Sikkerhet nr. 2 / 2013

Nr. 2 2013 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Tre bedrifter – ett industrivern 

Dynea, Cytec og Life Technologies i Lillestrøm 

samarbeider om sikkerheten. 

6 

Er du klar til innsats? 

8 

Øv i september 20 

Alle ledelsesfunksjoner 

må ivaretas 

12 

Stadig mer avansert 

kriminalitet 

Sikkerhet nr. 2 2013 

24

2 

leder 

Viktig leder 

Det er lett å miste kontroll og oversikt når man er stresset. 

Hva skal man egentlig prioritere dersom man står 

overfor skadede, savnede, brann og eksplosjoner? Hvordan 

skal man forholde seg til politi og brannvesen som 

er på vei? 

En god innsatsleder klarer å ha hodet kaldt under 

stress, og klarer å ta gode avgjørelser slik at menneskeliv 

og materiell blir ivaretatt. Det er viktig å ha en som 

kan informere og ha kontakt med nødetatene, og som 

kan være med på å ta avgjørelser: Hva skal vi prioritere? 

Hvem skal gjøre hva? Og hvordan jobber vi videre? 

I kampens hete kan det være enkelt å stikke unna 

ansvar. Hvis ingen tar ansvar og man mangler et godt 

bindeledd mellom nødetatene og industri vernet, kan 

man i verste fall miste kontroll over situasjonen. 

Men selv om man ikke ønsker å være innsatsleder, 

betyr ikke dette at man er mindre kompetent til å utføre 

en redning. For noen er det betryggende å få beskjed om 

hva man skal gjøre, og dermed klarer man å fokusere 

hundre prosent på nettopp denne handlingen. 

I denne utgaven av Sikkerhet kan du lese flere artikler 

om nettopp innsatsledelse, og her får du god innsikt i 

hva som kreves av en innsatsleder. 

En innsatsleder vil ha et stort ansvar på sine 

skuldre, og er essensiell for at innsatsen på 

skadestedet skal fungere best mulig. 

Men som de sier – flere kokker, mer 

søl – så det holder med én innsatsleder. 

Endringer i 

utsendelse 

Som noen av dere 

kanskje har merket, 

blir Sikker het 

nå pakket annerledes. 

På grunn 

av endringer i 

Postens senderutiner 

fra 1.1.2013, må vi gjøre visse endring er i utsendelsen 

av bladet. Dette gjelder bedrifter som har 

mottatt mer enn ett blad. 

Bladene vil heretter bli sendt i pakker med 3 blader i 

hver. Det vil si at dersom bedriften deres har fått 6 blader 

i én pakke, vil dere heretter få to pakker á 3 blader. 

Postens rutiner gjør også at vi ikke kan endre på antall 

blader eller pakker, da dette faktisk kan føre til en 

mangedobling av portoutgiftene våre. 

• Dersom dere hittil har fått ett blad, vil dere fortsatt 

få det – ingen endringer. 

• Dersom dere har fått 2 eller 3 blader, vil dere heretter 

få 3 blader i én pakke. 

• Dersom dere har fått 4, 5 eller 6 blader, vil dere 

heretter få 6 blader fordelt på to pakker. 

• Dersom dere har fått 7, 8, 9 eller flere blader, vil 

dere heretter få 9 blader fordelt på tre pakker. 

Hvis dette skaper problemer for dere, kan vi bare 

beklage. Dette er den eneste måten vi kan organisere 

utsendelsen på som gir oss levelige portokostnader. 

Men vi presiserer: Det blir ingen ekstra kostnader for 

dere på grunn av denne omleggingen. 

Ta gjerne kontakt med oss på sikkerhet@nso.no 

dersom dere har spørsmål. 

Velkommen til Strandveien 15 på sjøsiden av E18 og Lysaker togstasjon. 


Foto: DNB Eiendom 

NSO har flyttet 

– ny adresse 

NSO flyttet fra Majorstuen 

i Oslo til Lysaker 1. mars, 

og har fått nye adresser og 

nytt telefonnummer. 

Ny postadresse: 

NSO, 

Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Ny besøksadresse: 

Strand veien 15, Lysaker 

Nytt telefonnummer: 

90 100 333

innhold 3 

Nr 2 • 2013 • Årgang 59 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand veien 15, 

Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 8. mars. 

Utgivelsesplan 2013 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 21. jan uke 7 

2 4. mars uke 13 

3 22. april uke 20 

4 5. aug uke 35 

5 9. sept uke 40 

6 28. okt uke 47 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

4 Produktnyheter 

6 Samarbeider om 

beredskapen 

8 Sannhetens øyeblikk for 

innsatsleder 

10 Lav risiko – alltid 

innsatsleder 

11 Feil førstehjelpsråd på 

e-post og Facebook 

Innhogg 

12 Enhetlig ledelsessystem 

er universelt 

i NSO-fokus 

14 NSO mener 

15 Smånytt 

16 Behovene må bestemme 

18 1.266 innsatser i fjor 

19 NSOs tilsynsvirksomhet i 

2013 

20 Jubileumsøvelse i 

september 

21 Spørrespalten: 

Hvordan klager vi? 

22 Tilsynsaksjon i Rogaland 

i april 

NSR-sidene 

23 Utsatte virksomheter 

24 Pågående kriminelle 

26 Uvitende ledere 

Skadelappen 

27 Alvorlige strømskader 

8 

16 

20 

27 

Sikkerhet nr. 2 2013

4 

produktnyheter 

Førstehjelp på bilturen 

Vikings redningstjenestes app, Viking+, er utviklet 

spesielt for førstehjelp på veien. Den inneholder en 

første hjelpsveiledning fra Røde Kors, samt et nyttig digitalt 

skademeldingsskjema. 

Førstehjelpsdelen forklarer enkelt hva du må gjøre 

i ulike situasjoner, enten du må varsle om ulykker, yte 

hjerte- og lungeredning eller gi førstehjelp ved en bilulykke. 

I tillegg får du også trafikkmeldinger via appen. 

Appen er gratis, og fungerer både til iPhone og Android. 

Søk på Viking +, så finner du appen 

Robust fingeravtrykksleser 

T50M er en meget robust fingeravtrykksleser 

i metallkapsling som har IP-grad 

54. Leseren er kompakt med både releutgang 

til lås og inngang for magnetkontakt, 

samt åpneknapp. Leseren har 

display og innebygd summer som forteller 

brukeren både med lyd og bilde 

status på de ulike operasjon ene man 

foretar seg. Fingeravtrykksleseren 

har komplett tastatur for programmering. 

Tastaturet kan også 

benyttes som kodelåsfunksjon. 

Hver bruker (ID) kan legge inn 

to fing re og en kode, og total 

kapa sitet er 1.000 fingeravtrykk. 

For mer informasjon kontakt Fibex 

AS: fibex@fibex.no 

Robust hjertestarter 

Powerheart G3 er en robust, pålitelig og vedlikeholdsfri 

hjertestarter som er enkel å bruke 

og som gir optimal behandling. Enheten er 

CE- og FDA-godkjent for internasjonal bruk. 

Den er satt opp med norsk tale og norske 

retnings linjer fra Norsk Resuscitasjonsråd. 

Programvareoppdateringer er gratis og maskinen 

har hele syv års garanti. 

Det er Røde Kors Førstehjelp som er hoveddistributør 

av Cardiac Science sine produkter 

i Norge. 

For mer informasjon om Powerheart G3, 

ta kontakt med Røde Kors: 

post@rodekorsforstehjelp.no 


produktnyheter 5 

Høydejusterbar 

arbeidsplattform 

Wibe Ladders lanserer en ny høydejusterbar 

arbeidsplattform, HAP, 

slik at arbeid i høyden kan utføres 

lett og sikkert. Den har en 

stor plattform som kan justeres til 

situasjons tilpassede høyder for hver 

enkelt arbeidsoppgave. Sikkerhetskanten 

rundt plattformen og rekkverket 

i midjehøyde skaper sikkerhet 

i høyden. 

Den nye høydejusterbare plattformen 

kan justeres i fire høyder 

mellom 1,1 og 2 meter. Høyden 

juster es enkelt med en hånd til et 

optimalt nivå for den enkelte arbeidsoppgave, 

og hjulene gjør det lett å plassere 

arbeids plattformen på riktig sted. 

For mer informasjon, ta kontakt 

med produktansvarlig i Wibe, 

Aud Hansen: ah@hultaforsgroup.no 

Vernesko i sneakers-design 

Tranemo Workwear har lansert den nye verneskokolleksjonen 

L10 fra den anerkjente verneskoprodusenten 

Elten i Tyskland. Dette er sko i ungdommelig 

og tøff sneakers-design. 

L10 kolleksjonen kombinerer tøff design med 

god passform og lett vekt, samtidig som sikkerhet 

og ergonomiske egenskaper er ivaretatt på best 

mulig måte. Alle er blant annet ESD-godkjent, og 

det finnes modeller både med og uten metallfri spikertrampsåle. 

Kolleksjonen består av en rekke forskjellige tøffe 

vernesko i ulik design. Verneskoene er produsert 

både i skinn, slitesterkt tekstilmateriale eller i en 

kombinasjon, de fleste både som lav sko og skolett. 

Flere av modellene i kolleksjonen lagerføres i 

Norge og alle modellene finnes i størrelse 37 til 47. 

For mer informasjon, se tranomeworkwear.com 


6 

samarbeid i Lillestrøm 

Selv om brannstasjonen ligger like i nærheten, har bedriftene en egen brannstasjon på området. Slik er de sikret dersom brannvesenet 

bruker tid på å rykke ut. 

Foto: Dynea 

Samarbeider om bered 

Hos Dynea, Cytec og 

Life Technologies på 

Lillestrøm er det ikke 

noe som heter «vårt» og 

«deres» industri vern. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Ved Norges varemesse i Lillestrøm 

ligger butikker og fabrikker tett i 

tett. En brann eller annen katastrofe 

vil raskt kunne spre seg fra industriområdet 

til boligfelt og annen bebyggelse 

i nærheten. 

