Sikkerhet nr. 5 / 2014

Nr. 5 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Flere «minivirksomheter» i én 

Arbeid og kvalifisering i Larvik har et skreddersydd industrivern 

6 

Ingen øvelse 

uten evaluering 

Slik blir NSOkursene 

Flere hackerangrep 

16 i 2015 18 kunne vært unngått 

24 

Sikkerhet nr. 5 2014

2 

leder 

Beredskap uansett størrelse 

I høst har jeg besøkt noen av de mindre industrivernpliktige 

virksomhetene. De som ikke har behov for store 

maskiner i produksjonen og komplisert industrivernutstyr. 

De som ikke har en industrivern leder som jobber 

med beredskap og HMS på heltid, men hvis primære 

arbeidsoppgave er noe helt annet. De som ikke har tretti 

personer i industrivern et. Men disse virksomhetene er 

også industrivern pliktige, og må derfor 

følge forskrift om industrivern . 

På side 6-8 kan du lese om Arbeid 

og kvalifisering (AoK) i Larvik. Med 

syv personer i industrivern et er de 

små i industrivern sammenheng, men 

de har mange og varierte utfordringer. 

Sånn sett kan man kanskje si at de er 

mange industrivern virksomheter i 

én med blant annet snekker-, bil- og 

keramikk verksted. Men i tillegg har de utfordringer ved 

at mange av de sysselsatte har ulike fysiske og psykiske 

handikap. Mange kan bli skremt når alarmen går, og i 

stedet for å evakuere vil noen bli så redde at den mest 

naturlige reaksjonen for dem vil være å gjemme seg. Det 

er utfordringer som industrivern et må tenke og øve på. 

De fleste av NSOs virksomheter har større industrivern 

enn AoK, men det betyr ikke at AoK og lignende virksomheter 

er mindre viktige. Det finnes rundt 1.100 

industrivern pliktige virksomheter i Norge, og av disse 

er rundt 600 kapittel 2-virksomheter mens de resterende 

500 er kapittel 3-virksomheter. Så av de virksomhetene 

NSO fører tilsyn med er det flest virksomheter uten forsterkninger. 

Fellesnevneren for alle industri vern er at de 

jobber for en tryggere arbeidsplass og for å kunne håndtere 

uønskede hendelser som kan oppstå på grunn av 

virksomhetens produksjon. 

Mindre kapittel 2-virksomheter 

«Av de 

vil kanskje ikke kjenne seg igjen i alt 

stoffet vi skriver om i Sikkerhet og på 

nso.no, men vi ønsker også å levere 

interessant stoff for disse virksomhetene. 

Mye av stoffet vi skriver om 

(som for eksempel førstehjelp, øvelser 

og risikoanalyse) er relevant for alle 

industrivern pliktige virksomheter. 

Dersom dere har innspill om noe 

dere ønsker å lese mer om i bladet, ta gjerne kontakt 

med meg. Dette gjelder selvfølgelig også kapittel 3-virksomheter. 

Vi vil skrive om temaer dere synes er interessante, 

for det er jo dere vi lager bladet 

for. 

virksomhetene 

NSO fører tilsyn 

med er det flest 

virksomheter uten 

forsterkninger» 

Sikkerhet for 30 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 4 1984 

Nytt tilfluktsrom på Voss 

«Onsdag 10. oktober 1984 var det storstilt oppdekking 

med langbord i tilfluktsrom ved Hordaland Mek. 

Verkstad A/S. En høyst uvanlig markering av nytt 

privat tilfluktsrom for 100 personer ved en industrivern 

bedrift. (…) Planlegging av nytt tilfluktsrom 

ved Hordaland Mek. Verkstad A/S har foregått over 

en årrekke, med 4-5 forskjellige alternativ knyttet 

til nybygg og tilbygg. Den endelige løsningen ble 

imidlertid en frittliggende bunker, innpasset i en forstøtningsmur 

mot og under en vei utenfor bedriftsområdet.» 


innhold 3 

Nr 5 • 2014 • Årgang 60 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Opplag: 5.200 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 6. okt. 

