Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

SammendragDette dokumentet beskrives som versjon 2 av en utredning om kjemisk behandling motparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsna smitteregion. Versjon 1, som ble levert i januar 2007,beskrev kun en behandling med surt aluminium (AlS) som hovedkjemikalium. Direktoratetfor naturforvaltning har nå bedt om en utredning som beskriver to alternativebehandlingsmåter - med henholdsvis surt aluminium og CFT-Legumin (rotenon) somhovedkjemikalium, med tilhørende kostnadsoverslag for hvert av alternativene.Vefsna smitteregion er her definert som Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden, medtilhørende vassdrag. Regionens avgrensning er diskutabel, spesielt mot Halsfjorden, men dettehar ikke vært gjort til et videre tema i denne utredningen. I det som da defineres somsmitteregionen er parasitten påvist i 8 vassdrag - Vefsna, Fusta, Drevja, Hundåla,Leirelvvassdraget, Ranelva, Halsanelva og Hestdalselva. I tillegg ligger det en rekke mindrevassdrag i fjordsystemene som kan tenkes å være infisert eller som innen kort tid kan bli det,og som følgelig må inkluderes i planene for behandling.Leirelvvassdraget og Ranelva i indre Leirfjord, samt Halsanelva og Hestdalselva iHalsfjorden, har blitt behandlet i løpet av de siste par årene, men må i den videre planleggingfortsatt defineres som smittet. Hvorvidt alle vassdrag i fjordsystemene til syvende og sist skalbehandles eller bare overvåkes intensivt, må være gjenstand for en videre vurdering.Vefsna har vært ett av landets viktigste laksevassdrag. Samlet har vassdragene i regionenpotensial til å bli et av de aller beste områder i landet for fiske etter laks og sjøørret, med denbetydning dette har for både rekreasjon og lokal næringsutvikling. Vel så viktig for enbekjempelse er at regionen representerer en smittefare for vassdrag i Ranaregionen i nord ogNamsenvassdraget i sør.Alternativer til kjemisk behandling vurderes i dag som ikke realistisk. Fiskesperrer er ikke etalternativ, men et tiltak som sammen med kjemisk behandling inngår i den samledebekjempelsesstrategien.Utredningen tar ikke stilling til valget mellom de to hovedkjemikaliene, og angir heller ikke etårstall for når behandling kan gjennomføres. Dette er vanskelig fordi ressursene også skalfordeles på andre regioner. Det er planlagt gjennomføring av behandlinger i Lærdal ogSteinkjer i 2008 med surt aluminium som hovedkjemikalium, og behandlingene her erforventet å strekke seg over flere år. Videre er det behov for omfattende FoU-arbeid ogplanlegging/forberedelser før en behandling kan igangsettes.For å oppnå en effektiv behandling av de aktuelle vassdragene er man avhengig av at detrettes stor oppmerksomhet mot problemområder som grunnvann, tidevannssoner ogledningsnett. Arbeid rettet opp mot dette er allerede påbegynt.Enten AlS eller rotenon velges som hovedkjemikalium, peker august-september seg ut sommest aktuelt behandlingstidspunkt på året. I denne perioden er vannføring normalt relativt lavog stabil, og vi har ikke problemer med is og lave temperaturer som på vinteren. Det er tattutgangspunkt i en vannføring på ca. 100 m 3 /s ved Laksforsen, men det er for surt aluminiumogså beregnet kjemikalieforbruk ved den doble vannføringen. I behandlingsperioden kan detvære vannføringen vil variere mellom disse grensene. Det er opp til andre å fastsette den øvreUtredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.4