13.07.2015 Views

Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

3. Alternative tiltak3.1. OppvandringssperrerDN nedsatte i 2001 en ekspertgruppe (STOPP-gruppa) for blant annet å lage en <strong>utredning</strong> ommulig bruk av sperre som supplement til kjemisk behandling i de forskjellige smitteregioner(Thorstad m.fl. 2001). Gruppa peker på at hvis en rask utryddelse av G. salaris prioriteres, børkorttidssperrer og seksjonsvis kjemisk behandling benyttes som tiltak. Hvis en redusert brukav kjemikalier prioriteres, bør en langtidssperre med kjemisk behandling kun nedstrømssperra benyttes som tiltak. Bygging av sperre(r) vil med andre ord kunne gjøre det mulig ådele opp behandlingen, og/eller redusere behandlingsområdet dersom man ikke lykkes medden kjemiske behandlingen i første omgang. Sperrebygging vil imidlertid kunne føre tilforsinkelse av en endelig behandling og dermed friskmelding.Gruppa identifiserer Forsjordforsen, 16 km fra munningen som et gunstig sted å bygge sperrei <strong>Vefsna</strong>. Sperre lenger ned anses ikke som formålstjenlig all den tid undervannet iForsjordforsen er kun 3 - 4. m o.h. Kostnadene ved å bygge ei sperre i Forsjordforsen syneshøy. Ved langvarig avsperring i Forsjordforsen vil sjøørreten miste adgang til store og godegyteområder mellom Forsjordforsen og Laksforsen, slik at tiltak for å ta vare påsjøørretbestanden må vurderes.Det er også foretatt en vurdering av sperremuligheter i sidevassdragene (Tønset og Stensli2000). Muligheten for og effekten av slik stenging er svært begrenset.Fusta er allerede sperret i Forsmoforsen, ca. 6 km fra sjøen. Ei sperre nedstrømsForsmoforsen er teknisk mulig ved utløpet i sjøen, men fundamentering må skje på løsmassermed bratte løsmassekanter. Kjemisk behandling er derfor mer aktuelt på hele strekningennedenfor Forsmoforsen.Drevja er sperret ved dam i Forsmoforsen, ca 4 km fra sjøen. Sperrelokalitet nedstrøms detteer lite aktuelt på grunn av minimalt fall og vanskelige grunnforhold. Kjemisk behandling erderfor mer aktuelt på hele strekningen nedenfor Forsmoforsen.Hundåla er sperret i trappa i Storforsen, 3 km fra sjøen. Sperring nedenfor dette er lite aktuelt.Kjemisk behandling er derfor mer aktuelt på hele strekningen nedenfor Storforsen.Den mest aktuelle sperrelokaliteten i Leirelva er ved Sommersetforsen ca. 3 km fra sjøen og 1km nedstrøms Storvatnet. Grunnen her består av fjell og er godt egnet for sperrebygging. Ensperre her vil fjerne usikkerheten som er knyttet til infeksjon i Storvatnet. En infeksjon herkan skyve en eventuell bekjempelse av parasitten i Vefsnregionen langt fram i tid. Enstenging av Leirelva vil imidlertid by på særlige utfordringer knyttet til de store mengdenemed fisk som passerer sperrepunktet hvert år. Vassdraget har en av Nordlands bestesjørøyebestander, med gyting kun i Storvatnet. Også en sterk sjøørretbestand og en mindrelaksebestand har sine gyte- og oppvekstområder hovedsakelig ovenfor aktuelt sperrepunkt.Dersom det bygges fiskesperre i Sommersetforsen må det derfor gjennomføres spesiellebevaringstiltak for sjørøyebestanden, kanskje også for laks- og sjøørretbestandene.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!