Sikkerhet nr. 2 / 2012

Nr. 2 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Frode Sunde Didriksen 

Samarbeider om 

industrivernet 

Mål teamarbeid 

ved øvelser 

Sterk økning i 

transporttyveri 

6 

14 

23 

Sikkerhet i flerspråklige 

bedrifter 

9 -13 

Vi besøkte Bergen Engines som har over 15 ulike nasjonaliteter. 

Sikkerhet nr. 2 2012

2 leder 

Sikkerhet og språk 

Når 12 prosent av befolkningen i Norge har utenlandsk 

opprinnelse, er det naturlig at dette gjenspeiles i arbeidslivet. 

I serviceyrkene, i butikker, på restauranter og 

utesteder har mange unge svensker overtatt en stor del 

av jobbene. Innenfor industrien har 

spesielt polakker etablert seg som en 

«Evnen til å ta 

imot beskjeder på 

et fremmedspråk, 

blir ofte svekket i 

en krisesituasjon» 

markant gruppe blant håndverkerne. 

Og dette er bare to av et stort knippe 

nasjonal iteter som setter sitt preg på 

norsk næringsliv. 

Påvirker dette mangfoldet av 

nasjonal iteter og språk sikkerheten på 

norske arbeidsplasser? Felles for bundet 

ser en årsakssammenheng mellom 

språkproblemer og arbeidsulykker 

blant utenlandske arbeidstakere, skriver bygg.no. Et 

fare moment kan være at mange utenlandske arbeidere 

ikke nødvendigvis stiller spørsmål hvis det er noe de 

ikke skjønner, påpeker Fellesforbundet. 

Når alarmen går og det virkelig smeller, er det 

instinkt ene våre som kommer frem. Vi griper etter det 

som er nært og kjært når vi blir redde og ikke helt vet 

hva som skjer. Da er det mest naturlig å uttrykke seg på 

mors målet, og evnen til å ta imot beskjeder på et andre-, 

tredje- eller kanskje fjerde fremmedspråk som norsk, 

blir ofte svekket i en krisesituasjon. 

Dette kan igjen føre til faremomenter: Man går glipp 

av essensen i setninger fordi man ikke forstår enkeltord. 

Man oppfatter kanskje ikke hvor alvorlig situasjon er, 

eller man kan ha vanskeligheter med å beskrive alvoret 

overfor kolleger fordi man ikke klarer å formulere seg 

godt nok på norsk. 

Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på 

potensielle språk- og kommunikasjonsproblemer 

før man står midt oppe i en 

ulykkessituasjon. I dette nummeret av Sikkerhet 

kan du lese mer om Bergen Engines 

og hvordan vestlandsbedriften legger forholdene 

til rette slik at arbeidsplassen skal 

bli sikrest mulig for alle ansatte – uansett 

hvilket morsmål de har. Bergen Engines 

har sågar gjennomført en øvelse hvor de 

satte søkelyset på nettopp språkpro blemer. 

Kanskje dette er et eksempel til inspira sjon 

for andre bedrifter? 

Bedrifter bør se viktigheten og gevinsten av å legge 

forholdene godt til rette for utenlandske og fremmedspråklige 

arbeidere. Kanskje det kan være aktuelt med 

en litt grundigere gjennomgang om bedrift ens industrivern, 

beredskap og sikkerhetsrutiner for de som ikke har 

norsk som morsmål? Det er også viktig at virksom hetene 

vet at de kan stille krav til de ansatte, for 

eksempel ved at et minimums krav til 

språkkompetanse i norsk må opp fylles. 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 2 1987 

Vellykket temakveld 

«Mandag 24.4.87 ble det invitert til foredrag og debatt 

over et emne valgt av sanitet/rednings tjenesten: HIVsmitte/AIDS 

– Er industrivern-personell spesielt utsatt? 

Og hva kan vi gjøre for å beskytte oss? De fleste 

reagerer med interesse på invitasjonen, men enkelte 

synes nok dette var problemer noe fjernt fra virkeligheten 

ved vår bedrift. Det var derfor viktig på forhånd 

å understreke vår hensikt med dette emnevalget: Vi 

ønsker kunnskap gjennom nøktern og objek tiv informasjon, 

nettopp for å tone ned all unødig frykt og 

usikkerhet. – EB Terminaler, Risør» 


innhold 

3 

Innholdsfortegnelse 

Nr 2 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 3, 

Major stuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industrivernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern IKT og lobby 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: ikt@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 14. mars. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

1 16. jan uke 6 

2 5. mars uke 13 

3 23. april uke 20 

4 13. aug uke 35 

5 1. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Sikkerhet nr. 3 i 2012 kommer i uke 

20. Innlegg må være redaksjonen i 

hende senest 23. april. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

4 Produktnyheter 

Reportasjer 

6 Ulike selskap – like 

utfordringer 

9 Flerkulturell sikkerhet 

Innhogg 

14 Matrisetrening er 

nødvendig 

i NSO fokus 

16 NSO mener: Tilsyn og 

organisering 

17 Følger opp avvik i 2012 

18 Risikovurdering i praksis 

18 Opplæring og øvelse 

19 To nye NSO-kurs 

19 – Viktig å samarbeide 

20 Spørrespalten 

21 Smånytt 

NSR-sidene 

23 Ny og uro vekkende 

trend 

24 Stadig mer 

transportkriminalitet 

25 Ny direktør i NSR 

26 Smånytt 

27 Skadelappen: Hjerneslag 

kan avgjøres tidligere 

Få med deg siste nytt 

9-13 

17 

19 

23-25 

Få med deg det siste innenfor 

beredskaps nyheter – abonner på 

vårt nyhets brev! 

Gå inn på nso.no og meld deg på. 


4 produktnyheter 

Kriseinformasjon på nett 

Kriseinfo.no er en nettportal som gir samlet 

informasjon fra norske myndigheter før, under 

og etter kriser. Portalen er offisiell informasjon 

fra norske myndigheter samlet på 

ett sted, og skal gi allmennheten den informasjonen 

de søker. Her kan innbyggerne finne 

kriseinformasjon, uten å måtte kjenne til 

hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom 

myndighetene. Det er Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som 

drifter kriseinfo.no. Dersom det skjer hendelser 

eller varsler fra myndig hetene som kan 

få konsekvenser for befolkn ingen blir dette 

publisert på portalen. Målet er at portalen 

skal være tilgjenglig og lett å bruke for så 

mange som mulig. 

Skyll begge øynene samtidig 

Med nye Duo øyeskyll trenger du ikke 

velge hvilket øye du skal skylle først. 

Støv, skitt, kjemikalier og andre 

skadelige stoffer kan skade øynene 

dine alvorlig på sekunder og i 

verste tilfelle forårsake uhelbredelige 

skader. Umiddelbar rensing av 

øynene når skaden er et faktum er 

avgjørende. 

Med Duo øyeskyll kan du enkelt rense 

begge øynene samtidig på et øye blikk. 

Les mer om Duo øyeskyll på plum.dk 

Evakueringsstoler 

Når alarmen går er det mange som ikke kan 

forlate bygningen på egen hånd. I gjennomsnitt 

er det opptil 10 prosent av personer i 

et bygg som i en nødssituasjon trenger assistanse 

for å evak uere. Silmar AS tilbyr ulike 

typer utstyr for å hjelpe til, og Escape-Chair® 

er siste produkt i vårt vare utvalg mot dette 

viktige produktom råd et for eiendomsselskaper. 

Silmar AS leverer stol ene ferdige til å 

henge på vegg inklu dert kroker for oppheng, 

etterlysende skilt, norsk manual og varmehemmende 

støvtrekk. 

For mer informasjon, se www.silmar.no 


produktnyheter 

5 

IP-dørtelefon uten blindsoner 

IP-dørtelefonen T24 fra overvåkingsfirmaet 

Mobotix er nå ute på markedet. 

T24 har et innebygd kamera med 3 megapiksler, 

som kan overvåke hele området 

rundt en hoveddør – og opptaket kan vises 

når og hvor som helst i verden. IP-dørtelefonen 

T24 er den eneste løsningen i verden 

hvor hele området rundt et inngangsparti 

kan overvåkes uten blindsoner – fra gulv 

til tak og fra vegg til vegg. Det skyldes 

Mobotix’ hemisfæriske og vær bestandige 

kameramodul, som tåler temp eraturer fra 

-30 til +50 grader Celsius. 

For mer informasjon, se mobotix.com 

Fleksibelt overvåkningskamera 

CCTV har kommet med et trådløst innendørs 

kamera med SD-kort inngang. Modellen heter 

IR-CUT PT Wireless Indoor IP Camera, har 

«night vision» og kan også ta opp lyd i god 

kvalitet. Kameraet kan monteres på bord, tak 

eller vegg. 

For mer informasjon, se www.eglcctv.com 

Nettspill om beredskap 

I et EU-finansiert prosjekt har 

Direkto ratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap i sam arbeid med 

flere land utviklet spillet Quest City 

for barn og unge mellom 10-16 

år. Spillet skal øve opp barns evne 

til å unngå farer for seg selv og 

andre i alt fra nødssituasjon er i 

hverdagen til større katastrofer. Til 

sammen kan man prøve seg i 300 

ulike situasjoner i alt fra trafikkuhell 

til brann og jordskjelv. 

QuestCity er gratis og finnes på 

www.questcity.no 


6 industrivern 

Ulike selskap – lik 

Ni industrivernledere 

i Trøndelag har i tre år 

kunnet lene seg på naboen 

om de er usikre. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Både erfarne og ferske industrivernledere 

kan bli usikre på hvordan de 

skal utføre oppgavene. Hva har nye 

forskrifter og krav å si for virksomheten? 

