter.Men hvis videospilleren erbyttet ut med dvd eller blueray erdet ikke lett å oppleve gode minnerpå skjermen. ArbeidsmarkedsbedrifteneSigno Dokken ASi Bergen og Signo Rycon AS kanhjelpe. Her får du spilt over alleslags gamle kassetter til fil ellerdvd-format. Ta kontakt.Har laget IKEA-katalogen ipapp & limPå kjøkkenbordet til HansChristian Edvardsdal Holmaaser det møbler nok til å fylleopp en middels enebolig.Da han skulle flytte hjemmefraønsket han seg en leilighetmed 10 hvite skap.MobilttegnspråkAlle kan lære tegnspråk og nåkan du lære det overalt. Møllerkompetansesenter i Trøndelaghar laget en tegnspråk-app tiliPhone og iPad. Norsk tegnordbokinneholder 1000 tegn kanlastes ned gratis fra iTunes. Forhvert ord dukker det opp en litenvideo som viser tegnet. Programmetkan også brukes på pc.Imponerende pakkemaskinI Bergen finnes en hypereffektivplastpakker. Den kan pakke altdu måtte ønske. Hver uke levererSigno Dokken AS mer enn 1000fruktkurver til ulike arbeidsplasser.Pakkemaskinen sørger forat frukten holder seg frisk og serlekker ut. Bittesmå hull i plastengjør at frukten vår får pusteom den skulle stå en natt før vikjører den ut. – Den pakker bådepent og fort, så om du ønsker åpakke skjorta di sammen med enprofileringsgave, så er det bare åringe, sier arbeidsleder på jobbfrukt,Frode Holgersen.28 29

ville vi nok ikke kjøpt plass hosSigno Vivo, forteller Taule.Den utfordringen tok SignoVivo på strak arm. Personalavdelingenog fagavdelingen gikksammen for å finne en løsning,for en slik arbeidstidsordningfantes ikke.– Vi kunne sagt nei, men vifant ut at det ofte finnes fleremuligheter enn vi har tenkt, sierpersonalsjef Morten Borge.Det tar tid å etablere et botilbudi Signo Vivo. Mer enn toår gikk det fra kommunen tokkontakt, til den nye beboeren varpå plass. Rita Hansen og AnneGrete Midtbø dro til Lindås for åbli bedre kjent med Hans Christianog det tilbudet Lindås (Kommunen)hadde bygget opp.Familien Holmaas og HansChristian besøkte Andebu flereganger underveis.– Det kan være helt avgjørendeå bli kjent med brukerenog lære seg å lese hans signaler.Her samarbeidet Signo Vivo godtmed Lindås kommune. Oppstartsperiodenhar vært veldig viktig idenne saken, forklarer Borge.MedleverePersonalsjefen så for seg problemermed arbeidsmiljøloven. Mensammen med de ansatte syddehan sammen en medleverordningfor Signo Vivo. Den innebærer atHans Christian har færre ansatteå forholde seg til, og at de ersammen med ham i lengre perioderenn ved en vanlig vaktturnus.– Jeg tror de fikk opp øynenefor at man kanskje kunne gjøredet på en annen måte, fortellerMorgan Taule som roser Borgeog hans medarbeidere for å hakjørt en god og ryddig prosess forå få dette på plass.– De kastet seg ikke ut i dettekun for å få et oppdrag. Signo Vivoer seriøse og har kompetansepå de tingene som skal til for atHans Christian skal få et godt liv.De har tjenester vi ikke kan tilbyselv, er seriøse og har tingene påstell, sier Taule.– Det koster å ha tilpassedetjenester, uansett om vi gjør detselv eller om Signo Vivo utførerdem. Mennesker som HansChristian skal ha et dag- ogdøgntilbud inkludert arbeid ogfritid. Men det vi får ut av ressursenenår vi velger Signo, giret bedre tilbud til Hans Christian,sier Taule.Pappa Lars Kristian Holmaaser takknemlig for kommunensengasjement og vilje til å finnegode løsninger. Som far synteshan Andebu var langt borte.