Eget språk: Sammen har de utviklet enkommunikasjonsform som gjør det muligfor døvblinde å få tak i mer informasjon.Berørt: – Den desidert beste måten å snakke sammen på. Det forandret livet mitt, sier Russ Palmer.informasjonBerørt <strong>av</strong>Når Ritta Lahtinentrykker fingrene lett inni ryggen til døvblindeRuss Palmer sørgerhun for at han får viktiginformasjon. Det foregårpå et språk de harskapt sammen.Tekst: Gry HartvigsenFoto: Sigmund Rønsen Aarhaug«I’ve got the deafblind blues»synger Russ Palmer mens hanspiller gitar sammen med bandetsitt.Scenen er hentet fra dendøvblinde musikkterapuetensnye dvd hvor man ser innspillingen<strong>av</strong> platen «Warm SummerDay». I salen sitter fagfolk ogekspertise på døve og døvblindefra <strong>Signo</strong>. Nå skal de lære enhelt ny måte å kommunisere på,ved å berøre hverandre.Paret er internasjonalepionerer innen sosial-haptiskkommunikasjon. Det var nettoppsetningen «warm summer day»som var gjennombruddet da deetter mange år i samlivet stadigmåtte prøve ut nye kommunikasjonsformersiden Palmerstilstand endret seg.Han har Usher-syndrom,en sjelden arvelig sykdom sombetyr medfødt hørselstap ogsynsproblemer som gir blindheti løpet <strong>av</strong> ungdomsårene,Bølgeberøring– Russ gikk på et kurs for ålære seg musikkterapi. En del<strong>av</strong> opplegget var at man skulleligge på en scene i mørket ogvisualisere ting som læreren sa.Jeg lå ved siden <strong>av</strong> ham og prøvdeå formidle det hun sa ved å berøreham, forteller Lahtinen.Det startet med «Det er envarm sommerdag, du er på ensandstrand og hører bølgene slåinn mot stranden». Hvordan beskriveen varm sommerdag bareved å bruke berøring. Og bølgersom slår mot stranden?– Jeg prøvde meg fram ogstartet på det som er grunnleggendehaptiske bevegelser i dag,og Russ klarte å gjenfortelle historienetterpå, forteller hun.Etterpå tok hun kontakt medsin professor ved Universiteteti Helsinki og sa at hun ønsket åskrive en doktorgrad på den nyekommunikasjonsformen.– Siden det ikke var forsketeller skrevet noe om dette alleredeanslo han at det ville ta meg20 år å bli ferdig. Det tok meg 18år, sier Riitta LahtinenViktig informasjonMålet med haptisk kommunikasjoner å gi døvblinde tilgang påvisuell og hørbar informasjon somde går glipp <strong>av</strong> fordi de manglersansene for ta i mot dette. Detkan dreie seg om alt fra ansiktsuttrykk,hvem som beveger seg iet rom, farger, stemninger og tilhendelser som skjer. Menneskersom er seende og hørende tenkerofte ikke over hvor viktig slik informasjoner for å unngå misforståelserog oversikt.Kommunikasjonsformensførste nivå er felles for alle,og den kan utføres på såkaltenøytrale områder på kroppentil den døvblinde: rygg, skuldre,arm - og noen beskjeder kan gis24 25
på utsiden <strong>av</strong> låret om man sitterved siden <strong>av</strong> hverandre eller deandre kroppsdelene er vanskeligtilgjengelig.Sosial-haptisk kommunikasjonkombinerer det taktile,kinestetisk og gr<strong>av</strong>itasjon - manbruker fingrene og styrke påtrykk og rytme for å uttrykkedet du vil si mottakeren.Stemninger– Dette er en helhetlig dialog,hvor man bruker flere sanser ogorganer i kommunikasjonen ennved tegnspråk. Det er en toveisprosess,når man tar på det mennesketman skal kommuniseremed, så kjenner man seg selvsamtidig gjennom fingrene oghåndflaten på personens kropp.Dette gjør det lettere å formidlesinnsstemning og følelser, og gjørdermed hverdagslivet enklere.Man mister ikke dette underveis,forklarer Riitta Lahtinen.Kommunikasjonsformener bygd opp <strong>av</strong> såkalt haptiskgrammatikk. Med håndens form,bevegelse, fart, trykk, retning oglokasjon kan man uttrykke følelsersom kjærlighet, glad, sint ogtrøtt. Det er viktig å øve på trykkog utførelse for å få frem de<strong>nr</strong>iktige informasjonen.Delte sin dype kriseDa Riitta møtte Russ for førstegang, på en workshop for døvblindei Sverige, var hun alleredeutdannet lærer med spesialfeltinnen døvblindhet. Hun haddejobbet med døvblinde i ti år. RussPalmer var der for å fortelleom sine erfaringer med Ushersyndrom.På den tiden hadde han værtigjennom en dyp krise, etter tap<strong>av</strong> både jobb og ektefelle, og ønsketå være ærlig om hva dennelivsendringen gjorde med ham.Siden da har paret vært sammen.De har to bosteder, ett iFinland og ett i Storbritannia.Men hele Europa er derestumleplass, de reiser mye og harworkshops og kurs i mange landog treffer mange, nye mennesker.Bak ryggen: Døvblinde får begrenset informasjon ved bare å bruketegnspråk. Haptisk kommunikasjon kan overføres via ryggen og fortelleom farger, bevegelser eller sinnstemninger i rommet.