Hvordan kan industrivernet 

bli best mulig? Hvordan skal konkrete 

oppgaver løses lokalt? Spørsmålene 

er mange, men det er ikke 

alltid lett å finne svarene internt. 

Industrivernet ved ni bedrifter 

i Trøndelag har tatt saken i egne 

hend er, og har startet Industrivernlederforum. 

Her kan industrivernere 

dele erfaringer, tips og 

informere hverandre om hvordan 

de optimali serer bered skapet på sin 

virksomhet. 

Lett og ledig 

Industrivernlederforums årlige 

møte ble i år holdt 19. januar hos 

Nortura Malvik, som ligger midt 

mellom Værnes flyplass og Trondheim 

sentrum. I tillegg til industrivernlederen 

blir også nestleder i 

industrivernet samt innsatsledere 

invitert på møtet. 

– Velkommen til årets møte, 

hils er industrivernleder ved Nortura 

Malvik, Steinar Moe. 

På årets møte stilte industrivernlederne 

fra fem ulike virksomheter: 

Tine Trondheim, Tine Verdal, Nortura 

Trondheim, Nortura Malvik og 

Nortura Steinkjer. 

– Først tar vi en liten presentasjon 

av hverandres industrivern før 

jeg skal fortelle litt mer om organiseringen 

her på Nortura Malvik, 

sier Steinar. 

Tonen er lett og ledig under hele 

møtet. Det er mye spøk mellom 


industrivern 

7 

Steinkjer: 

Nortura 

Heimdal: 

Tine 

verdal: Tine 

Malvik: Nortura 

ranheim: 

Spis Grilstad 

trondheim: 

Ringnes, Nidar, 

Tine, Nortura 

Industrivernlederforum er et samarbeid 

mellom bedrifter i byer og tettsteder i 

Nord- og Sør-trøndelag. 

Industrivern lederforum 

Forumet ble etablert høsten 

2009. 

Opprettet på initiativ fra industrivernet 

ved følgende bedrifter 

i Trøndelag: Ringnes, Nidar, Spis 

Grilstad, Tine Trondheim, Tine 

Heimdal, Tine Verdal, Nortura 

Trondheim, Nortura Malvik og 

Nortura Steinkjer. 

De har ett møte i året. 

Agenda er blant annet erfaringsutveksling 

på organisering 

av industrivernet, øvelsesplan 

samt en befaring på industriverndepotet. 

Vurderer du å starte et eget 

industrivernlederforum? Ta 

kontakt med industrivernleder i 

Tine Verdal, Roger Hulsund, for 

tips: roger.hulsund@tine.no 

– Det er fint å kunne samarbeide om industrivernet, mener (f.v.) Solfrid Olsø Bjerkan 

(Nortura Malvik), Jan Henry Andersen (Tine Trondheim), Steinar Moe (Nortura Malvik), 

Johnny Aune (Nortura Trondheim), Roger Hulsund (Tine Verdal) og Jon Lillemark 

(Nortura Steinkjer). 

e utfordringer 

alvor og sikkerhet. Det er tydelig at 

industrivernerne trives i hverandres 

selskap. 

Faglige diskusjoner 

Hovedtema på møteagendaen 

var den 

nye forskriften om 

industri vern. 

– Den nye 

forskrift en må tolkes 

etter sunn fornuft, 

«Den nye 

forskriften er 

langt bedre å 

forholde seg til 

enn den forrige» 

sier industrivernleder 

ved Tine Trondheim, Jan Henry 

Andersen. 

– Jeg synes den er godt skrevet. 

Den er tydelig og konkret, og derfor 

langt bedre å forholde seg til enn 

den forrige, mener Steinar. 

Under møtet blir 

det diskutert både 

Steinar Moe, 

Nortura Malvik 

kurs arrangører og 

ut styr, og et vanlig 

spørs mål er «er det 

noen som har noen erfaringer 

med dette?». 

Her er ingen spørsmål 

for små eller dumme. 

Det virker som alle er 

genuint nysgjerrige på 

hvordan de andre virksomhetene 

gjør ting, samt at de ikke er redde 

for å øse av sin egen kunnskap og 

erfaring. 

Alle mener det er viktig å ha 

støtte fra ledelsen når man jobber i 

industrivernet. 

– For å få til et godt industrivern, 

er det viktig å ha forankring i ledelsen, 

sier Steinar. 

– Ja, vi må starte på toppen og gå 

nedover for å få resultater, mener 

Roger Hulsund fra Tine Verdal. 

– Ledelsen kan ikke lukke øyne 

og ører i slike sammenhenger, skyt er 

Jon Lillemark fra Nortura Steinkjer 

inn. 

De er enige om at Industrivernlederforum 

er nyttig for den enkelte 

virksomhet. 

– Vi kan utveksle erfaringer, u 


8 industrivern 

Jan Henry Andersen dokumenterer ideer til egen industrivern. 

– Hvor har du kjøpt disse hanskene? spør Jon Lillemark (t.h.). 

Steinar Moe svarer villig på spørsmål. 

Roger Hulsund (t.v.) følger oppmerksomt med når Steinar Moe 

gir en privat omvisning på industriverndepotet. 

noe som er veldig nyttig siden vi alle 

er i næringsmiddelbransjen, sier 

Roger. 

Ingen konkurranse 

Det har blitt en tradisjon at møtet 

i Industrivernlederforum avsluttes 

med en omvisning hos vertskapsbedriften. 

Steinar ved Nortura Malvik 

viser møtedeltakerne rundt på 

anlegget før turen ender i kjelleren 

og i industriverndepotet. 

– Vi trengte et lite avlukke for mer 

administrative formål, så da snekret 

jeg dette, sier Steinar stolt og viser 

oss inn i en liten bod med vindu ut 

mot resten av garasjen. 

– Visste ikke at du var så handy, 

erter Roger. 

– Hvor har dere kjøpt disse hanskene, 

Steinar? spør Jon og prøver et 

par gule vernehansker. 

Leverandørnavn og telefonnumrene 

blir snart utveksl et, og de diskuterer 

ivrig hvilke 

produsenter som 

er billigst og best. 

Jan Henry tar opp 

mobil telefonen sin 

og knipser et par 

bild er av utstyret og 

depotet. 

Her er det ikke 

snakk om noe konkurranse, 

hemmelighold 

eller om å være best alene 

– dette handler først og fremst om 

sikkerhet. 

«Kanskje vi kan 

være observatører 

på hverandres 

øvelser?» 

Før de skilles, blir det enige om å 

sende mail til hverandre hver gang 

de har øvelse. 

– Kanskje vi kan være observatører 

på hverandres øvelser? foreslår 

Jon. 

– Vi bør hvert 

fall sende hverandre 

sluttrapporten, slik 

at vi kan se hvordan 

dere gjør det, sier 

Roger. 

Gruppen synes 

Jon Lillemark, 

Nortura Steinkjer 

dette er et godt forslag, 

og alle drar 

forhåpentligvis litt 

klokere tilbake til sin virksomhet. 

– Vi sees hos Nortura Trondheim 

til neste år! 

• 


«Etter et 

intensivkurs 

med 

norsk gikk 

det greit 

å forstå 

sikkerhetsrutinene» 

Jakub Hajduk, 

polsk arbeider 

sikkerhetsåret språkutfordringer 2012 

9 

Flerkulturell 

sikkerhet 

u 


10 språkutfordringer 

Flernasjonalt uten bab 

Bergen Engines AS 

gjør sitt beste for å 

gjøre arbeidsplassen 

sikker for over 15 

u like nasjonaliteter. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO 

karoline.abyholm@nso.no 

– Dere må smile da, gutter! 

Iranske Bahram Smolan ler, og 

prøver å instruere kollegaene sine. 

Sammen med Kanneh Bashiru 

fra Sierra Leone og Jakub Hajduk 

fra Polen stilte han velvillig opp for 

Sikker hets fotograf. 

De ler og tøyser mens mager 

hold es inne og skuldre heises bakover. 

Selv om kommunikasjonen noen 

ganger er på gebrokken norsk, 

virk er det ikke som de har noen 

problemer med å gjøre seg forstått 

hos hverandre. 

– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø 

hos Bergen Engines. Det 

handler først og fremst om bevisstgjøring, 

mener industrivernleder 

Svein Gunnar Oppedal. 

Mer utsatt 

Utenlandsk arbeidskraft blir stadig 

vanligere. Ifølge en undersøkelse 

gjort av NAV bruker 45 prosent av 

industrisektoren arbeidskraft fra 

EU-landene. 

Utlendinger er oftere utsatt for 

dødsulykker ved norske arbeidsplasser 

enn nordmann, og de som 

er mest utsatt er øst-europere. 

Men utgjør virkelig utenlandske 

arbeidere en så stor risiko som avisoverskriftene 

påstår? 

Sikkerhet bestemte seg for å 

under søke saken nærmere ved å gå 

Med store motorer og kraftig utstyr er det 

viktig at alle kjenner sikkerhetsrutinene. 

tettere innpå en bedrift som virkelig 

gjør sitt for å gjøre arbeidsplassen 

sikker – uavhengig av hvilke og hvor 

mange nasjonaliteter de ansatte har. 

Språkblanding 

Hos Bergen Engines 

har de minst 15 

ulike nasjonaliteter, 

og fremmedspråklige 

arbeidere utgjør 

11 prosent av de ansatte. 

Bergen Engines prod userer store 

diesel- og gass motorer for produksjon 

av energi ombord i skip, og 

«Det er vårt ansvar 

at ansatte forstår 

sikkerhetsrutinene 

på bedriften» 

som kraftstasjoner på land. 

Når man kommer inn i Bergen 

Engines lokaler, er språket i en salig 

blanding. Bergensdialekt blandes 

med polsk, engelsk 

og andre langt mer 

eksotiske språk. 