– Men det var viktig at HansChristian fikk noe fornuftig oginteressant å holde på med. IAndebu var det flere muligheter,mye å velge i og et større miljø.Det blir et mer interessant liv ennbare å bli oppbevart et sted.Han understreker hvor viktigdet er for foresatte å oppleve atde spiller på samme lag somkommunen.Honnør til Lindås– Det blir fort en for tøff kampdersom du i tillegg til å ha etfunksjonshemmet barn, blirmotarbeidet av kommunen og deDet viktigste for meg somforelder er at jeg kan sitteher og være trygg på atsønnen min har et godt liv.Hjem kjære hjem: Huset heter Monteverde og i leiligheten er det tiskap. Her trives Hans Christian etter at han flyttet hjemmefra.Morgan Taule: - Signo hartjenester vi ikke kan tilby selv.som skal hjelp deg. All honnør tilLindås for det motsatte i dennesaken.Far og sønn snakker stadigpå tegnspråk via Skype.– Det virker som om hantrives, han smiler og er blid.Hadde det vært motsatt, haddehan ikke gått med på dette utenkraftige protester og diskusjon.Lars Kristian Holmaas fortellerat de ansatte tar kontakt hvisnoe er galt.– Det viktigste for meg somforelder er at jeg kan sitte her ogvære trygg på at sønnen min haret godt liv. lVåkneropp tilnytt liv 32 33

FAKTATaktilt tegnspråk ernødvendig når synet ikkeer tilstrekkelig til å avlesetegnspråk, i stedet måman føle språket.Tegnene blir da oppfattetved at den døvblindeholder sine hender overden som «tegner».Det finnes ervervetdøvblindhet og medfødtdøvblindhet.Bildeserie til venstre:Håndbak: – Vi kan gjerne ta enkamp, men det er jo du som vinner,Valborg. Daglig leder KjellFrydenlund-Moldestad tar seg tidtil en kosestund med beboerne.Til venstre:Hørehjelp: Janet Sævik Solsviksynger gjennom et høreapparatkoblet til Valborgs hodetelefoner.Under:Spiller: Flere av de ansatte kantilfeldigvis traktere både piano oggitar. Slikt blir det hygge av!Når syn og hørsel svikter er veien kort til isolasjon for eldre.Heldigvis finnes det noen som kan hjelpe til å finne veien tilbake.Tekst: Elisabeth Moe, Foto: Sigmund Rønsen AarhaugPå sykehjemmet på Signo Konowssenter i Bergen er det 20 plasserfor døve og døvblinde. De fleste avdem har et aldersrelatert sansetapog behersker ikke tegnspråk.Derfor er det viktig å finne alternativemåter å kommunisere på.Virksomhetsleder ved SignoKonows senter, Kjell Frydenlund-Moldestad kan fortelle om enslags oppvåkning etter at beboernehar flytter inn hos dem.– Vi erfarer stadig at eldremed ervervet døvblindhet blirsatt i stand til å kommuniseremed omverdenen via ulike tilrettelagtehjelpemidler. Dettetakket være arbeidet pleiernevåre gjør. Kommunikasjonen ertilpasset den enkeltes «restsanser»og ofte får det vi kalleren oppvåkning. Fra en stille oginnesluttet tilværelse, blomstrerde opp og kan gjenopprettekontakt med oss, familien sin ogmed gammelt nettverk.SanggledeI 2.etage finner vi Valborg Skjelfjord.Hun blir 96 i februar oghar alltid hørt og sett, men nå erhun registret døvblind. En litenhørsels- og synsrest brukes foralt det er verdt. Hun sitter i enstol inntil veggen i fellesstuenmed høretelefoner på hode ogen mikrofon i fanget. Det er fastesangstunder her.– Ja, nå kan vi godt ta en sang,selv om stemmen min er rusten idag. Huff denne forkjølelsen! Valborgsynger av full hals. Rynkenemellom øynene strammer seg til,konsentrasjonen er på topp.«Kostervalsen» blir akkompagnertav Gina Sævig Frantzenpå piano. Sykepleier Janet SævigSolsvik har satt seg på en krakkved siden av og holder mikrofonentett inntil munnen og følgerValborg. Det er 95-åringen fraLaksevåg som husker tekstenbest. Hun holder den siste tonenlenger enn alle.