Utgivelsesplan 2014 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 20. jan uke 7 

2 10. mars uke 14 

3 28. april uke 21 

4 1. sept uke 39 

5 6. okt uke 44 

6 10. nov uke 49 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

04 Produktnyheter 

i NSO-fokus 

06 Mange utfordringer for 

lite industri vern 

09 Samarbeider fortsatt 

godt 

10 Begrenset skadene ved 

takbrann 

10 Dramatikk ved 

Finnfjord AS 

11 NSO mener: Riktig 

bered skap er god butikk 

12 Fagseminar: Smaksprøver 

14 Fagseminar: Program 

16 Øvelse gjør mester: 

Ingen øvelse uten 

evaluering 

18 NSOs kurstilbud i 2015 

20 Temaaksjon for bedre 

øvelser 

21 Spørrespalten 

NSR-sidene 

22 Leder: Vi trenger mer 

tverrfaglig samarbeid 

22 Vellykket konferanse om 

datasikkerhet 

24 Datakriminaliteten vi 

ikke ser 

26 Notiser 

Skadelappen 

27 Blokkering av luftveien 

6 

10 

16 

24 


4 

produktnyheter 

– Redd øynene med øyedusj 

Arbeidsklær som 

beskytter 

Synfiber workwear har utviklet en 

ny serie flammehemmende arbeidstøy. 

Flammehemmende arbeidsklær 

har tradisjonelt sett vært tunge og 

stive å ha på seg, derfor lanserer 

Synfiber en ny kolleksjon arbeidsklær 

som setter sikkerhet og komfort 

i første rekke. Den nye serien er 

myk, lett, pustende og sikker. 

Det er strenge krav som må 

oppfylles når arbeidsklær skal ENgodkjennes. 

Synfibers arbeidstøy 

er sertifisert i Norden, og den nye 

seri en oppfyller flere EN ISO-krav. 

For mer informasjon, se synfiber.no 

De vanligste øyeskadene forårsakes av at støv, fragmenter eller sprut av 

etsende kjemikalier kommer inn på øyet. Hvis du eller noen rundt deg 

får et farlig stoff i øynene, er rask tilgang til førstehjelp avgjørende. 

Cederroths bufrede øyedusj gir økt sjanse for å redde øynene sammenlignet 

med vanlig koksaltløsning. I tillegg til at væsken tynner ut 

og skyller, har den en nøytraliserende effekt på sprut av kjemikalier og 

syrer. Effekten er generelt sterkere for alkalier enn for syrer. 

Flasken er utstyrt slik at øyet skylles med rikelig strømming i rundt 1,5 

minutter, og øyekoppen hjelper til med å holde øyet åpent ved skylling. 

For mer informasjon, se firstaid.cederroth.com 

Smidig og forsterket 

vinterhanske 

Ejendal har kommet med allroundhansken 

TEGERA® 293, 

som er en vinterfôret lærhanske. 

Hansken er vanntett, har ekstremt 

god fingertuppfølelse, er smidig og 

slitesterk. I tillegg er hanskene forsterket 

ved fingre og tommel, noe 

som motvirker risikoen for slipeskader, 

blemmer og kutt. 

For mer informasjon, 

se ejendals.com 


produktnyheter 5 

Nytt IR-kamera fanger alt 

Panasonics nye infrarøde overvåkningskamera for utendørs bruk er en 

sikker og kostnadseffektiv løsning skreddersydd for store og uoversiktlige 

miljøer. Overvåkningskamera fra Panasonic fanger detaljer i HD eller 

Full HD både dag og natt. Med 60 bilder i sekundet, dobbel SD-inngang 

og mulighet for fjernkontroll via apper til smarttelefon og nettbrett får 

brukeren en fleksibel og bred sikkerhetsløsning. 

IR-funksjonen er effektiv opp til 30 meter, og reagerer raskt på skiftende 

lysforhold. En ansiktsgjenkjenningsfunksjon reduserer lysmetning 

i ansikter og sørger for klare og pålitelige bilder. Kameraet er sikret mot 

hærverk. 

For mer informasjon, kontakt Kenneth Bergmann i Panasonic: 

kenneth.bergmann@eu.panasonic.com 

Vanntett 

sambandsradio 

Zodiac Extreme er en analog radio 

som er ideell i tøffe omgivelser. 

Radioen er vanntett (IP67) 

og veldig robust. Radio en har 

også fullt display og tastatur, 

trådløs kloning, hviskefunksjon, 

tastelås nødknapp, VOX og taleforvrengning. 

Zodiac Norge AS 

tilbyr også digitale radioer. 

For mer informasjon, ring 22 79 

68 00 eller gå inn på zodiac.no 

Ekstra forsterkning og isolering 

Arbesko 423 er utviklet i samarbeid med og for norsk offshorenæring. 