Dette har bedriftene sikret 

seg mot. De har «slått sammen» 

industri vernet sitt til én stor beredskapsgruppe. 

Tette bånd 

Av bedriftene Dynea AS, Cytec 

Norge KS og Life Technologies AS er 

Dynea den største med sine 160 ansatte, 

hvorav 33 er i industri vernet. 

Cytec har 23 i industri vernet, mens 

Life stiller med 5 personer. 

Båndene mellom bedriftene er 

tette, ikke bare i produksjon og avstand, 

men også i tidligere eierskap. 

– Cytec var tidligere en del av 

Dynea, og vi føler oss fortsatt som 

en del av familien selv om eierskapet 

er splittet opp, sier industrivernleder 

ved Cytec, Kjersti Stokke. 

– Life Technologies var også med 

i Dynea-familien, men har senere 

blitt kjøpt av utenlandske eiere, sier 

teknisk sjef i Life, Erik Skipperud 

Johansen. 

– Unik situasjon 

Når det skjer en uønsket hendelse 

på en av bedriftene, skal alle i 

industri vernet møte opp, uavhengig 

av hvilk en bedrift de jobber på. 

Når Sikkerhet spør om det egentlig 

er snakk om ett industri vern, 

kommer det i kor «ja!». 

– Vi er i en unik situasjon som 

kan bruke hverandre og hverandres 

ressurser på den måten vi gjør, sier 

Kjersti, og skryter av sin industrivernleder 

ved Dynea, Jo Minken. 

– Dette hadde ikke vært så bra 


samarbeid i Lillestrøm 7 

Lillestrøm 

Oslo 

Bedriftene har en øvelsesplan hvor det blir rullert hvem som 

er vertsbedrift, slik at alle i industrivernet blir kjent på nabobedriftene. 

Foto: Dynea 

skapen 

Erik Skipperud Johansen (t.v.), Kjersgi Stokke og Jo Minken er godt fornøyde med industrivernkompetansen 

de deler. 


om det ikke hadde vært for at Jo 

klar er å holde oversikt, sier hun. 

Øver med nødetatene 

Nødetatene ligger i umiddelbar 

nærhet fra bedriftene, og er ofte 

med på øvelser. 

– Det er viktig at nødetatene er 

kjent på områdene våre, men enda 

viktigere at vi kjenner hverandres 

fabrikker. Derfor legger vi alltid opp 

til en kjentmannsøvelse i øvelsesplanen 

vår, sier Kjersti. 

– Vi har en øvelsesplan hvor vi 

rullerer på hvem som er vertsbedrift 

for øvelsen, slik at beredskapstroppen 

skal bli kjent på alle bedriftene, 

sier Jo. 

Mange av lederne i bedriftene er 

også med i redningsstaben. 

– Vi har god kompetanse i alle 

ledd, og vi er heldige som har med 

oss så flinke og engasjerte folk, sier 

Kjersti. 

– Vi lager ganske ulike produkter, 

men prosessene våre er ganske like. 

De uønskede hendelsene kan være 

ulike, men det er fint å kunne øve 

sammen, sier Erik. 

Utfordrende organisering 

– Dere har snakket mye om fordelene 

ved å ha dette industrivernsam 

arbeidet, men hva med 

utfordringene? 

– Organiseringen! Kommer det 

kontant fra Jo. 

Og med henholdsvis 2, 3, 5 og 6 

skift hos Dynea og 5 skift for Cytec, 

kan man tenke seg den kabalen. 

– Life har ikke skiftordning i 

samme forstand som Dynea og 

Cytec, men i perioder må vi også 

ha bemanning hele døgnet. Utfordringen 

vår er å kunne bistå 

industri vernet på best mulig måte, 

samtidig som vi må passe på egen 

produksjon, sier Erik. 

– All produksjon ved alle de tre 

bedriftene er sesongbaserte, og vi 

vet ikke hvordan markedet vil være 

om en måneds tid. Derfor er det 

vanskelig å planlegge øvelser slik 

at alle på alle skiftene får øvd. Men 

med godt samarbeid, så får vi det til, 

smiler Jo til Erik og Kjersti. 

 

• 


8 

innsatsledelse 

Innsatsleder må raskt orientere seg om forhold som kan påvirke innsatsen. Da gjelder det å kommunisere godt. 

Foto: NSO arkiv 

Sannhetens øyeblikk for 

En innsatsleder må 

fremstå som trygg, 

tydelig og synlig. 

Tekst: Bjørn Egil Jacobsen 

bjorn.jacobsen@nso.no 

Som innsatsleder må du være forberedt 

på å ta kommandoen ved 

plutselige uønskede hendelser. Forberedt 

på å møte voldsomme endringer 

som inntreffer når ulykken 

rammer. Utfordringene er mange 

for innsats lederen. 

Til å hjelpe seg i den vanskelige 

førstefasen har innsatslederen et 

beredskapsplanverk med stående 

ordre og tiltakskort. I tillegg til opplæring 

og regelmessige tilpassede 

øvelser bør dette gi nødvendig forutsetning 

for å lykkes. 

Innsatsleder må raskt orientere 

seg om forhold som har betydning 

for innsatsen: 

• Hva slags ulykke er det? 

• Er skadestedet sikret? 

• Er liv i fare? 

• Er det mange i området? 

• Må vi evakuere? 

• Skal vi begrense eller bekjempe? 

• Hvordan er frem kommeligheten? 

• Hvordan er vind og værforholdene? 

• Hva er avstanden til truede 

objekter? 

• Hvilke ressurser har vi? 

• Er det tilstrekkelig sikkerhet for 

innsatspersonell? 

• Hva er det verste som kan skje? 

Dette krever rett kompetanse og en 

positiv innstilling til oppgaven. 

Kompetanse 

De industri vernpliktige virksomhetene 

må ha tilgang til gode, tilpassede 

innsatslederkurs. Erfaring 

viser at denne opplæringen bør 

gjennom føres på et egnet sikkerhetseller 

øvelsessenter. 

Det er en forutsetning at senter et 

tilrettelegger opplæringen og 

øvelsene til industriens innsatsledere. 

Disse innsatslederne skal 

forberedes på å gå raskt i innsats på 

egen virksomhet med eget innsatspersonell 

for så å kunne informere 

nødetatene og samarbeide med 

disse. 

Andre kurstilbydere 

I 20 år har NSO gjennomført grunnkurs 

i innsatsledelse. En opplæring 

som besto av selvstudie, under visning 

og øvelser på et sikkerhetssenter. 

I forbindelse med ny forskrift 

om industri vern og reorganisering 

av NSO sine oppgaver, er dette et 

av flere kurstilbud som nå er åpent 

for andre kurstilbydere. I sam arbeid 

skal sentrene og NSO utvikle et 

tilbud som er tilpasset industri en 

og industri vernet sitt behov. 


sikkerhetsåret innsatsledelse 2012 9 

En innsatsleder må kunne holde hodet kaldt når det brenner som verst. 


innsatsleder 

Sam arbeidet er mellom Norske 

sikkerhets sentres forening og NSO. 

Liten interesse? 

Sikkerhetssentrene viser stor interesse 

for disse kursene. For å 

legge ressurser inn i utvikling og 

gjennom føring kreves det en viktig 

ting: deltakere. Noen av senterne 

som tilbyr grunnkurs i innsatsledelse 

melder om liten påmelding 

og avlyste kurs. 

Med forskriften om industri vern 

§ 

potensiale 

for alvorlige 

konsekvenser 

riskovurdering – 

organisering og 

dimensjonering 

av IV 

! 

? 

1.1.2012, er kravet om å organisere 

industri vernet med innsatsleder noe 

endret, men behovet er ikke endret. 

Det forventes at virksomhetene tar 

ansvar og etablerer tilfredsstillende 

innsatsledelse. NSO vil, blant annet 

gjennom tilsyn, nøye overvåke 

denne utviklingen. 

virksomhet 

må ha innsatsleder 

Også virksomheter som ikke har krav om innsatsleder kan ha 

behov for det hvis risikovurderingen tilsier det. 

Innsatsleder eller ikke 

Mange mener at alle innsatser krev er 

innsatsledelse. Det er stor forståelse 

for dette synet, men forskrift 

om industri vern stiller ikke det kravet. 

Forskriften deler de industrivern 

pliktige virksomhetene inn i to 

grupper; de med 

potensiale for hendelser 

med alvor lige 

konsekvenser og 

de som ikke har et 

slikt potens iale eller 

risiko. 

De virksomheter 

som har mulige 

hendelser som kan føre til alvorlige 

konsekvenser har krav om innsatsleder. 

I tillegg har disse virksomheter 

også krav om å organisere sitt 

industri vern med en eller flere forsterkninger 

sånn som brannvern, 

første hjelp, røykdykking o.l. De 

øvrige virksomhetene har en lavere 

risiko og har ikke krav om forsterkninger 

og heller ikke krav til innsatsledelse. 

Krav og behov 

Men det er en vesentlig forskjell på 

krav og behov. Alle industri vernpliktige 

virksomheter skal gjennomføre 

en risikovurdering som fører til 

en oversikt over uønskede hendelser 

som kan inntreffe. Denne oversikten 

skal bidra til beslutningsgrunnlaget 

for organisering og dimensjonering 

av industri vernet. Virksomheten kan 

da komme fram til et resultat som 

viser at industri vernet har behov for 

innsatsleder. 

u 


10 

innsatsledelse 

Innsatslederne hos BioMar må gå grunnkurs i innsatsledelse og praktiske øvelser. 

Industrivernleder Bjørnar Pettersen (t.v.) og innsatsleder Karl Johan Kallevik synes det er 

utenkelig å ikke ha innsatsleder på hvert skift. 

Alle foto: BioMar 

Lav risiko – alltid innsatsleder 

BioMar har to innsatsledere 

på hvert skift, 

selv om forskriften 

ikke krev er det. Nå 

savner virksom heten 

et godt kurs tilbud til 

de nyeste lederne. 

