1807Kongen bestemmer at døveskoleni Københ<strong>av</strong>n skal være felles forDanmark og Norge. To norske elevergår på skolen, en <strong>av</strong> dem er AndersChristian Møller.1815Anders Christian Møller underviserfire døve elever i Trondheim.Dette er den første dokumentertekommunikasjonen mellom døve iNorge. Undervisning på tegnspråk.1825Throndhjems Døvstumme Institutblir Norges første døveskole1848Balchens døvstumme-instituttopprettes i Kristiania. Her lærteelevene talemetoden og ikketegnspråk.1850Bergen og Kr.sand får døveskoler,heller ikke de medtegnspråkundervisning. Likevelbruker elevene tegnspråk ifriminuttene, på fritida og påinternatene.1880På døvelærerkon-gressen i Milanodemonstrerer elevene til denberømte døvelæreren Guilio Tarrahvor flinke de er til å snakke ogmunn<strong>av</strong>lese. Kongressen kommerfram til at ordet er tegnet overlegent.1881Stortinget vedtar Abnormskolelovensom gir døve barn rett og plikt til ågå på skole. Loven sier at skolene måvelge én undervisningsform: Ententegn eller tale. Alle skolene velgertalemetoden.1907Den første nordiske døvekongressarrangeres i Københ<strong>av</strong>n. Her ble detdiskutert om man skulle opprette etfelles nordisk tegnspråk.1920Første ordinære landsmøte i NorskeDøves Landsforbund. De forkasterforslaget om å få tegnspråk inn iskolene igjen.1924Det blir nedsatt et tegnspråkutvalgsom skal arbeide for et fellestegnspråk i hele landet.Ragnhild Tollefsdatter Kåta (1873–1947) var den første døvblinde iNorge som fikk ordentlig skolegang. Til tross for at hun var døvblindlærte hun seg å snakke. Her sammen men sin lærer Elias Hofgaard.Hanmente at et døvt og blindt barn ville ha mest nytte <strong>av</strong> å lære å snakke.Tegnspråketshistorie1942Yrkesskolen for døve opprettes iBergen. Dette er den første skolensom fikk bruke tegn som støtte tiltale.1947Nordisk tegnspråkkomité blir enigeom 2000 felles nordiske tegn. Dissetegnene blir trykt i nordiske døvebladetter tur.1948Døveprestene sender et brevtil Kirke- og undervisningsdepartementetder de ber om attegnspråk kunne bli eget fag idøveskolen1951Loven om spesialskoler gir døve oghørselshemmede kr<strong>av</strong> på videreskolegang og yrkesopplæring.Flere nye yrkesskoler for døve bliropprettet i årene som følger.1956I Oslo starter en handelsskole fortunghørte, verdens første skole somunderviste hørselshemmede kun vedhjelp <strong>av</strong> munn<strong>av</strong>lesning.1960Skolene begynner gradvis å bruketegn som støtte til talen.1962Det blir satt i gang tegnspråkkurs iOslo.1974Ål folkehøgskole opprettes. Sammeår vedtar Norges Døveforbund åstøtte total kommunikasjon, detvil si at man bruker tegn, ord,stemme, skrift og bilder når mankommuniserer. En ny læreplan forgrunnskolen åpner for undervisningi et modifisert tegnspråk kalt norsktegn-til-tale.1979Arbeidet med å normere tegnspråketstarter.1985Det blir vedtatt at døve skal væretospråklige.1997Den nye grunnskoleloven gir døvebarn rett til opplæring i tegnspråk.For første gang lages en fagplan fortegnspråk i grunnskolen.2000Døve elever kommer opp i eksamen itegnspråk for første gang, på lik linjesom hørende elever kommer opp inorsk.2001Det lages lærerplaner for tegnspråksom førstespråk i vid. skole.2009Stortinget anerkjenner tegnspråksom et offisielt språk (St.meld35/2007-2008: Språkmeldinga)2013Forslag til ny språk lov legges fram.Tegnspråk kommer trolig inn somfullverdig språk.Vi jobber med:<strong>Signo</strong> skole- og kompetansesenterl Grunnskole, videregående ogvoksenopplæring heltid og deltid.Internattilbud,l Kompetansesenter med veiledning/bistandoverfor det offentligeog brukere, kursvirksomhet forforeldre og fagpersonell.