Veterinærinstituttets utredning - Vern Vefsna

8.2. Andre fiskearter/-bestanderAv andre fiskearter finnes trepigget stingsild, skrubbe og ål i de aller fleste av de aktuellevassdragene. Hoveddelen av bestandene av disse artene vil til enhver tid oppholde seg isaltvann, siden de har en delt livshistorie med vandringer mellom saltvann og ferskvann, ogder bare deler av bestandene har næringsvandring opp i ferskvann. I og med at ål gyter ifjerntliggende havområder og har næringsvandring til europeiske farvann, er det i motsetningtil anadrome laksefisk ikke snakk om lokale bestander av ål i Norge. De bevaringsbiologiskeaspektene er derfor vesentlig mindre for ålens vedkommende. Dette gjelder i stor grad ogsåfor trepigget stingsild og skrubbe, i og med at store deler av bestandene oppholder seg i rentsaltvann eller brakkvann gjennom hele livsløpet. Det vurderes ikke som nødvendig ågjennomføre spesielle bevaringstiltak for stingsild, skrubbe eller ål verken ved bruk avaluminiumsløsning eller CFT-Legumin.Vefsna er det eneste vassdraget i Nordland med andre ferskvannsfiskearter enn laks, ørret ogrøye, her finnes også bestander av ørekyt og harr. Av disse antas harr å være naturliginnvandret fra Sverige, mens ørekyt trolig først kom til Flya, mellom Tomasvatn og Majavatn,med sportsfiskere. Denne arten har senere spredt seg nedover vassdraget. Harren forekommertrolig i beskjedne mengder i hele vassdraget, men er trolig vanligst omkring Grane tettsted,dvs. ovenfor den strekningen av Vefsna som er aktuell å behandle. Det finnes også stasjonærørret i Vefsna. I likhet med harr finnes denne i hovedsak ovenfor dagens anadrome strekning,dvs. ovenfor Laksforsen. I Unkervatnet er det en tett bestand av røye.I Fustavassdraget er det store bestander av stasjonær røye i Fustvatnet og Ømmervatnet, mensbestanden i Mjåvatn er relativt tynn. Det er også mye ørret i disse innsjøene. Luktvatnetøverst i Fustavassdraget har også bestander av både ørret og røye. I Drevvatnet iDrevjavassdraget er det en tett røyebestand, i tillegg til ørret.I de vassdragene som har sjøørretbestander (se tabell 8.1.), er det grunn til å tro at det bare eren svært liten, om noen, fraksjon av stasjonær ørret på anadrom strekning. Det foreliggeringen opplysninger om forekomster av stasjonær røye på noen av de elvestrekningene som eraktuelle å behandle.Det vurderes ikke som nødvendig å gjennomføre spesielle bevaringstiltak for harr, ørekyt,stasjonær ørret eller stasjonær røye verken ved bruk av aluminiumsløsning eller CFT-Legumin.8.3. Bevaringstiltak for laks - reetableringsplanKun laksestammene i Vefsna og Fusta er bevart i levende genbank. Når en behandling motGyro er gjennomført vil reetableringen av laksestammene i disse vassdragene starte. Det vilogså være aktuelt å reetablere laksen i Drevja og Hundåla. Fordi de opprinneligelaksestammene i disse to vassdragene er utryddet må imidlertid reetableringen her skje vedhjelp av materiale fra andre laksestammer. I praksis vil dette si genbankmateriale fra Vefsnaeller Fusta stamme. For Leirelvvassdragets del vil vi anbefale at en eventuell etablering av enny laksestamme skjer ved naturlig ”feilvandring” fra naboelva Ranelva som munner ut ca.200 m fra Leirelva.Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregionVefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.50