Tekst: Bjørn Egil Jacobsen 

bjorn.jacobsen@nso.no 

BioMar AS, Karmøy har ikke krav 

om å organisere sitt industri vern med 

innsatsledelse. Likevel har virksomheten 

valgt å ha innsats ledere på hvert 

skift. 

Industri vernleder Bjørnar Pettersen 

er helt klar: Enhver innsats 

av industri vernet krever en innsatsleder. 

– Men dere er i en risikoklasse 

der det ikke er krav om å forsterke 

industri vernet, hvordan begrunner 

du da behovet for innsatsleder? 

– Vi ser ingen fare for store branner 

eller farlige utslipp hos oss. Men 

jeg kan ikke se for meg en hånd tering 

av en plutselig u ønsket hendelse 

uten innsatsleder. For eksempel vil 

håndtering av en personskade som 

klemskade, kuttskade, fallskade eller 

annet kreve en innsatsleder som kan 

koordinere og bidra med de rette 

prioriteringer. Vi har 

alltid hatt innsats leder 

i produksjonen og det 

er utenkelig å endre 

på dette. Vi har erfart 

hvor viktig denne 

funk sjonen er, sier Pettersen. 

«Vi må på 

et senter, 

ha praktiske 

gode øvelser 

som utfordrer 

deltakeren» 

Må øve på et senter 

Bjørnar Pettersen 

BioMar har organisert det slik at det 

er driftsleder og driftsleders nestkommanderende 

som er innsatsledere. 

Altså to innsats ledere på hvert skift. 

– Dette må da kreve et omfattende 

opplæringsbehov, hvordan ivaretas 

dette? 

– Der er du inne på en av utfordringene 

våre. Alle våre innsatsledere 

skal ha minst grunnkurs i 

innsatsledelse. Tid ligere benyttet vi 

oss av NSO sitt kurs tilbud, men nå 

er det borte og Sivil forsvarets skole 

på Jæren er også borte, så vi speider 

etter løsninger. 

– Dere har jo en god 

innsats leder kompetanse 

i virksom heten. 

Kan dere ikke bruke 

den til intern opplæring? 

– Det å holde kurs 

her, eventuelt med en 

ekstern konsulent, å 

kjøre undervisning i 

kantina, det gir ingen innsatsleder. 

Vi må på et senter, ha praktiske gode 

øvelser som utfordrer deltakeren. 

Der man treffer andre deltakere og 

Karm 

Stav 


innsatsledelse 11 

Denne meldingen, som gir feil råd om 

hjerte-lungeredning, har blitt spredd på e-post i flere år og 

nå også på Facebook. 

Skjermdump fra Facebook 

øy 

anger 

der innsats ledelse virk elig 

står på agendaen. Jeg har selv 

gått innsatslederkurs og den kombinasjonen 

av selvstudie, klasseroms 

under visning, bord øvelser og 

praktiske realistiske øvelser ønsker 

jeg at mine kolleger også skal få tilgang 

til. Det var veldig bra. 

Samarbeid 

Pettersen har foreløpig ikke funnet 

noen løsning som er tilfredsstillende 

nok. 

– Vi ønsker å innlede et samarbeid 

med en kursoperatør som 

ikke er alt for langt unna. Vi har 

vurdert noen tilbud, men det er en 

ball som ennå ikke har landet. 

Vi i NSO håper samarbeidet mellom 

NSO og NSSR kan gi resultater 

raskt slik at det kan komme BioMar 

og andre industri vernpliktige virksomheter 

til gode. 

• 

Feil førstehjelpsråd på 

e-post og Facebook 

– Det er farlig med 

slike vrang forestillinger, 

mener Norsk Luftambulanse. 

De siste ukene har mange lagt ut 

en «viktig» melding på Facebook 

om hvordan du kan utføre HLR 

(hjerte-lunge redning) på deg selv, 

skriv er NRK. 

– Feil råd 

Slik begynner 

meldingen 

flere tusen 

har delt: 

«La oss si 

at du kommer 

hjem 

(alene selvfølgelig) 

etter 

Siv Tonje Solfjeld, 

kommunika sjonssjef 

i Norsk Luftambulanse 

advarer 

mot kjedemelding. 

en uvanlig 

hard dag på jobben. Du er virkelig 

sliten, lei og frustrert. Plutselig begynner 

du å føle en kraftig smerte 

i brystet som begynner å spre seg 

ut i armen og opp i kjeven din...» 

Meldingen fortsetter videre 

med et konkret tips om en hostemetode 

du bør starte med mens 

du ringer etter hjelp. 

– Dette rådet er feil. Det er 

viktig å rydde opp i slike vrangforestillinger, 

som jo kan være 

direkte farlige, sier Siv Tonje Solfjeld, 

i Norsk Luft ambulanse til 

NRK. 

Falsk trygghet 

I Facebook-meldingen oppfordres 

det også til å dele be skjeden videre. 

«Del dette til så mange som 

mulig! Kanskje bare en deling 

spar er noens liv!» 

– Vi tror jo at folk sprer slik 

informasjon i beste mening, men 

problemet er at feilaktig informasjon 

kan gi falsk trygghet. Det kan 

jo i verste fall få alvorlige konsekvenser 

hvis noen virkelig tror 

at det er viktigere å hoste, enn å 

ringe 113 ved mistanke om hjertetrøbbel, 

for teller Solfjeld. 

 

• NSO 


12 

innhogg 

Enhetlig ledelsessystem er 

Systemet kan brukes ved alle typer hendelser, 

uansett størrelse, varighet og kompleksitet, 

uansett hvem som leder eller har ansvaret. 

Vi jobber mer og mer på tvers av 

geografiske grenser og etatsgrenser. 

Enhetlig ledelsessystem (ELS) er 

en slags sivil utgave av hvordan det 

mili tære gjennom århundrer har 

org anisert seg. Altså langt fra noe 

nytt. Men viktigst er kanskje at ELS 

er et organisatorisk mønster som 

baserer seg på hva vi faktisk gjør og 

alltid har gjort i det virkelige liv. 

Én innsatsorganisasjon 

ELS bygger på at det under en innsats 

bare er én organisasjon, hvilket 

i praksis betyr at andre styrker som 

bidrar enn de som til daglig ligger 

under innsatslederen, legges under 

ham i innsatsens varighet. 

Vær oppmerksom på at i redningstjenesten 

har vi det såkalte «samvirkeprinsippet», 

som betyr at det ikke 

er én innsats organisasjon, men at de 

deltagende innsats organisasjonene 

koordineres av politi ets innsatsleder. 

Det er derfor 

svært viktig at ethvert 

industri vern 

på forhånd går opp 

denne grensegangen 

med det lokale 

politi og brannvesen. 

Terminologi 

Ensartet terminologi er selve substansen 

i god kommunikasjon. En 

av grunnpilarene i ELS er derfor 

felles og enhetlig terminologi. Dette 

er svært vanskelig å få til i Norge, 

fordi vi har en fragmentert beredskap. 

Dette kommer tydelig fram 

«Man skal organisere 

innsatspersonellet 

i lag, sektorer og 

avsnitt som ‘matcher’ 

en geografisk 

eller funksjonell 

oppdeling» 

dersom man for eksempel sammenligner 

de organisatoriske termene i 

politiets beredskapssystem, ELS og 

industri vernforskriften. 

Det finnes to ordlister på nett 

som inneholder ELS organisatoriske 

term inologi: på kbt.no og 

afterm.no. Disse er «parret» 

sammen. KBTs base er størst og AF 

TERM er den mest oppdaterte på 

organisatoriske termer. 

Sektorisering 

Sektorisering er selve grunntanken i 

ELS. Det betyr i praksis at man skal 

organisere innsatspersonellet i lag, 

sektorer og avsnitt som «matcher» 

en geografisk eller funksjonell oppdeling. 

Jo raskere beslutninger må tas, 

desto færre er vi i stand til å forholde 

oss til i en leder- eller koordineringsrolle. 

ELS baserer seg derfor på at 

maksimalt kontrollspenn skal være 

7-8, hvor normalen 

er opp til fem. 

I dag vil mannskap 

stille til innsats 

i ganske små grupper 

på ulike tidspunkt, 

rett og slett 

fordi vi rek virerer 

dem fra mange 

steder som ligger i 

forskjellige distanser 

fra et innsatsområde. Dermed 

trappes innsatsorganisasjonen opp. 

Parallelt med dette skal ledelsens 

størrelse trappes opp. 

Planfunksjonen 

Enhver innsats skal ha en innsatsplan. 

Utrykningsrutiner, 

varslings prosedyrer, objektplaner, 

ressurslister og så videre er planverk 

vi lager på forhånd (beredskapsplanen), 

mens innsatsplanen ikke 

kan utarbeides på forhånd, fordi 

den skal ta opp i seg alle rådende 

forhold. Her vil vær og vind, sammenfall 

av hendelser, ressurser og 

tilsvarende variabler være stikkord. 

HMS og informasjon 

I Norge faller sikkerhetsansvaret 

på enhver leder på hvert nivå. Men 

når hendelsen blir så stor at ledelsen 

nærmer seg en stab i størrelse, skal 

det pekes ut en særskilt HMS-an 


innhogg 13 

universelt 

Enhetlig ledelsessystem 

ELS bygger på at alle ledelsesfunksjoner 

må ivaretas uansett 

hendelsens type, størrelse eller 

mengden innsatspersonell. 

Ledelsesfunksjonene i ELS er: 

• Plan – hovedoppgave å lage 

innsatsplanen 

• Operasjon – hovedoppgave 

å styre innsatstyrkene 

• Logistikk – hovedoppgave å 

skaffe ressurser 

• HMS – sørge for ivaretakelse 

av sikkerheten 

• Informasjon – innhente 

og gi informasjon, være 

ansiktet utad 

Disse kan samles til én person 

(ved små hendelser) eller 

splittes opp slik at det blir flere 

i samme funksjon (stor ledelsesstab). 

Summen av de som 

ivaretar disse funksjonene er 

«ledelsen». 

Dersom innsatslederen har 

flere enn seg selv i ledelsen, er 

innsatslederens hovedoppgave 

å sørge for at de fem ledelsesfunksjonene 

er koordinert. 

Grunnfilosofien i enhetlig ledelse er at alle ledelsesfunksjoner må ivaretas, uansett 

hendelsens type, størrelse eller mengden innsatspersonell. 


svarlig. Man kan for eksempel sette 

et verne ombud i en slik rolle. 

Dette er blitt blant de viktigste 

funksjonene i våre dager, hvor 

hend elsen kan være relativt liten 

men med et betydelig mediepress. 

Bruk de ordinære informasjonsansvarlige 

til denne funksjonen. 

Innsatsleders oppgave 

Operasjonsoppgaven er å iverksette 

innsatsplanen! Operasjon må være 

tett innpå planfunksjonen slik at 

innsatsplanen blir dynamisk. 

Innsatslederens oppgave er som 

nevnt å koordinere det hele, og i 

praksis sørge for at det er realisme i 

planen og han skal ta de strategiske 

og vanskelige beslutningene. 

Min erfaring er at det å gå gjennom 

ledelsesfunksjonene i hodet når 

hendelsen er liten, skaper trygghet i 

egen rolle. Når hendelsen blir større 

og krever mer enn én i ledels en, 

velg er jeg hvilke funksjon er som 

overlates til andre. Dette er og skal 

være situasjonsavhengig. 

Eneste virkelige store og langvarige 

hendelsen jeg selv har vært 

med på og hvor ELS-prinsippene ble 

benyttet fullt ut, var Full City-oljeforurensingen 

av Telemarkskysten 

i 2009. ELS som organisasjons form 

fungerte meget bra og skapte den 

nødvendige trygghet ledelsen må ha 

for å makte å ivareta alle oppgavene. 

Og viktigst av alt: Telemarkskysten 

ble ren! 

Guttorm Liebe (1951) er utdannet sivilingeniør 

og har også utdannelse innen 

økonomistyring og ledelse. Han har jobbet 

som brannsjef i Skien 

siden 1978, vært 

leder av Norsk 

brannbefals landsforbund 

i perioden 

1992-2007, og er 

blant dem som har 

brakt ELS til 

Norge. 


14 

NSO mener 

Industrien må bli flinkere til å varsle behov. 

Samarbeid mellom industri og politi 

I Sikkerhet nr. 5/2012 skrev jeg at det er frustrasjon 

og undring i bedrifter over at politiet sjelden 

eller aldri deltar på industri vernøvelser. Sam tidig 

oppleves det at de gangene politiet deltar, så oppstår 

det ofte uklarheter som ikke bidrar til utnyttelse 

av ressurser og kompetanse. De faktiske 

forhold er at vi kjenner hverandre for dårlig, og 

uten noen form for avtaler og rolleavklaringer er 

forutsetningene for samarbeid mangelfullt. 

På en nylig gjennomført konferanse i regi av 

Politidirektoratet (PD) hvor alle landets politidistrikt 

var representert, fikk NSO anledning 

til å kommentere den opplevde manglende deltakelsen. 

Mitt klare inntrykk er at politiet ønsker å 

bidra til å bedre situasjonen og delta i større grad 

enn hva som er tilfelle i dag. 

Alle må bidra 

For å få en bedring av situasjonen må flere bidra. 

Som et første skritt og etter forslag fra Oslo politidistrikt 

med støtte fra PD, får direktoratet nå lister 

fra NSO over alle landets cirka 1.050 industrivernpliktige 

virksomheter. Listen vil videresendes 

de tilhørende distriktene. 

Mye kan sies om hvorfor bedriftene i dag ikke 

får den ønskede støtten fra politiet. Politiet er 

utvilsomt i en situasjon hvor det kan være vanskelig 

å forutsi hva som skjer rundt neste sving. Mye 

av hverdagen kan bestå av oppdukkende mål og 

situasjoner som krever rask handling i langt større 

grad enn hva industrien er vant til. 

Men først og fremst må industrien bli flinkere 

til å varsle behov. Når årets øvelser planlegges må 

vi uten unntak kontakte de vi ønsker å få bistand 

fra. Bistandens art, tidsbruk og målsetting må avtales 

så tidlig som mulig. Jo bedre bedriftene er 

til å avklare oppdraget tidlig jo, større er mulighetene 

for hjelp. 

Forsiktighet? 

Vi må selv bli mer bevisste på betydningen av å ha 

god kontakt med «eierne» av våre uønskede hendelser, 

nemlig politiet. 

Fra enkelte deltakere på konferansen ble det 

påpekt at det var en opplevd forsiktighet med 

å kontakte politiet, og at bedriftene ikke alltid 

følte seg komfortable med at politiet skulle møte 

og kanskje etterspørre kvaliteten på det som ble 

gjennom ført. Det ble også nevnt tilfeller der 

politi ets ønske om deltakelse var høflig avvist med 

begrunnelse i at øvelsen ikke var lagt opp slik at 

politiet hadde nytte av å delta! 

Kontakt politiet selv 

Er du forberedt på en henvendelse fra politiet dersom 

de spør om å delta som innsatsleder på neste 

øvelse? Hva med at du som industri vernleder kontakter 

politiet i eget distrikt og ber om at de deltar 

på kommende øvelse eller en orienteringssamtale 

om hva bedriften har av ressurser og kompetanse. 

Start med å avklare rollefordelingen ved en 

kommende ulykke. Initiativet vil utvilsomt kunne 

bidra til en mer målrettet beredskap til fordel for 

egen bedrift. 


smånytt 15 

Bedriftslege Michael Schou (t.v.) og beredskapsleder Kjell Grønli stilte opp da en elektriker 

skadet seg. 

Foto: Hydro Aluminium Karmøy 

Lysbue og påfølgende personskade 

Testet redningsvester 

En innleid elektriker ble skadet 

under demontering av elektrisk 

utstyr i en 400V transformator på 

Hydro Aluminium Karmøy onsdag 

2. januar. Rask reaksjon fra den 

skadde selv og bedriftens helsepersonell 

førte til redusert skadeomfang. 

I forbindelse med arbeidet kom 

elektrikeren i kontakt med strømførende 

skinner. Dermed oppsto 

en lysbue. Denne medførte at elektrikeren 

fikk brannskade på venstre 

hånds pekefinger og tommel, samt 

en mindre forbrenning i halsregionen. 

Vedkommende var i arbeid 

sammen med en kollega, og de fikk 

raskt tatt seg fram til vannkjøling og 

varsling til bedriftens nødnummer. 

Hydro Alum. Karmøy 

Hydros fabrikk på Karmøy har 

egen bedriftshelsetjeneste 

lokalisert på fabrikkområdet, 

med lege, sykepleiere og fysioterapeut. 

I tillegg er industri vernet satt 

opp med egen ambulanse som 

blir betjent av industri vernpersonell 

(18 sjåfører) med utvidet 

førstehjelpskompetanse. 

Brannstyrken i industri vernet 

består av 28 personer fordelt 

over seks skift. Brannstasjonen 

er utstyrt med to brannbiler og 

en kombinert bil. 

Dette trigget industri vernet på bedriften, 

som umiddelbart rykket ut 

til skadestedet med bedriftens ambulanse. 

Etter behandling på stedet ble 

den skadde kjørt med ambulansen 

til bedriftens helseavdeling, hvor 

fabrik kens lege ga videre behandling 

før overføring til Haugesund 

sjukehus. 

• NSO 

På en rolig sommerdag i 2012 bestemte 

en av innsatslederne ved 

Norcem Brevik seg for å teste ut redningsvestene. 

– En person hoppet ut i havnebassenget 

med vesten på. Det viste 

seg at vesten ikke løste seg ut. Vannet 

holdt sommertemperatur og 

beredskapsbåten var på plass, så 

alt foregikk kontrollert, forteller 

industri vernleder Geir Møller. 

Vesten ble sendt til kontroll for 

å avdekke årsaken. Møller innførte 

test av redningsvester og redning av 

person i havnebasseng til industrivernets 

øvelsesplan. 

– Da fikk vi testet begge typene 

redningsvester vi har, samt brukt 

redningsstigene vi har plassert på 

kaiområdet, forteller Møller. 

Fem onsdager på rad hoppet 

sporty karer til sjøs og ble reddet av 

skiftets beredskapsgruppe. 

– Det var samme type vest som 

sviktet hver gang, og det viste 

seg å være en monteringsfeil. Vi 

har nå luket ut alle vestene med 

monterings feil og er trygge på at de 

vi har fungerer, sier Møller. 

Totalt har Norcem elleve redningsvester, 

der noen brukes daglig 

på brygga og andre er for beredskapsbåt 

og oljevernberedskap. Alle 

vestene er til årlig kontroll. • NSO 

Norcem Brevik har innført test av redningsvester 

til industrivernets øvelsesplan. 

 

Foto: Norcem Brevik 


16 

rett beredskap 

Behovene må bestemme 

Hva slags beredskap trenger dere – egentlig? 

Jeg hadde en gang en bil, en Chevrolet. 

Det var en stor bil, en tung bil, 

og den brukte mye bensin. Dårlig 

på vinterføre var den, og håpløs i 

trange bygater, vanskelig å parkere. 

Til gjengjeld var den kollisjonssikker 

og hadde plass til alt! Til slutt 

fikk jeg solgt den, og slapp å høre at 

den rapet når jeg slo av motoren. 

Da kikket familien på den andre 

ytterligheten: en bitte liten personbil, 

billig i drift, lave avgifter, lett å 

manøvrere og parkere. Men den 

var veldig liten. Plass til én koffert, 

ikke barnevogn. Barnesetet krevde 

at forsetet sto i fremste stilling, til 

ulempe for den som satt foran. Og 

den var antakelig en dødsfelle ved et 

krasj. 

Det var da vi skjønte at vi først 

måtte finne ut hvilke behov vi hadde, 

hvilke grunnleggende krav vi stilte 

til sikkerhet, komfort og kapasitet, 

og la behovene bestemme hvilken 

bil vi skulle se etter. 