– Men hva med «Napoleonmed sin hær»? Den har jeg lagetet værs på selv, forteller Valborg:«Og alle hadde skiver med ektegeitost på.»Flere av de ansatte kan tilfeldigvisspille både på piano oggitar. Det slår alltid an.– Vi ser at sangen gir englød og begeistring hos beboernevåre, forteller Solsvik.Ingen grunn til å klageNå har Valborg kommet i sigetog skillingsvisa ”Han Ola drotil by`n” synges i et forrykendetempo. Janet med mikrofonenklarer så vidt å holde følge.Den gamle visa lærte Valborgav far som liten jente.– Han var sjømann og myeborte, men når han var hjemmevar det alltid sang, minnes hun.Det er en hyggelig atmosfærei stua, det sitter trebeboere i hver sin stol langsveggen. Mangelen på syn oghørsel gjør det vanskelig å34 35

Lek og læring påhjemmebaneBesøker Kirsten: To-tre ganger i året reiser Anni Lise Ellefsen og Kirsti Grøtting til Lillehammer, der demøter Kirsten og nettverket rundt henne.Med språkråd og veiledning i kofferten reiserSigno rundt til landets kommuner. Magasignofikk bli med på besøk til sjuåringen KirstenJøranli Sundgaard på Søre Ål skolei Lillehammer.Tekst og foto: Bjørn Tore BrøskeKom Nina!: Spesialpedagog NinaThommesen på Søre Ål skole finnertonen med Kirsten, konstaterer AnniKirsten stortrives sammen medvennene sine på Søre Ål skole.I dag kommer Signo skole- ogkompetansesenter på besøk.Den smilende sjuåringendeltar ivrig i lek og læring, ogskolekameratene svarer like ivrigmed tegnspråk når Kirsten lederan med artige påfunn.Den aktive andreklassingenhar cerebral parese og epilepsi oghar brukt hørselshjelpemiddeletcochleaimplantat (CI) siden hunvar ett år.På barneskolen, der undervisningenforegår i landskap og eleveneer organisert i storgrupper, erKirsten så absolutt en av gjengen.Det er gjort fysiske tilpasninger ibyggene og skolen har vært flinktil å løfte opp tegnspråk og gjøredet attraktivt.Nyttig veiledning– Signos veiledning har værtveldig nyttig for oss, for eksempeli forhold til hvordan og hvor detskal brukes tegn.Det sier Marie Evensen, kontaktlærerfor andreklassegruppensom Kirsten går i.– Skoledagen starter medegen samlingsstund for de yngste,men andreklassingene harogså fast samling med de størsteelevene en til to ganger gang iuken. Da er det naturlig med tegnfor Kirsten, og i gruppene velgervi aktivitet ut fra hva hun kanvære med på. Klassen henneshar lært de vanligste ordene oguttrykkene på tegnspråk, og påmandagssamlingene lærer de et«ukas tegn», forteller Evensen.Møter dem hjemmeTo-tre ganger i året reiser rådgiverneog spesialpedagogene AnniLise Ellefsen og Kirsti Grøtting fraSigno skole- og kompetansesenteri Andebu til Lillehammer, derde har hatt kontakt med Kirsten ifire-fem år nå.– Sentralt for fagavdelingener å kunne gi individuell hjelp inærmiljøene der det er mulig. Vireiser mye, men det er et privilegiumå få så mange spennendemøter. Det å bli kjent med ungeneer som en skattejakt, sier AnniLise Ellefsen, som har jobbet påkompetansesenteret siden 1995.Nært forhold– Vi møter ungene i hjemmemiljøetderes, der vi kan være medpå å se potensialet hos den enkelte.Slik kan vi hjelpe til med åbevisstgjøre de ulike aktørene ogarenaene rundt personen, fortellerKirsti Grøtting, som har værti fagavdelingen i fem år. SignoLise Ellefsen og Kirsti Grøtting.38 39

