Last ned - Norsk kulturråd

More documents

Recommendations

Info

gjenstandsløse museum»? Kan et digitalt bilde fangeinn objektets egenskaper på en like god måte somobjektet selv? Eller bryter dette med en grunnleggendeforestilling om hva et museum er? Vil slikeforestillinger være tett forbundet med syn på museumsgjenstandenog hvilke verdier som antas å liggei den? Å stille slike spørsmål kan gi verdifull kunnskap.Museene som dialoginstitusjonerog kritiske samfunnsaktørerMuseenes rolle som aktive deltagere i samfunnsdebattenkan representere noen dilemmaer. I forståelsenav museene som mer åpne og samfunnskritiske,ligger det at de skal stille spørsmål heller enn presentereferdige svar, og de kan gjerne innta et problemorientertog kritisk standpunkt. Rekdals karakteristikkav museumsinstitusjonen som «gjennomtenkt,men ikke skråsikker» 127 illustrerer dette. Om prosjektetBRUDD er det blitt uttalt:«Vi har vært kunnskapens forvaltere og delt den med allmueni folkeopplysningens ånd. Vi har rost oss av å væreobjektive, korrekte og inkluderende. Nå skal vi også værekontroversielle, modige, aktuelle. Er det mulig?» 128Forståelsen av museene som samtidsaktører innebærerat de skal fokusere på sentrale temaer i samfunnsdebattenog gjerne med en kritisk vinkling, foreksempel å avsløre maktstrukturer eller sette søkelyspå andre historier enn de etablerte «sannhetene».Oppfatningen av museet som møtested innebæreren forestilling om at historien som presenteres, ikkeer avsluttet eller ferdigtolket. For å være utgangspunktfor en eventuell samfunnsdebatt, er detunderforstått at utstillingens emne er mulig å tolkepå nye måter. I tråd med dette synet har fokus istørre grad blitt rettet mot spørsmålet om hvilkegjenstander og historier som får plass i museene.Viser de andre sider ved tilværelsen enn de som forbindesmed harmoni og fremgang?Sverige har en lang tradisjon for kritisk og problemorientertformidling gjennom blant annet«Hot spots», småutstillinger om aktuelle og oftekontroversielle problemstillinger, «Makten Nu»-program og prosjektet «Svåra Saker». I tillegg harriksutstillingene i mange år hatt en løpende praksisi forhold til en problemorientert formidling. I desenere årene har vi også her i Norge sett en oppblomstringav lignende prosjekter, mange av demklart inspirert av vårt naboland. ABMs utviklingsprosjekter«Hot spots» og «BRUDD» 129 , det norskemotsvaret til «Svåra Saker», er eksempler på dette.Kritisk og problemorientert formidling– noen dilemmaerFormålet med prosjektet «BRUDD» har vært å oppmuntremuseene til å formidle de historiene somtradisjonelt sett ikke fortelles, de vanskelige historiene,de som er tabubelagte eller kontroversielle.Arbeidet med prosjektet har i tillegg medført diskusjoneromkring museenes samfunnsrolle. IBRUDD-rapporten argumenterer Rekdal for at detproblemorienterte ikke bør være en separat del avmuseenes formidlingsvirksomhet og rette seg motenkeltstående tema, men i større grad sees som enmetodisk innfallsvinkel. Ved å betrakte problemorientertformidling som et valg av perspektiv, kan denbenyttes på hvilket som helst tema, ikke bare de vanskeligeeller ubehagelige. Han påpeker at trivielleutstillinger om trivielle temaer kan gjøres lærerikeved å fokusere utstillingene i retning av det problemorienterte.130Bruken av problemorientering i formidlingenhar imidlertid også møtt kritikk. Falstadsenteretsdokumentasjonsprosjekt der man ønsket å belysealle epokene i institusjonens åttiårige historie fraskolehjem via krigsfangeleir til spesialskole, møttemassiv motstand og førte til en langvarig debatt imediene høsten 2003 og våren 2004. Den planlagteQuisling-utstillingen ved Telemark Museum måttemidlertidig stanses på grunn av sterk kritikk. 131 IBRUDD-rapporten blir det vist at prosjektet fikkfølgende reaksjoner fra folk i museumssektoren:«Det er ikke vårt ansvar.» «Hva vil lokalbefolkningen si?»«Vi må arbeide i forhold til de samlingene vi har.» «Skal vikonkurrere med tabloidavisene nå, da?» «Det skal være hyggeligå gå på museum.»127 Rekdal (2006:20)128 Johansen, Bjørn Vidar: «BRUDDstykker i frakk og foldeskjørt» på http://www.abm-utvikling.no/museum/formidling/brudd/bruddstykker-i-frakk-og-foldeskjort.html129 Prosjektet hadde oppstart i 2003 og besto av ti museer, en fylkeskommune og ABM-utvikling.130 Rekdal (2006:20)131 Utstillingen åpnet 15. mai 2007, også som nettutstilling. Se lenken: http://www.quislingutstillinga.no/24 MUSEUM, ARKIV OG SAMFUNN