– Her er vår nyeste 

egendesign. Dette er 

ikke småsaker, sier 

industrivernleder 

Svein Gunnar stolt 

og peker mot en stor 

veivaksel som heises ned i en båtmotor. 

Arbeiderne ved arbeidsstasjonen 

Svein Gunnar Oppedal, 



språkutfordringer 

11 

elsk forvirring 

ergen: 

Bergen 

Engines 

Bergen Engines AS 

Har 325 ansatte. 60 av disse er 

involvert i industrivernet. Det 

er representanter fra de fleste 

avdelingene i industrivernet. 

Består av to tidligere Rolls-Royce 

selskaper. Engines-Bergen 

AS og Foundry. Engines-Bergen 

AS produserer store diesel- og 

gassmotorer for produksjon av 

energi ombord i skip, og som 

kraftstasjoner på land hvor det 

er behov for lokal elektrisitet. 

Foundry produserer støpegods 

til industrien og spesielt til bedriftene 

i Rolls Royce-konsernet. 

Selskapet har fortsatt sterke 

tilknyttinger til Rolls Royce-konsernet 

og benytter fortsatt Rolls 

Royce-logoen. 

Bahram Smolan (Iran), Jakub Hajduk (Polen) og Kanneh Bashiru (Sierra Leone) trives 

godt i det flernasjonale miljøet i Rolls Royce-bedriften Bergen Engines. 

 

Alle foto: Frode Sunde Didriksen 

følger nøye med. Hvis akslingen ved 

en feil faller, vil materielle skader for 

mangfoldige kroner være et faktum. 

Og får man en slik motor i hodet, er 

man ferdig. 

Med så mye krefter i sving og farlige 

prosesser, er det livsnødvendig 

at sikkerhetsrutinene blir forstått av 

alle. 

Minimumskrav 

Hos Bergen Engines har de et minimumskrav 

til norskkunnskaper hos 

Mange nasjonaliteter 

72 personer ved fabrikken har 

utenlandsk bakgrunn, noe som 

tilsvarer 11 prosent. 

Bergen Engines registrerer ikke 

de ansattes nasjonalitet. 

Her er likevel en oversikt over 

noen av de ulike nasjonal itetene 

ved virksomheten: Polen, 

England, Irak, Russland, Sverige, 

Chile, Portugal, Filippinene, 

Etiopia, Sierra Leone, Iran, India, 

Tyskland og Nederland. 

de ansatte, og nyansatte som trenger 

det blir sendt på et intensivt norskkurs 

før de starter. Kurset betales 

selvsagt av Bergen Engines. 

– Det er vårt ansvar at ansatte forstår 

sikkerhetsrutinene på bedriften 

og at alt legges til rette for nettopp 

dette, sier Svein Gunnar. 

De har et introkurs i HMS for 

alle nyansatte som legger stor vent 

på forebygging. Introkurset kan tas 

på både norsk og engelsk. I tillegg 

har de mer omfattende klasseromsundervisning 

på polsk, tilpasset de 

mange polakkene hos Bergen Engines. 

– Vi har over 40 ansatte med polsk 

som morsmål, forteller arbeids leder 

Jarle Farestveit. 

I tillegg til ekstra språkundervisning, 

er alle informasjons u 


12 språkutfordringer 

Industrivernledelsen gjør hva de kan for at Bergen Engines skal være en trygg bedrift – også for arbeidere som ikke har norsk som morsmål. 

Fra venstre: Reidar Storheim, Morten Inge Fuglum, Svein Gunnar Oppedal og Dag Arne Midttun. 

tavlene på engelsk. 

– Det er viktig at alle forstår 

det som står på disse tavlene, sier 

brannleder og nestleder i industrivernet 

Dag Arne Midttun. 

Ofte er det ikke mye som skal til 

for at de ansatte skal forstå bedre. 

– Tenk hvordan følgende to setninger 

vil oppfattes for fremmedspråklige 

arbeidere: 

«Førtitusen liter 

drivstoff i sjøen» og 

«40.000 liter diesel i 

fjorden». Begge setningene 

er riktige, 

men den siste vil 

være lettere å oppfatte 

for ansatte som 

ikke har norsk som 

morsmål, sier Svein 

Gunnar. 

Første beredskap 

Av de 625 ansatte ved Bergen Engines 

er rundt 60 involvert i industrivernet, 

noe som tilsvarer 10 prosent 

av de ansatte. 

– Det er mye oppmerksomhet på 

HMS i bedriften, sier Dag Arne. 

I årsrapporten til bedriften 

under streker de at de skal ha et 

«Når det er 

virkelig smeller, 

må man kunne 

tenke klart og 

kunne formulere 

seg flytende på 

norsk» 

industri vern som første beredskap 

når uhell oppstår. 

– Vi har satt av fire øvelsesdager 

i år, to på våren og to på høsten. I 

tillegg har vi også et motivasjonstiltak 

for industrivernpersonellet, 

hvor vi besøker en bedrift og spiser 

en bedre middag på kvelden. Turen 

pleier å bli godt mottatt, forteller 

Svein Gunnar. 

Må snakke flytende 

For tiden er det ingen 

i industri vernet med 

utenlandsk bakgrunn, 

men man 

er ikke automatisk 

utelukket bare fordi 

man er fremmedspråklig. 

– Interessen for å 

være med i industrivernet 

har fra de 

fremmedspråklige ansatte sin side, 

vært laber, sier Svein Gunnar. 

Han legger til at det viktig at de 

i industrivernet snakker flytende 

norsk. 

– Når det er virkelig smeller, må 

man kunne tenke klart og kunne 

formulere seg flytende på norsk. Da 

Svein Gunnar Oppedal, 


nytter det ikke å slå over til et annet 

språk, sier han. 

Industrivernet valgte å konsentrere 

seg om nettopp språkutfordringer 

under en tidligere øvelse. 

To innleide arbeidere jobbet oppå 

et tak, og den ene hadde skadet seg. 

Det var vanskelig for den andre, 

som bare snakket polsk, å få tilkalt 

hjelp. 

– Men med hjelp fra kroppsspråk 

og litt engelsk klarte han å forklare 

de andre på bakken at kollegaen 

hans hadde skadet seg og trengte 

hjelp. Det var heldigvis ikke noe 

alvorlig, men det bare viser hvor 

viktig det er å kunne kommunisere 

godt i slike situasjoner, understreker 

Dag Arne. • 

En del av undervisningen blir gitt på 

polsk. 


språkutfordringer 

13 

– Hvordan synes du det er å tilpasse deg sikkerhetsrutiner ved en norsk bedrift? 

Hadi Tawad, 

fra Etiopia 

Har jobbet ved Bergen Engines 

i åtte år. 

– Det var litt vanskelig i starten, 

siden jeg ikke forstod så godt norsk. 

Men nå synes jeg det går veldig greit. 

Cesar Rodriguez, 

fra Chile 

Har jobbet ved 

Bergen Engines i 17 år. 

– Jeg synes det gikk fint å tilpasse 

seg sikkerhetsrutinene på jobb. Hvis 

det er noe jeg lurer på, er jeg ikke 

redd for å spørre om hjelp! 

Jakub Hajduk, 

fra Polen 

Har jobbet ved 

Bergen Engines i seks år. 

– Jeg synes det er positivt at bedriften 

betaler for norskkurs for utenlandske 

arbeidere. Etter et intensiv kurs 

med 3 uker norsk 8 timer hver dag 

gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene. 

Tilpasser seg etter risikoen 

Sikkerhet sendte ut en spørreundersøkelse 

til rundt 143 industrivernledere, 

hvor temaet var språk 

og sikkerhet i deres virksomhet. 

95 stykker svarte på undersøkelsen. 

Her er noen av funnene vi gjorde: 

• 24 prosent oppgir at norsk er 

det eneste språket som brukes 

av de sysselsatte. 

• 64 prosent har 1-5 fremmedspråk 

mens 12 prosent har seks 

eller flere fremmede språk. 

• 73 prosent oppgir at de er litt 

eller veldig bekymret for at 

fremmedspråklige arbeidere utgjør 

en tilleggsrisiko på arbeidsplassen. 

Tilrettlegging 

Nesten alle de spurte som har fremmedspråklige 

ansatte, forteller at 

de har gjort tiltak for at språk problemer 

ikke skal utgjøre en trussel 

mot sikkerheten. 

• «Alle meldinger med viktig innhold 

går ut på norsk, engelsk og 

polsk.» 

• «Sikkerhetsskilting er på spansk 

og vietnamesisk. Ekstra språkopplæring 

for fremmedspråklige 

med behov.» 

• «Bruker ansatte med språkkunnskap 

til å forklare/oversette 

sikkerhetsforklaringer og 

arbeidsoperasjoner.» 

• «Visuelle instruksjoner med 

bild er.» 

• «Norskopplæring innenfor 

arbeidernorsk» 

I tillegg sier 57 prosent at de har 

sikkerhetsmanualer og instrukser 

på flere språk og nesten 40 prosent 

har et krav til minimumskunnskap 

i norsk. 

Utfordringer 

Vi oppfordret også industrivernledere 

til å fortelle dersom de har 

opplevd en hendelse der fremmedspråk 

og sikkerhet har vært en utfordring. 

Historiene er anonymisert. 

• «Personell som ikke har tilstrekkelig 

engelskkunnskaper, som 

har et mer ‘omtrentlig’ forhold 

til instrukser, kan gjerne ta en 

‘bløffer’ der de mener dette er til 

deres fordel. 

• «Vi møter jevnlig utfordringen 

med forvissingen om budskapet 

er forstått.» 