<strong>Signo</strong> døvblindesenterl Botilbud for døvblindfødte i etlivsløpsperspektiv inkludert alm.helse- og sosial tjenesterl Kompetansesenter for døvblinde.Veiledning/bistand overfor detoffentlige og brukere<strong>Signo</strong> Vivol Botilbud for døvblindblitte,døvblindfødte, og døve.l Korttids- og <strong>av</strong>lastningsopphold.l Kultur- og fritidstilbud<strong>Signo</strong> Grantoppen ASl Service og vedlikehold.l Vevkroken: G<strong>av</strong>ebutikk i Andebu.l Gården: Besøksfjøs, vedproduksjon.l Jobbfrukt til bedrifter.l Snekkerverksted: Norgesgrinda,fuglehus, Andebubenken.l Tolk på arbeidsplass for døveansatte.l Aktivitetsbase med keramikk,toving, ulik sansestimulering.l Arbeid med bistand: Veiledningsarbeidfor døve i arbeid.<strong>Signo</strong> Rycon ASl Kantinedrift.l Kopiering, montering for eksternebedrifter.l Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolking.l Jobbfrukt og pakking <strong>av</strong> skolefruktl Arbeid med bistand: Veiledningsarbeidfor døve i arbeid.<strong>Signo</strong> Co<strong>nr</strong>ad Svendsen senterl Bo- og omsorgstilbud for døve ogdøvblinde.l Spesialisthelsetjenester: Veiledning/bistandoverfor det offentligeog brukere.l Utrednings<strong>av</strong>delingl Arbeidsvirksomhet: Dag/arbeidstilbud.l Opplærings<strong>av</strong>deling: kurs foregne ansatte og samarbeidspartnere.<strong>Signo</strong> Konows senterl Sykehjeml Botilbud for døve funksjonshemmede.l Vaktmestertjenester<strong>Signo</strong> Dokken ASl Naturbakeriet: Tilrettelagtearbeidsplasser.l Digidup: Kopierer dvd/cd/video,omslag.l Gofrukt: Pakking og utlevering tilbedrifter.l Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolkingl Botilbud: Sosial pedagogiskbotilbud til døve elever i videregåendeskole<strong>Signo</strong> Co<strong>nr</strong>ad Svendsen senter iMidt-Norgel Botilbud: Sosialpedagogiskbotilbud til døve elever i videregåendeskolel Tolk på arbeidsplass: Yrkesrelaterttolkingl Botilbud: Miljøterapeutisk tilbudtil hørselshemmede og døvblinde(20 - 45 år)<strong>Signo</strong>s hovedkontorHovedkontoret ligger i Oslo og erdelt i fire <strong>av</strong>delinger:l Forvaltning: Konser<strong>nr</strong>egnskap,forsikring og IKT. Forvaltning <strong>av</strong>bygningsmasse og kapital.l Fag: Faglig utviklingsarbeid ogsamspill virksomhetene i mellom.Utdeling <strong>av</strong> stimuleringsmidler.l Informasjon: Internt og eksterntinformasjonsarbeid. Utarbeidelse<strong>av</strong> brosjyrer/trykksaker. Strategiskinformasjonsarbeid.l Internasjonal: Bistandssamarbeid,med prosjekter i Kina,Uganda, Malawi og i de nordiskeland. Konsulenttjenester til depalestinske områder.AdresserStiftelsen <strong>Signo</strong>, hovedkontoretPostboks 100, Nordstrand,1112 OsloBesøksadresse: Solveien 119 E, 1170 OsloTel: 23 17 75 50/994 00 367E-post: post@signo.no<strong>Signo</strong> Co<strong>nr</strong>ad Svendsen senterPostboks 160, Nordstrand, 1112 OsloBesøksadresse: Solveien 119A, 1170 OsloTel: 23 16 75 00Teksttelefon: 23 16 75 01E-post: post@signoco<strong>nr</strong>adsvendsensenter.no<strong>Signo</strong> Co<strong>nr</strong>ad Svendsen senter i Midt-NorgeBesøksadresse: Klostergata 60, 7030TrondheimTel: 917 83 356E-post: post@signomidtnorge.no<strong>Signo</strong> Dokken ASPostboks 2649, Møhlenpris, 5836 BergenBesøksadresse: O.J. Brochsgt. 16 A, 5836BergenTel: 55 33 40 40E-post: post@signodokken.no<strong>Signo</strong> døvblindesenterMolandveien 44, 3158 AndebuTel: 33 43 87 00E-post: post@signodovblindesenter.no<strong>Signo</strong> Grantoppen ASPostboks 140, 3162 AndebuBesøksadresse: Askjemveien 1, 3158 AndebuTel: 33 43 88 50e-post: post@signograntoppen.no<strong>Signo</strong> skole- og kompetansesenterMolandveien 36, 3158 AndebuTel: 33 43 86 00Teksttelefon: 33 43 86 04Faks: 33 43 87 47E-post: post@signokompetansesenter.noKontortid: 08.00 - 15.30 (07.30 - 15.00sommertid)<strong>Signo</strong> Konows senterKalfarveien 81 a–b, 5018 BergenTel: 55 20 81 00E-post: post@signokonowssenter.no<strong>Signo</strong> Rycon ASPostboks 118, Manglerud, 0612 OsloBesøksadresse: Ryensvingen 11 b, 0680 OsloTel: 23 24 45 20E-post: post@signorycon.no<strong>Signo</strong> VivoPostboks 100, 3162 AndebuBesøksadresse: Sentrum 23, 3158 AndebuTel: 33 43 88 00Teksttelefon: 33 43 88 05Faks: 33 43 88 08E-post: post@signovivo.no20 21
