Last ned - Norsk kulturråd

vitenskapsdisiplinene peiles inn mot museale problemstillinger.Johansen argumenterer for at manslik kan få til en tettere kobling mellom formidlingstiltakeneved museene, i form av utstillinger ellerpublikasjoner, og forskningen. 189Når det gjelder dokumentasjon av samtidsfenomener,vil det være behov for anvendelse av ny teori ognye metodiske perspektiver. Ved innsamling og formidlingav nåtidsgjenstander og -fenomener tvingeren teoretisering av materialet seg frem i større grad.Fokusering og problemstilling vil være nødvendig forå kunne overkomme en stadig større og mer kompleksgjenstandsmasse. Berkaak hevder i tillegg at teorierom samtiden, såkalte «samtidsdiagnoser», er en forutsetningfor å kunne si noe om tiden vi lever i. 190Måten samtidsutfordringene bør angripes, vilogså være et spørsmål om metode. Å rette blikketmot fenomener i samtiden har metodiske implikasjoner.Dette kommer særlig til uttrykk i arbeidetmed å dokumentere trekk ved det flerkulturelle samfunnet,slik antropologen Heidi Haukelien viser irapporten Norsk på nytt. En evaluering av prosjektetNorsk i går, i dag og i morgen? 191 Innenfor samtidsdokumentasjonhar vi sett en dreining bort fra gjenstandeneog over på andre former for representasjoner,som film, lydopptak, intervjuer og fortellinger.Bruk av nye medier har imidlertid også tolkningsogmetodeproblemer knyttet til seg, men dissespørsmålene har vært lite utforsket. Vi har også værtinne på at samtidsdokumentasjon kan ha etiskeimplikasjoner. Dette er problemstillinger som pekerseg ut som aktuelle forskningstema.Det er sannsynlig at nye vitenskapelige perspektivermå komme på banen når det gjelder dokumentasjonav samtidsfenomener. Hvilke spørsmål somhar blitt stilt i forskningsøyemed, er avhengig avhvilke fagregimer som har hatt monopol påbestemte samfunnsområder. Museumsfeltet har tradisjoneltvært historiefagenes domene. Man kan foreksempel stille spørsmålet om andre fagområder kanvære like godt egnet til å fange samtidsfenomener,og gå i dialog med kulturelle aktører i samtiden, somhistoriefagene.Museumsutstillingen som forskningsobjektVed å sette museumsutstillingen i fokus som forskningsprosjekt,kan man åpne for å belyse den fraulike synsvinkler. I Ny dansk museologi 192 er ulikemuseumsutstillinger analysert ut fra historiske, estetiskeog kommunikasjonsteoretiske perspektiv.Boka gir imidlertid ikke noen «oppskrift» på en helhetliganalysemetodikk som kan anvendes på utstillinger.Museologen Marc Maure innvender at det ervanskelig å arbeide med utstillingsspørsmål på etteoretisk nivå fordi vi fortsatt mangler nødvendigebegreper og analyseredskaper. 193Ved å se nærmere på måten innholdet er formet ien utstilling, det såkalte «utstillingsspråket», kan mansi noe om intensjonen som ligger bak. I «Om museerog utställningsspråk» skiller den svenske lektoren imusologi Per-Uno Ågren mellom den kontekstuelle,den isolerende, den systematiske, den analytiske, denfortellende og den metarealistiske utstillingen. 194 Selvom de fleste utstillinger i praksis vil utgjøre en blandingav ulike utstillingstyper, kan utstillingsspråketfortelle noe om budskapet. Hva betyr det at gjenstandeneeller fortellingen er i fokus? Hva kan for eksempelvalg av dekonstruksjon som innfallsvinkel ellerbruk av «den personlige formidlingen» som dramatiserendegrep si oss om hva som ønskes formidlet? 195Bruk av informasjonsteknologi, representert vednye og eksperimenterende formidlingstiltak, kanstuderes nærmere. Hvilke teknologiske løsningerhar museene valgt å satse på? Hvordan brukes museumsgjenstandenesammen med den nye teknologien?En mulig hypotese kan være hvorvidt den nyeformidlingsteknologien gjør det enklere å integrereflertydighet i utstillingene.Også i museumsforskningen kan vi se spor avden teoretiske dreiningen fra å se på gjenstandenspraktiske bruk til dens symbolske meningsinnholdog sosiale bruk. Professor i kunsthistorie GunnarDanbolt hevder at dette gir seg utslag i at museumsgjenstandenbetraktes både som en «ting» og som et«tegn», og han omtaler denne dobbeltheten som«museumsgjenstandens janusansikt». 196 I artikkelen«Hva er et museum? En semiotisk undersøkelse»189 Johansen (2000:14)190 Berkaak (2003)191 Haukelien (2006)192 Ingemann/Larsen (2005)193 Maure (2006:135)194 Ågren (1995:40)195 Se bl.a. Gaard (1999)KAPITTEL 6 – VEIEN VIDERE – AKTUELL FORSKNINGSAKTIVITET 35