• «Under evakueringsøvelser 

har det hendt at flere ikke har 

forstått alvoret, men dette har 

bedret seg det siste halvåret 

på grunn av brannvernkurs til 

alle.» • 


14 innhogg 

Matrisetrening er nødvendig 

Det er viktig å måle teamarbeidet ved 

øvelser, ikke bare resultatet. Godt teamarbeid 

er essens ielt for å takle reelle 

hend elser, og tradisjonell beredskapstrening 

har vesentlige svakheter. 

Tradisjonelt har beredskapstrening 

fokusert på oppnåelse av scenariobaserte 

ytelseskrav. Dersom kravene 

ikke innfris, fastsettes tiltak. 

Denne måten å trene på har vesentlige 

svakheter fordi en ikke kan 

konkludere om teamets prestasjon 

og øvelsens resultat, 

er en sum av godt 

teamarbeid eller 

flaks. 

En får ikke svar på 

hvorfor teamet tok 

gode beslutninger, 

hvorfor teamet koordinerte 

aksjonene 

på en optimal måte, 

hvorfor kommunikasjonen 

fungerte godt 

og så videre. 

Systematisk teamtrening 

Ved å innføre matrisetrening, kan 

en konsentrere seg om systematisk 

team trening og tradisjonell 

scenario basert trening samtidig. 

Fordelene er mer robuste, fleksible 

og effektive beredskapsteam. 

Når tradisjonelle øvelser planlegges 

tar en utgangspunkt i hvilk en 

definert uønsket hendelse en skal 

trene på. Oppmerksomheten i treningen 

rettes i all hoved sak mot hvor 

vellykket beredskapsorganisasjonen 

hånd terer øvelsesscenarioet og definerte 

krav til beredskap, og herunder 

unngår feilhandlinger. 

«Man kan ikke 

konkludere 

om teamets 

prestasjon og 

øvelsens resultat, 

er en sum av godt 

teamarbeid eller 

flaks» 

Styrker og svakheter 

Det er en ulempe at treningen ikke 

i tilstrekkelig grad ser på styrker og 

svakheter i team prosessene. Oppmerksomheten 

rettes mot fravær 

eller nærvær av feilhandlinger og 

beslutningsfeil. 

Reelle hendelser 

kan variere stort fra 

scenarioene i øvelsene. 

Riktige beslutninger 

og handlinger 

i et øvelsesscenario 

kan bli feil i en reell 

situasjon. Det vil derfor 

være en fordel å 

trene team i hvordan 

de skal komme frem 

til gode beslutninger, 

i tillegg til å trene på 

hvilke beslutninger som vanligvis er 

gode i definerte scenario situasjoner. 

Mangelfulle forklaringer på hvorfor 

teamarbeidet fungerte godt eller 

dårlig reduserer muligheter til optimalisering 

av både trening og teameffektivitet. 

Med gode resultater på øvelsene 

blir teamets svakheter vanskeligere 

å avdekke og nødvendige forbedringer 

uteblir. Svakheter blir 

først synlig under tilfeldige øvelser 

eller ved en reell hendelse med påfølgende 

alvorlige konsekvenser. 

Fokuspunkter 

Matrisetrening innebærer at både 

Tips til teamtrening 

Noen av indikatorene som 

kan måles (for eksempel gis 

en karakter mellom 1-7) for å 

kartlegge hvor gode felles mentale 

modeller et team har er for 

eksempel: 

Teammedlemmer kan legge 

merke til når andre medlemmer 

trenger informasjon fra dem. 

Teammedlemmer forventer og 

forutser behov andre teammedlemmer 

har. 

Teammedlemmer bruker standardisert 

terminologi. 

Teammedlemmer bruker konsis 

kommunikasjon. 

Teammedlemmer har forenlige 

forklaringer på signaler relatert 

til oppgaver. 

Teammedlemmer engasjerer 

seg i bekreftelser og krysskontroll 

av informasjon. 

Teammedlemmer identifiserer 

raskt potensielle problemer. 

områder knyttet til (a) scenarioet og 

(b) teamprosesser blir systematisk 

målt og evaluert ved trening. Dette 

illustreres i figuren på neste side. 

De horisontale linjene i figur en 

illustrerer at hvert scenario har 

sine ytelseskrav og beslutninger/ 

aksjon er som blir evaluert. Dette er 

slik treningen blir evaluert i dag. 

Med matrisetrening innføres en 

ny dimensjon med teamprosesser 

på tvers av alle scenarioene. Definerte 

måleindikatorer for teamarbeid 

blir også målt på treningene, 

uavhengig av scenario. Dette illustreres 

med vertikale linjer. Teamarbeid 

kan for eksempel måles i 

seks kjerne om råder: Team følelse, 


innhogg 

15 

eslutningstaking 

tilpasningsevne 

elles mentale modeller 

Kommunikasjon 

teamfølelse 

teamledelse 

Scenario 1 

Scenario 2 

Scenario 3 

Scenario 4 

Scenario 5 

osv 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

sum sum sum sum sum sum 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

▪ 

Tradisjonell beredskapstrening tar 

utgangspunkt i ulike scenarioer og 

evaluerer hvor vellykket beredskapsorganisasjonen 

hånd terer øvelsesscenarioet 

og definerte krav til 

beredskap, og herunder unngår feilhandlinger. 

De blå horisontale linjene 

viser tradisjonell evaluering. 

I matrisetrening blir i tillegg teamprosessene 

evaluert. Hvordan arbeidet 

medlemmene sammen – fungerer de 

godt som et team? For hvert scenario 

gir man ulike aspekter av teamarbeidet 

en karakter, i sirklene langs 

de grønne pilene. (I figuren er kun 

hovedkategoriene vist, flere indikatorer 

brukes for å måle nivået på 

hver hovedkategori.) Summen av alle 

indikator ene for hvert scenario gir en 

pekepinn på hvilke deler av teamarbeidet 

deltakerne må bli bedre på 

I eksempelet scorer teamet lavt på 

«Felles mentale modeller». 

Team ledelse, Felles mentale modeller, 

Kommunika sjon, Beslutningstaking 

og Tilpasningsevne. 

Teamarbeidsprofil 

Ved å måle indikatorer 

for teamarbeid og 

summere disse innen 

hvert kjerneområde 

kan teamet få sin 

teamarbeidsprofil. Denne profilen 

illustreres for eksempel med et 

stolpediagram og angir hvilke kjerneområder 

teamet mestrer godt og 

«Reelle hendelser 

kan variere stort 

fra scenarioene i 

øvels ene» 

hvilke kjerneområder som kan forbedres. 

Teamarbeidsprofilen vil være 

dynamisk og hvilket 

kjerneområde som 

kan forbedres mest 

vil variere ettersom 

teamet hele tiden utvikler 

seg. 

Klarer en å forbedre 

team arbeidet er det mer sannsynlig 

at teamet presterer godt, 

uavhengig av hvilken hendelse de 

skal håndtere. 

Prinsipper for teamtrening er 

mer omtalt i boken Krise- og beredskapsledelse: 

Teamtrening. 

Jonas Eriksen 

er seniorkonsulent 

i Pride 

as, Master of 

Science in 

Risk, Crisis & 

Disaster Management. 


16 NSO mener 

Ansvaret for at industrivernet er 

til passet uønskede hendelser ligger 

hos den enkelte virksomhet. 

Tilsyn og organisering 

Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet 

og med få minstekrav. Dette er en vesentlig 

endring fra tidligere forskrift og retningslinjer 

for industrivern. Som en følge av dette blir det 

nå hevdet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) får et større ansvar enn tidligere for 

at industri vernet er godt nok ute i virksomhetene. 

NSO har ikke dette ansvaret. Ansvaret for at 

industri vernet er tilpasset uønskede hendelser ligger 

hos den enkelte virksomhet. Virksomhetene 

må selv sørge for at beredskapen er organisert, utstyrt, 

øvet og har den nødvendige kompetansen. 

Føre tilsyn 

NSOs oppdrag er å organisere og føre tilsyn med 

de industrivernpliktige virksomhetene. Dette 

betyr at NSO skal arbeide for at industrivernet i 

de vel 900 industrivernpliktige virksomhetene 

skal ha et tilpasset beredskap som kan håndtere 

aktuelle uønskede hendelser. 

NSO skal videre se til at kravene som stilles 

etter leves, og vi skal benytte nødvendige virkemidler 

dersom virksomhetene ikke opererer i tråd 

med gjeldende regelverk. 

God dialog 

Vi tilstreber at alle aktivitetene våre skal være 

risiko baserte, forutsigbare og effektive. Dette 

igjen forutsetter at vi har faglig kompetanse og en 

god dialog med virksomhetene. 

NSO ønsker å spille på lag med virksomhetene, 

og gjennom det oppnå en god etterlevelse. Vi har 

gode erfaringer med at en kombinasjon av tilsyn, 

veiledning, opplæring og informasjon gir beredskapsmessige 

gode resultater. 

Organisering 

Samtidig må NSO som tilsynsmyndighet forvente 

at den enkelte virksomhet er seg sitt ansvar bevisst. 

Det er umulig for NSO å kontrollere godt 

industrivern inn i den enkelte virksomhet. Det 

NSO kan gjøre er å føre et risikobasert og forståelig 

tilsyn og gi veiledning i hvordan kravene skal 

forstås dersom det er uklarheter. 

I begrepet «organisering» har vi lagt inn at vi 

også tilbyr vår beredskapskompetanse for å vise 

eksempler på hvordan industrivernberedskap 

kan bygges opp og driftes. Dette gjør vi gjennom 

seminarer, fagkonferanser, temahefter og bladet 

Sikkerhet. 

Uansett virkemiddel, kontroll eller veiledning 

og opplæring, er det den enkelte virksomhet som 

sitter med ansvaret både for å oppnå og vedlikeholde 

god kvalitet på eget industrivern. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


i NSO-fokus 

17 

Følger opp avvik i 2012 

I april skal NSO kontrollere 

om avvik rapportert 

i industrivernrapporten 

har blitt rettet opp. 

