Last ned - Norsk kulturråd

KAPITTEL 3Kulturarvinstitusjonenes samfunnsrolleMuseene og arkivene blir tillagt mange ulike roller isamfunnet. Institusjonene har hentet legitimitet fraden kulturpolitikken styresmaktene har ført til enhvertid. Det offentlige synet på museer og arkiver blir synliggjorti stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger.På sektoren som helhet har St.meld. nr. 22(1999–2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving»(ABM-meldingen) og St.meld. nr. 48 (2002–2003)«Kulturpolitikk fram mot år 2014» (Kulturmeldingen)vært sentrale utredninger. For museenes del har NOU1996: 7 «Museum: Mangfald, minne, møtestad» lagtviktige føringer for det offentlige museumssynet.Måten begrepet kulturarv er blitt forstått og brukt ioffentlige utredninger, har lagt føringer for oppfatningerav og forventninger til kulturarvinstitusjonenessamfunnsrolle. I tillegg eksisterer det andre forestillingerog krav både innenfor og utenfor feltet om hvilkenrolle museene og arkivene bør spille i et samfunn.Historisk tilbakeblikkMuseene er tett forbundet med samfunnet rundt.Enkelte studier av deres fremvekst og historiskeutvikling viser at de endrer seg i takt med samfunnsutviklingenog samfunnets rådende ideologier. 43Museer er samlinger hvor ting ordnes, og de er derfortydelige illustrasjoner på skiftende verdensbilderog kunnskapssyn, hevder etnologene Lene Floris ogAnette Wasström:«Museumshistorie drejer sig om dannelsen af verdensbilledergennem valg af repræsentative genstander set i et samfundsmæssigtperspektiv». 44I lys av dette kan Wunderkammerne fra 1500- og1600-tallet forstås på bakgrunn av datidens vitenskapom forholdet mellom mennesker og natur, ogfolkemuseene kan sees som et resultat av opplysningstidensidealer og ideen om nasjonen som vokstefrem på 1800-tallet. Med dagens situasjon som bakteppekan man imidlertid sette spørsmålstegn vedmuseenes evne til å endre seg i takt med samfunnet.Arkivinstitusjonene ble i utgangspunktet opprettetsom et organ for statsmakten med det formål å tjenedens behov. Offentlige dokumenter ble oppbevart imagistratens private hjem, og han hadde selv makt tilå tolke disse dokumentene. Selv om arkivet ikke lengerer et sted der man direkte utøver makt, er maktens elementerfortsatt til stede. Man kan si at arkivene representererden regjerende maktens selektive minne. 45Som samfunnsinstitusjoner er museer og arkivtildelt ulike ansvarsområder. I ABM-meldingen blede, sammen med bibliotekene, for første gangbetraktet fra en felles synsvinkel. Det kan identifiseresnoen fellestrekk mellom de to institusjonstypene.Blant annet er de begge gitt en forvaltningsfunksjonmed hensyn til å ta vare på kulturarven, gjennom åsamle, ta imot, systematisere og formidle kunnskapsmateriale.46 I tillegg blir de begge omtalt som sentraledeler av samfunnets «demokratiprosjekt». 47Forvaltere av kulturarvenog samfunnets kollektive minneI de offentlige utredningene fremheves ofte rollenmuseer har som forvaltere av kulturarven og sam-43 Se bl.a. Floris/Vasstrøm (1999), Hooper-Greenhill (1992), Bennet (1995), Ingemann/Larsen (2005) Amundsen et al. (2003)44 Floris/Wasström (1999:25)45 Valderhaug (2006:9)46 St.meld. nr. 22 (1999–2000:14)47 St.meld. nr. 22 (1999–2000:15)12 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN