03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 5 / 2014

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 5 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Foto: Karoline K. Åbyholm

Flere «minivirksomheter» i én

Arbeid og kvalifisering i Larvik har et skreddersydd industrivern

6

Ingen øvelse

uten evaluering

Slik blir NSOkursene

Flere hackerangrep

16 i 2015 18 kunne vært unngått

24

Sikkerhet nr. 5 2014


2

leder

Beredskap uansett størrelse

I høst har jeg besøkt noen av de mindre industrivernpliktige

virksomhetene. De som ikke har behov for store

maskiner i produksjonen og komplisert industrivernutstyr.

De som ikke har en industrivern leder som jobber

med beredskap og HMS på heltid, men hvis primære

arbeidsoppgave er noe helt annet. De som ikke har tretti

personer i industrivern et. Men disse virksomhetene er

også industrivern pliktige, og må derfor

følge forskrift om industrivern .

På side 6-8 kan du lese om Arbeid

og kvalifisering (AoK) i Larvik. Med

syv personer i industrivern et er de

små i industrivern sammenheng, men

de har mange og varierte utfordringer.

Sånn sett kan man kanskje si at de er

mange industrivern virksomheter i

én med blant annet snekker-, bil- og

keramikk verksted. Men i tillegg har de utfordringer ved

at mange av de sysselsatte har ulike fysiske og psykiske

handikap. Mange kan bli skremt når alarmen går, og i

stedet for å evakuere vil noen bli så redde at den mest

naturlige reaksjonen for dem vil være å gjemme seg. Det

er utfordringer som industrivern et må tenke og øve på.

De fleste av NSOs virksomheter har større industrivern

enn AoK, men det betyr ikke at AoK og lignende virksomheter

er mindre viktige. Det finnes rundt 1.100

industrivern pliktige virksomheter i Norge, og av disse

er rundt 600 kapittel 2-virksomheter mens de resterende

500 er kapittel 3-virksomheter. Så av de virksomhetene

NSO fører tilsyn med er det flest virksomheter uten forsterkninger.

Fellesnevneren for alle industri vern er at de

jobber for en tryggere arbeidsplass og for å kunne håndtere

uønskede hendelser som kan oppstå på grunn av

virksomhetens produksjon.

Mindre kapittel 2-virksomheter

«Av de

vil kanskje ikke kjenne seg igjen i alt

stoffet vi skriver om i Sikkerhet og på

nso.no, men vi ønsker også å levere

interessant stoff for disse virksomhetene.

Mye av stoffet vi skriver om

(som for eksempel førstehjelp, øvelser

og risikoanalyse) er relevant for alle

industrivern pliktige virksomheter.

Dersom dere har innspill om noe

dere ønsker å lese mer om i bladet, ta gjerne kontakt

med meg. Dette gjelder selvfølgelig også kapittel 3-virksomheter.

Vi vil skrive om temaer dere synes er interessante,

for det er jo dere vi lager bladet

for.

virksomhetene

NSO fører tilsyn

med er det flest

virksomheter uten

forsterkninger»

Sikkerhet for 30 år siden

Industrivern-nytt Nr. 4 1984

Nytt tilfluktsrom på Voss

«Onsdag 10. oktober 1984 var det storstilt oppdekking

med langbord i tilfluktsrom ved Hordaland Mek.

Verkstad A/S. En høyst uvanlig markering av nytt

privat tilfluktsrom for 100 personer ved en industrivern

bedrift. (…) Planlegging av nytt tilfluktsrom

ved Hordaland Mek. Verkstad A/S har foregått over

en årrekke, med 4-5 forskjellige alternativ knyttet

til nybygg og tilbygg. Den endelige løsningen ble

imidlertid en frittliggende bunker, innpasset i en forstøtningsmur

mot og under en vei utenfor bedriftsområdet.»

Sikkerhet nr. 5 2014


innhold 3

Nr 5 • 2014 • Årgang 60

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker

Postadresse: Postboks 349,

1326 Lysaker

Tlf: 90 100 333

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Opplag: 5.200

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 6. okt.

Utgivelsesplan 2014

nr. manusfrist kommer i posten

1 20. jan uke 7

2 10. mars uke 14

3 28. april uke 21

4 1. sept uke 39

5 6. okt uke 44

6 10. nov uke 49

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

04 Produktnyheter

i NSO-fokus

06 Mange utfordringer for

lite industri vern

09 Samarbeider fortsatt

godt

10 Begrenset skadene ved

takbrann

10 Dramatikk ved

Finnfjord AS

11 NSO mener: Riktig

bered skap er god butikk

12 Fagseminar: Smaksprøver

14 Fagseminar: Program

16 Øvelse gjør mester:

Ingen øvelse uten

evaluering

18 NSOs kurstilbud i 2015

20 Temaaksjon for bedre

øvelser

21 Spørrespalten

NSR-sidene

22 Leder: Vi trenger mer

tverrfaglig samarbeid

22 Vellykket konferanse om

datasikkerhet

24 Datakriminaliteten vi

ikke ser

26 Notiser

Skadelappen

27 Blokkering av luftveien

6

10

16

24

Sikkerhet nr. 5 2014


4

produktnyheter

– Redd øynene med øyedusj

Arbeidsklær som

beskytter

Synfiber workwear har utviklet en

ny serie flammehemmende arbeidstøy.

Flammehemmende arbeidsklær

har tradisjonelt sett vært tunge og

stive å ha på seg, derfor lanserer

Synfiber en ny kolleksjon arbeidsklær

som setter sikkerhet og komfort

i første rekke. Den nye serien er

myk, lett, pustende og sikker.

Det er strenge krav som må

oppfylles når arbeidsklær skal ENgodkjennes.

Synfibers arbeidstøy

er sertifisert i Norden, og den nye

seri en oppfyller flere EN ISO-krav.

For mer informasjon, se synfiber.no

De vanligste øyeskadene forårsakes av at støv, fragmenter eller sprut av

etsende kjemikalier kommer inn på øyet. Hvis du eller noen rundt deg

får et farlig stoff i øynene, er rask tilgang til førstehjelp avgjørende.

Cederroths bufrede øyedusj gir økt sjanse for å redde øynene sammenlignet

med vanlig koksaltløsning. I tillegg til at væsken tynner ut

og skyller, har den en nøytraliserende effekt på sprut av kjemikalier og

syrer. Effekten er generelt sterkere for alkalier enn for syrer.

Flasken er utstyrt slik at øyet skylles med rikelig strømming i rundt 1,5

minutter, og øyekoppen hjelper til med å holde øyet åpent ved skylling.

For mer informasjon, se firstaid.cederroth.com

Smidig og forsterket

vinterhanske

Ejendal har kommet med allroundhansken

TEGERA® 293,

som er en vinterfôret lærhanske.

Hansken er vanntett, har ekstremt

god fingertuppfølelse, er smidig og

slitesterk. I tillegg er hanskene forsterket

ved fingre og tommel, noe

som motvirker risikoen for slipeskader,

blemmer og kutt.

For mer informasjon,

se ejendals.com

Sikkerhet nr. 5 2014


produktnyheter 5

Nytt IR-kamera fanger alt

Panasonics nye infrarøde overvåkningskamera for utendørs bruk er en

sikker og kostnadseffektiv løsning skreddersydd for store og uoversiktlige

miljøer. Overvåkningskamera fra Panasonic fanger detaljer i HD eller

Full HD både dag og natt. Med 60 bilder i sekundet, dobbel SD-inngang

og mulighet for fjernkontroll via apper til smarttelefon og nettbrett får

brukeren en fleksibel og bred sikkerhetsløsning.

IR-funksjonen er effektiv opp til 30 meter, og reagerer raskt på skiftende

lysforhold. En ansiktsgjenkjenningsfunksjon reduserer lysmetning

i ansikter og sørger for klare og pålitelige bilder. Kameraet er sikret mot

hærverk.

For mer informasjon, kontakt Kenneth Bergmann i Panasonic:

kenneth.bergmann@eu.panasonic.com

Vanntett

sambandsradio

Zodiac Extreme er en analog radio

som er ideell i tøffe omgivelser.

Radioen er vanntett (IP67)

og veldig robust. Radio en har

også fullt display og tastatur,

trådløs kloning, hviskefunksjon,

tastelås nødknapp, VOX og taleforvrengning.

Zodiac Norge AS

tilbyr også digitale radioer.

For mer informasjon, ring 22 79

68 00 eller gå inn på zodiac.no

Ekstra forsterkning og isolering

Arbesko 423 er utviklet i samarbeid med og for norsk offshorenæring.

Skoen er laget etter Arbeskos prinsipper om Stability System om at

en vernesko skal gi støtte og stabilitet og avlaste bevegelsesapparatet

under arbeid. De har formpressede hælkapper som sikrer at skoen

sitter godt på foten, og en formpresset bindsåle med gelestøtte i fotbuen.

Modellen har Energy Gel Duo®, en innvendig støtdemping med

en støtdempende gelepute i hælen, og et tilsvarende

støtdempende parti under tåballene. I tillegg er

det Thermolite®-isolering, aluminiumståhette,

ekstra tåforsterker på tuppen, spikertrampbeskyttelse

og varm fleecebelagt Poliyou®innleggssåle.

For mer informasjon, se arbesko.no

Sikkerhet nr. 5 2014


6

reportasje

Mange utfordringer for lite

Arbeid og kvalifisering

er kanskje en liten

industri vern virk somhet,

men utfordring ene

de har er likevel store.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Arbeid og kvalifisering i Larvik

skiller seg fra «typiske» industrivernpliktige

virksomheter. Det er en

attføringsbedrift, og den består av

flere «minivirksomheter».

– Vi har blant annet snekkerverksted,

bilverksted, keramikkverksted,

trykkeri, sømavdeling og

kantinedrift, så vi har mange ulike

utfordringer, forteller industri vernleder

Stig-Atle Olsson.

Tilrettelegging

Virksomheten sysselsetter 220 mennesker.

Av disse er rundt 65 ordinære

ansatte, mens resten er folk

som trenger tilrettelegging for å

kunne arbeide.

– Vi driver med tilrettelagt arbeid

for funksjonshemmede av alle slag,

samt utviklingshemmede, mennesker

med rusproblematikk, ervervet

hjerneskade, for å nevne noe. Vi

har også en del lærlingplasser, sier

Olsson.

Virksomheten lager mange forskjellige

produkter, blant annet keramikk,

søm- og treprodukter på

bestilling, tennbriketter og ved, i

tillegg til å ha eget utsalgssted ved

inngangen og bilverksted med ordinære

kunder.

Kort sagt: En liten, kompleks og

sammensatt virksomhet!

Sikrer maskinene

Inne på snekkerverkstedet er det

høy aktivitet. Tennbriketter kuttes

og sponplater kappes.

– Her er det mye som skjer. Det

Sikkerhet nr. 5 2014


eportasje 7

u

Over: Flere av maskinene på snekkerverkstedet

er spesiallaget for å sikre dem

som arbeider der.

T.h.: Øivind Fjeldstad forteller at mye kan

gå galt om man ikke er forsiktig. u

u

T.v. Avdelingsleder for snekker Øivind

Fjeldstad (t.v.) viser industrivernleder

Stig-Atle Olsson hvordan maskinene blir

tryggere med sikringer.

T.h. Vedkløyving og vedsalg er en av

aktivitetene Arbeid og kvalifisering driver

med.

u

industri vern

kan denne mannen skrive under på,

smiler Olsson og introduserer oss til

en annen i industri vernet, Øivind

Fjeldstad, som også er avdelingsleder

for snekker, hjemkjøring og

mat til eldre, og Miljøavdelingen.

– Ja, her er det ikke noe hvilehjem,

sier Fjeldstad.

Mange av maskinene på snekkerverkstedet

kan være svært farlige,

og virksomheten har tatt flere forhåndsregler

for å sikre de sysselsatte.

– Denne maskinen er spesiallaget

slik at det ikke er fysisk mulig å få

start på den uten at sikringen er på.

Da vil den rett og slett ikke fungere,

sier Fjeldstad og viser hvordan man

må presse med to hender for å få

kuttet opp tennbrikettene.

– Mange av maskinene har gode

sikringer som gjør det nesten umulig

å skade seg, mens andre må vi

gjøre justeringer på og ta forhåndsregler

for å sikre de sysselsatte best

mulig, sier Fjeldstad.

Moderat linje

Arbeid og kvalifisering har vært

industri vernpliktig siden 2012,

og Olsson ble tildelt rollen som

industri vern leder.

– Det har gått veldig greit å etablere

et industri vern. Jeg var tidlig

i kontakt med NSO og fikk råd om

hvordan jeg skulle gjøre det. Ellers

så har vi i industri vernet lagt

oss på en moderat linje. Vi trenger

ikke røykdykkerutstyr og slanger,

vi holder det enkelt og greit. Jeg er

brann vern leder også, så da ble det

naturlig for meg å tre inn i rollen

som industri vern leder, sier Olsson,

og legger til at han har møtt stor velvilje

fra ledelsen og får de midlene

han trenger.

Det er til sammen syv personer i

industri vernet, og man har prøvd å

spre industri vernet i de ulike av delingene.

– Det hadde vært veldig enkelt bare

å velge folk fra administrasjon en u

Sikkerhet nr. 5 2014


8

reportasje

til å være i industri vernet fordi de

ikke har ansvar for brukere til daglig,

men det er praktisk å ha folk ute

der hvor de uønskede hendelsene

kan skje, så det var viktig for oss å

ha disse med i industri vernet.

«AoK-bered skap»

– Hva tenkte dere da dere fikk beskjed

om at dere var industri vernpliktige?

– Vi føler oss ikke som de andre

industri vernpliktige virksomhetene.

Vi har ikke like stor og mye produksjon,

og har ikke like storslåtte øvelser,

men vi ser at det er viktig at vi

har industri vern likevel. Uttrykket

industri vern blir litt fjernt for oss,

for vi kjenner oss ikke helt igjen i

industri-begrepet, forteller Olsson.

– Kanskje det vil være mer passende

for oss å kalle oss for bedriftsvern,

bedriftsbered skap, eller rett og

slett bare AoK-bered skap.

Virksomheten har gjort risikoanalyser,

og har fått kartlagt mulige

uønskede hendelser.

– Vi holder til i et veldig komplisert

bygg og vi har mange ulike

aktiviteter, så vi har helt forskjellige

utfordringer enn hva andre virksomheter

har, sier Olsson.

Fullverdig bilverksted

– Har du kommet for å sjekke bilen

din, Stig? Den blir ferdig senere i

dag.

En ung entusiastisk gutt møter

oss når vi ankommer bilverkstedet.

I tillegg til å være industri vern leder

jobber Olsson i AoK-transport, og

henter og bringer brukere til Arbeid

og kvalifisering.

– Det ser bra ut dette, gutter, sier

Olsson oppmuntrende.

I tillegg til bilpleie er det også et

fullverdig bilverksted som tar imot

ordinære kunder. Med biler heist

opp på ramper er det blant annet

fare for klemskader på verkstedet.

De har også flasker med kjemikalier

stående, som blir brukt til

skjære brenning og oppvarming.

Disse står ved utgangsdøra til bilverkstedet

på en tralle.

– Vi har satt flaskene rett ved

døra om det skulle skje noe. Da kan

vi raskt trille dem ut, forklarer Stig.

Øvelser og utfordringer

Siden så mange av de sysselsatte ved

Arbeid og kvalifisering har funksjonshemminger,

trenger flere av

disse hjelp til å evakuere. Det har

industri vernet tatt høyde for i sine

bered skapsplaner.

– Vi øver mye på evakuering

fordi det for oss er en ganske komplisert

og omfattende prosess. Hver

avdelings leder har ansvar for brukerne

på sin avdeling, og lager selv

lister over dem som er på jobb hver

dag. Slik kan vi enkelt telle opp folk

etter en evakuering, sier Olsson.

Arbeid og kvalifisering har også

en avdeling som gir individuell opptrening

til funksjonshemmede med

omfattende behov, som gjør evakuering

spesielt utfordrende for denne

avdelingen.

– De på avdelingen har laget gode

rutiner for evakuering etter å ha

lært av tidligere øvelser. Blant annet

har de hver dag en ansatt som har

brannvakt, og dermed også et ekstra

ansvar for å lede evakueringen, sier

Olsson.

Han forteller at verst tenkelig

scenario er en storbrann hvor de må

evakuere folk og hvor det fort kan

oppstå panikk.

– Evakuering står i høysetet hos

oss. Selvfølgelig er det viktig å sikre

materielle verdier også, men på vår

virksomhet er det aller, aller viktigste

å få alle ut. De sysselsatte hos

oss agerer ikke nødvendigvis rasjonelt.

I noen tilfeller har vi opplevd

at noen har løpt og gjemt seg i skap

eller på toalettet fordi de blir skremt

av alarm en. Det er utfordringer

som ikke alle virksomheter har, sier

Olsson.

Gassflaskene er satt på tralle for raskest

mulig å kunne fraktes ut.

u

u

u


Bilverkstedet tar imot ordinære kunder

og har også flere lærlingplasser.

Arbeid og kvalifisering har også en bilpleie

avdeling. I dag står industrivernlederens

bil for tur.

Sikkerhet nr. 5 2014


industrivernlederforum 9

Flere Nortura-avdelinger har valgt å skille industri vern personellet tydelig i produksjonslokalene.

Industrivernet har blå luer mens de andre har hvite. Slik kan man raskt

se hvem som er med i bered skapsgruppen. Stian Heggvold og mangeårig medlem av

industri vernet ved Nortura Malvik, Lillian Hoff Hammer, er godt fornøyd med denne

løsningen. Foto: Steinar Moe/ Nortura Malvik

Industrivern lederforum

Etablert våren 2009, to årlige

møter, går på omgang.

Utveksler erfaring og gir støtte

til industri vern ledere.

Opprettet i Trøndelag av: Ringnes,

Nidar, Spis Grilstad, Tine

Trondheim, Tine Heimdal, Tine

Verdal, Nortura Trondheim, Nortura

Malvik og Nortura Steinkjer.

Ni nye medlemmer, følgende

Nortura-virksomheter: Bjerka,

Forus, Førde, Hærland, Målselv,

Rudshøgda, Sarpsborg og

Tønsberg samt Ytterøykylling

AS. HMS-koordinator i Nortura

Region Nord er også medlem.

Ingen formell leder, siste møteleder

er «leder» i forumet.

Samarbeider fortsatt godt

18 virksomheter

jobber sammen for

bedre bered skap.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Sikkerhets lesere fikk først stifte

bekjentskap med industri vernlederforum

i 2012, og mange husk er

nok innslaget de hadde på fagseminaret

samme år. Da viste de

frem industri vernsamarbeidet de

hadde etablert for næringsmiddelvirksomheter

i Trøndelag-området.

Og ja, de samarbeider fortsatt.

– Vi har nå to møter i året i sted et

for ett, som vi hadde da dere besøkte

oss i 2012, forteller Steinar Moe,

industri vern leder i Nortura Malvik.

Mailer alle

Hvert møte har et hovedtema som

medlemmene diskuterer. Deretter

har de en omvisning på den aktuelle

«vertsvirksomheten».

– Både industri vern ledere, nestledere

i industri vernet og innsatsledere

blir invitert til møtene. Siste

møte ble avholdt på Nortura Steinkjer,

der industri vern leder John

Anders Lillemark hadde invitert

brannvesenet til å holde et faglig

innlegg, forteller Moe.

Utenom møtene sender medlemmene

epost til hverandre hvis

det dukker opp saker de treng er

hjelp med, og de som sender epost

angående en sak skal sende til alle

i forum et og alle kan svare. Det

være seg tolkning av industrivernforskriften,

saker vedrørende

røykdykking eller bered skapsplan.

Fargekoder på luer

Forumet har nå ekspandert til å

gjelde virksomheter på Østlandet,

deriblant åtte av Norturas avdelinger.

– I etterkant av innslaget vårt

på Fagseminaret i 2012 benyttet vi

fra Nortura muligheten til en felles

samling. Interessen fra de som

Medlemmene deler erfaringer om organiser

ing av industri vernet og går på befaring

hos hverandre. Sikkerhet nr. 2 2012

var der var entydig – alle Norturas

industri vern ledere bør inngå i

industri vernforumet, sier Moe.

Et konkret eksempel på dette er

at industri vernet i mange Norturabedrifter

nå bruker fargekoder på

luene sine.

– Industrivern personellet har

blå luer i produksjonen mens alle

andre har hvite. Da ser man raskt

hvem som er med i bered skapen,

sier Moe, og konstaterer at forumet

lever i beste velgående. •

Sikkerhet nr. 5 2014


10

hendelse & øvelse

Industrivernet gjorde at skadene ble minimale under en takbrann hos Umicore i Larvik.

Begrenset skadene ved takbrann

– Takket være rask innsats

ble skadeomfanget

meget begrenset.

Snarlig og rask innsats fra industrivernet

gjorde at en takbrann hos

Umicore Norway AS i Larvik i Vestfold

ble slukket fort.

Alarmen gikk på kvelden 16. september,

og oppstod som følge av en

liten støveksplosjon i en vindsikt.

Gjør vegg brannsikker

– Brannen ble oppdaget rundt to

timer etter denne hendelsen av vedlikeholdspersonell

som var inne for

å reparere skade på utstyr. Det ble

straks satt i gang slukkearbeid, sier

industri vern leder Georg Nordal.

Glødende partikler fant veien

inn i en yttervegg av tre og deler

av taket, selv om denne veggen var

dekket med gips og metallplater.

– Veggen vil nå bli revet og bygget

opp i ikke-brennbare materialer,

forsikrer Nordal.

Kalte inn industri vernet

Av et skiftlag på tre var det to i

Foto: Philip Hofgaard/ NRK Vestfold

industri vernet som var til stede

da brannen ble oppdaget. Brannvesenet

og overordnet på Umicore

ble varslet, som kalte inn ytterlige

industri vernmannskaper.

– Orden og sikring og teknisk

støtte var representert, i tillegg til

innsatsmannskapene. Innsatsleder

bistod brannvesen som kjentmann

da de kom til stedet. Takket være

rask innsats fra vedlikehold, driftsog

industri vernpersonell, ble skadeomfanget

meget begrenset, sier

Nordal.


• NSO

Dramatikk ved Finnfjord AS

Det var ikke fullt så skummelt som

det så ut da Finnfjord AS i Finnsnes

i Troms mandag 6. oktober hadde et

internt brannsikkerhetskurs.

Utenforstående kunne se flammer

på bedriftens område og tipset

blant annet Folkebladet om hendelsen.

– Vi melder alltid fra til politiet

når vi har øvelser, og dette var intet

unntak. Jeg forstår at det for utenforstående

kan se litt skummelt ut,

sier industri vern leder Sverre Svendsen.

Han beroliger publikum, og forteller

at alt var som det skulle.

– Situasjonen var helt ufarlig og

vi hadde full kontroll.

I tillegg til brannslukking og

­ sikring øvde de ansatte på førstehjelp

og hjerte-, lunge- og redningsøvelser

med hjertestarter og

oksygenutstyr.

– Industrivernet fungerte som

instruktører og ga veiledning

under veis. Vi har et ønske om at alle

de ansatte skal delta på sikkerhetskurset,

så vi legger opp til at det

enkelt kan gjennomføres, forteller

Svendsen.

• NSO

Sikkerhet nr. 5 2014


NSO mener 11

Gode risikoanalyser er en selvsagt del av

lederansvaret.

Riktig bered skap er god butikk

Driftsavbrudd koster – ofte mer enn de fleste tør å

regne på. Lange avbrudd koster åpenbart mer enn

korte. Noen driftsavbrudd kan få så store følger at

virksomheter må stenge. Små hendelser som ikke

håndteres riktig, kan fort bli store. En enkel personskade

kan bli fatal, en liten brann kan bli en

stor brann og en liten lekkasje kan utvikle seg til

en stor lekkasje. Riktig dimensjonert og godt trent

lokal bered skap har åpenbart en viktig oppgave i

å redusere bedriftens sårbarhet. Dette vet vi som

jobber med industri vern til daglig. Vet lederne ute

i virksomhetene det også?

En god leder ønsker åpenbart å ha oversikt over

trusler som kan påvirke virksomhetens fremtid.

Kunnskap om markedsforhold, tilgang på ressurser

og økonomiske forhold er selvsagte tema for

en toppleder og hennes/hans ledergruppe. NSO

mener lokal bered skap mot de hendelser som

kan true liv, helse, miljø og virksomhetens videre

eksistens også må være høyt oppe på ledernes

agenda.

Må gjøres vurderinger

Dimensjoneringen av bered skapen bestemmes

av virksomhetens risikoanalyser. Dette er for

øvrig også utgangspunktet for alt systematisk

helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Slikt arbeid er en

selvsagt del av lederansvaret. Risikoanalyser behøver

ikke være veldig omfattende og avanserte,

og enkle vurderinger er uansett bedre enn ingen

vurder inger.

For virksomheter med betydelige risikoforhold,

som for eksempel stor brannfare eller

eksplosjons fare, er det åpenbart ikke nok med en

enkel risikovurdering. Der må spesialister inn for

å beregne risiko blant annet basert på hvilke gasser

og kjemikalier som finnes i virksomheten.

For andre virksomheter er det ikke nødvendig

med andre vurderinger enn de som enkelt

kan gjøres internt. I begge tilfeller må erfarne

medarbeidere være med å sikre at analysene og

vurderingene «henger på greip». Med dette som

utgangspunkt vil de fleste virksomheter få en god

oversikt over sine uønskede hendelser.

NSO følger opp

Vi i NSO følger opp virksomheter som må følge

forskrift om industri vern. Noen føler det kanskje

som en belastning å ha oss «på nakken». Vi mener

det heller er en ekstra fordel som gjør virksomhetene

våre bedre i stand til å takle hendelser som

uten riktig håndtering kan bli katastrofale. Gjennom

tilsyn og veiledninger vil virksomhetene få

vurdert sine risikoanalyser. I tillegg vil de selvsagt

få tilbakemeldinger på om de har dimensjonert

sine bered skapsressurser i henhold til det risikoanalysene

har definert som farer og hendelser. Og

ikke minst om øvelsene er gode nok. Det er mye

billigere å rette opp feil og mangler i bered skapen

etter et tilsyn eller etter en øvelse enn i løpet av

en virkelig hendelse. Riktig bered skap vil stoppe

tilløp til katastrofer. Det er åpenbart god butikk.

De aller fleste ledere vet dette. Vi bare nevner det

– igjen.

Knut Oscar Gilje, direktør,

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 5 2014


12 fagseminar 2014

Risikovurdering

«for dummies»

Mange tror at risikovurdering

er noe vanskelig som er forbeholdt

en elite, gjerne akademikere

med mastergrad. Med bare en

viss evne til å tenke systematisk

og ikke minst være ærlig overfor

den aktuelle situasjonen, er

det mulig for de fleste å gjøre en

risiko vurdering som er god nok,

selvsagt avhengig av formålet.

– Risiko vurdering er noe jeg

virkelig brenner

for, så jeg

gled er meg til

å snakke om

dette på fagseminaret,

sier

Stein Haugen,

professor ved

institutt for produk sjons- og

kvalitets teknikk ved NTNU.

– Er det liv er det håp

Erik Schjenken startet som

senior rådgiver i NSO i høst, og

har fra tidlig ere bred og lang

erfaring fra helse vesenet og

ambulanse tjenesten i Oslo.

– Jeg vil gjøre seminar deltakerne

oppmerksomme på at livreddende

tiltak i en førsteinnsats

handler om enkle tiltak. I

løpet av mange års erfaring fra

ambulanse tjenesten har jeg sett

flere eksempler på at mennesker

kunne overlevd ved hjelp av

enkle grep.

Første hjelp

heter førstehjelp

fordi

det er den

første hjelpen.

Suksessfaktoren

er å

konsentrere seg om de rette tiltakene,

sier Schjenken.

Her får du

noen smakebiter på

Fagseminar 2014. Meld deg

på, se nso.no!