Tekst: Marit Bjerknes, NSO 

marit.bjerknes@nso.no 

NSO har i en årrekke innhentet industrivernrapport 

i slutten av januar. 

Hensikten med rapporten er 

å få en status for virksomhetenes 

industrivernaktivitet i året som har 

gått, samtidig som den gir NSO 

opplysninger som gir føringer for 

kommende års tilsyn. 

Unntak 

2011 ble et unntak. Industrivernrapporten 

for 2011 ble hentet inn 

allerede i desember. Bakgrunn for 

dette var ny forskrift om industrivern 

som trådde i kraft fra 1. januar 

2012. Vi ønsket å få inn rapporten 

fra flest mulig virksom heter, også de 

som etter nyttårsskiftet ikke lengre 

er industrivernpliktige. 

Opplysninger virksomhetene gir 

i industrivernrapporten blir normalt 

fulgt opp med tiltak for å sikre 

etter levelse av regelverket. Dette ble 

NSO kommer til å gjennomføre i en tilsynsaksjon i slutten av april. Virksomheter som 

skal besøkes vil få beskjed om dette på forhånd. 

Foto: NSO arkiv 

ikke gjennomført etter årets rapport 

i påvente av nytt regelverk. 

Tilsynsaksjon i april 

I tiden 16.-30. april gjennomfører 

NSO tilsyn for å kontrollere om 

virksomhetene har gjort nødvendige 

tiltak for å rette opp forhold 

som de i industrivernrapporten 

meldte om at ikke var helt i orden. 

Dette gjelder bare de forhold som er 

avvik også fra krav i ny forskrift om 

industrivern. 

Virksomheter som skal besøkes 

vil i god tid før tilsynet bli kontaktet 

av en av våre medarbeidere for å avtale 

tidspunkt for gjennomføring av 

tilsynet. • 

Status for industrivern 

Per 31. desember 2011 var det 916 

industrivernpliktige virksomheter. 

Fra nyttår har vi gått bort fra beredskapsklasser 

og over til en todeling i 

nivå av beredskap. En tommelfingerregel 

er at virksomheter som tidligere 

var i beredskapsklasse I og II 

er fra nyttår kalt kapittel 3-virksomheter, 

eller virksomheter som skal 

ha en forsterket beredskap. 

Virksomheter som tidligere var i 

beredskapsklasse III og IV er kapittel 

2-virksomheter med krav om en 

grunnleggende beredskap. 

Industrivernrapporten for 2011 

viste at: 

• Nær 20 prosent av virksomhetene 

manglet beredskapsplan 

• 25 prosent hadde ikke øvet alt 

innsatspersonell i samsvar med 

minimumskravene (jf. gammelt 

regelverk) 

• Virksomhetens industrivern 

gjennomførte til sammen 1.220 

innsatser i 2011. Dette var innsatser 

hvor deler av eller hele i 

beredskapsorganisasjonen ble 

kalt ut, enten til reelle hendelser 

eller grunnet blindalarmer. 

Vi minner om at alle virksomheter 

selv er ansvarlige for å sikre at 

bestemmelsene i forskrift om industrivern 

blir etterlevd. Det er dere i 

industrivernet som må sikre et robust 

industrivern som kan trå til når 

det er behov for det. NSO 


18 i NSO-fokus 

Risikovurdering i praksis 

Foto: Harald J. Bergmann 

Kurset Risikovurdering i praksis 

kvalifiserer til å delta i arbeidet med 

risikovurdering i egen virksomhet. 

Det hjelper også dem som planlegger 

å engasjere et konsulentselskap 

til å gjøre jobben, men det er like 

sannsynlig at du etter kurset føler 

deg sterk nok til å gå i gang med arbeidet 

på egen hånd. 

Risikovurdering i praksis tar utgangspunkt 

i en modellbedrift. Det 

inneholder praktiske oppgaver til 

drøfting i grupper og i plenum. Slik 

vil det også være i arbeidet med risikovurdering 

på egen bedrift. 

Kurset må ikke forveksles med 

endags seminarene NSO tilbyr. De 

kan ikke prioritere diskusjoner og 

gruppearbeider på samme måte. 

Kommende tilbud om Risikovurdering 

i praksis er 5.–6. juni, 

25.–26. september og 13.–14. november. 

Alle går på Thon Hotel Vettre 

i Asker. 

NSO 

Deltakere på kurset 

Fresenius Kabi Norge AS: Hans 

Holøs 

Isola AS: Reidar Kristiansen 

ABB AS div LP: Kjell Arne Hamre 

Fatland Jæren AS: Stig N. 

Henriksen 

SiC Processing AS: Arne Aakre 

NLI Alfr. Andersen AS: Frøydis 

Larsen 

Guardx Security AS: Cato 

Monrad 

VingCard Elsafe AS: Jan Vidar 

Barstad Bergsted, Tove Dahl og 

Bjørn Kolstad 

Ringnes a.s Gjelleråsen: Geir 

Hjellup 

NorKvalitet AS: Sonja Bjørkli 

Gausdal Bruvoll BA: Truls Traaseth 

Kapitol Forsikringsmegling AS: 

Martin Paulsen 

Drammen Yard AS: Jan Erik Nielsen 

og Glenn Andre Sandum 

Foto: Harald J. Bergmann 

Opplæring og øvelse 

– Dette er det ypperste tilbudet til 

ledende industrivernpersonell, forteller 

avdelingssjef i NSO Harald J. 

Bergmann. 

– På SIMKAT får innsatsledere 

og medlemmer av redningsstab 

oppleve stress og kommunikasjonsutfordringer, 

samtidig som de må ta 

tunge beslutninger for AS Prosessindustri, 

legger Bergmann til. 

NSO tilbyr SIMKAT fire ganger i 

2012, og det er et kurs som har god 

anseelse i prosessbedrifter og andre 

større industrier. SIMKAT tilbyr 

opplæring og øvelse på et nivå som 

er vanskelig å få til på egen bedrift. 

Det første SIMKAT-kurset i 2012 

gikk i februar. Det neste holdes i 

Asker 8.-10. mai. 

 

NSO 

Deltakere på SIMKAT 

Statoil Kårstø: Martin Vegard 

Langø, Thomas Johan Brekke og 

Arild Hestvik 

Alcoa Lista: Stian Sødal, Jan Ove 

Hansen og Stig Abelsen 

Yara Glomfjord: Terje Isaksen, 

Bård Hillestad og Knut Breivik 

Esso Norge AS Raffineriet 

Slagen: Steffan Cotte og Andre 

Stange 

– Kjempekurs! Jeg fikk 

fikk en aha-opplevelse 

når det gjelder meg selv 

og stressmestring, sa Bård 

Hillestad. 

– SIMKAT fikk meg til å 

kjenne litt på presset som 

kan oppstå når vi er midt 

oppi en beredskapshendelse, 

spesielt viktigheten av å 

ha statusmøter, god kommunikasjon 

og å ta notater og avslutte 

aksjonene mine underveis, sa Martin 

Vegard Langø. 


i NSO-fokus 

19 

Foto: Karonline Åbyholm 

Det var mye diskusjon og gruppesamtaler på Risikovurderingskurset. 

To nye NSO-kurs 

7. og 8. mars gikk 

to nye NSO-kurs 

av stabelen på 

Comfort Runway 

Gardermoen: 

Risiko vurdering – 

hvordan og hvor for 

Åsmund Lind, 

HR-rådgiver 

og på troppende 


i Pon 

Equipment. 

NSOs direktør Trygve Finsal (bildet) 

var en av foredragsholderne 

under Brannvesenkonferansen 

2012 13.-14. mars. Konferansen 

ble arrangert av Direktoratet av 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(DSB) på Quality Airport Hotel 

Gardermoen. 

Temaet for konferansen var 

blant annet kompetanse i brannvesenet 

og næringsbranner og 

tilsynsformer, som Finsal holdt 

foredrag om. 

– Vi oppfordrer industrivernpliktige 

virksomheter og lokale 

brannvesen til å samarbeide så 

mye som mulig, sier Finsal. 

Eivind Tetlimo 

i Gate Gourmet 

Norway AS. 

– Viktig å samarbeide 

og Industri vernforskriften 

– forstå 

kravene. 

Eivind Tetlimo 

i Gate Gourmet 

Norway AS er nestleder i 

industrivernet og relativt fersk i 

industrivernet. 

– Jeg synes risikovurderingskurset 

gir en bra innføring i hvordan 

vi kan gjøre et 

godt arbeid. Det 

har blitt understreket 

at det er 

viktig å planlegge, 

og at vi faktisk går 

hjem og gjør noe, 

sier Tetlimo. 

Åsmund Lind, 

HR-rådgiver og påtroppende 

industrivernleder i Pon Equipment 

deltok på begge kursdagene . 

– Læringskurven i disse 

seminar ene er bratt. Metodikken 

ble godt vektlagt i plenum, og vi 

fikk prøvd den i praksis i gruppeoppgavene, 

sier han. NSO 

I forskrift 

om industrivern 

står det 

i paragraf 

13 Bistandsplikt: 

«(…) 

virksomheter 

plikter etter 

anmodning 

å yte bistand til (…) nød- og beredskapsetatene 

(…)». 