Kan tegn: Kirstens storesøster Sigrid (grønn genser), klassekameratene hennes og Kirstens faddergruppesynes det er artig å bruke tegnspråk: Foran fra venstre Kirsti Grøtting fra Signo kompetansesenter, Tina,Mina, Martin Helge, Ingrid og Philip. Bakerst fra venstre: Louise, Signe, Ylva, Kirsten, Sigrid, Jenny, Jenny,Emma, Sara, Anni Lise Ellefsen fra Signo kompetansesenter og Erle.skole- og kompetansesentersmålgrupper er hørselshemmedemed ulike funksjonshemninger,hørselshemmede med særskiltebehov og døvblinde.Rådgiverne fra Andebu tarmed seg lang erfaring og kunnskapnår de jobber på henvisningfra kommunene.Samarbeidsperiode– Først kartlegger vi behovene.Det kan dreie seg om alt frasamtaler og kurs om grunnleggendeforutsetninger for kommunikasjon,til ulike former forstrakstiltak. Det blir avtalt samarbeidsperiode,som vanligvis erto år om gangen. Særlig viktig erdet å sikre barnets overgang frabarnehage til skole, sier Ellefsen.Hun legger til:– Vi får jo et nært forhold tilbarna. «Våre» barn er sjeldne,så det er naturlig at vi bidrar.Ved å reise rundt i landet får videssuten viktig erfaring i arbeidetvårt.På Søre Ål skole lyser Kirstenopp i et stort smil når Anni Liseog Kirsti kommer. Akkurat dennedagen, har Kirsten bursdag og fåren fin pakke fra dem.Vernepleier Nina Bergmann ogspesialpedagog Nina Thommesener også med, og bursdagsbarneter fullt av bevegelse og lekelyst,og lar seg ikke stoppe av en litenforkjølelse.Faddergruppen hennes, søsterSigrid og andre skolevenner kommerogså inn for å gjøre stas påKirsten, som straks går i gangmed å organisere en lek der alleer med. Latteren sitter løst.Tenker helhet– Det har vært et tjenestetilbudrundt Kirsten siden hun var ett år.Både foreldre, søsken og besteforeldrehar vært på tegnspråkkurs,og skolen er veldig interesserti og innstilt på å gjøre engod jobb. Vi prøver å tenke helhetrundt «ungen vår». Når vi reisertil Lillehammer, er vi der vanligvisi to dager. Da får vi tid til samtaler,observasjoner, eventuelle kursog en titt innom den flotte avlastningsboligen.Kirsten har hatt CIsiden hun var ett år. Nå gir hunrespons på lyder, så det er ogsåen viktig del av jobben, fortellerAnni Lise Ellefsen og Kirsti Grøtting.I fjor høst lærte Kirsten seg ågå. Med litt hjelp innimellom ogav og til med et godt grep rundttrillevognen, fyker hun rundt pågulvet.Venninnene plassererKirsten på «bursdagsstolen», førbursdagsbarnet selv overtar ognærmest stabler de andre jenteneoppå hverandre på stolen. Sliktblir det mye latter og fnising av,for dette er gjengen der alle ermed! lI sentrum: Kirsten er sosial og alle involveres i leken på Søre Ål skole.Stol-lek: “Stabling” av vennene fører til mye latter.Full fart: Kirsten har egen vogn, men lar like gjerne lekegrisen få sitteoppi. Kirsti Grøtting (t.h.) og Anni Lise Ellefsen er med på lekenSignoKompetansesenterl Senteret harbetydelig erfaringog kompetanse påområdet hørselshemningog autisme,og har av Utdanningsdirektoratetfåttet spesielt ansvar pådette området.l Gir tegnspråkopplæringtil foreldre,fagpersoner ogandre.l Driver kompetanseutviklingogkunnskapsspredningi form av prosjektarbeid,skriftligdokumentasjon ogforelesninger.l Fagavdelingen harsiden 2006 biståttfagpersoner og øvrignettverk over helelandet.l Avdelingenjobber tverrfaglig oger sammensatt avspesialpedagogikk,medisin/psykiatri,psykologi og sosialoghelsefag.l Driver oppdragsbaserttjenesteytingtil brukeres nettverki deres hjemkommune.l Tjenestene består iutredning, rådgivningog individtilpassedekurs. Rådgivningstjenestenebasererseg på ensystematisk tilnærming,med fokus påden sammenhengpersonen er en delav. Det innebærerkontakt om samarbeidmed mangeaktører og arenaerrundt personen.40 41FAKTA

