Last ned - Norsk kulturråd

til andre informasjonskanaler, har mulighet til å gipublikum en flerdimensjonal opplevelse gjennomformidling av ekte og autentiske gjenstander. Ulikeforestillinger om autentisitet har alltid fulgt diskusjonenom og begrunnelsen for museene. Autentiskegjenstander blir gjerne sett på som en unik ressurs imuseene, og kravet om autentisitet blir ofte betraktetsom absolutt. 118 I ABM-meldingen er autentisitet,forklart med at originale gjenstander blir satt ikorrekt sammenheng, omtalt som en av de viktigstefremtidige utfordringene i formidlingen. 119 Nårautentisitet skal forklares, henvises det ofte til begrepetaura som stammer fra den tyske kulturfilosofenog kulturkritikeren Walter Benjamin. Vi lar oss fascinereav originalen selv om reproduksjonen kanvære bedre og mer nyttig for oss, hevder Benjamin,og forklarer dette med at originalen utstråler et «herog nå» som reproduksjonen ikke har. 120 En analyseav arbeidet bak utstillingen «Livsbilder» ved SverresborgTrøndelag Folkemuseum viste at diskusjonerom autentisitet og ekthet var sentrale kilder til konfliktmellom konservatorene i utvelgelsen av gjenstandene.121Gjenstandens verdi som autentisk kilde utfordresimidlertid av nye måter å formidle på, hvorutstillingene i mindre grad sentreres rundt gjenstandene.Perspektivet Museums planer om en utstillingom ensomhet 122 , uten bruk av gjenstander, er eteksempel på dette.Publikumsfrieri versus faglig forsvarlighetSpenningen mellom museet som kunnskapsformidlerog museet som et sted for opplevelse finner vigjennom hele museumsvesenets moderne historie,og diskusjonen har også funnet sted i media. IMuseum i eit tidsskifte går sosiologen Geir Vestheimtil kraftig angrep på museenes økende kommersialisering.Han beskriver museenes legitimeringskrisepå følgende måte: Det nymoderne eller «postmoderne»kravet om kontinuerlig «forføring» av publikumblir en kime til mange dilemma av faglig-etiskart. For å gjøre seg attraktive og underholde et bredtpublikum, kan museene bli «tvunget» til å gå påakkord med sine faglig-etiske retningslinjer, innvenderhan. 123 Denne ambivalensen kan delvis sies åbunne i museenes «børs og katedral»-preg. På denene siden sees museene på som verdiformidlere, somforvaltere av «sannheten», og blir derfor betraktetsom hellige og ukrenkelige. På den andre siden tarde del i en teknokratisk og kommersiell agenda.Museene bør markere en avstand fra markedet,skriver den svenske etnologen Kjell Hansen i artikkelen«Kulturarvpolitik og museiutställninger». Nårdet gjelder kulturformidling har ikke «kunden alltidrett», og besøksstatistikken vet ikke alltid best. Etsamfunns borgere er mer enn bare konsumenter.Kultur er med andre ord mer enn bare en vare, ogman kan ikke måle et samfunns verdier i opinionsmålinger.124 Interessante spørsmål i forlengelsen av«børs og katedral»-lignelsen kan være: Hva er et godtmuseum? Hva er det som kjennetegner en vellykketutstilling? Kan «suksess» måles ved hjelp av andreparametre enn publikumsoppslutning og besøkstall?Stefan Bohman ser dikotomien kunnskap ogopplevelse som grunnløs og mer ødeleggende ennopplysende. 125 I «Udredning om museernes formidling»,en dansk innstilling til Kulturministeriet, finnervi det samme synet. Den nye internettbasertekulturen har satt nye normer for kunnskapstilegnelseog opplevelse, og for forholdet mellom disse.Dersom vi setter begreper som originalitet og autentisitetopp mot informasjonsteknologiens muligheter,har vi mistet sjansen til å være unike og mangfoldige,slås det fast i utredningen. 126Uavhengig av hvordan man stiller seg til dennerollekonflikten, er det behov for en utdypet forståelseav museene i lys av den informasjons- og kommunikasjonssituasjonde befinner seg i. Den nyeteknologien fører med seg noen utfordringer somdet er nyttig å se nærmere på. Det kan være relevantå stille spørsmål som: Hvor går grensene for hva somkan kalles et museum? Er det mulig å tenke seg «det118 Se Arnesen (1994:99)119 St.meld. nr. 22 (1999–2000:129)120 Benjamin i Ydse (2003:92)121 Ydse (2003:89)122 http://www.maihaugen.no/upload/samtid/ensomhet.pdf123 Vestheim (1994:44)124 Hansen (2005:70)125 Bohman (2003:90)126 http://www.kulturarv.dk/forvaltning/museumsdrift/rapporter/formidlingsudvalg/udredning_museernes_formidling.pdfKAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 23