– Dette må gjøres så langt det 

er mulig med hensyn til egen 

beredskap. I tillegg skal virksomhetene 

tilpasse utstyret sitt til 

nødetatene for å sikre forsvarlig 

innsats, forteller Finsal. NSO 

Deltakere 

Risikovurdering 

ABB AS Kraftprodukter Skien 

Magne Abrahamsen og Roger 

Nordbakk 

AF Decom Offshore Kjell Reidar 

Gaaserud 

Bertel O. Steen Holding AS 

Henning Arnt Larsen 

Duun Industrier AS Bjørn Henrik 

Solberg 

Fønix AS Sigbjørn Brennhovd 

Gate Gourmet Norway AS Eivind 

Tetlimo og Gunnveig Linløkken 

Ørner 

Kronos Titan AS Jonny Engene 

Norgips Norge AS Are Gjermstad og 

Trond Halvorsen 

Pon Equipment Åsmund Lind 

Raufoss Beredskap AS Ronny 

Hansen 

Ttc Norge AS Gro-Hege Søby og Ole 

Johan Bakker 

Vinghøg A/S Dag Linnom 

Deltakere 

Industrivernforskriften 

AF Decom Offshore Kjell Reidar 

Gaaserud 

Brannmann 1 John Prestkvern 

Fønix AS Sigbjørn Brennhovd 

Kronos Titan AS Jonny Engene 

Lkab Norge AS Håkon Pettersen 

Marine Aluminium AS Elisabeth 

Engelsen og Gustav Jakobsen 

Mills DA Marit Olsen 

Møller Bil Ryen Frode I. Rinden og 

Leif E. Madsen 

Norgips Norge AS Are Gjermstad og 

Trond Halvorsen 

Peterson Packaging AS Avd. Display 

Lasse Arild Lindgren 

Pon Equipment Åsmund Lind 

Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen 

Ringnes Bryggeri Gjelleråsen Geir 

Hjellup 

Vinghøg A/S Dag Linnom 

Øra Drift AS Knut Henry Evensen 


20 

Spørrespalten 

§ 

Samarbeid med brannvesenet 

Vi ønsker å få til et samarbeide med 

brannvesenet. 

Har NSO noen anbefalinger og tips 

om hvordan vi bør gå fram og hva vi 

bør samarbeide om? 

Samarbeidet kan omfatte alt fra å 

informere om hva brannvesenet 

må være forberedt på å møte hos 

dere, til innkjøp av utstyr og felles 

øvelser. 

Nyttig informasjon til brannvesenet 

er: 

• Hva dere har av utstyr som 

slang er, pumper… 

• Hvordan innsatsleder hos dere 

er merket slik at utrykningsleder 

fra brannvesenet raskt kan finne 

vedkommende. For eksempel: 

«Vår leder har grønn vest merket 

innsatsleder.» 

• Innsatspersonellets kvalifikasjoner. 

• Hvilke hendelser dere ser på som 

de største utfordringene og som 

dere øver på. 

• Hvordan dere er organisert. 

An tall personer som kan støtte 

brannvesenet. Om dere har beredskapspersonell 

på kvelds- og 

nattskift. 

• Hva dere kan stille med av teknisk 

kompetanse på elektronikksiden, 

på VVS og så videre. 

• Hva dere har av ordenspersonell 

og avsperringsutstyr. 

Det kan også være aktuelt å ta kontakt 

med brannvesenet før dere 

kjøper inn nytt beredskapsutstyr. Å 

ha utstyr som passer sammen kan 

være kost-nytte effektivt på mange 

måter. Kanskje kan dere dra fordel 

av dette prismessig også. 

Er det mulig, prøv å få til felles 

øvelser – aller helst hos dere. I forkant 

av øvelsen kan dere for eksempel 

legge inn «bli kjent»-runde på 

bedriften. 

Dere vil alltid ha nytte av å informere 

og avtale oppgaver før en 

brann. Det er som oftest for sent å 

gjøre avtaler i det flakkende skjæret 

av en brann i bakgrunnen. 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye svarer 

på spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. Send 

dine spørsmål til 

inger.bye@nso.no 

Samarbeid i forskriften 

Det er to bestemmelser i forskrift 

om industrivern som sier noe om 

samarbeid; § 13 om bistandsplikt 

og § 16 om samordning av utstyr. 

Den første bestemmelsen gjelder 

alle industrivernpliktige virksomheter. 

Bestemmelsen om utstyr 

gjelder kun for de med høyest 

beredskap, såkalte kapittel 3-virksomheter. 

§ 13 Bistandsplikt: Industrivernpliktige 

virksomheter plikter 

etter anmodning å yte bistand 

til annen virksomhet og nød- og 

beredskapsetatene, så langt 

dette er mulig under hensyn til 

egen beredskap (…). 

§ 16 Utstyr: (…) Virksomhetene 

skal tilpasse utstyret til nødetatene 

når dette er nødvendig 

for å sikre forsvarlig innsats. 

Firehjuling i 

industrivernet 

Industrivernet ved 

Nortura Malvik er 

strålende fornøyd 

med det nye tilskuddet 

til industrivernet 

– en firehjuling. Bak 

styret sitter innsatsleder 

Solfrid Olsø 

Bjerkan med innsatsgjengen 

bak seg. 

Foto: Steinar Moe 


smånytt 

21 

Brann ved Skrettings 

fiskefôrfabrikk 

Innsatspersonellet måtte i aksjon og 

redningsstab ble satt ut, da det brøt 

ut brann i ei elektrisk tavle i hovedtrafoen 

ved Skrettings fiskefôrfabrikk 

på Stokmarknes. 

Elleve personer var på jobb da 

brannalarmen gikk litt før kl. 21 

mandag 23. januar. Industrivernet 

iverksatte umiddelbart varsling, 

evakuering og gjorde klart for mottak 

av nødetatene. 

Raskt kontroll 

– Brannvesenet var på plass i løpet 

av 10-15 minutter, og fikk raskt kontroll 

på brannen, sier industrivernleder 

Lars Tore Pedersen. 

Verken personer eller produksjonsutstyr 

ble skadet, men produksjonen 

har midlertidig stanset opp 

ettersom fabrikken er uten strøm. 

Egne strømaggregater sørger for 

Det brøt ut brann i ei elektrisk tavle i hovedtrafoen ved Skrettings fiskefôrfabrikk 23. januar 

 

Foto: Skrettings fiskefôrfabrikk 

nødstrøm til kritiske installasjoner, 

lys og oppvarming. 

Fornøyd med innsatsen 

– Jeg er godt fornøyd med den innsatsen 

industrivernet og redningsstaben 

gjorde, sier Pedersen. Vi har 

i etterkant gjennomført en evaluering 

av hendelsen. Her har vi har 

kommet fram til et par områder 

med forbedringspotensial som vi 

vil gripe fatt i. Nå ser vi imidlertid 

fram til å få produksjonen opp å gå, 

avslutter Pedersen. NSO 

Kortslutning i elektronisk fordelingstavle 

Fredag 17. februar brøt det ut alarm 

på Gassprosesseringsanlegget hos 

Statoil ASA på Kårstø. 

– Kontrollrommet fikk inn alarm 

for røykdeteksjon i en elektrisk substasjon. 

Det ble like etterpå bekreftet 

røykutvikling og mulig branntilløp i 

bygningen, forteller industrivernleder 

Thomas Johan Brekke. 

Det var en elektrisk effekt bryter 

som hadde feilet og forårsaket 

hend elsen, og det var to personer i 

bygningen da dette skjedde. 

«Blålys» 

Knappe tre minutter etter at alarmen 

ble utløst ble «blålys» aktivert. 

– Det vil si utkobling av arbeidsstrøm 

på anlegget i det berørte område 

og naboområder. Alt arbeid 

samt biltrafikk ble stoppet, sier 

Brekke. 

Røykdykkere startet søk i bygningen, 

og like etter kunne man 

konstatere at alt personell var gjort 

rede for. De to personene som var 

involvert i hendelsen tok seg tidlig 

ut på egen hånd og ble rutinemessig 

sjekket av helsepersonell. 

Elektrisk strømforsyning til substasjonen 

ble koblet ut i forbindelse 

med redningsarbeidet. 

Fornøyd 

Brekke er godt fornøyd med industrivernets 

innsats. 

– Både menneskelige og tekniske 

barrierer fungerte, slik at eksplosjonskreftene 

som følge av kortslutningen 

ble avledet til ufarlig område. 

Beredskap og innsats fungerte helt 

etter boka, sier industrivernlederen. 

Det er nedsatt en gruppe som skal 

foreta en teknisk dybdestudie for å 

kartlegge hendelsen og mulige årsaker 

til denne. 

NSO 

Industrivernet var raskt på farten da det 

brøt ut brann i denne elektriske fordelingstavlen. 

 

Foto: Statoil ASA Kårstø 

Sikkerhet retter 

I Sikkerhet nr. 1 snek det seg inn 

en feil på side 25 – Steen Arne fra 

Husqvarna heter Hansen til etternavn, 

ikke Olsen. Vi beklager. 


22 smånytt 

Arbeidsulykke 

ved STX Florø 

Mandag 20. februar kl. 08:30 fikk 

politiet melding om en arbeidsulykke 

ved maskinverkstedet STX 

Norway Florø AS. 

– Ved arbeid i en dreiebenk ble 

operatøren sin venstre arm huket 

fast i arbeidsstykke og hun ble dradd 

inn i benken, forteller industrivernleder 

Anders Myklebust. 

Førstehjelp 

I samme verksted var tre av industrivernets 

medlemmer i arbeid. 

Operatøren fikk ropt om hjelp og 

industrivernets medlemmer reagerte 

raskt og fikk satt dreiebenken 

i fri og fikk den skadde ut av dreiebenken. 

Førstehjelp ble påbegynt 

umiddelbart – et minutt etter hendelsen. 

– Industrivernsmedlemmene 

som var til stede hadde gjort alt i 

I februar skjedde det en arbeidsulykke på STX Norway Florø AS. Foto: STX Norway Florø AS 

henhold til stående ordre så det var 

en grei jobb for innsatsleder å ta 

imot lege, ambulansepersonell og 

politi, sier Myklebust. 