Guds hus: Tomaskirken er plassert sentralt på Sukke i Andebu. Der har <strong>Signo</strong> fire virksomheter.På parketten: Schirin Zorriassateiny svever over vibrasjonsgulvet i Tomaskirken under vigslingen 9. desember <strong>2012</strong>.Bassbygg: Under tykke Gl<strong>av</strong>a-matter er høyttalernemontert i rammeverket på ni store trekasser. Ole KristianKjærås har bygget sitt første og største vibrasjonsgulv.FAKTATomaskirkefaktal Verden første sansekirke liggerpå <strong>Signo</strong>s eiendom Sukke i Andebu,Vestfoldl Skal brukes til kirkelige handlinger,konserter og samlinger for <strong>Signo</strong>sbrukere, ansatte og befolkningen iAndebul Bygget i tre med «st<strong>av</strong>er» <strong>av</strong> tretil tak. Byggmester er Ole KristianKjærås fra Andebul Budsjett 6 millioner, finansieres vedhjelp <strong>av</strong> g<strong>av</strong>er.l Utsmykninger laget <strong>av</strong> Rigmor Bove.l Kirkelig Kulturverksted har værtkonsulenter.Kirke som gir godevibrasjonerHjelpeprest: Marco Kanehl samarbeidermed <strong>Signo</strong>s brukere omå utvikle gudstjenestene i <strong>Signo</strong>.Tegner: Det bærende språket iTomaskirken er tegnspråk.Fillerye: Alterteppet er vevet <strong>av</strong>døve og døvblinde brukere etter enide <strong>av</strong> kunstneren Rigmor Bovè.I verdens første sansekirke kan du høre med hele kroppen.Gud snakker til alle sanser i Tomaskirken.Tekst Øyvind Woie. Foto: Sigmund Rønsen AarhaugaTenk deg at du er døv og blind, oggår til gudstjeneste. Du skimterkanskje litt lys, men hørselen erhelt vekk. Hvordan skal du få meddeg prestens preken og bønnereller vite når du skal begynne åsynge? Hvordan kan du vite ommenigheten reiser eller setterseg?Tomaskirken i Andebu,Vestfold, er den første <strong>av</strong> sittslag i verden. Kirken realisereren drøm om å gi et kirkelig tilbudtilpasset døve og døvblinde mennesker.Verdens første sansekirkeer ikke som andre kirker.Den er oppkalt etter disippelenTomas som måtte bruke hendeneog kjenne etter om det virkeligvar ham.Her er det elektriske døråpnerepå alle dører. En bredkjørevei langs veggen gjør det erlett å komme frem med små ogstore rullestoler. I gulvet er detstøpt ned ledelys som viser vei forden som har dårlig syn.Men det mest imponerendelegger du ikke merke til før du tarplass i kirkebenkene. Når musikkensetter i gang vil du oppleve attonene gå rett inn i kroppen din.Under et tilsynelatende normalteikeparkettgulv tar lydbølgene fatti treverket slik at det begynner åbevege seg.54 store basshøyttalerekoblet til 27 kraftige forsterkeresørger gode vibrasjoner for helemenigheten. Tomaskirken harverdens største vibrasjonsgulv.Teknologien er den samme sombrukes <strong>av</strong> hjemmekinoentusiasterfor å forsterke film og lydopplevelse,forskjellen er bare at devanligvis har et par kvadratmeter- Tomaskirken har over 50.Kirkeorgelet er byttet ut medlysorgel. Det skal blinke i takt medgulvet.Utenfor kirken ligger en sansehage.Her slynger «kirkeveien»seg forbi duftende urter og minnerom Gud som skaper. Innenfor pirrerrøkelse neseborene. I våpenhusetog på den ene kirkeveggeninnbyr et fargerikt glassmaleri ogen vannskulptur til utforskning.Utsmykningen er taktil – dennekirken er til å ta og føle på. l22 23
Change language