Filtermasken hindret at den ansatte ved Nortura Forus fikk salpetersyre i munn, svelg

og luftveier da væske sprutet på henne. Hør Egil Torpe fortelle hvordan industrivernet

handlet da ulykken inntraff.

Foto: Egil Torpe

Fikk salpetersyre i ansiktet

I januar hadde Nortura SA, avdeling

Forus en alvorlig uønsket hendelse.

– En ansatt på laboratoriet ble

eksponert for en kraftig væskesprut

som inneholdt 65 prosent salpetersyre.

Kollegaene handlet svært raskt

og hjalp vedkommende med å skylle

ansiktet, sier Egil Torpe, nestleder i

industrivernet og innsatsleder.

Den skadde brukte filtermaske

som hindret syre i munn, svelg og

luftveier.

– Alvorlighetsgraden på skad en

og sjeldenheten av den medførte

at lege og redningsmann i luft­

– Ikke lukk øynene for risikoene

Statssekretær ved Justis- og bered skapsdepartementet

Hans J. Røsjorde (bilde) skal holde innledningsforedraget

på årets fagseminar for industri vern.

Tittelen på Røsjordes foredrag er «Beredskap er å

bry seg», og stats sekretæren vil blant annet snakke

om viktigheten av at alle tar sin del av ansvaret for de

risikoene de selv skaper, og ikke lukker øynene eller

dytter det over på andre.

ambulansen ble mobilisert av AMK.

Da pasienten var klar for transport

ble hun fraktet ut til ambulansen sittende

i stolbåre.

Industri vernet

var behjelpelig

med løft ned

trapper og valg

av vei ut til ambulansen,

sier

Torpe.

Hør Egil

Torpe fortelle mer om hendelsen og

industri vernets innsats på seminar et

i desember.

Sikkerhet nr. 5 2014


fagseminar 2014 13

Industrivernleder ved

SalMar AS, Trude Brustad,

roser industrivernet for innsatsen

under lyngbrannene

på Frøya i januar.

Foto: Siw Aina Strømøy/ Frøya.no

Fikk skryt for innsats

Onsdag 29. januar i år gikk alarmen

ute på Frøya. Meldingen var lyngbrann,

og industri vern leder Trude

Brustad ved SalMar AS skal fortelle

om sine erfaringer.

– I SalMar er vi fem stykker som

også er røykdykkere i det lokale

brannvesenet. Da alarmen gikk satt

jeg i frisørstolen, men jeg fikk raskt

telefon fra nestleder i industri vernet

som allerede var ute ved brannstedet

og som tilkalte industri vernet

umiddelbart, forteller industri vernleder

Trude Brustad.

26 fra industri vernet var ute i

felt et og jobbet fra kl. 12 onsdag

29. januar, og avsluttet med kun

noen få timers søvn dagen etter.

– Industrivernet har fått masse

skryt for innsatsen fra lokalbefolkning,

bedriften og media. Selvfølgelig

er vi stolte! sier Brustad.

Trenger dere noe nytt?

Hos utstillerne finne du mange nyttige

produkter.

Foto: NSO arkiv

Utstillerne på Fag seminar

leverer varer og/eller tjenester

knyttet til beredskap.

Du får sjansen til å snakke med

leveran dørene og til å teste en del av

produktene. Kanskje er du på jakt

etter noe spesielt dere mangler eller

kanskje oppdager du noe nyttig du

ikke visste dere trengte?

Benytt gjerne anledning til å fylle

Utstillere per oktober

Se oppdatert liste på nso.no:

• Allmaritim AS

• Dräger Safety Norge AS

• Egenes Brannteknikk AS

• Ferno Norden AS

• Fram Web AS

• Igniva

• Landax AS

• Norward AS

• Paravit

• Snøgg AS

• Teknologisk Institutt As,

Avaldsnes

• Total Safety

• Unified Messaging Systems AS

•Vestteknikk AS

på virksomhetens utstyrslager. Flere

av levarandørene har gode tilbud til

seminardeltakerne.

Alf Rune Pedersen har vært på Fagseminar

flere ganger, og gleder seg til

å delta også i år. Foto: Schibsted Trykk AS

Alf Rune ble nr. 50

– Gratulerer med påmeldingen til

årets Fagseminar som nr. 50, Alf

Rune Pedersen i Schibsted Trykk

AS!

– Takk! Dette var hyggelig, og

det er alltid moro å bli satt pris

på.

– Har du vært på NSOs Fagseminar

før?

– Ja, jeg har vært der tre-fire

ganger før. Her i bedriften er det

loddtrekning for å være med,

da vi er åtte stykker i industrivernledelsen

og vi velger å sende

fire av disse på Fagseminar, og i

år ble det heldigvis meg igjen!

– Hvorfor melder dere dere på

Fagseminaret?

– Det er et godt faglig seminar

og ikke minst det sosiale

om kvelden er bra. Da kan vi

utveksle erfaringer med andre

industri vernere. Jeg ser spesielt

frem til innlegget til Erik

Schjenken, men det er også flere

andre spennende temaer. Utstillingene

besøker jeg alltid og jeg

har handlet diverse utstyr da jeg

er sanitetsleder i bedriften.

Se programmet,

napp det gjerne ut

Sikkerhet nr. 5 2014


fagseminar 2014

Stein Haugen Espen Refvik

Thor Langli Erik Schjenken Trude Brustad Hans Kristian Madsen Knut Oscar Gilje

tirsdag

2. desember Samarbeid for

kl aktivitet ansvarlig

09:00 Registrering – utstillingen åpner

10:00 Velkommen til fagseminar 2014 Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon (NSO)

10:10 Beredskap er å bry seg! Justis-og beredskapsdepartementet

10:40 Utstillerne presenterer seg Utstillerne

10:55 Pause, utstilling

11:15 Dette betyr brannstudien for din

kommune

12:00 Industrivern og brannvern –

skulder ved skulder i flammene

12:30 Lunsj, utstilling

Hans Kr. Madsen, avdelingsleder,

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap

Trude Brustad, industrivernleder,

SalMar AS, Frøya

13:30 Så lenge det er liv er det håp! Erik Schjenken, seniorrådgiver NSO,

tidl. ambulansetjenesten i Oslo

14:00 Stressmestring. Samvirke på

innsats området

14:45 Pause, utstilling

15:10 Slik dokumenterer vi

industri vernet vårt

15:30 Risikovurdering for «dummies» –

det behøver ikke være vanskelig!

16:15 Utstillingen er åpen til kl 17:00

19:00 Aperitif, fellesmiddag

Priser

Overnatting, forpleining

Alt inkludert; enkeltrom tirsdag-onsdag, alle måltider

Overnatting med frokost mandag–tirsdag

Dagpakke pr dag *

Fellesmiddag tirsdag *

* Gjelder dem som ikke velger «Alt inkludert»

Deltakeravgift

Begge dager

Én dag

Thor Langli, politioverbetjent, innsatsleder,

fagansvarlig og metodeutvikler,

Oslo politidistrikt

Espen Refvik, mannskap industrivern,

Felleskjøpet Rogaland Agder SA

Stein Haugen, prof., Institutt for produksjons-

og kvalitetsteknikk, NTNU

2.972 kr

1.230 kr

618 kr

1.011 kr

5.950 kr

3.200 kr

Felles busstransport fra hotellet til Torp flyplass 3. desember

Avgang 15:30, ankomst 15:45

100 kr

Sikkerhet nr. 5 2014


fagseminar 2014

bedre beredskap

onsdag

3. desember

kl aktivitet ansvarlig

08:30 Oljeutslipp? Da må innsatsen

gå som smurt

08:50 NSO; industrivernrapport

2014, kurstilbudet neste år,

tilsyn i 2015

09:10 Nødnett og industrivern

– har de noe felles?

09:40 Pause, utstilling

10:05 Tre tiltak som kan gi en enda

bedre redningstjeneste

10:35 Sivilforsvaret samler industrivernledere

i Buskerud

10:55 Rett industriverninnsats

reddet synet

11:10 Forskrift om industrivern

– revidert versjon 2015,

spørsmål fra salen

11:45 Lunsj, utstilling, utsjekk

13:00 «Åpen post» – aktuell sak

13:30 Fråtser i frivillige! Slik får vi

industrivernere i fleng

14:00 Balanse og likeverd i

hver dagen

Alf Strand, industrivernleder, Kværner

Stord AS

Per Martin Ødegård og Ole Bjørn Kaasa,

seniorrådgivere, NSO

Jostein Hesthammer, markedsdirektør,

Direktoratet for nødkommunikasjon

Ole Hafnor, avdelingsdirektør, Justis- og

beredskapsdepartementet

Johan Audestad, distriktssjef, Buskerud

sivilforsvarsdistrikt

Egil Torpe, innsatsleiar, Nortura SA Forus

Bjørn E. Jacobsen, spesialrådgiver, og

Inger Bye, juridisk fagsjef, NSO

Jon Arne Hatlø, HMS- og industrivernleiar,

Kleven Verft AS

Hanne Kristin Rohde, foredragsholder og

forfatter

15:00 Takk for denne gang! Knut Oscar Gilje, direktør, NSO

Johan Audestad

Egil Torpe

Bjørn Egil Jacobsen

Inger H. Bye

Jostein Hesthammer Ole Bjørn Kaasa Per Martin Ødegård Alf Strand

Jon Arne Hatlø

Hanne Kristin Rohde

Ole Hafnor

Påmelding

• Påmelding og bestillinger på www.nso.no.

Husk å oppgi eventuell faktura referanse.

• Avmelding skjer etter regler som er spesifisert

i påmeldingsskjemaet.