<strong>Signo</strong> har invitert dem til Norgefordi de ønsker å satse mer påsosial-haptisk kommunikasjon imøte med døvblinde.Utfordringer– Selvfølgelig er det noen utfordringervi har måttet forsere oppigjennom, og vi har lært oss noenmåter å gjøre livet lettere på.Hjemmene våre er veldig ryddige,alt har sin plass, og det er ingenunødvendige gjenstander der. Vihar også plassert matvarer likt ibegge kjøleskapene der, og når viskal prate sammen sitter vi tettuten noen form for støy, fortellerRiitta Lahtinen.Russ har operert inn cochlearimplantater, og hører derfor myebedre og kan følge med på entomannssamtale. Men synet harblitt vesentlig dårligere, og hanser kun skygger.Mye informasjon samtidigI større forsamlinger. Når hanleder en workshop har han medseg en egen tolk i sosial-haptiskkommunikasjon. Hun brukerryggen hans til formidle informasjonhan ikke kan sanse; om noenf.eks. gjesper, ler eller smiler.Riitta kan også vise tegn medhånden samtidig.Det gjør det mulig for Russ åta inn mye informasjon på sammetid gjennom de sansene han kanbruke.– I arbeidet med å finne enbedre måte å snakke sammenpå er dette den desidert allerbeste. Det forandret livet mitt, ogjeg kan mer effektivt fange oppsinnstemninger og følelser frapersonen jeg snakker med. Mendet tok lang tid å lære det, og basistegn,som folk lærer i løpet <strong>av</strong>seks timer på workshop, tok megår å huske, forteller Russ.Med Riittas bakgrunn og ikkeminst høye energinivå har deto jobbet jevnt og trutt gjennomårene for å skape både en måteå kommunisere på som fungererfor dem, men også å formidledette til andre.– Det hender jeg glemmer atRuss er døvblind, jeg blir førstminnet på det når noe skjærerseg, smiler Riitta. lHaptiske ordHaptisk kommer fra haptikos(gresk) som har med beøringssansenå gjøreHaptisk kommunikasjon: å gisignaler gjennom berøringSosial-haptisk kommunikasjon:å gi informasjon om omgivelser,fager, bevegelser m.m. gjennomberøring til den døvblinde.Taktilt tegnspråk: menneskersom ikke ser bruker hendenetil å <strong>av</strong>lese tegnspråket ved åla sine hender ligge oppå denandres.Cochlear implantat (CI): et<strong>av</strong>ansert høreapparat somopereres inn i øret.<strong>Signo</strong> satsersosial-haptisk– Mange <strong>av</strong> de som mottartjenester <strong>av</strong> <strong>Signo</strong> vilha nytte <strong>av</strong> sosial-haptiskkommunikasjon. Derforinnleder vi et samarbeidmed Russ Palmer ogRiitta Lahtinen, sierTine Brager Hynnesom leder <strong>Signo</strong>sfag<strong>av</strong>deling vedhovedkontoret.Et tillegg– Sosial-haptiskkommunikasjon eret tillegg til tegn,tale eller andrekommunikasjonsformerog kan gi dendøvblinde ytterligereinformasjon som for osssom ser er en selvfølge.Det kan være <strong>av</strong>stand,høyde, hvordan folkreagerer, om de er blideeller lei seg. Det kan ogsåvære en beskrivelse <strong>av</strong>hvordan et rom ser ut.Dette kan ikke døvblindefå med seg uten å gårundt og kjenne på allevegger, og ting i et rom.Nå kan de med haptiskesignaler få tegnet et kartover rommet. Dette er e<strong>nr</strong>ask måte å få et inntrykk<strong>av</strong> hvordan rommet kanse ut. Eller når man erute og går, kan ledsagereller personale beskrivehvordan veien ser ut medhaptiske signaler, forklareBrager Hynne.Flere kurs<strong>Signo</strong> er hele tiden påleting etter nye måter åkommunisere på. Samarbeidetmed Palmer ogLahtinen vil blant annetføre til at det arrangeresflere kurs og utviklesundervisningsmaterialepå norsk. l26 27FAKTA