Som bil – så beredskap 

På tilsvarende vis opplever vi ikke 

så sjelden at bedriftene vingler når 

de skal utstyre seg med den riktige 

beredskapen for førsteinnsats. Noen 

bedrifter legger opp til et industrivern 

som er overdimensjonert i 

forhold til hva de trenger. Det har 

kapasitet langt utover det nødvendige, 

det er dyrt i drift og krevende 

å holde i stand. 

De har valgt den store, tunge 

amerikaneren – kanskje for å være 

på den sikre siden i forhold til kravene, 

eller fordi det er «kjekt å ha», 

som Øystein Sunde synger i visa 

med samme navn. 

Dessverre er det nok flere som 

org aniserer et minimalt industrivern 

som ikke har utstyr, kvalifika 

sjoner eller øvelse til å takle de 

hendelsene som faktisk kan skje i 

bedriften. Det kan bare brukes til 

de enkleste innsatsene, og er utilstrekkelig 

overfor de alvorlige utfordringene 

som kan oppstå. Men det 

er billig og lett å håndtere. De har 

valgt småbilen – kanskje fordi de 

kun har sett på driftsutgiftene? 

Hvorfor velger noen feil? 

Etter mitt syn er det to vanlige forklaringer 

på at bedrifter velger feil 

beredskapsnivå: 

• Nøkkelpersoner har ikke vurdert 

risikoene og konsekvensene av 

dem grundig nok. Eller de forstår 

ikke risikovurderingen, og 

dermed ikke hvilke kapasiteter 

industri vernet må ha. Når disse 

velger feil beredskapsnivå, er det 

tilfeldig om nivået blir for høyt 

eller for lavt. 

• Nøkkelpersonene er kompetente, 

de skjønner hva som trengs, men 

de fortrenger eller fornekter 

behov ene. De trikser med risikovurderingen 

slik at den passer til 

det svaret de har bestemt seg for 

på forhånd. Og så er det industrivernlederen 

som blir overkjørt 

av økonomisjefen. Bered skap 

koster – en krone spart er en 

krone tjent, sier vedkommende. 

Hvis du spør om hva en ulykke 

vil koste, har han svaret klart: 

«Det kommer uansett ikke til å 

skje her, ikke hos oss!» 

Faktiske behov 

Forskrift om industri vern legger opp 

til at bedriften kan skreddersy sine 

beredskapstiltak etter behov. Ja, ikke 

bare legger opp til, den oppfordrer til 

det. Risikovurderingen skal avdekke 

hvilke uønskede hendelser som kan 

inntreffe og hvilke konsekvenser 

de kan medføre. Det er disse hendelsene 

som skal være grunnlaget for 

hele industri vernarbeidet. 

NSO forventer at en bedrift avdekker 

de uønskede hendelsene og 

identifiserer sine faktiske behov. De 

kommer til uttrykk som behovet 

for forsterkninger, støttefunksjoner 

eller bare grunnleggende industrivern. 

Vi har sett eksempler på at 

støtte funksjonen orden og sikring, 

som ikke er krav i forskriften, blir 

under vurdert. «Det er ikke krav, vi 

trenger det ikke», tenker noen. De 

skjønner ikke hvor viktig det er at 

bestemte personer har som særlig 

ansvar å møte nødetatene og å sikre 

innsatsområdet, noe som vil være 

en betyde lig gevinst ved en større 

hend else. Da er det makelighet, ikke 

beredskapsbehovene, som styrer 

plan leggingen. 


ett beredskap 17 

Er industri vernet deres overdimensjonert eller for smått i forhold til behovet? 

Illustrasjon: Shutterstock 

Bedriften plikter å gi NSO 

kunnskap om bedriftens beredskapsbehov 

(Forskriften § 4). Beredskapsbehovene 

er egentlig bare en 

annen måte å uttrykke risikonivået 

på, og er viktig blant annet for NSOs 

planlegging av tilsyn. 

Samarbeid er vinn-vinn 

Noen steder ligger det til rette for 

at to eller flere bedrifter kan samarbeide 

om industri vern. Dette er 

ofte en god løsning, en vinn-vinnsituasjon 

for dem som er med. Likevel 

må hver enkelt bedrift finne sine 

uønskede hendelser og avdekke sine 

beredskapsbehov. 

Bileksempelet: Hvis du finner ut 

at du har behov for en stor bil, og 

naboen også trenger det, kan du 

gjerne samarbeide med henne/han 

om en løsning. Det er antakelig så 

sjelden dere har behov for den, at 

det er nærmest utenkelig at det vil 

skje samtidig. 

Hva er behovene? 

For å illustrere med et industri verneksempel: 

Fiskeforedlingsbedrift A ligger 

tett ved meieri B. De har begge en 

betydelig mengde ammoniakk til 

sine kjøleanlegg, og begge finner 

ut at de har behov for kjemikaliedykkere 

for å gå inn i den giftige 

atmo sfæren med redningsinnsats. 

A har allerede kjemikaliedykkere. 

Bedriftene avtaler at As 

kjemikalie dykkere også skal være 

kjemikaliedykkerberedskap for B. 

De blir enige om en viss økonomisk 

kompensasjon for dette, inngår 

skriftlig avtale og dykkerne får øve 

også i meieriet B. 

Det er viktig at også B oppgir til 

NSO at de har behov for kjemikaliedykking, 

ikke bare A. Når NSO 

kommer på kontroll, kan B peke på 

kjemikaliedykkerne i A og oppgi 

disse som også sin ressurs. 

Så, hva blir det til? Har dere funnet 

hva behovene er? Blir det Think 

eller blir det Hummer? Micra eller 

Range Rover? Kanskje Golf? 

For oss ble det japansk stasjonsvogn… 

Harald J. Bergmann 

er avdelingsog 

informasjonssjef 

i NSO 


18 

IV-rapporten 

1.266 innsatser i fjor 

Industrivernpersonell 

rykket ut – og gjorde 

en forskjell! 

Tekst: Marit Bjerknes 

marit.bjerknes@nso.no 

Hvert år innhenter NSO industrivernets 

årlige «regnskap» – industrivern 

rapporten. I fjor var intet 

unntak, og i desember samlet vi inn 

rapporter fra de aller fleste av våre 

over 1.000 virksomheter. Det gjenstår 

dessverre noen få rapporter før 

vi har en full oversikt over status for 

industri vernet i Norge. 

Til sammen finnes det nesten 

14.000 innsatspersonell i bedriftene! 

Og de gjør en god jobb: I fjor 

ble det meldt om 1.266 innsatser 

hvor industri vernet rykket ut, og i 

nær 800 av tilfellene førte industrivernets 

innsats til at konsekvensene 

av hendelsene ble redusert. 

Øver ikke nok 

312 virksomheter har fått varsel 

om pålegg om å rette opp forhold 

som ikke tilfredsstiller 

krav i forskrift 

om industri vern. 

Det vanligste bruddet 

er brudd på § 12 

Øvelser, at virksomhetene 

ikke har gjennomført 

eller hatt 

tilstrekkelige med 

øvelser. 

Mange av virksomhetene 

har ikke 

foretatt årlig gjennomgang 

av risiko vurderingen. 

Tilfredsstillende industri vern 

Opplysninger fra industri vernrapporten 

gir NSO grunnlag for å 

«Innsatsstyrken 

må, i tillegg til 

å være godt 

organisert og 

ledet, også ha det 

utstyret som er 

nødvendig» 

Opplysninger fra industrivernrapporten gir NSO grunnlag for å vurdere om virksomheten 

har et tilfredsstillende industrivern. 


vurdere om virksomheten har et 

tilfredsstillende industri vern. Dersom 

rapportene avdekker mangler, 

vil det normalt bli 

stilt krav om korrigerende 

tiltak innen 

en nærmere fastsatt 

frist. 

Det store målet 

for industri vernet er 

nettopp å redusere 

konsekvensene når 

en ulykke skjer. Dine 

kollegaer i industrivernet 

skal blant 

annet: 

• ha kunnskap om å slukke branner 

og stoppe dem fra å eskalere 

• hindre og samle opp utslipp 

• kunne livreddende førstehjelp 

• behandle brannskader, syreskader, 

kuttskader eller andre 

utslipp 

• komme raskt til for å gi hjelp når 

noe skjer 

Kvalifikasjoner 

For å være best mulig rustet, skal innsatspersonellet 

ha kvali fikasjoner og 

være øvd i å håndtere de hendelser 

som bedriften har vurdert kan skje. 

Med kvalifika sjoner tenker vi på at 

personellet skal både ha kunnskaper 

og ferdigheter til å løse de oppgaver 

de blir satt til ved en skarp situasjon. 

Innsatsstyrken må i tillegg til å 

være godt organisert og ledet, også 

ha det utstyret som er nødvendig. 

Både personlig verneutstyr og utstyr 

til å takle for eksempel en brann, et 

utslipp eller en førstehjelpsskade. 

 

• 


tilsyn i 2013 19 

I år vil NSO spesielt kontrollere at industrivernpersonellet er kvalifisert og øvd til å håndtere 

de uønskede hendelsene som kan oppstå. 


IV-rapporten 2012 

Oversikten under viser 

noen nøkkeltall fra industrivernrapporten 

for 2012. 

Til sammen er det registrert: 

• 1.055 industri vernledere 

• 2.508 innsatsledere 

• 13.946 innsatspersonell 

• 191 har samordnet 

industri vern 

• 416 har redningsstab 

• 324 virksomheter med 

forsterket førstehjelp 


forsterket brannvern 


kjemikalievern 


kjemikaliedykkere 


røykdykkere 

NSOs tilsynsvirksomhet i 2013 

I år vil vi føre tilsyn med rundt 

140 virksomheter, i tillegg til oppfølgingen 

av alle industri vernrapportene. 