• Legg merke til betingelsene ved påmelding.

Flere fra samme bedrift:

Send gjerne flere deltakere fra samme virksomhet,

men meld helst på samtlige samtidig. Ha

derfor epostadresse og mobiltelefonnummer til

hver deltaker klar ved påmelding.

Adresse: Rica Park Hotel Sandefjord

Strandpromenaden 9, 3208 Sandefjord,

epost: sandefjord@rica.no, tlf: 33 44 74 00,

Sikkerhet nr. 5 2014


16 Øvelse …

Ved store øvelser bør det være egne observatører som kan hjelpe med evalueringen, men også små øvelser må evalueres.

Foto: NSO arkiv

Ingen øvelse uten evaluering

Hensikten med evaluering

er å avklare om

målene for øvelsen ble

nådd.

Tidligere i denne artikkelserien har

vi vært inne på observatørens rolle i

ulike typer øvelser. Hva som utføres

må kontrolleres opp mot hva som er

målet med øvelsen.

Vi har også vært inne på at større

sammensatte øvelser bør ha egne

utpekte observatører med klare

oppgaver om hva de skal observere.

Observatørens oppgave er først og

fremst å bidra til en konstruktiv og

klar evaluering ved øvelsens slutt.

Etter alle øvelser, små som store,

bør det gjennomføres en evaluering

hvor deltakere og observatører får

anledning til å gi en tilbakemelding

på hva som gikk bra og hva som ikke

gikk som forventet. Om mulig bør

det legges opp til en dialog mellom

deltaker og observatør for å avklare

eventuelle uklarheter.

Er målene nådd?

En systematisk evaluering vil gi

verdifulle tilbakemeldinger. De

vil danne grunnlag for å vurdere

hvilk en effekt de tiltakene vi har

iverksatt har i forhold til mål og

behov. Her vil vi kunne se om de

rutiner og prosesser vi har lagt opp

kan forbedres, og om det vi har hatt

av opplæring og investering i utstyr

er tilpasset de uønskede hendelsene

vi øver for å kunne takle.

Evalueringen bør gjennomføres

kort tid etter øvelsens slutt.

Hensikt en er i hovedsak å avklare

om de målene som ble fastsatt ble

nådd. Ved gjennomgangen bør både

planleggere, de som har vært i innsats,

ansvarlige for innkjøp av utstyr

og opplæringen delta.

Gjennomføring

Det er selvfølgelig mange måter å

gjennomføre en evaluering på, og

selve gjennomføringen vil være avhengig

av blant annet tid til rådighet,

type øvelse og industri vernets

erfaringsgrunnlag. Uansett bør

prinsippet ved en evaluering være:

• Ros det gode

• Påpek klart hva som må forbedres

Innledningsvis kan det gis et

helhets inntrykk av gjennomføringen.

Det er lett å komme i en si­

Sikkerhet nr. 5 2014


… gjør mester

17

tuasjon hvor det kan være vanskelig

å være konkret, men jo mer konkret

vi klar er å være desto bedre.

Det er tilnærmet meningsløst å

starte en evaluering med å si: «Når

alt kommer til alt så var dette en grei

gjennomføring hvor det gikk som

planlagt». Et slikt utsagn vil kunne

tolkes som at vi ikke har særlig mer

å lære, og en slik konklusjon vil

nest en alltid være gal og gi lite rom

for en videre god evaluering.

Feil som avdekkes vil derimot gi

en god anledning til forbedringer

uansett om det skyldes mangelfull

opplæring, utstyr eller situasjonsvurdering.

Etter at hovedinntrykket er gitt

som en innledning, kan det være

nyttig å si noe om hva som øvingsledelsen

mener er en god utførelse.

Dette kan være forhold rundt varsling,

brukt tid, ledelse, umiddelbare

handlinger, utstyr og andre forhold

som vil være avgjørende for en rask

og målrettet innsats.

Egenevaluering

Deretter bør alle deltakere gis anledning

til å gi en vurdering av egen

eller lagets innsats. Aktuelle spørsmål

som kan stilles av den eller de

som leder evalueringen kan være:

• Hvilke oppgaver hadde du?

• Hvordan bedømte du

situasjon en?

• Er det noe du kunne gjort annerledes?

Disse spørsmålene kan stilles og

drøftes både med innsatsledelsen og

innsatsmannskapene. Særlig nyttig

vil det være å få frem hvilken situasjon

lederen oppfattet at han stod

i, og om dette samsvarer med det

øvingsledelsen hadde lagt til grunn.

Det vil også være interessant å

høre hvordan leder kontra innsatsmannskapene

oppfattet situasjonen.

Hele mannskapet bør få uttale seg om øvelsen, de kan ha opplevd den annerledes enn

ledelsen og observatøren.

Foto: NSO arkiv

Var det gassfare eller var det ikke?

Kunne man gå inn i bygget eller

skulle man vente?

Hvorfor?

Etter at innsatsledelse og mannskaper

har fått anledning til å vurdere

egen innsats vil det alltid være nyttig

å få en tilbakemelding fra dem

som hadde oppgaven med å observere

opp mot fastsatte mål.

Var minst fire innsatsmannskaper

og leder på plass på skadestedet

i løpet av 8 minutter etter alarm?

Var båre og førstehjelpskoffert samt

to pulverapparater med som utstyr?

Dersom svaret er nei, vil det være

naturlig og spørre hvorfor. Det er

først da vi er i stand til å avklare hva

manglende måloppnåelse skyldes.

Kanskje det er så enkelt at mange

ikke hørte varslingen eller at utstyret

er plassert uhensiktsmessig for

dem som skal benytte dette.

Systematiser det som kan bli bedre

Under en slik gjennomgang vil det

alltid komme frem forslag eller

synspunkter på ulike løsninger på

de ulike problemstillingene som er

reist. De ansvarlige for øvelsen bør

om mulig anbefale den løsningen de

mener er best.

I løpet av en slik gjennomgang

kommer man som oftest frem til en

del områder hvor det er gjort feil.

Disse bør systematiseres og danne

grunnlaget for kommende opplæring,

utstyr og materiell og ikke

minst hva det skal legges vekt på i

kommende øvelser. Avslutt evalueringen

med å påpeke konkrete

fremskritt eller handlinger.

Evalueringsrapport

Erfaringene etter øvelsen bør avsluttes

med en enkel rapport hvor

følgende kan være aktuelt å kommentere:

• Dato for gjennomføring

• Type øvelse

• Ansvarlig for gjennomføringen

• Deltakelse

• Mål/hensikt med øvelsen

• Erfaringer

• Forslag til forbedringer/

endring er

• Aktuelle momenter som skal

være med på neste øvelse

• Eventuelle tidsfrister for tiltak

Øvingsrapporten bør gjøres tilgjengelig

for alle som deltok, men også

til de som av en eller annen grunn

ikke kunne være med. Som en selvfølge

bør daglig leder rutinemessig

motta alle øvingsrapporter. •

Sikkerhet nr. 5 2014


18 kurstilbud i 2015

SIMKAT i to versjoner

SIMKAT er et nyttig

tilbud til industrivernets

ledelse.

– Vi antar at forskrift om industrivern

blir endret fra årsskiftet. Da blir

kravet om innsats leder gjeninnført i

virksomheter med grunnleggende

industri vern, slik det var tidligere,

sier NSOs Harald J. Bergmann.

To eller tre dager

– Det er en av grunnene til at vi nå

lager en kortere versjon av SIMKAT

som kan anbefales for disse virksomhetene.

Til nå har SIMKAT hoved sakelig

rettet seg mot deltakere fra virksomheter

med forsterkninger og

krav om redningsstab, men fra tid

til annen har også ledere fra kapittel

2-virksomheter gjennomført

kurset. De har vært begeistret for

opplevelsen og læringen, men noen

av simuleringene har vært for store

utfordringer for noen av dem.

Teori og praksis

Seniorrådgiver i NSO, Ole Bjørn

Kaasa, jobber nå med å forsterke

den praktiske delen av SIMKAT,

slik at det blir mindre teori og mer

øvelse.

– Tredagerskurset vil inneholde

flere simuleringsspill og noen

alvorlig ere hendelser enn to dagers

SIMKAT. Begge kursene vil imøtekomme

industri vernledelsens

behov, men på litt ulikt nivå, sier

Kaasa.

Han understreker at også de fra

virksomheter med store beredskaps

utfordringer vil ha betydelig

utbytte av det korte kurset.

Følg med på nett

Detaljerte presentasjoner av alle

kursene i 2015 kommer på NSOs

hjemmeside når avtalene med

hotel lene er inngått, og når nettsidene

for påmelding er klare. Dette

blir behørig kunngjort på nso.no og

via nyhetsbrev.

• NSO

Sikkerhet nr. 5 2014


kurstilbud i 2015 19

SIMKAT

Simulering av katastrofer

(SIMKAT) passer for alle med

nøkkelroller i bedriftens

beredskaps apparat slik som

industrivernleder, innsatsleder,

fagansvarlige og medlemmer

av redningsstab.

To versjoner i 2015:

• 3-dagerskurs for virksomheter

med forsterkning og

krav om redningsstab

• 2-dagerskurs for andre

NSO vil tilby åtte dagskurs i industrivernforskriften neste år.

Hva krever forskriften?

Dagskurset i industri vernforskriften

er ment å gi industrivern

lederen god nok innsikt i

myndighetskravene til at hun eller

han kan ta fatt på oppgaven å bygge

opp en egenbered skap.

Oppfrisking

Det vil også være nyttig for dem

som har holdt på en stund, for å

friske opp kunnskapene sine.

