Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

Fordelen med å stryke fisk og merke/plante rogn (evt. sette ut ufôra yngel) er muligheten forovervåking, kontroll og kvalitetssikring på at tiltaket fungerer etter hensikten, nemlig at detetableres en sterk bestand av sjøørret ovenfor alle sperrer før en kjemisk behandling nedenfor.Dette kan videre forsikres ved å holde tilbake et representativt utvalg av alle krysninger, somfôres i anlegg, og som evt. kan bringes videre til stamfisk i tilfelle det skulle bli nødvendig forå sikre bestanden. Etter dokumentert tilslag på rognplanting/yngel kan dette materialet ogsåsettes ut over sperrene som ettårs eller toårs settefisk.Fordelen med utsett (kontrollert oppflytting) av stamfisk ovenfor sperrene er muligheten for åbenytte et større antall individer og at klekkeridrift ikke er like påkrevd. Ulempen er at detmulig å tenke seg en økt risiko for smitte oppover i vassdraget, at det blir vanskelig ådokumentere resultatet, og at det ikke er muligheter for å ha en backup av et bredt genetiskmateriale som evt. kan tas videre til stamfisk hvis nødvendig. Metodene kan imidlertidkombineres.En evaluering av antall fisk som skal samles inn bør utføres ut fra populasjonsgenetiske ogbestandsmessige vurderinger. Det er gode muligheter for å ta opp store mengder fisk og ta utgode marginer ved faglige usikkerheter. Det er tidligere tatt ut flere tusen fisk per år i flere avde stengte laksetrappene, for oppslipp og naturlig gyting. Det er store sjanser for at det erlogistikk og arbeidsmengde som vil være begrensende for antall fisk som benyttes, og ikketilgangen på stamfisk.Klekkeri i VefsnregionenBåde Vefsna, Fusta og Drevja har svært store opprinnelig anadrome arealer for oppvekst avyngel. Disse arealene er nå brakklagt for anadrom ørret og laks ved stenging trapper. I dissetrappene er det gode muligheter for å fange inn store mengder stamfisk og fisk tilovervåkingsformål. Et klekkeri i området evt. med muligheter for foring av yngel vil kunne hastor potensiell effekt på bestandene både av laks og sjøørret. Et anlegg som dekker behovenetil alle vassdragene vil samlet sett også ha kapasitet til å holde en backup av sjøørret fram tilat tilslaget av de forskjellige utsettingene er dokumentert. Denne backupen bør være et liteutvalg av alle rognpartier fra hvert vassdrag årlig. En enkel form for genbank utenindividmerking og som ikke nødvendigvis innebærer produksjon av stamfisk. Hvor lengebackupen holdes kan vurderes i forhold til anleggskapasitet, resultater av rognplanting, tilslagpå yngel, generelle forhold i vassdraget. Dette må evalueres forløpende, men etter ca 2 år fraklekking vil det kunne avgjøres om evt. backup-fisk kan settes ut.Etter en friskmelding av vassdragene vi de samme store oppvekstarealene kunne bli brukt tilutsetting av lakserogn fra genbanken på Bjerka. I mange av disse områdene er vannføring ogis-forholdene relativt ustabile i den perioden rogna må plantes. Det ville derfor vært en storfordel å ha muligheter til å klekke dette materialet, eller deler av det, på et lokalt klekkeri deårene forholdene for rognplanting er vanskelige. Rogn kan ikke klekkes på Bjerka forutsetting i vassdragene, så i verste fall kan hele årsproduksjoner av rogn (2-3 millioner) gå tilspille hvis denne muligheten ikke finnes.De årene forholdene for rognplanting er gode kan anlegget brukes bare til forsterkning avsjøørretbestandene, og sikre en rask oppbygging av disse etter behandling. På lang sikt kananlegget i tillegg dekke Statkraft sine behov ved oppfylling av utsettingspålegg i regionen oggi muligheter for en fleksibel forvaltning av bestandene av sjøørret og laks i vassdragene.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.46