Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

More documents

Recommendations

Info

Figur 1.1. Kart som viser nærheten mellom smitteregionene Ranafjorden/Sørfjorden og Vefsn. Røde vassdrag erinfisert med Gyro. Dette med unntak av Leirelva og Ranelva som ble behandlet med CFT-Legumin i 2006.Halsanelva og Hestdalselva ble behandlet med kombinasjonsbehandling i 2007, og der er gyrostatus ukjent.Lilla vassdrag ble behandlet med CFT-Legumin siste gang i 2004. Ingen smitte er påvist etter dette.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.8
2. Begrunnelse for tiltakVefsna har vært et av landets viktigste laksevassdrag. Samlet har vassdragene i regionenpotensial til å bli et av de aller beste områder i landet for fiske etter laks og sjøørret, med denbetydning dette har for både rekreasjon og lokal næringsutvikling.Laksebestanden i Vefsna regnes som særlig verdifull, og holdes nå kunstig i live i levendegenbank. Her finnes det også et materiale fra Fusta. Genbankhold er en god, men kostbar ogsårbar måte å sikre laksebestandene på. En av forutsetningene for genbankdriften er attrusselen mot laksebestandene (her G. salaris) skal fjernes og genmaterialet føres tilbake tilvassdragene. Laksebestandene i Leirfjord og Halsan er sterkt redusert av den foreliggendeinfeksjonen, her er genmaterialet ikke sikret i levende genbank. Vassdragene i Leirfjord erbehandlet med CFT-Legumin flere ganger, siste gang i 2007, mens Halsan- og Hestdalselvable behandlet med kombinasjonsbehandling i oktober 2007Smittefaren ut av regionen er først og fremst knyttet til menneskelig aktivitet, som ulovligutsetting av fiskemateriale (laks, regnbueørret), sportsfiske, kanopadling og annen aktivitetknyttet til bruk av elvene. Sannsynligheten for slik spredning er trolig ikke veldig stor, menmed de enorme konsekvensene en spredning vil få, tilsier et føre-var prinsipp at smittefarentillegges stor vekt. Avstanden til Namsen i sør og spesielt vassdragene i Ranafjorden ogSørfjorden i nord er kort. Namsen er et av landets viktigste laksevassdrag, og det er iNamdalen stor bekymring for smittefaren fra Vefsna. De infiserte vassdragene i Ranafjordenog Sørfjorden ble behandlet med CFT-Legumin i 2003 – 2004. Parasitten er ikke funnet etterbehandlingen, men det er for tidlig å si om behandlingen var vellykket. Dersom den varvellykket, vil en reinfeksjon fra vassdragene i Vefsnfjorden kunne ødelegge effekten av envellykket behandling og bestandsgjenoppbygging her.Et spesielt forhold i regionen er knyttet til Leirelvvassdraget i Leirfjord. Dette vassdraget haren innsjø, Storvatnet, på hele 3,8 km 2 på lakseførende strekning. En slik innsjø vil det ikkevære praktisk mulig å behandle. Dersom smitten får fotfeste i denne innsjøen, må det byggesei fiskesperre som et ledd i bekjempelsen. En fullstendig fjerning av parasitten frasmitteregionen vil da bli forsinket i mange år. Dette er et tilleggsargument for atbekjempelsestiltak ikke utsettes for lenge.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.9
Page 1: NotatUtredning av kjemisk behandlin
Page 4 and 5: SammendragDette dokumentet beskrive
Page 6 and 7: 1. InnledningLakseparasitten Gyroda
Page 10 and 11: 3. Alternative tiltak3.1. Oppvandri
Page 12 and 13: 4. Beskrivelse og avgrensning av be
Page 14 and 15: Tabell 4.1. Kontrollpunkt med areal
Page 16 and 17: Delfelt EiterågaGjennomsnittlig va
Page 18 and 19: FustaGjennomsnittlig vannføring ov
Page 20 and 21: Også i sideelver og - bekker til d
Page 22 and 23: FustaVassdraget har et nedbørfelt
Page 24 and 25: slik at det er mulig å både oppda
Page 26 and 27: 5. Problemstillinger knyttet til kj
Page 28 and 29: 6. Bekjempelsesplan alternativ 1 -
Page 30 and 31: etyr at mengden svovelsyre som tils
Page 32 and 33: 6.3 Omfanget av kjemisk behandling
Page 34 and 35: Tabell 6.2. Kjemikalieberegning for
Page 36 and 37: Vefsna med Fusta, Hundåla,enhet si
Page 38 and 39: • 1 stk 20 m 3 konteineranlegg fo
Page 40 and 41: 7. Bekjempelsesplan alternativ 2 -
Page 42 and 43: På grunn av den store vannføringe
Page 44 and 45: 7.3. Bevaringstiltak /sjøørret og
Page 46 and 47: Fordelen med å stryke fisk og merk
Page 48 and 49: 8. Status og tiltak for laksestamme
Page 50 and 51: 8.2. Andre fiskearter/-bestanderAv
Page 52 and 53: Maksimal produksjonskapasitet er ca
Page 54 and 55: 10. Smitteforebyggende tiltakAlt ut
Page 56 and 57: FoU behov ved bruk av CFT-LeguminDe
Page 58 and 59:
12. ReferanserArnekleiv, J.V., Dolm
Page 60:
Sæter, L. 1995. Overvåking av ung
show all

Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?