På tilsyn har vi møtt industrivern

ledere som ikke vet om

bedriften har gjennomført en

risiko vurdering, og en som trodde

at virksomhetene var delt inn i klasser

for over eller under 200 ansatte.

Grens en på 200 ansatte ble fjernet

fra industri vern bestemmelsene

Foto: Erik Schjenken

tidlig på 1990-tallet, så vedkommende

hadde nok «sovet i timen»

i mange år.

Åtte kurs

NSO vil tilby åtte dagskurs i

industri vernforskriften i 2015. Det

første allerede 27. januar.

De fleste kursene vil gå på Park

Inn Hotell på Gardermoen, som

ligger en fire-fem minutters spasertur

fra ankomsthallen, under

tak hele veien. Du trenger knapt

yttertøy hvis du kommer med fly!

Vi planlegger også et kurs i

Berg en, antakelig i februar, og et

i Stavanger, i september/oktober.

Alle kursene begynner kl. 9 og

slutter kl. 16.

• NSO

Risiko vurdering

Kravet om risikovurdering blir tatt ut av

industri vernforskriften, idet det vises til

kravet om risikovurdering i HMS-forskriften.

Likevel må industri vernledelsen avdekke

de uønskede hendelsene som er

avgjørende for å dimensjonere industrivernet

riktig. NSO mener derfor det fortsatt

er fornuftig å ha tilbud om et todagers

kurs i risikovurdering, og at det er

nyttig for dem som jobber med industrivern

i virksomhetene å ta kurset. • NSO

Sikkerhet nr. 5 2014


20

temaaksjon

Under høstens temaaksjon skal NSO undersøke virksomhetens plan for øvelser gjennom året og for den enkelte øvelse. Bildet er fra et

tidligere tilsyn NSOs Inger Bye hadde hos Kimek AS i Kirkenes.

Temaaksjon for bedre øvelser

Temaet for høstens tilsynsaksjon

er øvelser,

og minst 40 virksomheter

får besøk av NSO.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

NSO gjennomfører i løpet av høsten

2014 tematilsyn. Tilsynet er rettet

mot et avgrenset område i forskrift

om industri vern. Aksjonen omhandler

alle typer virksomheter.

Tema et i høst er øvelser.

Minst 40 tilsyn

Øvelser regnes som et av de viktigste

tiltakene for å sikre en forsvarlig

og effektiv håndtering av

mulige uønskede hendelser. Det

skal gjennomf øres praktiske øvelser

som er tilstrekkelig omfattende til at

innsatspersonellet får nødvendige

ferdigheter.

– Det er i utgangspunktet registrert

55 virksomheter som er aktuelle

for tilsyn, og målet er at

mini mum 40 av disse skal besøkes

av NSO. Bakgrunnen for utvelg elsen

er blant annet tidspunktet for siste

tilsyn, forteller ansvarlig for temaaksjonen

og seniorrådgiver i NSO

Per Martin Ødegård. Virksomhetene

det gjelder får besøk av NSO,

i løpet av september og oktob er.

Paragrafene 12 og 18 i industrivernforskriften

legger til grunn hva

som ønskes kontrollert under tilsynet.

– Skal øves jevnlig

– NSO ønsker å kontrollere virksomhetens

plan for øvelser gjennom

året og for den enkelte øvelse.

Det er satt krav til at virk somhetene

skal øve

minimum to

gang er i året

(virksomheter

med grunn leggende

be red skap)

eller fire gang er

Per Martin Ødegård

i året (virksom

er senior­

rådgiver i NSO. heter

for sterket

med

industri

vern)- Øvelsene

skal ikke gjennomføres som

skippertak, men fordeles jevnt over

hele året, sier Ødegård.

Tema for øvelsene skal sees

i sammenheng med virksomhetens

dimensjonerende hendelser.

Er øvelsene relevante i

henhold til risiko analyse og tidligere

evaluerings rapporter?

Krav om mål?

Evalueringsrapporter er et naturlig

Sikkerhet nr. 5 2014


§ 21

Spørrespalten

tema under tilsynet. Var øvelsens

tekniske gjennomføring god? Ble

det funnet mangler i bered skapen?

Hva blir gjort for å rette opp eventuelle

mangler?

– Det er ikke krav til mål formulering

i dagens forskrift, men det er

naturlig å vie dette oppmerksomhet

under tilsynet. Kravet er foreslått i

revidert forskrift. Forskriften er nå

ute på høring og forventes å være

gjeldende fra nyttår, forteller Ødegård.

Virksomheter som får tilsyn har

fått beskjed om dette i god tid i

forveien, og noen har allerede fått

besøk av NSO mens resten vil få tilsyn

i løpet av oktober.

– Tilsynene er planlagt å vare

cirka to timer. Vi i NSO som skal

besøke virksomhetene ser frem til

en konstruktiv dialog om øvelser,

sier Ødegård. •

Det finnes i dag ingen godkjenningsordning for kurs for industri vern personell, men på

nso.no kan du finne kurstilbydere og -leverandører i ditt nærområde. Foto: NSO arkiv

Hvor finner vi NSO-godkjente kurs?

Hvor finner vi oversikten over NSOgodkjente

kurs for industri vernpersonell?

Det er per i dag ingen godkjennings

ordning for kurs for

industri vern personell. Etter tidligere

regelverk (fram til 31. desember

2011) var det krav om at

industri vern leder og innsats leder

skulle gjennomføre kurs i regi

av NSO. Det var også krav om

tverrfaglig opplæring for innsatspersonene.

Flere tilbydere tilbød

slike kurs etter en mal som ble

utarbeidet av NSO. De konkrete

opplæringskravene bortfalt 1. januar

2012 da ny forskrift ble fastsatt.

Krav til kvalifikasjon

Den enkelte i industrivernet skal

være kvalifisert for å håndtere de

oppgavene de kan bli stilt overfor.

Kravet til opplæring ble med det

nye regelverket erstattet med krav

til kvalifikasjoner for å ta hensyn

til de kvalifikasjonene den enkelte

har fra før.

Detaljkravene er med andre

ord erstattet med funksjonskrav.

Virksomheten kan derfor i større

grad enn tidligere ta hensyn til

de kvalifikasjonene den enkelte

allerede har. For de som ikke har

kvalifikasjoner fra tidligere må

den gjennomføres opplæring.

Opp læringen må tilpasses behovet

i virksomheten, det vil si

de u ønskede hendelsene industrivernet

må være forberedt på å

kunne håndtere.

Kurstilbydere

På vår nettside nso.no under arkfanen

Leverandører finner du en

oversikt over kurs tilbydere. NSO

har ikke stilt krav til leveran dørene

av disse tjenestene, og vi kan derfor

ikke innestå for kvalitet en

eller leveringsdyktig heten hos

den enkelte tilbyder/leverandør.

Oversikt en er kun ment som en

hjelp til å finne mulige tilbydere av

blant annet opplæring i ditt nærområde.

Juridisk fagsjef

Inger H. Bye

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine

spørsmål til

inger.bye@nso.no

Sikkerhet nr. 5 2014


22

NSR-sidene

Vi trenger mer tverrfaglig samarbeid

Kan NSR lære noe av

PST?

Jeg kommer nylig fra stillingen som

sikkerhetsrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste

(PST), og som seniorrådgiver

ved sikkerhet og bered skap

i Utenriksdepartementet. Etter

noen uker i ny rolle som direktør i

Nærings livets Sikkerhetsråd ser jeg

mange spennende utfordringer på

veien videre og jeg er ydmyk for alle

de oppgavene som jeg skal ta fatt på.

Deltakerne på Sikkerhets

konferansen i september

ble ikke skuffet.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger

både under og i etterkant

av konferansen. Vi føler at det var

høy kvalitet på foredragene, og at de

engasjerte publikum, forteller Arne

Røed Simonsen, seniorrådgiver i

NSR.

Tirsdag 23. september ble funnene

i Mørketallsundersøkelsen

Tverrfaglig samarbeid

Da jeg tidligere ga råd til virksomheter

og holdt foredrag som ansatt

i PST, var tilhørerne ofte veldig

interes serte og lyttende. Jeg kunne

ref erere til gode analyser og i klar

tale fortelle hva som var viktig for

den enkelte virksomhet for å oppnå

god sikkerhet.

Hvordan vil det være å gi råd til

virksomheter i næringslivet, uten

«uniform» og drahjelp fra PST?

NSR har med sitt nettverk opparbeidet

faglig integritet og god

kompetanse innen sikkerhet generelt

gjennom mange år. NSRs ulike

råd og utvalg har mye kunnskap, og

med min bakgrunn innen sikkerhet

presentert av NSR og kommentert

av Norges ledende eksperter

på informasjons sikkerhet og datakriminalitet.

Dagen etter sto arbeids kriminalitet

og internasjonal sikkerhet på

agendaen, med både praktiske råd

og debatter.

Industrispionasje

Sikkerhetsrådgiver for regjeringen

i USA, Richard A. Clarke

holdt foredrag om frihet og kontroll

på Internett. Han uttalte til

vil jeg si at vi fortsatt kan gi gode

råd og veiledninger, konsentrert på

tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Risikoaksept

Man greier aldri å sikre seg 100 prosent

mot alle uønskede hendelser

som kan inntreffe, og derfor utsetter

man seg alltid for en viss risiko.

Virksomheten må vurdere hva som

er akseptabel risiko og hva som er

uakseptabel risiko.

