Språk eridentitetÅ ha et språk handler om så mye mer enn å gjøre seg forstått.Det handler om tilhørighet og identitet.Tekst: Gry Hartvigsen, Foto: Sigmund Rønsen Aarhaug– Språk er et uttrykk for hvilkengruppe vi tilhører, eller hvilken viønsker å tilhøre. Det er et vanligomkved at språk bare er etkommunikasjonsmiddel, og at detviktigste er at den andre forstårhva man ønsker å uttrykke, menspråk er så mye mer enn det, sierSpråkrådets direktør, ArnfinnMuruvik Vonen.Skaper identitet– Det språket vi har, knytter osssterkt sammen, og skaper identitet.Se bare på norsk, dansk ogsvensk - vi forstår hverandre, menvi har sterke nasjonale identiteterlikevel. Språket vårt er noe <strong>av</strong> detnæreste vi har, og det gir et nærtuttrykk for hvem vi er - enten deter et stort språk, som norsk, ellertegnspråk, fortsetter han.– Man kan også se hvordandialekter og regionale forskjellerviser identitet. Det knytter oss tilnoen og ikke til andre. Språk er etsansbart bevis på gruppeidentitet.Mannen, som opprinnelig erfra Trøndelag, har brukt mer tidpå å pugge gloser enn de fleste.– Det kommer an på hva dumener med å kunne et språk, menjeg klarer meg mer eller mindrebra på svensk, dansk, engelsk,tysk, russisk, fransk, samoansk,Arnfinn Muruvik VonenDirektør i Språkrådetsiden mai 2011Bakgrunn: Doktor i lingvistik.Institutt for spesialpedagogikkUniversiteteti Oslo 1995 – 2011 medvekt på språk og hørselshemming.Jobbet i <strong>Signo</strong>sbistandsprosjekt medtospråklig undervisning<strong>av</strong> døve barn i Kinatokelauisk, nederlandsk og norsktegnspråk. Jeg har også studertlitt latin, men jeg er ikke så god,så da er vi vel oppe i en 8-10språk.Anerkjent som eget språkVonen forklarer at gruppeidentitetenvar viktig da man for50 år siden fastslo at tegnspråkvar et eget språk. - Døve var ikkelenger bare enkeltindivider meden medisinsk diagnose, de bleanerkjent som en gruppe somhørte sammen.En amerikansk forsker varførst ute, og omlag 20 år senerefulgte Norge etter og anerkjentetegnspråket. Tidligere anså manat språk kun var det som uttrykkesfra munnen, forskerne tenkteikke at språk kunne overføresmed andre deler <strong>av</strong> kroppen -altså visuelt i stedet for auditivt.– Vi merker at det ikke er sålenge siden, innsikten har ikkehelt glidd inn i samfunnet somselvfølgelig kunnskap. Oftere ennman liker å tenke på det, ansernoen tegnspråk som en del <strong>av</strong>spesialpedagogisk kunnskap, ogikke noe samfunnet ellers harutbytte <strong>av</strong>. Denne måten å snakkeom det på gjenspeiler eldre tidersuvitenhet, fortsetter han.Et naturlig språkDirektøren i Språkrådet snakkerom døve som en språkligminoritet og etterlyser forståelseog innsikt fra storsamfunnet,og at alle har utbytte <strong>av</strong> at vihar tegnspråk som en del <strong>av</strong> vårkulturelle arv.– Jo flinkere vi og andre er til åminne om at dette er et selvstendigspråk, jo raskere blir vi kvittden gamle tenkemåten. Jeg serpå dette som et <strong>av</strong> Språkrådetsviktigste arbeidsområder nårdet gjelder tegnspråk - å ivaretaog huske å synligjøre tegnspråk.16 17FAKTA
Klarer seg: Jeg klarer megmer eller mindre på tegnspråk,<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hva dumener med å kunne et språk.Her med tegnet for «kaffe»eller «jobbe».Slik alminneliggjør vi det, sierVonen.Han synes det er en selvfølgeat vi har et eget norsk tegnspråk,og at det har utviklet seg pånøyaktig samme måte som dethørbare språket.