Last ned - Norsk kulturråd

KAPITTEL 4Museene – utfordringer og dilemmaerSom vi har vist, blir kulturarvinstitusjonene tillagtbestemte oppgaver i samfunnet. I den offentligekulturarvpolitikken er de gitt en forvaltningsfunksjonfor å ta vare på kulturarven i tillegg til at de ersett på som viktige ledd i demokratiseringen. Dekulturhistoriske museene har et bredt samfunnsoppdrag.De skal spre kunnskap og gi identitet, formidlesamfunnets fellesverdier og bidra til å skapeen sammenheng i tilværelsen. I de senere årene harvi imidlertid sett en endring i museenes samfunnsoppdrag,der de i større grad skal være i dialog medsamfunnet rundt og opptre som aktive samfunnsaktører.Gjennom sitt brede samfunnsoppdrag møtesdagens museer av mange ulike forventninger ogkrav. I tillegg er verden utenfor i endring. Samfunnetorganiseres på stadig mer sammensatte måter, ogendringskreftene er mange og komplekse. Økendekulturelt mangfold, sterkere markedskrefter og nyemedieformer har innvirkning på museumsinstitusjonenesvirke på ulike måter. Kravet om museenesrelevans for nåtidens mennesker kan sees i sammenhengmed disse samfunnsendringene.Sett på bakgrunn av disse utfordringene skal vi idet følgende se nærmere på hvem sin historie museeneformidler, og hvilke føringer et begrep som kulturarvlegger for denne formidlingen. Vi berørerproblemstillinger museer kan møte når det gjelderbruk av ny informasjonsteknologi og spør om dettefører til en ny museal virkelighet. Vi skal også senærmere på hvilke utfordringer museenes nye rollesom dialoginstitusjoner og deltakende samfunnsaktørerinnebærer. Avslutningsvis skal vi se på arbeidetmed innsamling av gjenstander og noen dilemmaerdette arbeidet kan medføre.Kulturelt mangfold og kulturarvInternasjonal migrasjon og flerkulturaliteten denfører med seg, er et av dagens store samfunnsspørsmålog samtidig en av de største utfordringene kulturarvinstitusjonenestår overfor. Museumsinstitusjoneneblir fra offentlig hold pålagt et ansvar for åfølge opp forpliktelsene fra Europarådets rammekonvensjonog minoritetsspråkpakt, og synliggjøringav de nasjonale minoritetene er et sentralt satsningsområdepå kulturarvfeltet. Regjeringen harblant annet vedtatt å gjøre 2008 til et markeringsårfor kulturelt mangfold. Å invitere grupper som hittilhar vært lite synlige i museumsformidlingen, til åfortelle sin historie, er et viktig ledd i museenesdemokratiprosjekt. I et samfunn som preges av kultureltmangfold, er det viktig å se nærmere på hvemsin historie museene formidler.Befolkningen i Norge består i dag grovt skissertav den norske majoritetsbefolkningen, den samiskeurbefolkningen, de nasjonale minoritetene og innvandrerne.Samene er den etniske gruppen meddypest røtter på «norsk» territorium. I 1950-åreneble samisk gjenstandsmateriale på Etnografiskmuseum overført til Norsk Folkemuseum. Denneflyttingen kan sees på som et første steg mot å innlemmeden samiske kulturen i «det norske». 97 I desiste tiårene er det gjennomført flere tiltak for å giden samiske kulturarven en rettmessig plass i museumsformidlingen.De Samiske Samlinger i Karasjoker det største museet for samisk kultur i Norge, ogen egen avdeling for samisk kunst er under planleggingved dette museet. De nasjonale minoriteteneog gruppen med nyere innvandrere har derimot hattfå offentlige arenaer, selv om vi i løpet av det sistetiåret har sett enkelte positive unntak: Kvenkulturen97 Rekdal (1999:30)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 19