humørLizzie - en dame medLizzie Axelsen (46) bor og jobber i Signo. Møt en dame fra Oslo somfikk det som hun ville da hun flyttet til Signo Conrad Svendsen senter.Tekst Elisabeth Moe, Foto: Sigmund Rønsen AarhaugLiker jobben: Lizziekaster de tørre skjortene- de skal videre til bretting. Vant til å vente: Bussen er heldigvis i rute denne morgenen.Hun danser litt for seg selv påbussen, står og vrikker som omhun hører på en iPod – en riktigfornøyd morgenfugl. Lizzie erpå den røde 73-bussen og nestestopp er Sandstuveien. Holdeplassennærmest jobben.HistorienLizzie kom til Signo ConradSvendsen senter første gang i1991. Det var et kort opphold.Flyttemeldingen ble sendt ti årsenere, i 2001.Hun er født i Oslo i 1965 ogvokst opp på Grønland.– Mor kunne ikke ta vare påmeg, skjønner du, så jeg flyttettil Korsvoll i 1974. Barnevernsinstitusjonenlå rett ved Sognsvanni Nordmarka, og ble bygget i 1968.– Jeg er født hørende, menfikk hjernehinnebetennelse iførskolealder. Da mistet jeghørselen.Mange ulike skoler ble testetog gjennom årene har Lizzie alltidvært i mindretall som døv.– Derfor lærte jeg meg tidligå snakke norsk talespråk påskolen. Det var greit synes jeg. Dajeg ble 20 flyttet jeg ut fra barnehjemmet.I dagLizzie bor sammen med femandre i Solveien på Nordstrand.– Det praktiske klarer jegselv. Jeg handler, lager meg mat,42 43

FAKTAVarig tilrettelagt arbeid (VTA)l Signo driver ulike arbeidsmarkedstiltak påoppdrag fra Nav. Tiltakene er Varig tilrettelagtarbeid (VTA) basert på uførepensjon. I tillegghar vi andre tiltak basert på arbeidsavklaringspenger.AB (Arbeid med bistand) og APS(arbeidspraksis i skjermet virksomhet).l Arbeidsdirektoratet ba oss om å opprettevarig tilrettelagt tilbud til denne forsømtemålgruppen som hadde falt utenfor HVPUreformeni 1994. Tilbudene skulle etableres iAndebu, Oslo og Bergen og være landsdekkende.Et arbeidstilbud til tegnspråkbrukerefra hele landet er det bare Signo som gir.l Vi driver tilbudene i tre fylker. I Oslo vedSigno Rycon AS. I Vestfold ved Signo GrantoppenAS.I Hordaland ved Signo Dokken ASKonsentrasjon: Jeg tar bare av meg høreapparatet, såfår jeg lese avisa i fred her i kantina.Grønne skjorter: - Jeg har lært meg å strykeselv.Bidrar: Når Helge Benjaminsen først er innomkan han like godt gi Lizzie en hjelpene hånd.Holder tellinga: - Ser du denne lista? Det er jeg somholder tellinga med alle skjortene. Nå er vi oppe i 2400.går på jobb og alt det der. Men jegtrenger litt hjelp til å huske på alt,holde litt orden. Jeg hadde veldiglyst til å flytte til Solveien og søktebydelen min.– Jeg har min egen leilighether, og så bytter vi på å lage middagi felleskjøkkenet. Jeg liker ålage mat. De ansatte hjelper tilav og til. Når vi spiser sammen erdet koselig.Jobb er toppFra leiligheten sin i Solveien 114følger vi henne opp den brattebakken til Sæter på Nordstrandhvor bussene stopper hvert kvarter.Lizzie tar denne bussen tredager i uka - bytter rutinemessigover til neste som tar henne tilAbildsø. Det bringer henne til enannen Signovirksomhet, nemligSigno Rycon AS.Tre kvarter senere og velfremme på jobb er morgenmøtetnettopp slutt. Folk er på vei ut avkantina, og noen sitter igjen ogprater i det store rommet iRyensvingen. Lizzie tar seg tid tilen liten kaffekopp og en rask tittpå dagens nyheter.– Jeg tar bare av meg høreapparatet,da får jeg fred til å leseavisa!