Det ble stilt spørsmål ved om det er museenesansvar å «provosere og være kontroversielle», ogman trakk paralleller til tabloidavisenes måte åprioritere stoff på. 132At en slik type formidling innebærer en fare for«tabloidisering», er noe man må være seg bevisst,påpeker Rekdal. Det ligger ingen kvalitetsgaranti ien vanskelig problemstilling eller i ønsket om å åpneøynene for en glemt sak. 133 Man bør ikke legge ut påen ukritisk jakt på kontroversielle problemstillingermed det for øye for å oppnå høye publikumstall.Dersom hovedpoenget er å provosere kun for å provosereog dermed oppnå at «det snakkes ommuseet», kan ikke museene sies å ha tatt sitt samfunnsoppdragpå alvor. Museene må ha noe å si. 134Her kan vi trekke en parallell til en annen kritikksom er rettet mot museene, nemlig faren ved å fokuserefor mye på hvordan ting sies på bekostning av hvasom sies. Museet er blitt et kommunikasjonsmediumhvor det sentrale spørsmålet er hvordan budskapetkan formidles bedre, og hvor det pedagogiske oppleggetdominerer, hevder arkeologen Bjørnar Olsen.Selve formidlingsformen er blitt så viktig at den påmange måter har fortrengt innholdsdiskusjonene,altså hva et museum skal formidle, innvender han. 135Kravet om relevans har ofte blitt koblet til utstillingenesform. Å ha relevans for mennesker i dag hengerimidlertid ikke kun sammen med spennende ognyskapende formidlingsformer. Det vil også være etspørsmål om valg av innhold og perspektiv.I «Kan vi lære av historien?» forsøker litteraturviterenHelge Jordheim å si noe om hvorfor debattenomkring Falstadssenterets dokumentasjonsprosjektfikk så store proporsjoner. Ifølge Jordheim støtteman på problemer idet man ønsket å utvide perspektivenefor senterets formidling:«… spennet mellom noe fortidig og historisk, henholdsvisdrapene i Falstadskogen og utryddelsen av 6 millioner jøder,og noe nåtidig og aktuelt, arbeidet for menneskerettigheterog livssynsminoriteter – som altså både er et spenn i tid ogintensjoner – skaper vanskeligheter …» 136Ifølge Jordheim var det retorikken som ble brukt idebatten som gjorde striden såpass krass. Intensjonensom lå til grunn for dokumentasjonsprosjektetvar å vise at hele Falstads historie kan sies å handleom samme grunnproblem, nemlig samfunnets måteå forholde seg til individer som skiller seg ut fra denormene som er satt opp av samfunnsmedlemmene.På grunn av dette ønsket om å konstruere likheterog sammenhenger i historien, følte mange at nazismensgrusomhet forsvant ut av syne. 137I artikkelen skiller Jordheim mellom to læringskonsepter:et personlig-eksistensielt og et kollektivtvirkningshistorisk.Faren ved å ta utgangspunkt i detpersonlig-eksistensielle er at formidlingsarbeidet blirfor avhengig av en emosjonell effekt, sjokk ellermedfølelse, hevder han. Til det kollektivt-virkningshistoriskekonseptet, som er mer innholdsbestemt,kan imidlertid behovet for å konstruere likheter ogsammenhenger ta overhånd. For Jordheim liggerløsningen for museene i å finne den riktige balansegangenmellom disse to konseptene. 138Dialogens utfordringerI tråd med et syn på museet som åpent og spørsmålsstillende,har dialog blitt etablert som en ny retningslinjefor institusjonen. Hvorvidt det er snakkom et reelt paradigmeskifte fra monolog til dialogeller ikke, er av mindre betydning, hevdes det blantannet i rapporten «Udredning om museernes formidling».Det sentrale er at man anerkjenner at manbefinner seg innenfor en ny kontekst hvor denmuseale formidlingen i større grad enn tidligere måsees som et felles prosjekt mellom publikum ogmuseet. 139Flere av IKMs prosjekter om nyere innvandringviser bruk av dialogmodellen i praksis. Dokumentasjonsprosjektet«<strong>Norsk</strong> i går, i dag, i morgen?», etsamarbeidsprosjekt mellom IKM og <strong>Norsk</strong> Folkemuseum,kan stå som et eksempel. 140 I «På sporet avden tapte samtid» finner vi også flere eksempler pådialog som innfallsvinkel, deriblant Varanger132 Holmesland/Slettvåg/Frøyland (2006:7)133 Rekdal (2006:18)134 Utsagn fra informant på idédugnaden 23. januar 2007.135 Se bl.a. Olsen (2004)136 Jordheim (2006:164)137 Jordheim (2006:165:15)138 Jordheim (2006:166)139 http://www.kum.dk/graphics/kum/Netpub/Udredning%20om%20museernes%20formidling/Udredning%20om%20museernes%20formidling.pdf140 http://www.nyenordmenn.no/KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 25
Page 2: Copyright © 2007 by Norsk kulturr
Page 11 and 12: økt kompetanse og forskning i et m
Page 13: funnets kollektive minne. En av de
Page 16 and 17: Museene som dialoginstitusjoner og
Page 18 and 19: skaper av orden i tilværelsen, og
Page 20 and 21: er formidlet i Vadsø museum, Ruija
Page 22 and 23: «Å ena sidan handlar det om tende
Page 26 and 27: Samiske Museums prosjekt «Russiske
Page 28 and 29: denne motstanden. Han hevder at det
Page 30 and 31: KAPITTEL 5Arkivene: utfordringerDet
Page 32 and 33: Både i ABM- og i Kulturmeldingen e
Page 34 and 35: KAPITTEL 6Veien videre - aktuell fo
Page 36 and 37: undersøker Per Aage Brandt 197 kon
Page 38 and 39: apporten, og det finner sted en for
Page 40 and 41: LitteraturAnderson, Benedict (1983)
Page 42 and 43: Nyaas, Bodil (1995) «Det dro en hu

Last ned - Norsk kulturråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?