Bakgrunn for at vi 

velger å gå til nabobedriften deres 

og ikke til dere, kan være at det er 

veldig lenge siden sist gang vi besøkte 

bedriften ved siden av. Eller 

at vi har registrert at de har trøbbel 

med å finne ut av hvordan de skal 

drifte industri vernet, eller ikke gjennomfører 

opplæring eller øvelser av 

personellet. 

Frekvensbaserte tilsyn 

Vi bruker resultatene i industrivernrapporter 

fra i fjor og fra 

tidligere år for å se om én virksomhet 

sliter mer enn en annen, og 

så velger vi å gjennomføre tilsyn 

der det trengs mest. Nye industrivernpliktige 

virksomheter prøver vi 

å komme innom innen to år etter at 

de er blitt industri vernpliktige. 

Noen tilsyn er frekvensbaserte, 

for eksempel tilsyn med virksomheter 

underlagt storulykkeforskriften 

(virksomheter som lagrer farlige 

kjemikalier i bestemte volum), og 

disse får tilsyn stort sett hvert år 

av en av HMS-tilsynsetatene. NSO 

gjennomfører rundt 10 slike tilsyn 

hvert år. 

To aksjoner 

I år som mange år tidligere, gjennomfører 

NSO to tilsyns aksjoner, én på 

våren og én på høst en. Ved alle våre 

tilsyn, uansett om det er et kort 

besøk eller en leng re revisjon, vil vi 

i år spesielt kontrollere at industrivern 

personellet er kvalifisert og øvd 

til å håndtere de uønskede hendelsene 

som kan skje ved virksomheten. 

Vi vil også ha øynene åpne for å 

se om industri vernet er organisert 

på rett beredskapsnivå i forhold 

til den risiko som virksomhetenes 

aktivitet representerer. 

Les mer om vårens tilsynsaksjon 

på side 22. 

• NSO 


20 

jubileumsøvelse 

Jubileumsøvelse i september 

Egenberedskap i 75 år 

NSo oppfordrer alle bedrifter til å øve i september i anledning NSOs 75-årsjubileum. 

 


Ingen beredskap uten 

øvelser – bli med på 

nasjonal dugnad i høst! 

Tekst: Harald J. Bergmann 

harald.bergmann@nso.no 

I år er det 75 år siden ideen om 

egenbeskyttelse i industrien ble 

unn fanget, og etter et kort svangerskap, 

ble det født allerede i september 

samme år. Den gang som nå 

gjelder ut trykket «ingen beredskap 

uten øvelse!» 

Nasjonal dugnad 

NSO tar nå initiativ til å mar k ere 

jubileet gjennom en landsomfattende 

dugnad. Vi ønsker å 

løfte egenberedskapen noen hakk 

gjennom et felles krafttak: Alle 

industi vern bedriftene gjennomfører 

øvelser på innsats mot egne utfordringer 

samme uke i september. 

Øvelse er det mest motiverende 

og kompetansegivende tiltaket for 

en beredskapsorganisasjon, og samtidig 

det som mange synes er vanskeligst 

å gjennomføre. 

Må det være sånn? 

Nei, ikke i september 2013! 

Da ønsker NSO at flest mulig 

industri vernbedrifter planlegger og 

gjennomfører en øvelse, under mottoet: 

«Øvelse – klart vi kan!» 

Premier til deltakerne 

Det blir flotte premier/oppmerksomhet 

til deltakende bedrifter. 

NSOs medarbeidere vil besøke 

mange av øvelsene med gode råd og 

hjelp til evalueringen. Vi oppfordrer 

dere også til å tipse lokale medier. 

Det er hyggelig at hverdagsheltene i 

bedriftene får omtale. 

Bestem deg allerede nå for at dere 

skal ha en industri vernøvelse i september 

2013! Fyldig informasjon 

kommer i neste nummer av Sikkerhet. 

• 

Det var neppe noen tilfeldighet 

at hovedforedraget på generalforsamlingen 

i 1938 bar tittelen 

«Vår kriseberedskap», og ble 

holdt av daværende generalstabsjef, 

oberst Otto Ruge: 

«Aktivt forsvar for private 

fabrikker er det overlatt til 

fabrikkene å sørge for selv, 

men Hæren hjelper til med 

planleggelse, anskaffelse 

av materiell og instruksjon 

av betjeningen. Nu står vi 

bare overfor den vanskelighet 

at det ikke er lett å skaffe 

mater iellet, vi er sent ute, på 

dette punkt som på andre.» 

Høsten 1938 engasjerte Justisdepartementet 

oberstløytnant 

Har ald Hansen: 

«Departementet antar herved 

herr oberst løitnanten 

som kon sulent i saker vedkommende 

civilt luftvern. 

Fortrinsvis vil De av departementet 

bli benyttet ved 

org anisasjonen av beskyttelsen 

av de livsviktige bedrifter 

… Som spesielt opdrag 

vil De få å bistå almin delige 

bedrifter til sluttet Norges 

Industri forbund utenfor og 

i tilfelle innenfor luftvernkretsene, 

med å planlegge 

bedrift enes beskytt else.» 

Den 30. september 1938 sendte 

Industri forbundet rundskriv til 

alle medlemsbedriftene med 

tilbud om assistanse med planlegging 

av sivilforsvarstiltak i 

anledning «Den urolige politiske 

situasjon i Europa og den derav 

følgende fare for krig» 

Industri vern-tanken var født. I 

2013 runder den 75, og er høyst 

oppe gående! 


§ Spørrespalten 

21 

Hvordan klager vi? 

Dere har fattet et vedtak som vi er 

uenige i. Det står i vedtaket at vi 

har klagerett. Er det greit å klage og 

hvordan gjør vi i så fall dette? 

NSO har flere roller. En av dem er 

å følge opp at industri vernpliktige 

virksomheter etterlever forskrift 

om industri vern, intern kontollforskriften 

og storulykke forskriften, 

for de som må forholde seg til 

denne. Vi er myndighet også på 

den delen av sivilbeskyttelses loven 

som gjelder egenbeskyttelses tiltak. 

Når vi opptrer som myndighet, 

har vi både rett og plikt til å fatte 

vedtak innenfor de rammene som 

er gitt i regelverket vi for valter. Det 

kan være å pålegge virksomheten 

å rette opp mangler som avdekkes 

ved tilsyn. Pålegge virksomheten 

å forsterke industri vernet når vilkårene 

for dette er oppfylt og virksomheten 

ikke gjør dette av eget 

initiativ. Eller det kan være vedtak 

som svar på en søknad. I alle disse 

tilfellene har dere rettigheter. 

Først varsling 

Et vedtak skal aldri komme overraskende. 

Dersom vi mener det er 

grunnlag for å fatte vedtak, vil vi 

først varsle dere om det. I varselet 

vil vi informere om det mulige vedtaket 

og hvorfor vi vurderer å fatte 

det. Varselet kan komme i etterkant 

av tilsyn, da som en tilsynsrapport 

med «varsel om vedtak», eller det 

kan være at vi på annen måte ser 

at det etter vår vurdering er riktig 

å fatte vedtak. 

Juridisk rådgiver Inger H. 

Bye svarer på spørsmål 

om egen beskyttelse/ 

industri vern. Send 

spørs mål til 

inger.bye@ 

nso.no 

Hensikten med varselet er å gi 

dere mulighet til å gi oss beskjed 

om dere er uenige. De kommentarene 

dere kommer med plikter vi 

å ta stilling til. Resultatet kan da bli 

at vi enten ikke fatter vedtak som 

varslet, at vedtaket får noe annet 

innhold eller at det blir slik som 

varslet. 

Dersom vedtaket kommer som 

et svar på en søknad, blir det ikke 

sendt varsel i forkant. Da er jo virksomheten 

allerede oppmerksom på 

at det blir fattet vedtak – det er jo 

bedt om det. 

Må være skriftlig 

Når vi har fattet vedtaket har dere 

rett til å klage om dere er u enige. 

Klagerett har dere uansett om dere 

har gitt tilbakemelding på varselet 

eller ikke. Klagen må være skriftlig 

og det bør fremkomme at tilbakemeldingen 

fra dere er en klage og 

hva dere er uenige i. Er vår forståelse 

av regelverket ulik deres? Eller 

mener dere vi sitter på feil opplysninger 

om virksomheten? Kanskje 

er det andre forhold som dere 

mener ikke stemmer eller som kan 

ha betydning for utfallet av saken? 

Det er ingen formkrav. Bare 

beskriv hva dere er uenige i og så 

behandler vi klagen ut i fra det. 

Klagefrist: 

Det vanlige er å gi tre ukers klagefrist. 

Husk at dere må overholde 

fristen. Om dere ikke rekker å 

skrive klagen innen fristen, så ta 

kontakt. Da kan vi eventuelt gi 

dere lenger tid. Men om vi ikke 

hører fra dere innen utløpet av 

fristen, er klageretten tapt. 

Klagebehandling: 

Når dere klager har vi plikt til å 

se på saken på nytt. Grunnen 

til dette, er at det kan være at 

det er nye momenter som stiller 

saken i et annet lys. Det kan 

være to utfall av den fornyede 

gjennom gangen: 

Hvis klagen inneholder opplysninger 

som tilsier at vi må 

omgjøre vedtaket, så har vi anledning 

til det. Om vi gir klager 

medhold, avsluttes saken med 

det. 

Om vi mener det er riktig å opprettholde 

vedtaket plikter vi å 

sende klagen til klagemyndigheten, 

som er Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

(DSB). Da er det de som avgjør 

saken. Det er ingen klagerett på 

deres avgjørelse når de opptrer 

som klageinstans. 

Reglene om forhåndsvarsling, 

vedtak og klage finner dere i forvaltningsloven 

kapittel IV til VI. 

NSO har rett og plikt til å 

fatte vedtak innenfor 

de rammene som er 

gitt i regelverket 

vi forvalter. 



22 

tilsynsaksjon 

Under vårens tilsyns aksjon 

vil NSO se spesielt på øvelser 

og kvalifikasjoner. 

 


Tilsynsaksjon i 

Rogaland i april 

NSO vil kontrollere om 

bedriften har skriftlig 

dokumentasjon på 

industrivernpersonells 

kvalifikasjoner. 