Arbeidsfør 

Den skadde hadde et åpent brudd i 

venstre underarm og skade ved venstre 

øre og hals. 

– Det var en tøff opplevelse for 

de som var til stede ettersom den 

skadde var en svært nær kollega. 

Heldigvis har vi fått gode tilbakemeldinger 

fra sykehuset, og hun vil 

bli fullt arbeidsfør igjen, sier Myklebust. 

NSO 

Innsatslederkurs i Stavanger 

19. og 20. desember 2011 møttes 

kommende innsatsledere i 

industri vernet på Skretting sitt anlegg 

i Hillevåg. Der ble det, i Norsk 

Industrisikkerhet AS sin regi, gjennomført 

et 16 timers grunnkurs i 

innsatsledelse. 

Kurset er todelt, med en teoretisk 

del inne, og en dag med 

føringsøvelser ute i bedriften. 

Hoved vekten ligger på rekognoseringsfasen 

og ordregivingen, 

Tom Egebakken 

fra Skretting får 

sine oppgaver av 

innsatsleder Sigve 

Hogstad. 

Foto: Tore Hadland 

mye etter NSO sitt gamle mønster. 

Det var personell fra syv bedrifter 

med på kurset fra Rogaland og 

Sunnhordland. 

Deltakerne følte at de hadde 

fått med seg en grei ballast hjem, 

i forhold til sin kommende funksjon. 

Noen av bedriftene kjører 

gjennom alle sine skiftformenn, 

som potensielle innsatsledere ved 

alvorlig hendelse. 

 

NSO 

Færre personskader 

i 2011 

Norsk Industris personskadestatistikk 

viser at antall personskader 

fortsetter å falle. 

Norsk Industris personskadestatistikk 

for 2011 viser at reduksjon 

en i antall personskader 

fort setter å falle. Frekvensen for 

antall personskader med fravær 

fordelt på antall arbeidstimer (Hverdien), 

ble redusert til 4,1 mot 4,6 

i 2010. 

Hele 201 virksomheter med 

56.222 årsverk inngår i grunnlaget. 

Totalt har Norsk Industri 2.200 

medlemmene med i alt cirka 120.000 

årsverk. Norsk Industri jobber for at 

flere av bedriftene benytter seg av 

rapporteringsmuligheten. 

Les mer om statistikken på 

Norsk Industris nettside: 

www.norskindustri.no 


NSR mener 

23 

Ny og urovekkende 

trend 

Myndighetene må ta hensyn til kriminalitetsformene 

når nasjonal transportplan utarbeides. 

Kriminalitet er som vann mot en 

forhøyning. Det vil søke frem det 

laveste punktet og deretter strømme 

over. I militær tenkning finner 

vi mange eksempler på liknende 

taktikker: Søk frem det svakeste 

punkt et hos motstanderen og sett 

kraft, men husk at logistikken må 

henge med. 

Det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet tetter stadig små eller store 

hull, og forhøyninger jevnes og 

heves. Men det er en evig kamp, og 

bransjer og virksomheter som har 

vært forskånet blir 

raskt nye mål om 

det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet 

minskes. 

«Transportnæringen 

er svært utsatt da 

det er den som 

frakter var ene som 

du har bestilt på 

nettet, hjem til deg» 

Dyre og attraktive 

I dette bladet har vi 

en artikkel om en 

urovekkende trend 

– tyveri av og fra 

lastebiler. I Sverige 

har det over en tid vokst til å bli et 

stort problem, og der var det i 2011 

mer enn 3.000 slike hendelser. I 

Norge har vi ikke opplevd så mange 

til feller, men trendens stigningstall 

kan fort ta form som en parabel om 

samfunnet ikke setter inn ressurser 

for å bekjempe denne formen for 

kriminalitet. 

I Norge kjøper vi varer som er 

dyre og attraktive, og som lett omsettes 

på det kriminelle markedet. 

Transportnæringen er derfor svært 

utsatt da det er den som frakter varene 

som du har bestilt på nettet, 

hjem til deg. 

Bevissthet 

Transportnæringen har ingen bevoktede 

parkeringsplasser å stoppe 

på, men kjøre- og hviletidsbestemmelsene 

setter strenge og rigide 

krav til stopptidene. Dermed er det 

mange «sitting ducks» langs norske 

veier. Det vet de kriminelle å utnytte. 

Transportbransjen og NSR 

jobber nå for å skape bevissthet om 

problemet hos politi 

og veimyndighetene 

for øvrig. Det er jo 

tid for en ny nasjonal 

transportplan, 

og det vil være uansvarlig 

av myndighetene 

å ikke skjelne 

til kriminalitetsformene 

når den 

utarbeides. NSR 

har derfor opprettet 

et nytt permanent utvalg som skal 

se på kriminalitet mot varehandel, 

logistikk, transport og reiseliv. Formålet 

er å samle fakta og kunnskap, 

og bruke dette opp lysende og forebyggende. 

Erland Løkken, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighetsutvalg 

på vegne av næringslivet. 

NSRs administrasjon holder til på 

Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

14. - 15. februar, Oslo 

16. - 17. oktober, Oslo 

Hvordan håndtere en gissel- eller 

kidnappingssituasjon: 

6. mars, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

7. juni, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2012 

11. - 12. september, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


24 NSR-sidene 

Stadig mer transport 

NSR skal opp rette 

et eget utvalg for 

bekjemp else av 

kriminalitet mot 

transport og varehandel. 

Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR 

asi@nsr-org.no 

Tyverier av og fra lastebiler og 

vogntog er et kjent fenomen i store 

deler av Europa, også i våre nærmeste 

nabo land Danmark og Sverige. 

Norge har ikke vært forskånet 

for denne formen for kriminalitet, 

men har vært langt 

mindre berørt enn 

andre land. I alle fall 

i følge den offisielle 

kriminalstatistikken. 

Politiets registre i 

Norge kan ikke skille 

mellom tyveri fra 

næringstransport og 

privatbiler. Alt registreres 

som tyv eri fra 

motorvogn, og i følge den statistikken 

har antallet tyverier gått ned i 

Norge. 

«Selskapet hadde 

i 2011–2012 like 

mange tyverier 

på fem måneder, 

som det hadde fra 

2007 til 2010» 

Flere tyverier 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

har vært i kontakt med et norsk selskap 

som kjøper transporttjenester i 

stor skala. I følge tall fra dette selskapet 

har antallet tyverier fra lastebil/vogntog 

økt kraftig i 2011. Dette 

selskapet hadde i slutten av 2011 

og begynnelsen av 2012 like mange 

tyverier på fem måneder, som de 

hadde fra og med 2007 til og med 

2010. Totalt har dette ene selskapet 

hatt rundt 30 tyverier. 

Politiet har i samarbeid 

med selskapet 

fått pågrepet gjerningsmennene 

i tre 

av tilfellene. 

I det ene tilfellet 

ble fire person er 

pågrepet av politiet 

etter en stor 

spanings operasjon som ble avholdt i 

samarbeid mellom selskapet og politiet. 

De som ble pågrepet viste seg 

å være kriminelle som var kjent for 

denne type virksomhet fra tidlig ere, 

både i inn- og utland. I forbindelse 

med pågripelsen ble det i de to bilene 

de benyttet under «anslaget» 

funnet profesjonelt sambandsutstyr, 

verktøy, et stort pengebeløp med 

mer. 

NSR har vært i kontakt med 

bransje organisasjoner som organiserer 

transport og logistikk. Disse 

vil nå ta et initiativ for å innhente 

tall for å kunne synliggjøre de reelle 

tyveritallene for denne bransjen. 

NSR har også besluttet å opprette et 

eget utvalg for bekjempelse av kriminalitet 

mot transport, logistikk, 

reiseliv og varehandel. 

Situasjonen i Sverige 

I Sverige har antallet tyverier mot 

lastebiler og vogntog over flere år 

ligget på rundt 2.000 tyverier. Antallet 

steg til 2.500 tyverier i 2010 

og passerte 3.000 tyverier i 2011. 

I Sverige skiller politiet tyveri fra 

privat biler og næringstransport i 

sine registrere. 

Politiet i Sverige fikk midler til 

EU-prosjektet «Prevention of and 

fight against Cargo Crime». Midl 


NSR-sidene 

25 

kriminalitet 

ene gav svensk politi muligheten 

for å sette inn nødvendige ressurser 

for å kartlegge denne aktivitet 

i Sverige, herunder motarbeide og 

avdekke videre utvikling av denne 

type kriminalitet 

Prosjektets styringsgruppe består 

av representanter fra 

• Svenska Transportarbetarförbundet 

• Sveriges Åkeriföretag 

• Trafikverket 

• politiet 

Prosjektet har også kartlagt hva 

som stjeles. De mest stjålne godstypene 

er matvarer, hjemmeelektronikk, 

verktøy, hygieneartikler, 

alkohol, vaskemidler og datamaskiner. 

Tyveri av diesel 

I Norge har tyveri av drivstoff fra 

både forhandlere, andre drivstofflagre, 

lastebiler og vogntog økt i 

Tyveri fra vogntog og 

lastebil i Sverige 

I Sverige har antall tyveri av varetransport økt betraktlig de to siste årene. I Norge 

skiller ikke politiet mellom tyveri fra næringstransport og privatbiler, men bransjen 

melder om kraftig økning også her. Foto: Trondheim Havn & MPD01605, Flickr /I. A. Vedal 

2011. Dette problemet rammer 

transportbransjen både direkte og 

indirekte. Direkte fordi det stjeles 

drivstoff direkte fra lastebilene 

og vogntogene, og indirekte fordi 

konkurrenter kjører på billig eller 

gratis stjålet drivstoff. Dette vil gi 

store utslag i en næring med hard 

konkurranse og små marginer. 