Gjennom årets Mørketalls undersøkelse

har NSR påvist at over

halvparten av norske bedrifter blir

Vellykket konferanse om datasikkerhet

E24 etter konferansen

at det er

Kina som er den

største skurk en

innen dataangrep

og tyveri

av forretningshemmeligheter.

– De er utvilsomt

de verste på

dette området, og

Richard A. Clarke

fra USA snakket

om datasikkerhet.

det som er spesielt er at disse operasjonene

utføres av myndighetene, i

motsetning til en rekke andre land

Sikkerhet nr. 5 2014


NSR-sidene 23

Tradisjonell kriminalitet foregår gjerne i ly av nattemørket som her på Aker Brygge i

Oslo. Data kriminalitet skjer døgnet rundt – i ly av uvitenhet og manglende overvåkning.

Sørg for å tette hullene deres, oppfordrer NSRs direktør.

Foto: Yngvar Johnsen/ Flickr

utsatt for alvorlig datakriminalitet

(les mer om dette i artikkelen om

Mørketallsundersøkelsen på neste

side, red.anm.). Dette er kanskje

ikke uventet for mange, men det er

skremmende å avdekke at det er kun

4 prosent av virksomhetene som vet

at de er hacket.

Dette viser at minst 45 prosent

av virksomhetene ikke vet at de er

utsatt for alvorlig datakriminalitet

eller spionasje. Dette er med andre

ord ikke en bevisst risikoaksept,

hvis så tilfelle bør risikoaksepten revurderes.

Nå vet dere om trusselen, og en

del om sårbarhetene, gjennomfør da

en verdivurdering av egen virksomhet

og tett de åpenbare hullene!

Jeg ser frem til å møte NSRs mange

medlemmer, og vil daglig jobbe for

et godt samarbeid i kampen mot

kriminalitet mot næringslivet, både

innenlands og

utenlands.

Jack Fischer

Eriksen er

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

NSRs årsmøte:

5. juni 2014

Regionalt sikkerhetsseminar i

Tromsø,

27. februar 2014

Tema: Korrupsjon – Forebygging,

håndtering internt og håndtering

eksternt.

der det er kriminelle organisasjoner

som står bak.

Slik industrispionasje brukes bl.a.

til å utkonkurrere norsk industri. De

vet hva en norsk bedrifts kontraktstilbud

er og underbyr dem, eller de

kopierer et norsk produkt – de har

stjålet alle planer og tegninger. (Les

mer på neste side om hvordan du

kan beskytte din bedrift mot dette.)

Bredt sammensatt

Det var omkring 125 deltakere på

konferansen, og de kom fra hele

landet og fra mange ulike bransjer.

– Vi forsøker alltid å legge opp programmet

til Sikkerhets konferansen

slik at de fleste virksom heter skal

kunne ha nytte av å være der. Det

var noen færre deltakere enn i fjor,

men i år var det skarp konkurranse

mellom flere andre konferanser

med samme målgruppe.

Også NSR-medlemmer som gikk

glipp av konferansen kan få med seg

noe av innholdet. Foredragene vil

bli gjort tilgjengelige på konferansesiden

for medlemmer. • NSR

Sikkerhetskonferansen 2014

23. – 24. september 2014

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls­ undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Sikkerhet nr. 5 2014


24

NSR-sidene

Datakriminaliteten vi ikke ser

Over halvparten av norske bedrifter blir utsatt for alvorlig

data kriminalitet. De fleste tilfellene kunne vært unngått.

Den niende Mørketalls undersøkelsen

for datakriminalitet i

regi av Næringslivets Sikkerhetsråd

(NSR) har for første gang

sammenliknet innrapporterte

data innbrudd (hacking) med det

som blir registrert av profesjonelle

overvåkings systemer. Mens spørreundersøkelsen

over flere år har

indikert at bare 4 av 100 virksomheter

er utsatt for datainnbrudd,

viser data fra overvåkings systemene

til Nasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM) og sikkerhetsfirmaet

mnemonic at over halvparten av

virksomhetene faktisk har hatt innbrudd.

Hva kan norske virksomhetsledere

gjøre for å utbedre

situasjon en? Under tar vi for oss

fem ulike punkter som kan være til

hjelp for ledere.

Analyser risikoen ved endret bruk

Risikoen endres med endret bruksmønster.

Undersøkelsen viser to

trender når det gjelder bruk av

IKT. For det første er skillet mellom

privat eid IT-utstyr og jobbutstyr

i ferd med å bli visket ut.

Virksomhets ledere må tenke gjennom

hvilken risiko dette kan medføre,

og sørge for et minimum av

retnings linjer for bruk.

For det andre viser undersøkelsen

at bruk av skytjenester øker. 3

av 4 brukere har tillit til skyleverandøren,

men de har mindre kunnskap

om hvilke krav som stilles når

for eksempel personopplysninger

flyttes til skyen.

Mindre enn halvparten vet om

avtalen med skyleverandøren regulerer

tilsynsrett for offentlige

myndigheter, hvilket den bør gjøre.

Færre enn 1 av 3 har databehandleravtale

med skyleverandør. Det er

naturlig å tro at mange av disse systemene

inneholder personopplysninger

og da er databehandleravtale

et krav, i henhold til personopplys­

Sikkerhet nr. 5 2014


NSR-sidene 25

Virksomheter kan ikke sette sin lit til

at ansatte skal oppdage datainnbrudd.

Systemene må overvåkes. Foto: NSM

ningsloven. Det er viktig å analysere

risikoen før data flyttes over i skyen.

De valgte løsningene må tilfredsstille

lovkrav. Dersom bedriften ikke

selv har nødvendig kompetanse, bør

kjøp av eksterne tjenester vurderes.

Oppdater systemer

og programvare

Hver gang en 0-dagssårbarhet (sårbarheter

det ikke finnes motmidler

mot) blir offentliggjort resulterer

det i store nyhetsoppslag. Sannheten

er imidlertid at de fleste angrep

utnytter svakheter i systemene

som har vært kjent over lengre tid.

I følge Microsoft utgjør 0-dagssårbarheter

bare 0,1 prosent av tilfellene.

NSM har også liknende

erfaringer; de fleste vellykkede angrep

utnytter kjente svakheter. Oppdatering

av operativsystemer og

annen programvare er derfor viktig

og har helt klart en forebyggende effekt

som stopper de fleste angrep.

I følge NSM kan 80-90 prosent

av alle kjente forsøk på dataangrep

bli stoppet ved å innføre noen få

tekniske tiltak, blant dem nettopp

oppdatering av operativsystemer

og annen programvare. Tiltakene

kost er ikke penger, og krever lite

ressurser.

Hjelp IT-brukerne til

god sikkerhetsatferd

Omfanget av målrettete angrep

har økt gjennom flere år, og ifølge

Microsoft blir 45 prosent av virus

spredt gjennom åpning av epost,

lenke eller fil. Stor effekt

kan oppnås ved

å øke kompetansen

til ansatte, slik at infisert

epost ikke blir

åpnet.

Siden man uansett

ikke kan garantere at

det ikke er en eneste

bruker som åpner en

infisert e-post, vil det være klokt å

begrense brukernes rettigheter og

muligheter til å laste ned og kjøre

ikke-autoriserte programmer.

Overvåk systemene dine

7 av 10 virksomheter sier at varsling

fra egne ansatte er den viktigste

kilden til å oppdage hendelser, men

som vi har påpekt innledningsvis

blir bare et fåtall av disse opp daget.

Det skyldes ikke bare menneskelige

begrensninger til å se, men

også mangelfull logging og analyse

av informasjon som ellers ville vist

hva som skjer inne i systemene. 4 av

10 virksomheter vet ikke om de har

hatt hendelser eller ikke. Like mange

går ikke gjennom sine logger.

Elektronisk overvåking av egne

systemer er et viktig supplement

til den menneskelige oppdagelsesevnen.

Uten overvåking er man

«Stor effekt kan

oppnås ved å øke

kompetansen til

ansatte, slik at

infisert epost ikke

blir åpnet»

praktisk talt blind – uvitende om de

hendelser man er utsatt for.

Når hendelsen er et faktum, søk

hjelp og anmeld forholdet

Til tross for gode tiltak, er det slik

at ikke alle hendelser kan unngås.

Som NSM har påpekt senest ved sin

sikkerhetskonferanse i år, er trusselen

fra sterke aktører som driver

målrettet industrispionasje stor. I

2013 rapporterte NSM 51 alvorlige

hendelser. Disse aktørene jobber

langsiktig og målrettet. Angrepene

er basert på god etterretning og de

er vanskelige å oppdage.

Datakriminalitet er grenseoverskridende

og vanskelig for lokalt

politi å håndtere alene. Markedet

for sårbarheter og

ondsinnet programvare

har også nådd

modningsfasen. Så

vel privatpersoner,

myndigheter som

kriminelle handler

her. Hvis forhold

ikke blir anmeldt, får

ikke norske myndigheter

statistikk som viser omfanget.

Dermed får heller ikke politiet mer

ressurser til etter forskning.

Hvis ikke sensitiv informasjon

sikres, er det økonomiske tapet stort.

Center for Strategic and International

Studies (CSIS) har estimert de

globale tapene av datakriminalitet

og anslår de norske tapene til 0,64

prosent av BNP, anslagsvis 19 milliarder

kroner. Til sammenlikning

er Trondheim kommunes driftsog

investeringsbudsjett for 2014

på 14,6 milliarder. Det sier noe om

hvilke ressurser som går til spille,

og som med enkle grep kunne vært

unngått.