Tekst: Frode Kristoffersen (aksjonsleder) 

frode.kristoffersen@nso.no 

NSOs tilsynsaksjon i vår blir i Rogaland 

uke 15 og 16 (8.–19. april). 

Tema er kvalifikasjoner og øvelser 

av industri vernpersonell i industrivernpliktige 

virksomheter. De virksomhetene 

som får besøk vil bli 

kontaktet av NSO i forveien. 

For at virksomhetene skal kunne 

forberede seg til vårt tilsyn, legger vi 

ut sjekklisten på våre nettsider som 

tilsynspersonellet vil bruke under 

aksjonen. 

Øvelser 

Selv om den nye forskrift om 

industri vern ikke er like konkret 

i sine krav som de forrige retningslinjene, 

skal virksom hetene 

Rogaland 

skriftlig kunne dokumentere 

industri vernpersonellets kvalifikasjoner. 

Det viser seg på tilsyn at 

dette ikke er like enkelt for alle, så 

herved er dere advart. 

Videre ønsker NSO å sette 

fokus på øvelser av industri vernpersonellet, 

fordi øvelser er et viktig 

element i industri vernarbeidet for å 

sikre god beredskap. Vi minner om 

at øvelsene skal rettes mot de uønskede 

hendelsene som kan inntreffe 

ved virksomheten. Dette sikrer at 

innsatspersonellet er godt forberedt 

i tilfelle noe skulle skje. 

Mer informasjon 

Sentrale paragrafer i denne tilsynsaksjonen 

er § 5, 10, 12, 17 og 18 i 

forskrift om industri vern. 

Mer informasjon om krav til 

kvali fikasjoner og øvelser finner 

dere på våre nettsider. Under tilsynet 

vil NSO: 

• Se på skriftlig dokumentasjon 

for den enkeltes kvalifikasjoner. 

• Se på hvordan industri vernets 

øvelser planlegges, gjennomføres 

og evalueres. 

Gå til nso.no, klikk videre på «Om 

industri vern» oppe til venstre på siden. 

Der finner du informasjon om kvalifikasjoner 

og øvelser. 

• Påpeke eventuelle for bedringer 

(avvik/anmerkninger) overfor 

virksomheten. 

Det enkelte tilsyn vil bli avtalt på 

forhånd, vare rundt 2-2,5 time og 

utføres mellom kl. 8 og 16 i tidsrommet 

fra mandag 8. til fredag 

19. april. • 


NSR-sidene 23 

Flere norske teknologibedrifter er potensielle mål for informasjonsspionasje. 

 

Foto: Shutterstock 

Utsatte virksomheter 

Spionasje blir mer og mer vanlig i norske bedrifter. 

I forrige måned la Etterretningstjenesten 

(ETJ), Politiets sikkerhetstjeneste 

(PST) og Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM) frem 

en samordnet trussel- og sårbarhetsvurdering 

for 2013. Det er et viktig 

skritt i riktig retning, og gir et mer 

helthetlig bilde av de ulike truslene 

som norske virksomheter kan rammes 

av i tiden fremover. 

Ettertraktede mål 

Flere norske teknologibedrifter er 

potensielle mål for informasjonsspionasje. 

Sivil teknologi med 

mili tær anvendelse er ettertraktede 

mål for andre lands 

etterretnings tjenester, herunder 

nano- og bio vitenskap, medisin, IT, 

rom forskning, arktisk petroleumsteknologi, 

skips- og verfts teknologi, 

samt enkelte områder innen fysikk 

og ingeniørfag. 

Bak angrepene står alt fra fremmed 

etterretningstjeneste og datakyndige 

privatpersoner til globale 

næringsbedrifter og organiserte 

hackergrupper. 

Aldri tidligere har det vært registrert 

flere hackingangrep mot 

Norge. Tall fra NSM viser at antallet 

er doblet på ett år. Spesielt sektorene 

forsvar, olje og gass, høyteknologisk 

industri, energi og myndigheter blir 

rammet. 

Informasjonsspionasje 

Ofte er uskyldige e-poster skreddersydd 

for å infisere datasystemer. At 

en ansatt klikker på et ond sinnet 

e-postvedlegg, kan være nok til at 

datasystemer blir infisert. En virksomhet 

har innrapportert til NSM 

å ha tapt posisjon i kontraktsforhandlinger 

verdt flere hundre 

millioner kroner som følge av 

informasjonsspionasje. 

ETJ viser til at kinesiske myndigheter 

i stor grad anvender digitale 

operasjoner for innhenting 

av infor masjon. Det ameri kanske 

sikkerhets selskapet Mandiant 

mener at kinesiske militære står bak 

dataangrep i en rekke vestlige land, 

også i Norge. 

Kristine Beitland 

er direktør i NSR 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

19. - 20. mars 2013, Oslo 

8. - 9. oktober 2013, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

juni 

Sikkerhetskonferansen 2013 

25. - 26. september 2013, Oslo 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


24 

NSR-sidene 

Pågående kriminelle 

Den organiserte kriminaliteten 

i Norge blir stadig 

mer avansert. 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

Kripos’ årlige trendrapport om 

den organiserte kriminaliteten i 

Norge viser en urovekkende utvikling. 

Formålet med rapporten er 

å bidra til en helhetlig tilnærming 

i bekjemp else av den organiserte 

krimi naliteten i Norge. 

Rapporten fokuserer på 

kriminalitets typer og aktører som 

utgjør en vesentlig utfordring innen 

den organiserte kriminaliteten i 

Norge. 

Mer menneskesmugling? 

Eivind Borge, avdelingsleder ved 

taktisk etterforskningsavdeling i 

Kripos, ser noen utviklingstrekk 

som utgjør en trussel mot samfunnet. 

– Den pågående utviklingen med 

stadig større mobilitet og tettere 

samarbeid mellom norske og internasjonale 

kriminelle, ser ut til å 

fortsette. De økonomiske nedgangstidene 

i Sør-Europa vil påvirke 

kriminalitets bildet i Norge, spår 

Borge. 

– Det er en risiko for at an tallet 

mennesker som oppholder seg 

ulovlig i Norge vil øke. Det kan 

igjen føre til mer menneskehandel, 

menneske smugling, svart arbeid, 

narkotika- og vinningskriminalitet, 

sier Borge. 

– Vi håper rapporten bidrar til 

bekjempelse av organisert kriminalitet 

og tettere samarbeid mellom 

offentlige kontroll etater og private 

institu sjoner i Norge, sier han. 

Flere nettverk 

Ett av hovedpunktene i rapporten 

er at den organiserte kriminaliteten 

i økende grad består av fleksible 

nettverk som samarbeider på tvers 

av nasjonalitet, etnisitet og kulturell 

tilhørighet. 

Mobilitet og lettere tilgang til 

teknologi gjør det mindre viktig for 

kriminelle aktører å være tett organisert 

geografisk og hierarkisk. 

Graden av organisering blant 

aktørene varierer fra «lykkejegere», 

som utfører tilfeldige tyverier, til 

svært godt organiserte lag med mottakerapparat 

i hjemlandet, kompetanse 

på avanserte fremgangsmåter 

og fastpunkter som tilrettelegger for 

aktiviteten i Norge. 

Organisert vinningskriminalitet 

Vinningskriminalitet er den kriminalitets 

kategorien med flest registrerte 

anmeldelser. Noen aktører 

jobber i regioner bestående av 2–4 

politi distrikter, andre konsentrerer 

seg om byregionene, mens andre 


NSR-sidene 25 

Den organiserte kriminaliteten rammer både næringslivet og privatpersoner. Kripos melder blant annet om økende antall sjokkbrekk 

mot klesbutikker og tyveri av elektronikk fra lastebiler , mens det er en nedgang i skimming – manipulasjon av minibanker o.l. 

 

Alle foto: Politiet i Vestfold 

igjen ser ut til å jobbe med hele landet 

som nedslagsfelt. 

Biltyveri 

Transportbransjen melder om en 

økning i antall grove tyverier fra 

trailer/lastebil som frakter elektronikk 

til butikker. Tidligere har problemet 

vært kjent på strekningen 

Svinesund–Oslo. Ny informasjon 

tyder på at problemet spredd seg til 

hele Sør-Norge. I tillegg finner vi 

tyveri og utf ørsel av biler. I flere år 

har et større antall biler blitt stjålet 

i Norge og tran sportert til Litauen, 

Russland og Hvite russland. 

Tyveriene synes å være organiserte 

i den forstand at ulike aktører 

stjeler bilen, frakter den ut og omsetter 

den. Noen av tyv eriene blir 

utført av personer med svært god 

teknisk innsikt som mani pulerer bilens 

startsperre system. 

Nedgang i skimming 

Skimmingsaker utført i Norge har 

variert mellom manipulasjon av 

minibanker, ulike former for butikkterminaler 

og ubemannede 

bensinstasjoner. Innføringen av en 

«chip» på kortene har ført til en 

nedgang i slike hendelser. Skimming 

er likevel et problem i Norge. 

Norske og svenske miljøer 

De to-tre siste årene er det begått 

et økende antall sjokkbrekk, særlig 

mot klesbutikker. Mange tyverier 

begås av ungdomsgjenger med 

norsk og svensk opprinnelse. 

Tyv eriene later til å være godt organisert, 

blant annet stjeles bilene 

som bruk es i forkant, og de kriminelle 

tar forholdsregler for å unngå 

at politiet sporer telefonene deres. 

Et tettere samarbeid mellom 

norske og svenske miljøer kan skape 

mer alvorlig og større kriminell 

kapa sitet, spesielt innen grove ran. 

IKT kriminalitet 

Kripos ser med bekymring på at 

utviklingen innen IKT-kriminalitet 

skjer raskt. Metodene avanseres og 

angrepene øker i omfang. Kriminelle 

finner hele tiden nye måter å 

angripe teknologien på, samtidig 

som kreativi teten i å utnytte teknologien 

for å gjennomføre nye typer 

lovbrudd er stor. 