Ut fra medieoppslag og reportasjer 

har dette vist seg å være 

vanskelig for politiet å bevise at 

dieselen er stjålet. 

Politiet i Västra Götaland anslo 

at det i Sydvestre Sverige ble stjålet 

1,7 millioner liter diesel i 2010. 

Dette utgjør en verdi på cirka 23 

millioner svenske kroner. 

Norske forhandlere av drivstoff 

har gjort flere tiltak for å forbygge 

tyveri fra tanker og pumper, men 

lastebiler og vogntog er fortsatt 

sårbare for denne typen kriminalitet. 

 

Ny direktør i NSR 

Kristine Beitland 

(43) tiltrer den 22. 

mai som ny direktør 

i Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

(NSR) etter Erland 

Løkken. Hun 

har erfaring med 

kriminalitets bekjemp 

else etter mange år i politiet; 

i Politidirektoratet og i dag som 

avdelingsdirektør i Politiets utlendingsenhet. 

Hun har tidlig ere representert 

Politidirektoratet i NSRs 

konsultative råd og kjenner godt til 

næringslivets kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer. 

Skiftende utfordringer 

– Vi opplever stadig skiftende kriminalitets- 

og sikkerhetsutfordringer 

rettet mot næringslivet. 

IKT-krimi nalitet og vinningskriminalitet 

tar stadig nye former, og det 

er krev ende for bedriftene å holde 

tritt med utviklingen og beskytte 

seg. Slik kriminalitet utgjør flere 

milliarder kroner i tap for næringslivet, 

og informasjonsspionasje kan 

være kritisk for norske bedrifters 

konkurranse evne. Dette må vi beskytte 

oss mot – i samarbeid med 

myndighetene, sier Kristine Beitland. 

Vil styrke samarbeid 

– NSR er opprettet for å hjelpe bedriftene 

å beskytte seg mot kriminalitet 

og sikkerhetsutfordringer. 

Med ansettelsen av Kristine Beitland 

gir vi et sterkt signal om å 

styrke samarbeidet med politi- og 

sikkerhetsmyndighetene, sier styreleder 

Jarle Hammerstad. 

Erland Løkken fratrer som direktør 

for NSR 30. april for å tiltre som 

administrerende direktør for Bergene 

Holm AS, et Larviksbasert trelastselskap 

med 400 ansatte og en 

milliard kroner i omsetning. NSR 


26 smånytt 

Forebygging av helse skader ved sveising 

Norsk Industri arrangerer et seminar i samarbeid med tilsynsmyndigheter, 

fagforeninger og VKE, om forebygging 

av helseskader ved sveising. 

Seminaret finner sted 29. mars i Næringslivets Hus i 

Oslo. 

Tema som blir tatt opp for KOLS ved sveising og annet 

varmt arbeid, helseundersøkelser og forebyggende tiltak. 

Målgruppe er både HMS-ansvarlige, verneombud og bedriftshelsetjenesten 

ved aktuelle bedrifter. 

Ta kontakt med fagsjef Vemund Digernes for mer informasjon 

på telefon 23 08 88 80. 

 

Foto: Barnshaws Metal Bending, Flickr 

Stigende oppslutning om NATO-medlemsskapet 

Opinion har i desember 2011 utført 

en meningsmåling for Folk og 

Forsvar om nordmenns holdning til 

NATO og annet internasjonalt forsvarssamarbeid. 

På spørsmålet «Mener du at Norges 

medlemskap i forsvarsalliansen 

NATO bidrar til å trygge landet mot 

en fremmed makt, eller mener du at 

vårt medlemskap i NATO øker faren 

for angrep, eller mener du at NATO 

medlemskap ikke spiller noen rolle i 

så måte?» svarte 77 prosent at medlemskapet 

trygger landet. Dette er 

en fremgang på 14 prosentpoeng fra 

i fjor, og den høyeste målingen siden 

1994. 

Kvalitetssikring av sikkerhetskurs 

 

Sikter mot null uhell 

Foto: Vestkran 

Kranoperasjoner har vært årsak til de fleste dødsulykker 

offshore de siste ti årene. Nå skal sikkerheten 

toppes. Fra 1. januar 2012 innføres det 

derfor krav om fagbrev på Sture terminalen og samtlige 

landanlegg i Norge. Det skriver Offshore.no. 

Selv om kranoperasjoner står for bare 14 prosent av alvorlige 

ulykker, viser antall drepte i forhold til antall hend elser, 

at løfteoperasjoner har et stort konsekvens potensialet, 

skriver Petroleumstilsynet i en rapport. Arbeidet med å 

lage nytt regelverk som skal gi sikrere kranoperasjoner har 

vært forankret i hele næringen og resultert i en ny NOR- 

SOK-standard for sikker bruk av løfteutstyr. 

Oljeindustriens Landsforening 

(OLF) har 

på oppdrag fra operatørene 

vedtatt en ny 

ordning for å kvalitetssikre 

leverandører av 

kurs innen sikkerhets- 

og beredskapsopplæring. 

Det skriver 

Oljeindustriens Landsforening 

på sine nett sider. 

Alle som leverer kurs innen sikkerhets- og beredskapsopplæring 

etter OLFs retningslinje 002, 

må fra 1. desember 2011 være kvalifisert i henhold 

til «OLFs kvalifikasjons- og revisjonsordning for 

leverandører av kurs innen sikkerhets- og beredskapsopplæring». 

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av kvalifikasjons- 

og revisjonsordningen for kursleverandørene 

innen sikkerhets- og beredskapsopplæring. Den nye 

ordningen setter klare og forutsigbare krav til kursleverandørene, 

sier fagsjef HMS Aud Nistov i OLF 

(bildet). 


Skadelappen 

27 

Hjerneslag kan avgjøres tidligere 

Behandlingsmulighetene av 

hjerne slag har de siste årene hatt 

en enorm positiv utvikling. 

Et nytt hovedområde i Norsk Grunnkurs i Førstehjelp 

(NFG) er hjerneslag. Årsaken til dette er at behandlingsmulighetene 

de siste årene har hatt en enorm 

positiv utvikling. Det kritiske tidsvinduet er trefire 

timer, da bør pasienten være på et syke hus 

med slagenhet. Hvert år får rundt 14.500 personer 

hjerneslag. Gevinsten av at befolkningen generelt 

får kjennskap til symptomer og tegn, slik at 

113 kontaktes raskest mulig, er derfor stor. 

Ultralyd 

Hjerneslag skyldes i cirka 85 prosent av tilfellene 

en blodpropp og i rundt 15 prosent av tilfellene 

en blødning. Dette avgjøres raskt på sykehus med 

MR eller CT. 

Nyere forskning tyder på at det kan avgjøres tidligere, 

allerede i ambulansen, ved hjelp av ultralyd. 

Symptomene er omtrent de samme, så for folk er det 

viktigst at de forstår faresignalene og ringer medisinsk 

nødtelefon. 

SOS 

En huskeregel som er valgt i NGF er SOS. Dette signalet 

er kjent som et internasjonalt nødsignal og bør 

bringe tankene inn på å varsle 113. Hver av bokstavene 

står for et symptom som kan være gjenkjennbart. 

• S: Smile 

Be pasienten om å smile. 

Et skjevt smil kan tyde på halvsidig ansiktslammelse 

som ofte oppstår ved hjerneslag. 

• O: Opp med hendene 

Be pasienten heve begge armer så høyt opp som 

mulig. 

Er det kraftforskjell i armene kan det tyde på 

halvsidig lammelse. 

• S: Snakke 

Be pasienten gjenta en setning som du sier. 

Hjerneslag kan ramme språkforståelsen eller 

taleevnen. Uansett vil det være vanskelig for pasienten 

å gjenta en setning. Enten har pasienten 

ikke forstått hva du ber om eller så er pasienten 

ikke i stand til å gjenta setningen. 

Alle de standardiserte førstehjelpskursene har nyreviderte 

bøker. De nyeste utgavene er nå: Norsk Grunnkurs Førstehjelp 

(2011), Instruktørhåndbok for NGF (2012), DHLR: Norsk 

Grunnkurs i HLR med bruk av hjertestarter (2011), Instruktørhåndbok 

DHLR (2011), Førstehjelp for deg som har omsorg 

for barn (5. utgave, 2011) og Instruktørbok for Omsorg barn 

(5. utgave, 2011). 

Det haster! 

Det er tilstrekkelig med utfall på en av disse testene 

for å kontakte 113. Andre symptomer kan være 

hode pine, kvalme, bevissthetsforandring, lysskyhet, 

svelgevansker, plutselig synstap, plutselig personlighetsforandring, 

pustevansker med langsom, kraftig 

og snorkende pust. 

Selv forbigående symptomer må utredes med tanke 

på TIA, bedre kjent som «drypp». Disse kort varige 

anfallene er ofte forvarsel og skal derfor utredes for å 

avgjøre om det kan være fare for et hjerneslag. 

Husk tidsvinduet på tre-fire timer – det haster! 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps 

råd og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 


Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en 

helhet, men kan gjennomføres enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

7. mars Gardermoen 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 


13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Seminaret gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 


15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 


14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

NSOs aktivitetskalender 2012 

Seminaret Industrivernforskriften 

gir en innføring 

i hvordan forskrift 

om industrivern skal 

forstås – det nærmeste 

en kommer det tidligere 

Industrivernlederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til 

5. – 6. juni 

25. – 26. sept. 

13. – 14. nov. 

å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for den som 

skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres eksterne 

til å gjøre risikovurderingen. Kan 

med fordel gjennomføres noen måneder 

etter endagsseminaret i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

8. – 10. mai 

16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

20. – 22. nov 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2012 

meld deg på: www.nso.no 

4. – 5. des. Sandefjord 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon, 

betingelser og påmelding: ww.nso.no. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 2 2012 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 2 / 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?