FustaGjennomsnittlig vannføring over året er på 34 m 3 /s.300 m3 /s250200JanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuli50 %90 %75 %100 %Gjennomsnitt0 %10 %25 %SeptemberOktoberNovemberDesember150100500Figur 4.6. Percentilkurver for Fusta 1971-2006Tabell 4.5. Måneds middel, maksimum og minimumvannføring for Fusta (m 3 /s).Gjennomsnittligvannføring Min MaxJanuar 18.4 2.3 293.7Februar 16.1 2.1 179.9Mars 13.9 1.9 148.2April 19.3 2.0 134.9Mai 60.4 3.3 213.0Juni 66.5 16.4 231.9Juli 42.6 8.6 170.1August 33.7 3.6 172.9September 45.5 3.6 155.8Oktober 41.5 4.0 177.0November 28.3 2.6 211.1Desember 21.0 2.7 172.9I alle vassdrag varierer vannføringen mye. Det er en klar vannføringstopp i forbindelse medsnøsmelting i overgangen mai – juni, men også april kan være påvirket av snøsmelting. Detteer typisk for vassdrag med mye høytliggende områder i nedbørfeltet. Samtidig viser figureneat det kan være store flomtopper til alle tider av året. Perioden august-september avtegner segsom interessant for behandling, og i tidligere vurderinger er denne perioden utpekt somgunstigste behandlingstidspunkt. Det bekreftes av det datamaterialet som er innhentet iforbindelse med denne <strong>utredning</strong>en.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.18
4.2. SmittestatusEn smitteregion er av DNs ”Rådgivningsgruppe” definert som ”et område hvor G. salarisforekommer og som geografisk er begrenset av parasittens evne til å spres på naturlig måteenten ved egenbevegelse eller ved hjelp av vertens vandringer” (Fjeldstad m. fl. 2002).For den aktuelle smitteregionen har det vært diskutert hvilke vassdrag som hører med tilsamme smitteregion som vassdragene i indre Vefsnfjord. Parasitten ble registrert i helehovedløpet av <strong>Vefsna</strong> i 1978. Videre er det sannsynlig at parasitten spredte seg medvandrende fisk til Fusta (7 km fra <strong>Vefsna</strong>s munning), Drevja (12 km) og Hundåla (15 km). IFusta og Drevja ble parasitten påvist i 1980, i Hundåla i 1992. Trolig fantes parasitten iHundåla før dette, men undersøkelsene var meget mangelfulle.Videre ut til vassdragene i indre Leirfjorden er korteste avstand sjøveien fra nærmesteinfiserte vassdrag, Hundåla, ca. 20 km. Til den mer sannsynlige smittekilden <strong>Vefsna</strong> eravstanden ca. 34 km. Etter salinitetsmålinger som er foretatt i dette området, samt fleresmittepåvisninger (se under), synes det ikke tvilsomt at vassdragene i Leirfjord hører med tilsamme smitteregion. Den naturlige grensen mot nordvest er Leinesodden/Sandnessjøen.Mot sør er avgrensningen mer usikker, og det er ikke like sannsynlig at smitten er spredt tilHalsanelva og Hestdalselva med vandrende fisk som tilfellet er for vassdragene i Leirfjord.For vassdragene i Halsanfjorden er andre spredningsteorier lansert, som over landjorda fra dettilgrensende Hundåla-vassdraget (ved hjelp av mennesker, fugl eller dyr) eller med ulovliggarnfiske i munningsområdene (forekommer både utenfor Drevja, Hundåla ogHalsanelva/Hestdalselva). Avstanden fra Hundåla er ca. 36 km, fra <strong>Vefsna</strong> ca. 50 km.Salinitetsmålinger foretatt ved to anledninger (fylkesmannen og VI, upubl.) tyder på atspredning sjøveien er langt mindre sannsynlig enn mot Leirfjord. Det foreligger imidlertidikke noe naturlig skille i fjorden slik som ved Leinesodden. Så lenge det ikke er mulig åtrekke en klar grense, er det hensiktsmessig å definere vassdragene i Halsfjorden til sammesmitteregion som vassdragene i indre Vefsnfjorden og Leirfjord. Det samme gjelder devassdragene i indre deler av Halsfjorden hvor parasitten ikke er registrert (i første rekkeGrytåga). Det er ikke grunnlag for å tro at smitten kan spres med vandrende fisk tillaksevassdrag i Vistenfjorden enda lenger sør, men det foreligger heller ikke dokumentasjonsom kan utelukke dette.Innenfor smitteregionen er parasitten påvist i <strong>Vefsna</strong>, Fusta, Drevja, Hundåla, Leirelva,Ranelva, Halsanelva og Hestdalselva, men de to siste ble behandlet i 2007. En rekke av deandre småelvene i fjordsystemet har vært overvåket, uten at parasitten er registrert. Dettebetyr ikke at parasitten ikke er der, eller ikke har vært der. I de fleste er det trolig aldri ellersvært sjelden laksunger, andre har så sporadisk forekomst at det ikke er mulig å avgjøre omparasitten finnes der gjennom fangst av laksunger ved hjelp av el-fiske. Den eneste av disseelvene som vi trolig kan si verken har parasitt eller har hatt det er Aunelva. Det er her årvissgyting, og vassdraget har vært jevnlig overvåket.Dagsvikelva og Nylandselva, som har vært overvåket i 1989, 1992 og årlig fra og med 1995,hadde i mange år svært lite laksunger. De siste 5 årene har det imidlertid vært mulig å få tak iet betydelig antall laksunger for analyse. Selv om det ikke er registrert G. salaris på dettematerialet, ligger Dagsvikelva og Nylandselva opplagt innenfor et område hvor man kanforvente at parasitten kan spres med vandrende fisk.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.19
Change language