– Nei, nå er det arbeid!Hun velger trappa én etasje.Orden og systemDet lukter rent når vi kommer innpå vaskeriet. Vi passerer døraforbi vaskemaskinene og tørketromlene.Lizzie lar hånden gliover tørkestativet fra i går - er dettørt? Før hun setter strykejerneti støpselet og begynner på degrønne pikéskjortene.Dette er rengjøringsavdelingenshovedkvarter. Et skrivebordmed posthyller til de ansatte ståri en krok.Alle beskjeder og instruksjonerfinnes her. I hylla til HelgeBenjaminsen finner man toBamsemums…– Se! Her er yndlingsbamsenmin - Elise.Lizzie viser oss et bilde av enhvit liten teddybjørn med rosaklær.– Den forrige mistet jeg - detvar trist!– Av og til er Elise med på jobb,eller til kantina på Signo ConradSvendsen senter når jeg kjøpermeg lunsj på fridager. Da sitterhun på en stol ved siden av megog ser på, men i dag ligger hunhjemme og hviler, Lizzie smilerlurt.– Før vasket jeg gulv og toaletterher på Signo Rycon, men dethar jeg sluttet med.Lizzie prater mens hun stryker,tørker svetten og drikkervann.Selvlært– Nå har jeg ansvaret for at alleskjortene er vasket og strøket. Degrønne her brukes av fruktpakkernenede på jobbfrukt. De sorteer til rengjøring, de røde er tilkjøkkenet og kantina. Hun pekerpå klesstativet mens hun forklarer.– Jeg har lært meg å strykeog brette selv, smiler hunfornøyd. – Dette er mitt ansvarmandag, tirsdag og torsdag.– Når det er lite å gjøre påvaskeriet hjelper jeg til andresteder. Av og til ser jeg at noen eralene i kantina, da kan jeg vaskebåde bord og gulv der. Eller nedepå skolefrukten, der legger jeg avog til kiwiskjeer oppi porsjonenesom skal ut til Osloskolene. Vi kanbåde tulle og erte hverandre her.Det er en koselig arbeidsplass!Jeg kunne i grunnen godt tenkemeg å jobbe på kjøkkenet.2400 skjorterHelge Benjaminsen jobber ogsåpå Signo Rycon. Han vil gjernesjekke om alt går riktig for seginne på tørke og strykerommet.Han har ansvaret for tøyetde dagene Lizzie ikke er her. Idag skulle han egentlig jobbe påskolefruktavdelingen, men det erhøstferie neste uke, så der er detlite å gjøre.– Ser du denne lista? Det erjeg som holder tellinga med alleskjortene. Nå er vi oppe i 2400skjorter. Men jeg teller bare degrønne altså!Når han først er her, kan hangodt gi Lizzie en hjelpende håndmed brettingen.– Jeg er snart 60 år. Og når jegblir pensjonist flytter jeg kanskjetil Spania, forteller Helge ivrig.– Det har søsteren min gjort.Jeg har vært der mange ganger.Bedre her...Lizzie og Helge kjenner hverandrefra før.– Ja, du husker da vi jobba påAS Varbas, sier Helge. (En attføringsbedrifteid av Oslo kommune.Red.anm.)– Der var det ikke så mangedøve. Det er bedre her på SignoRycon hvor alle snakker tegnspråk!l44 45

Synnesbeste dagSola strålte da kong Harald og dronningSonja besøkte Signo. Det gjorde Synne også.Tekst: Øyvind Woie Foto: Sigmund Rønsen AarhaugNorges kongepar var på rundreisei Vestfold sommeren 2012.Da de skulle til Andebu bestemtekommunen at de måtte besøkeSigno på Sukke gård. Signo erden største private arbeidsgivereni Andebu og har vært iden lille bygda siden 1931.Synne Heimseth har øvd imange uker. Den døve jenta medDowns syndrom vet akkurat hvahun skal gjøre når kong Haraldog dronning Sonja stiger ut avkongebilen. Hun skal neie pentog gi den aller fineste blomsterbukettenhun noen gang har sett,til Norges konge.Hun er så spent at hun helsthar lyst til å kile noen, eller å gien klem. Det er det Synne pleier ågjøre når hun gleder seg så veldigsom akkurat nå. Kanskje skal hunkile kongen? Mamma og bestemorhar sagt hun ikke må gjøredet. De er på plass sammen medSynnes tre søsken.Kongelige havemøblerVenner, brukere