Mangelfull kunnskap 

I dag er situa sjonen relativt uoversiktlig. 

I tillegg er kunnskapen om 

aktørene mangelfull. Aktørene 

spenner fra profesjonelle, organiserte 

kriminelle til amatører som 

angriper fra gutterommet. 

Kripos vises også til i NSRs 

Mørke tallsundersøkelsen 2012, 

hvor det er estimert at norske virksomheter 

ble utsatt for cirka 45.000 

datakrimhendelser. Gapet mellom 

trusler og sikkerhetstiltak i norske 

virksomheter er økende. Kunnskapen 

rundt informasjons sikkerhet 

er lav, og det er liten bevisst het rundt 

trusler og hendelser. 

• 


26 

NSR-sidene 

Uvitende ledere 

21 prosent av ledere har 

ikke innført rutiner for 

sikkerhetsbrudd. 

Tekst: Norsk senter for 

informasjonssikring (NorSIS) 

Sikker ID-testen ble lansert for 

nærings livet i september 2011. 

Besvarelser viser at 21 prosent av 

lederne ikke har innført rutiner for 

sikkerhetsbrudd. 

Testen er utviklet for å øke virksomheters 

bevissthet om ID-tyveri 

og håndtering av personopplysninger 

både internt og eksternt. Så 

langt har det kommet inn nær 2.000 

besvarelser på testen. 

Sletter ikke info 

Svarene viser at mange virksomheter 

har gode og sikre rutiner 

knyttet til håndtering av kunders 

personopplysninger. Det er imidlertid 

flere områder hvor man bør 

endre eller iverksette rutiner. Hver 

femte leder sier de ikke sletter informasjon 

når de avhender fysiske 

lagringsmedier som harddisker og 

minnepinner. 

Bestemmelser i forskrift til 

Person opplysningslov pålegger 

imidlertid virksomheter å slette 

data slik at de ikke kan gjenskapes 

(§2-11). 

I tillegg stoler virksomhetene så 

mye på sine driftsleverandører og 

deres sikkerhetsrutiner, at 1 av 10 

ikke følger opp 

sikkerhet hos 

leveran døren i det hele tatt. Hver 

femte mener at valget av leveran dør 

betyr at man ikke behøver å følge 

opp sikkerhet hos leveran døren 

fordi det er en seriøs aktør. 

Kan ikke nok 

Dette betyr i praksis at det er 

leveran døren som setter nivå for 

sikkerheten. Det er viktig at virksomhetene 

forstår at man ikke kan 

utkontraktere ansvar for sikkerhet, 

og at ansvaret for sikkerheten er 

lovfestet i Personopplysningsloven 

med tilhørende forskrift. 

7 prosent av lederne vet ikke hva 

kryptering av informasjon er, mens 

27 prosent innser at de ikke kan nok 

om kryptering som tema og anser å 

bruke e-post som sikkert. 

Bruk av sikkert passord varierer 

også mye. 43 prosent av de ansatte 

får et tilfeldig valgt passord de må 

huske, og nesten hver femte leder 

vet ikke om de ansatte har sikret sin 

mobil med passord. 

Flere medie oppslag det siste 

årene viser hvor lett det er å angripe 

flere norske virksomheter og stjele 

informasjon. Sosial manipulering 

er velkjente metoder for å få tilgang 

til virksomheters nett. Det er derfor 

viktig at de ansatte har gode passordregler 

og beskytter bærbare medier. 

Gode råd 

Vi vil vise til sikkerhets bloggen til 

Nasjonal Sikkerhets myndighet, 

hvor ett av 

innleggene 

Sikker ID-testen 

Sikker ID-testen ble lansert for 

næringslivet i september 2011 

og er et sam arbeid mellom NSR, 

Datatilsynet og NorSIS. 

Testen er utviklet med tanke 

på å rette fokus mot virksomheters 

bevissthet om ID-tyveri 

og håndtering av personopplysninger 

både internt og eksternt. 

Testen finner du på nsr-org.no 

Anbefalinger 

NorSIS anbefaler ledere å: 

Bli kjent med trusselbildet og 

gjeldende lovverk. 

Utføre en risikoanalyse for 

virksomheten. Mangler man 

kompetanse internt må denne 

innhentes. 

Benytte veiledninger til å øke 

forståelse og kompetanse. Nor 

SIS, NSR, Datatilsynet og NSM 

har alle veiledninger. 

Informasjonssikkerhet er viktig 

i hele organisasjonen. Ansvaret 

kan ikke skyves over på driftsleverandører, 

IKT-ansatte eller 

kunden selv. 

Bruk passord som er lette å 

huske, men vanskelig for andre 

å gjette. Ha også forskjellige 

passord på forskjellige tjenester. 

tar for seg nettopp virksomhetens 

ansvar for å ha kompetanse og rutiner 

for å sikre både medarbeidere 

og kund ers infor masjon. Vi stiller 

oss bak de råd ene som det 

vises til her. 

Foto: Shutterstock 


Skadelappen 27 

Alvorlige strømskader 

Hva gjør man om tegnene på skader 

ikke er så tydelige? 

Strøm kan gi alvorlige akutt- og senskader. Pusteproblemer, 

hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans kan 

også forekomme. Ytre og indre brannskader og nyresvikt 

er eksempler på skader som oppstår. Kroppen 

er strømledende og vevet leder strømmen forskjellig. 

Nerver og blodårer er utsatt etter kort tid. Muskler og 

knokler blir varmet opp og kan gi indre brannskader. 

Rask sykehusinnleggelse 

Man skal alltid på sykehus hvis man: 

• Er utsatt for høyspent med mer enn 1.000 volt. 

• Er utsatt for lynnedslag. 

• Har fått lavspent strømgjennomgang gjennom 

kroppen. 

• Er bevisstløs eller omtåket etter ulykken. 

• Er brannskadet. 

• Har tegn på nerveskader. 

Dette er alvorlige tegn som krever rask sykehusinnleggelse. 

Men hva om tegnene ikke er så tydelige? 

Selv om pasienten føler seg helt fin, skal han til 

lege. Strømvei gjennom kroppen defineres som for 

eksempel fra hånd til hånd eller hånd til fot. Det regnes 

ikke som strømgjennomgang med strøm gjennom 

bare den ene hånden. Sannsynlig strømvei må 

ha gått gjennom overkropp. Selv lavspent strømgjennomgang 

kan gi alvorlige skader. 

Nøye vurderinger 

Her er eksempler på hva slags type informasjonen 

legen gjerne vil ha: 

• type strøm 

• strømvei 

• kontaktpunkter 

• om pasienten hang fast 

• eksponeringstid 

• eventuelt fall 

Pasienten blir undersøkt for hjerterytmen, smerter, 

følelsesforstyrrelser, funksjonsvansker, talevansker, 

balanseproblemer, omtåkethet, sirkulasjon i ekstremiteter 

og hud, nervefunksjoner; koordinasjon, refleks 

og sensibilitet. Bevegelighet og kraft i ledd vil også bli 

sjekket. Blodprøver kan vise om hjertemuskulaturen 

er skadet eller om nyrene er truet. 

Sekundært må også syn og hørsel vurderes, samt 

psykiatrisk test med tanke på posttraumatisk stress. 

Strømgjennomgang kan være svært alvorlig, og det kreves rask 

sykehusinnleggelse. 

Foto: Siw Osmundsen 

Disse senere oppfølgingene gjøres vanligvis hos bedriftslege/fastlege. 

Ny oppfølging skal være etter 

rundt seks måneder. 

ABCDE-prinsippene 

Som førstehjelper må vi først tenke egen sikkerhet på 

et slikt skadested. Ved bevissthetstap eller livløshet 

er førstehjelpen som vanlig. HLR må gjøres effektivt 

over vesentlig lengre tid (stans av ikke-kardial årsak). 

Er pasienten våken følger vi ABCDE-prinsippene 

for pasientundersøkelse. Husk også at strømskader 

ofte innebærer fallskade da elektrisk arbeid ofte foregår 

i høyden. Undersøkelsen må derfor avklare om 

det er sannsynlig at pasienten har vært utsatt for fall 

og dermed høy energi som kan ha forårsaket indre 

skader. 

Stressituasjon 

Vær oppmerksom på stressreaksjoner hos pasienten, 

og ikke la pasienten være alene. Mange vil som følge 

av en slik stressreaksjon ikke være i stand til å ta riktige 

avgjørelser om hvorvidt de trenger legehjelp, så 

du som førstehjelper må vurdere dette. Du får hjelp 

av medisinsk nødtelefon 113 dersom det er vanskelig 

å vurdere. 

Men husk at selv om pasienten føler seg OK etter 

strømgjennomgang, skal vedkommende 

til lege umiddelbart etter 

ulykken. 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps 

råd og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 


Risikovurdering og Industri vernforskriften utgjør en 

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

16. januar Gardermoen 

20. mars Sarpsborg 

10. april Gardermoen 

5. juni Mo i Rana 

11. sept. Stavanger/Sola 

23. okt. Gardermoen 

30. okt. Sandefjord 

11. des. Trondheim 

Kurset gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 

17. jan. Gardermoen 

21. mars Sarpsborg 

11. april Gardermoen 

6. juni Mo i Rana 

12. sept. Stavanger/Sola 

24. okt. Gardermoen 

31. okt. Sandefjord 

12. des. Trondheim 

NSOs aktivitetskalender 2013 

Kurset Industrivernforskriften 

gir en 

inn føring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Dette 

sammen med Risikovurdering 

er en fullgod erstatning 

for det tidlig ere 

industri vern lederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer 

14. – 15. mai til å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for 

24. – 25. sept. 

12. – 13. nov. 

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres 

eksterne til å gjøre risikovurderingen. 

Kan med fordel gjennomføres noen 

måneder etter endagskurset i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

23. – 25. apr. 

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

19. – 21. nov. 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2013 

3. – 4. des. Oslo 

meld deg på: www.nso.no 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer 

informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 


Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 2 / 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?