Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

1. InnledningLakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang innført fra Sverige på midten av 1970-tallet, og totalt har 46 vassdrag og 37 fiskeanlegg blitt smittet (Direktoratet fornaturforvaltning, http://www.dirnat.no). I dag regnes G. salaris som den størsteenkelttrusselen mot villaksen (NOU 1999:9).Vefsna var tidligere et av landets viktigste laksevassdrag. Tradisjonelt har laksefisket iVefsnregionen vært gjenstand for stor interesse, både fra lokalbefolkningen og verdenutenfor. Det var engelske sportsfiskere som innførte sportsfisket til området, og fortsatt står"Engelskvillaen" ved Laksforsen og minner om denne tiden. Laksefisket fikk så stor verdi atlaksefiskeretten ikke fulgte med når husmenn og bygslingsbønder fikk kjøpe sineeiendommer.Så langt tilbake som i 1870-årene ble det gjennomført relativt store kultiveringstiltak medbygging av laksetrapp i Forsjordforsen. Dette var en av de første laksetrapper i landet. I 1886-87 ble trapper i Laksfors anlagt og senere er trapper anlagt videre oppover. Totalt er det nå 14trapper i Vefsna. Også i Fusta og Drevja er det anlagt fisketrapper som åpner store områderovenfor for laks og sjøørret.Stadig større deler av fisket i Vefsna har blitt åpnet for allmennheten gjennom kortsalg, og deteksklusive preget fisket tidligere hadde, er i dag nesten borte. Fustavassdraget ogDrevjavassdraget har vært dårlig utnyttet fram til de siste årene, men nå er også store deler avdisse vassdragene åpnet for fiske. Både Vefsna og Fusta regnes i dag blant landets bestesjøørretvassdrag.Vefsna ble infisert av lakseparasitten G. salaris i 1978, etter utsetting av infisert smolt.Parasitten spredte seg de påfølgende årene til de andre vassdragene i det indre fjordsystemet.Den naturlige villaksproduksjonen i vassdragene gikk raskt ned til omtrent null. Takket væreutsettinger ble bestandene bevart og et visst fiske etter laks opprettholdt i Vefsna og delvis iFusta på 1980- og 90-tallet. I de senere årene har innsatsen for laksen blitt dreid over mot åivareta bestandene i levende genbank. Fisket i Vefsna, Fusta og Drevja har blitt stadig merrettet mot sjøørret.I 1996 ble parasitten påvist i Leirelvvassdraget i Leirfjord, betydelig lenger ut i fjordsystemet(se figur 1). I 2002 ble den påvist i vassdragene i Halsfjorden.I tillegg til den katastrofen infeksjonen representerer for laksebestandene i de infisertevassdragene, må det legges vekt på den faren for spredning som infeksjonen innebærer bådeinnad i regionen og til andre viktige vassdrag utenfor smitteregionen. Rett nord forsmitteregionen ligger vassdragene i Ranafjorden, som ble rotenonbehandlet i 2003 – 2004 (sefigur 1.1.). I sør ligger Namsen, et av landets klart viktigste laksevassdrag.I ”Forslag til handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden1995 – 1999” (Direktoratet for naturforvaltning 1995) ble det foreslått rotenonbehandling avvassdragene i 1999. Som en konsekvens av påvisning av parasitten i både nye områder og itidligere behandlede vassdrag, diskusjoner om metodevalg og et bevilgningsnivå som ikke harstått i forhold til direktoratets ønsker om fremdrift, har en behandling stadig blitt utsatt.Gjennom uttalelser blant annet i de senere års statsbudsjett (se bl.a. St.prp. nr. 1. 2006-2007,Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.6