og ansatte iSigno har forberedt seg i langtid til kongebesøket. Det er lagetkongestoler, pyntet med flagg,ryddet og vasket. Døve beboerehar snekret kongelig havemøblementfor prinser og prinsesser,andre har laget avis, øvd på sangerog sceneshow på tegnspråk.Noen har plukket blomsterog satt sammen buketter tilkongeparet. Farge og form harvokst frem i samarbeid med godehjelpere. Den ene buketten skalSynne gi til kongen. Den inneholderpeoner, nelliker, roser ogorkide’. I tillegg er den overstrøddav kongeblå kuler av tovet ull.FavorittbunadenSynne vet ikke hvor hun skal gjøreav seg. Kommer ikke kongen ogdronningen snart? Hun tråkkerfrem og tilbake i hallingstakkensin. Det er favorittbunadenhennes, hun har to, men det vardenne hun ville ha når kongenskulle komme.Så er de der, Norges kongeog dronning, rett foran henne.Synne blir alvorlig og høytidsstemt.Borte er all uro. Synne gårmed bestemte skritt bort til kongHarald og gir ham buketten.– Så fint du har pyntet deg. Duer veldig, veldig fin i bunad, sierdronning Sonja til Synne, smilerog hilser.Synne smiler tilbake og tvinnertommeltotter på ryggen. Deter sommer, hun er ferdig medsiste året Signos videregåendeskole, og nå står hun her ogsnakker med ei ekte dronning.Når kongeparet går videre foren kongelig leksjon i tegnspråkog høre sangen «Vår beste dag»,må blomsterpiken sette seg rettned på nærmeste benk. Detteøyeblikket vil hun ta vare på.Ventetid: Kanskje kommer kongen?Synne Heimseth venter påkongeparet.Synne smiler. Dette ble hennesbeste dag, hun vet at hun kommertil å smile hver gang hun tenkerpå det.Kongen imponertSenere på dagen holder kongentale i Andebu sentrum.– Vi er imponert over detarbeidet som gjøres for å gi døveog døvblinde et bo-, arbeids- ogskoletilbud her i Andebu. Vi erimponert over hvordan dere tarutgangspunkt i menneskeverdet,det unike og ukrenkeligeindividet – og at dere ikke girdere før dere har funnet denenkeltes potensial. Når alt derei Signo gjør er preget av humor,livs-glede og lekenhet, ja da blirvi også i godt humør, sierkongen. lEndelig!: Så fint du har pyntet deg, sier dronning Sonja. Synne Heimseth neier og gir en smilende kongHarald den flotte buketten.46 47

Returadresse:STIFTELSEN SIGNOPOSTBOKS 100, NORDSTRAND1112 OSLOLizzie Axelsen elskerå stryke skjorterSide 42-45Vekkes oppfra mørketSide 33-37- En berikelse for kirken– Signo har bygget en usedvanligkirke for et eneståendefellesskap. Her tas alle sanseri bruk i tilbedelse og formidling.I Tomaskirken utvideskirkens rom, og det er englede å få være med i fellesskapet,sier biskop Ole ChristianKvarme om sansekirken iAndebu.En ti år gammel kirkedrømble oppfylt da Tomaskirkenåpnet i desember 2012. BiskopKvarme er øverste tilsynsmannfor Døvekirken i Norgeog deltok i vigslingen.– Hva betyr det for Den norskekirke å få en sansekirke?– Denne kirken kan brytened mange vrangforestillingerom døve, døvblinde ogandre grupper i vårt samfunnsom ikke er akkurat sånn somde fleste av oss andre. Formeg som biskop er det utroligrørende, inspirerende ogfornyende å få oppleve hvordandisse menneskene lever ut sitttrosliv i Tomaskirken.Biskopen er sikker på atTomaskirken vil være en berikelsefor Den norske kirke.– Her brukes bevegelseog kroppsspråk på en måtesom gjør at det er godt for densom får være med på det. Jegtror Tomaskirken kan berike,inspirere og gi kreative ideer tilgudstjenestelivet rent allment inorske kirker.Les mer om Tomaskirkenpå www.tomaskirken.noFant sitteget språkSide 6-20MagaSigno48 49