– Hadde den historiske bakgrunnenvært annerledes og Nordenhatt en felles oppvekstarenafor alle barn, så hadde det muligensvært naturlig med et felles,nordisk tegnspråk. Men slik er detikke. Det norske tegnspråket eren del <strong>av</strong> vår historiske arv, og deter noe vi skal være glade og stolteover, sier han.SpråkåretDirektøren gleder seg over atdet neste år er 200 år siden IvarAasen ble født, som skapte detnynorske skriftspråket. Samtidiger det jubileum for Det NorskeTeatret, altså et dobbeltjubileum,noe som ga ideen til Språkåret2013.– Nynorsk er et eksempel pådet språklige mangfold vi har iNorge, nemlig to skriftspråk. Vihar altså to tradisjoner. Det erogså en viktig del <strong>av</strong> vår kulturelleidentitet. Og dette er en glimrendeanledning til å feire det språkligemangfoldet vi har, og vise at detteikke er et problem, men heller enberikelse. Her hører tegnspråknaturlig hjemme, påpeker han.Variasjon innen tegnspråkHan oppfordrer organisasjonersom <strong>Signo</strong> til å bruke dette somen mulighet til å vise variasjoneninnen tegnspråk, og la folk fåinnblikk i hva det egentlig er. Alleer velkomne til å bidra med egneprosjekter. Språkrådet er medpå å planlegge aktiviteter i DøvesUke i september 2013 sammenmed Norges Døveforbund.– Det er viktig å ha et språkår.Det er blitt utbredt i Europa atman heller ønsker å feire hvertlands språklige mangfold, enn åundertrykke det. Veldig mangeland har marginaliserte språkgrupper,som man fra gammelt<strong>av</strong> ikke ville anerkjenne fordihvert land skulle ha kun ett fellesspråk.Konsekvenser og tidsskiller- Denne holdningen må vi bortfra, det handler om å vise toleranseog at alle bidrar på sin måtetil samfunnet. Hvert språk er enkilde til kulturell rikdom.Han påpeker at vi i Norge varveldig heldige siden regjeringeni 1981, da den første tegnspråkforskningenforelå, kun bruktefire år på å lage en stortingsmeldingder det sto at tegnspråk varet eget språk, og at dette måtte fåkonsekvenser.En enorm anerkjennelse– Det betydde veldig mye for tegnspråkbrukerne,at de skjønte at dehadde et eget, selvstendig språk.Ikke en nødløsning for de somikke hadde tilgang til ordentlignorsk, som om de ikke kunnespråk. Så det å få vite, førstgjennom forskning og så fra densittende regjeringen, at «dere haret språk», var en enorm anerkjennelse,sier Vonen.Tegnspråk er en berikelse.Det hører naturlig hjemmei det språklige mangfoldet.Han siterer den kjente psykiaterenTerje Basilier: «Hvis jegsier ja til en annen persons språk- har jeg sagt ja til personen. Hvisjeg sier nei til et språk - har jegsagt nei til personen fordi språketer en del <strong>av</strong> oss selv.»– Dette sa Basilier på 70-tallet,han var en <strong>av</strong> dem som tidligforsto sammenhengen mellomanerkjennelse <strong>av</strong> språk oganerkjennelse <strong>av</strong> mennesker. Hanjobbet for øvrig ved det som i dager stiftelsen <strong>Signo</strong>. Jeg har snakketmed mennesker som huskertiden før dette, hvordan velmenendelærere og andre omsorgspersonerprøvde å lære døve noesom lignet norsk, og trodde deville klare seg bedre da. Det varen aha-opplevelse for dem å fået eget språk, og i 1997 fikk manogså rett til opplæring i og påtegnspråk. Dette var et tidsskille,sier han.Et nytt tidsskille kom i 2008,da Språkmeldinga kom og sa atnorsk tegnspråk er et selvstendigspråk, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvem sombruker det, og en del <strong>av</strong> vår kulturarv- et språk med egenverdi.Språklige rettigheter– Vi tenker lett på tegnspråk somde døves språk, men det finnesmange hørende barn som vokseropp med tegnspråk som sitt morsmål,og de har også språkligerettigheter. Det går smått om sennfremover, men det tar tid. Medmer kunnskap får vi flere og bedrelæremidler, som igjen fører til atvi kan spre kunnskapen, som giralminneliggjøring, sier Vonen. l18 19
Change language