Last ned - Norsk kulturråd

på samarbeid med potensielt interesserte universitetsmiljøer.Museologien inkluderer som nevntulike teoretiske innfallsvinkler og henter innspill fraulike fagtradisjoner. I mangel av en egen museologiutdanningi Norge kan derfor bidrag til å utvikle enmuseologi tilpasset norske forhold komme fra ulikeuniversitetsmiljøer og igjen stimulere til tverrfagligforskning på feltet.Spørsmålet om hvorfor vi har museer, er helt sentraltfor å kunne bidra til å utvikle et metaperspektivpå museumsinstitusjonen, et blikk utenfra.For å stimulere til økt forskning om museenekan man utfordre spørsmålet om «suksess» børmåles ved hjelp av parametre som publikumsoppslutningog besøkstall. Kan forskningsplaner ogantall forskningspublikasjoner komme på banensom alternative målbare suksesskriterier – som signalerom faglig kvalitet?Forskning i arkiveneDet samfunnsmessige fokuset har vært fraværende iarkivforskningen, og arkivinstitusjonene som sosialeprodukter og aktører har i liten grad vært gjenstandfor forskning. Vår kunnskap om hvordanarkivinstitusjonenes utvalgskriterier, beskrivelse ogtilgjengeliggjøring av arkiv påvirker samfunnet erogså mangelfull. Den postmoderne retningensfokus på dokumentets kontekst og på arkiver somresultat av konstruksjoner og bevisste valg, kan væresentrale inspirasjonskilder til videre arkivforskning,og si oss noe om hvilke fortellinger som er fremhevetog hvilke som er marginalisert. Hvilke dokumenterhar blitt bevart og sikret for fremtiden, oglike viktig, hvilke er ikke bevart? Hvilke verdisyn ogforestillinger hviler de arkivfaglige valgene på?Arkivskaperens rolle i arkiveringsprosessen kan ogsåproblematiseres.Å øke kunnskapen om både nyere innvandrereog nasjonale minoriteters plass i offentlige arkiver erviktig. I prosjektrapporten om nasjonale minoriteteri offentlige arkiver (kartleggingen av kilder relaterttil kvener i Nordreisa og Porsanger) skisserer Lindbachnoen relevante problemstillinger når det gjelderforskning på arkiver og minoriteter som kanvære overførbare til andre prosjekter, som for eksempel:På hvilken måte har maktulikheter mellomarkivskaperne og minoritetsbefolkningen manifestertseg i arkivdanning? I hvilken grad har etnisitetvært en belastning i møtet med offentlige institusjoner?204Forskning på kulturarvSom vi har sett, er det et stort behov for forskningpå sentrale begreper på kulturarvfeltet. I særliggrad gjelder dette begrepet kulturarv. Til tross foren erkjennelse av at kulturarv har stor betydningfor et samfunns sosiale og kulturelle utvikling, stårforskningen på begrepet fortsatt relativt svakt. Kulturminne-og kulturvernfeltet har tradisjonelt værtgjenstandsorientert. Forskningen har i stor gradvært rettet mot innholdet i samlinger og dokumentasjon,og bare i liten grad mot utfordringer i lys avaktuelle samfunnsprosesser. Det har eksistert enholdning om at jo eldre et kulturobjekt er, jo viktigereer det som informasjonsbærer og symbol.Nyere forskning viser en endring i forståelser avhva som ligger i «overføring» av kunnskap, menogså en endring i forståelsen av sentrale begrepersom kulturarv og minne. Dette vil ha konsekvenserfor forståelsen av disse institusjonenes samfunnsoppdrag.Prosjekter som skal utrede begrepet kulturarv, eri gang i alle de nordiske landene. 205 Her i landet har«Kulturarv i fortid, nåtid og samtid» som mål åskape nye forståelser for hva kulturarv betyr for samfunnetgjennom å kartlegge kunnskapsbehov på feltet,og å stimulere til økt forskning. 206 Sentralespørsmål som stilles i prosjektet, er blant annet: Hvalegger vi i begrepet kulturarv, og hvordan har begrepetvært brukt gjennom tidene? Hva rommer begrepeti dag? Prosjektet hadde oppstart i 2006 og skalpågå frem til 2009.Institusjonalisert forskning på kulturfeltetI utredningen «Kunnskapsbehov i kultursektoren»ble det påpekt et behov for å øke grunnforskningeninnenfor kulturfeltet. Måtene kultur produseres ogkonsumeres på har blitt mer varierte, hevdes det i204 Lindbach (2006:34)205 «Samtiden som kulturarv. De svenska museernas roll i konstuktionen av av det industriella samhällets kulturarv 1975–2000»,se http://www.nordiskamuseet.se/samdok/206 Prosjektnotatet «Kulturarv i fortid, nåtid og samtid»KAPITTEL 6 – VEIEN VIDERE – AKTUELL FORSKNINGSAKTIVITET 37