Last ned - Norsk kulturråd

gen enda tydeligere. Premisset om overlevering ogarv legger altså bestemte føringer, samtidig som detregulerer tilgang.Hvilken identitet skaper museene?Som vi var inne på tidligere, opptrer begrepet identitetofte i par med kulturarvbegrepet, og begrepenehenger tett sammen. Forståelsen av identitet somhar dominert på feltet, har en tidsmessig og en romligdimensjon, og kommer til uttrykk gjennom enoppfatning av tilhørighet med personer som harbodd på samme sted som oss i fortiden.Antropologen Anders Johansen er en av de somhar gått sterkest ut mot bruken av identitetsbegrepetpå kulturarvfeltet: «Det er (…) tingliggjøringen avkulturen som står på spill når vi søker bekreftelse påvår moderne identitetsfølelse i det fjernt fortidige,» 106skriver han i Den store misforståelsen. Ved å dyrkefrem en forståelse av identitet som noe opprinneligog naturlig, som om det var en ting, blir det vanskeligereå forholde seg til spørsmålet om innvandring,påpeker Johansen. En lignende oppfatning finner viigjen hos Bohman, som hevder at begrepet identitethar vært gjenstand for den samme objektiveringensom begrepet kulturarv. 107 Det stilles sjelden spørsmålstegnved hvilken identitet det er snakk om. Detfaktum at det finnes forskjellige identiteter og derforogså forskjellige oppfatninger av hvilke områder avkulturarven som er mer bevaringsverdige enn andre,blir sjelden problematisert, innvender han. I en tidpreget av mangfold og delkulturer bør det være likeviktig for museene å problematisere identiteter, å visehvordan de skapes og vedlikeholdes, som å fremmedem. 108 På hvilken måte dagens museer kan sies åskape identiteter og hvilke identiteter det eventuelter snakk om, er sentrale spørsmål det trengs merkunnskap om. Spørsmålet om hvilken rolle det kollektiveidentitetsprosjektet spiller for museene i dag,er også relevant å stille.De «norske» fellesverdieneI Kulturmeldingen blir nødvendigheten av å redefinerebegrepet «nasjonal kultur» understreket. Detansees som et sentralt behov å skape nye forståelserav hva som bør inkluderes i «den norske felleskulturen».109 Hodne innvender imidlertid at denne meldingenikke svarer på hvordan dette kan overføres tilen norsk virkelighet, og hva resultatet av å «revurdereden norske felleskulturen» kan bli. Han argumentererfor at det bør bli aksept for at alle nordmenn,etniske som innvandrere, kan leve i sin kulturmed sine skikker, tradisjoner og sin religion så lengedenne livsformen ikke bryter med storsamfunnetsfundamentale verdier. I lys av dette formulerer hanfølgende utfordring:«Hvordan kan vi gjøre alle som bor i Norge til norske borgeremed lojalitetsbånd til felles kulturelle verdier uten nødvendigviså gjøre alle til norske nordmenn?» 110Hodne peker på betydningen av å bygge opp underfelles definerte samfunnsverdier som kan aksepteresav alle i samfunnet. Først da er det mulig å forme etflerkulturelt samfunn slik man har gjort i andre landmed større populasjoner og med større kulturellbredde i innvandrergruppene enn det som er tilfellei Norge. Noen må imidlertid definere disse fellesverdieneog gi dem et innhold. Det er vanskelig å finneen kulturell fellesnevner når det mangler konkreteforslag til hvordan man kan bygge slike verdier,understreker han. 111 Hodne selv gir ingen svar, menpeker på behovet for forskning. Vi ser en tydeligmangel på et begrepsapparat som kan skape oversiktog gi grunnlag for politisk handling. For å oppnådette, er det behov for et bedre teoretisk arbeid enndet som ligger til grunn for de offentlige utredningene.112En måte å møte den flerkulturelle utfordringenpå, finner vi ved Statens museer för världskultur sombestår av institusjonene Världskulturmuseet i Göteborgog Etnografiska museet, Medelhavsmuseet ogÖstasiatiska museet i Stockholm. Tanken som liggerbak, er at museene skal handle om Sverige og omalle som bor der. Det presiseres at man er ansvarligeogså for kulturhistorien som har utspring utenforSveriges grenser. Begrepet verdenskultur blir betraktetsom åpent og dynamisk:106 Johansen (1995:37)107 Bohman (2003:96)108 Bohman (2003:96)109 St.meld. nr. 48 (2002–2003)110 Hodne (2003:19)111 Hodne (2003:20)112 Hodne (2003:20)KAPITTEL 4 – MUSEENE – UTFORDRINGER OG DILEMMAER 21