Av Arne Røed Simonsen og Janne

Hag en, Informasjonssikkerhetsutvalget,

Næringslivets sikkerhetsråd


Sikkerhet nr. 5 2014


26

NSR-sidene

Oktober: Nasjonal

sikkerhets måned

Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Hans J. Røsjorde (t.v.) delte ut Fidusprisen

til Norsk Tippings sikkerhetssjef, Trond Laupstad på Sikkerhetskonferansen. Tone

Hoddø Bakås (t.h.) er konstituert administrerende direktør i NorSIS. Foto: Norsk Tipping

Norsk Tipping tildelt Fidusprisen

Norsk Tipping fikk Fidus prisen i år.

Prisen går til en bedrift eller en offentlig

aktør som har utmerket seg

innenfor infor masjons sikkerhet, og

ble delt ut på sikkerhets konferansen.

Juryen er satt sammen av

represen tanter fra NorSIS, Datatilsynet

og NSR, og begrunnet årets

valg slik:

«Norsk Tipping har innført en

helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet

som sikrer virksomheten

i alle ledd. Dette inkluderer

kunden, kommisjonærer og leverandører.

Arbeidet Norsk Tipping har gjort

med informasjonssikkerhet er også

viktig da de håndterer et stort antall

kunder i en bransje som er utsatt

og som må forholde seg til mange

aktør er i flere ledd.

Derfor er arbeidet til Norsk Tipping

innen informasjonssikkerhet

et eksempel til etterfølgelse uansett

bransje eller virksomhet.»

Formålet med Fidusprisen er å

skjerpe bevisstheten hos personer

og i næringslivet om behovet for

informasjons sikkerhet.


• NSR

Oktober er den nasjonale sikkerhetsmåneden.

Norsk senter for

informasjonssikring (NorSIS) kjør er

nå en kampanje som skal gi datasikkerhet

økt oppmerksomhet slik

at personer og virksomheter endrer

sine rutiner. Kampanjen består

av både foredrag, kurs og film.

På sikkert.no kan du lese mer og

se videoen «Thank you, Karianne»

med budskapet Stopp, Tenk, Klikk.


• NSR

NSM besøker syv byer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

(NSM) besøker i oktober Lillesand,

Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim,

Bodø og Tromsø for å øke

bevisstheten om dataangrep. I

følge Mørketalls undersøkelsen

sier bare 4 prosent av norske bedrifter

at de er blitt utsatt for dataangrep.

Den reelle andelen er over

50 prosent.

På de regionale seminarene

lærer deltakerne blant annet

hvordan de skal håndtere datainnbrudd

og tjenestenektangrep,

og hvordan de kan sikre mobiltelefon

ene bedre. • NSR

Politidirektøren, Odd Reidar Humlegård

(t.h.) og styreleder i CCIS (og dekan)

Morten Irgens under åpning av det nye

forskningssenteret.

Foto: CCIS

Gjøvik: Nytt forskningsog

utdanningssenter

Norges ledende datasikkerhetsmiljøer

etablerte i august et nytt senter

i informasjonssikkerhet – Center

for Cyber and Information Security

(CCIS). Bak senteret står en rekke

offentlige myndigheter, som politiet

og NSM, offentlige virksomheter

som Statkraft og Statnett, og private

bedrifter. Gjøvik skal bli et internasjonalt

kraftsenter innen datasikkerhet,

og CCIS skal på sikt bli

Europas største forsknings senter på

området.

• NSR

Øvelse gjør mester

også innen data

Alle virksomheter må regne med

at de kan bli rammet av datahacking

o.l. Å øve på hendelser

og situa sjoner vil styrke muligheten

til å kunne håndtere dem.

Det er viktig å foreta systematiske

risiko vurderinger og å lage

en beredskapsplan før man øver.

De statlige virksomhetene skal ha

en gjennomgang av sikkerhetstiltakene

hvert år, men under halvparten

gjør dette. • NSR

Sikkerhet nr. 5 2014


Skadelappen 27

Blokkering av luftveien

Hva gjør du om noen plutselig

setter noe i halsen?

Det er fort gjort å sette noe i halsen. Det kan skje alle,

hjemme eller på jobb. Men vet du hva du skal gjøre

om noen setter noe i halsen?

Man kan få delvis eller total blokkering av luftveien.

Her er noen av symptomene og tegnene du skal

se etter.

Delvis blokkering

Dersom luftveien bare delvis er blokkert vil pasienten

være i stand til å hoste. Dette skaper et kraftig lufttrykk

som kan bidra til å flytte på fremmed legemet og forhåpentlig

få det ut. Det er naturlig å ville slå pasient en

i ryggen, men la pasienten hoste for å få det opp selv.

Ikke la pasienten være alene selv om person en ønsker

å gå bort fra skuelystne kolleger.

Total blokkering

Livstruende. Pasienten vil oftest reise seg og ta seg til

halsen, bli rød i ansiktet og etter hvert blek. En naturlig

reaksjon mange får i en tidlig fase er å gå ut for å

være alene, men det bør de ikke gjøre. Mange tror nok

de kan få opp fremmedlegemet ved å kaste opp, noe

som ikke nødvendigvis vil fungere siden fremmedlegemet

kan være i luftrøret og ikke i spiserøret.

Ved total blokkering må du raskt avklare at det

gjelder fremmedlegeme i halsen. Spør pasienten «Har

du satt noe i halsen?», pasienten vil kunne nikke. Si

tydelig i fra at du skal hjelpe ved å slå i ryggen.

Slå med flat hånd i ryggen til pasienten, i høyde

med pasientens skulderblader. Du lager et lufttrykk

som kan presse fremmedlegemet opp og ut. Slå hardt

fem ganger, eller til fremmedlegemet kommer ut.

Dersom det ikke løsner bytter du metode til bukstøt.

For å utføre bukstøt, still deg bak pasienten. Knyt

hånden din med tommelen inni knyttet neve og

legg tommelsiden av knyttneven din mot magen til

pasient en. Plasser knyttneven din rett over pasientens

navle, men under ribbensbuen. Legg din andre hånd

utenpå den knyttede.

Trekk hendene hardt mot deg selv, samtidig som

du vrir knyttneven din opp under ribbensbuen til

pasient en. Slik kan du skape et lufttrykk av luften som

er igjen i lungene og på den måten presse fremmedlegemet

ut med lufttrykket. Gjenta fem bukstøt.

Hvis fremmedlegemet ikke kommer ut når du slår pasienten på

ryggen, må du bytte til bukstøt (Heimlich-manøveren).


Foto: Siw Osmundsen

Bevisstløs pasient

Etter hvert vil pasienten segne om og bli bevisstløs

av oksygenmangel. Bytt da til hjerte-lungeredning

(HLR). Brystkompresjoner skaper et kraftig lufttrykk

av luften som er igjen i lungene og kan bringe

fremmedlegemet opp. Før du gir munn-til-munninnblåsinger

– se i munnhulen om du kan se fremmedlegemet

og kan få tak i det. Gi 30:2 – sjekk

munnhulen før innblåsinger. Skulle du komme til

å blåse fremmedlegemet ned i lungen vil pasienten

kunne puste med den andre lungen som ikke er affisert.

Fortsett HLR til ambulansen kommer, selv om

du føler du ikke får inn luft er det mulig at noe passerer

fremmedlegemet uten at det føles slik for deg

som førstehjelper.

Kommer fremmedlegemet ut og pasienten er

våken kan det likevel hende at personen bør oppsøke

lege, pasienten kan ha skader i luftrøret og/eller ha

aspirert noe i lungene.

Siw Osmundsen

er leder i Norsk

Førstehjelpsråd og

skriver om førstehjelp

i Sikkerhet.

Sikkerhet nr. 5 2014


OKTOBER

M T O T F

40 1 2 3

41 6 7 8 9 10

42 13 14 15 16 17

43 20 21 22 23 24

44 27 28 29 30 31

NOVEMBER

M T O T F

45 3 4 5 6 7

46 10 11 12 13 14

47 17 18 19 20 21

48 24 25 26 27 28

DESEMBER

M T O T F

49 1 2 3 4 5

50 8 9 10 11 12

51 15 16 17 18 19

52 22 23 24 25 26

NSOs aktivitetskalender 2014

SIMKAT: Simulering av katastrofer

For personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell.

Erfaring fra

beredskapsarbeid er en

fordel. Sted: Asker.

11. – 13. feb.

8. – 10. apr.

18. – 20. nov.

Risikovurdering i praksis

Gjør deg kvalifisert til

å delta i arbeidet med

risiko vurdering i egen

bedrift. Kommer du fra

en relativt enkel og oversiktlig

virksomhet, vil du

etter kurset kunne lede

arbeid et. Sted: Asker.

11. – 12. mars

13. – 14. mai

23. – 24. sept.

11. – 12. nov.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Gir innføring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Kurset er et

naturlig valg både for

nye industrivernledere

og for andre med beredskapsansvar,

og for dem

som har behov for å oppdatere

seg.

Fagseminar

2. – 3. des. Sandefjord

For beredskapsfaglig

oppdatering, nettverksbygging

og møte med

leverandører av utstyr og

tjenester.

Se programmet i midten

av bladet.

Årets tema: Samarbeid

for bedre beredskap!

15. jan. Gardermoen

5. feb. Bergen

5. mars Langesund

19. mars Gardermoen

2. april Kristiansand

21. mai Ulsteinvik

11. juni Tromsø

17. sept. Gardermoen

22. okt. Trondheim

5. nov. Stavanger

10. des. Gardermoen

Sikkerhet nr. 5 2014

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!