Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

8. Status og tiltak for laksestammer8.1. Bestandsstatus for anadrome laksefiskDe fleste av vassdragene langs Vefsnfjorden, Halsfjorden og Leirfjorden/Sundet har størreeller mindre oppgang av laks og sjøørret. I tillegg finnes det et vassdrag med bestand avsjørøye. Mange av vassdragene har for kort anadrom strekning til å kunne opprettholde egnebestander, dvs. at det kun er snakk om sporadisk oppgang. Ni vassdrag har eller har hatt egnebestander av laks. Dette er Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla, Aunelva, Halsanelva,Hestdalselva, Leirelvvassdraget og Ranelva.I følge den offisielle kategoriseringslista for bestander av anadrome laksefisk (jf.Lakseregisteret) er laksestammene i Drevja og Hundåla utryddet på grunn av langvariginfeksjon av G. salaris. Vefsna og Fusta har også vært infisert av gyro i en lang periode, menher har man bevart laksestammene i genbank gjennom nedfrysing av laksesæd og midlertidigoppbevaring i Statkrafts anlegg på Bjerka (levende genbank).Laksestammen i Leirelvvassdraget er også offisielt vurdert som utryddet pga gyro. Vassdragethar imidlertid bare vært infisert i 2 korte perioder. Dessuten har infeksjonen kun vært utbredt iden nederste tredjedelen av Leirelva før rotenonbehandling har vært gjennomført (3 ganger).Produksjonsområdene i øvre del av Leirelva, i Storvatnet og i innløpselvene til vatnet har værtfri for gyro. Om infeksjon av gyro er hovedårsaken til laksens dårlige status i vassdraget erderfor usikkert. Allerede i årene før gyro ble registrert for første gang i Leirelva i 1996 var detsvært vanskelig å finne laksunger under elektrofiske. I 1997 ble oppgangen av laks, sjøørretog sjørøye registrert i ei fiskefelle i Leirelva like nedstrøms Storvatnet. Til sammen ble detregistrert 2524 sjørøyer, 2326 sjøørret og kun 23 laks, hvorav halvparten var oppdrettslaks(Halvorsen, Hanssen og Svenning 1998). På grunnlag av resultatene fra årligeungfiskundersøkelser og registreringen i fiskefelle i 1997 ble laksestammen iLeirelvvassdraget vurdert som utryddet. I årene etter 1997 viser gjennomførteungfiskundersøkelser og fangststatistikken fra sportsfiske at oppvandring og gyting av lakshar vært økende. Dette indikerer at en ny bestand av laks er i ferd med å etablere seg ivassdraget.Laksestammene i Halsanelva og Hestdalselva er nå i en svært sårbar situasjon på grunn gyroinfeksjonen.Halsanelva har kun en sterkt redusert yngelbestand og sjøvannsreserve tilbake.Situasjonen er noe bedre for Hestdalselva i og med at yngelen der ble angrepet av gyroseinere. Laksestammene befinner seg verken i sædbanken eller i levende genbank og vil troligdø ut dersom det ikke raskt blir gjennomført en behandling som fjerner gyroen fra elvene,alternativt foretas et vellykket stamfiske i 2007 med påfølge innlegging i sædbank og levendegenbankEt større antall vassdrag har egne bestander av sjøørret, mens et vassdrag har egen bestand avsjørøye. Dette er Leirelvvassdraget som er blant de 2-3 vassdragene i Nordland med høyestproduksjon av sjørøye. Sjørøyebestanden i Leirelvvassdraget har sitt gyte- ogoppvekstområde i Storvatnet. Tidligere behandlinger av Leirelva nedstrøms Storvatnet medPW rotenon nedstrøms Storvatnet i 1996 og CFT-Legumin i 2004, 2005 og 2006 har derforikke hatt noen negativ effekt på sjørøyebestanden.Nedenfor følger en oversikt over bestandsstatus i vassdrag som er aktuelle eller kan væreaktuelle å behandle med aluminiumsløsning eller CFT-Legumin. Vurderingen avUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.48