Skoen er laget etter Arbeskos prinsipper om Stability System om at 

en vernesko skal gi støtte og stabilitet og avlaste bevegelsesapparatet 

under arbeid. De har formpressede hælkapper som sikrer at skoen 

sitter godt på foten, og en formpresset bindsåle med gelestøtte i fotbuen. 

Modellen har Energy Gel Duo®, en innvendig støtdemping med 

en støtdempende gelepute i hælen, og et tilsvarende 

støtdempende parti under tåballene. I tillegg er 

det Thermolite®-isolering, aluminiumståhette, 

ekstra tåforsterker på tuppen, spikertrampbeskyttelse 

og varm fleecebelagt Poliyou®innleggssåle. 

For mer informasjon, se arbesko.no 


6 

reportasje 

Mange utfordringer for lite 

Arbeid og kvalifisering 

er kanskje en liten 

industri vern virk somhet, 

men utfordring ene 

de har er likevel store. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Arbeid og kvalifisering i Larvik 

skiller seg fra «typiske» industrivernpliktige 

virksomheter. Det er en 

attføringsbedrift, og den består av 

flere «minivirksomheter». 

– Vi har blant annet snekkerverksted, 

bilverksted, keramikkverksted, 

trykkeri, sømavdeling og 

kantinedrift, så vi har mange ulike 

utfordringer, forteller industri vernleder 

Stig-Atle Olsson. 

Tilrettelegging 

Virksomheten sysselsetter 220 mennesker. 

Av disse er rundt 65 ordinære 

ansatte, mens resten er folk 

som trenger tilrettelegging for å 

kunne arbeide. 

– Vi driver med tilrettelagt arbeid 

for funksjonshemmede av alle slag, 

samt utviklingshemmede, mennesker 

med rusproblematikk, ervervet 

hjerneskade, for å nevne noe. Vi 

har også en del lærlingplasser, sier 

Olsson. 

Virksomheten lager mange forskjellige 

produkter, blant annet keramikk, 

søm- og treprodukter på 

bestilling, tennbriketter og ved, i 

tillegg til å ha eget utsalgssted ved 

inngangen og bilverksted med ordinære 

kunder. 

Kort sagt: En liten, kompleks og 

sammensatt virksomhet! 

Sikrer maskinene 

Inne på snekkerverkstedet er det 

høy aktivitet. Tennbriketter kuttes 

og sponplater kappes. 

– Her er det mye som skjer. Det 


eportasje 7 

u 

Over: Flere av maskinene på snekkerverkstedet 

er spesiallaget for å sikre dem 

som arbeider der. 

T.h.: Øivind Fjeldstad forteller at mye kan 

gå galt om man ikke er forsiktig. u 

u 

T.v. Avdelingsleder for snekker Øivind 

Fjeldstad (t.v.) viser industrivernleder 

Stig-Atle Olsson hvordan maskinene blir 

tryggere med sikringer. 

T.h. Vedkløyving og vedsalg er en av 

aktivitetene Arbeid og kvalifisering driver 

med. 

u 

industri vern 

kan denne mannen skrive under på, 

smiler Olsson og introduserer oss til 

en annen i industri vernet, Øivind 

Fjeldstad, som også er avdelingsleder 

for snekker, hjemkjøring og 

mat til eldre, og Miljøavdelingen. 

– Ja, her er det ikke noe hvilehjem, 

sier Fjeldstad. 

Mange av maskinene på snekkerverkstedet 

kan være svært farlige, 

og virksomheten har tatt flere forhåndsregler 

for å sikre de sysselsatte. 

– Denne maskinen er spesiallaget 

slik at det ikke er fysisk mulig å få 

start på den uten at sikringen er på. 

Da vil den rett og slett ikke fungere, 

sier Fjeldstad og viser hvordan man 

må presse med to hender for å få 

kuttet opp tennbrikettene. 

– Mange av maskinene har gode 

sikringer som gjør det nesten umulig 

å skade seg, mens andre må vi 

gjøre justeringer på og ta forhåndsregler 

for å sikre de sysselsatte best 

mulig, sier Fjeldstad. 

Moderat linje 

Arbeid og kvalifisering har vært 

industri vernpliktig siden 2012, 

og Olsson ble tildelt rollen som 

industri vern leder. 

– Det har gått veldig greit å etablere 

et industri vern. Jeg var tidlig 

i kontakt med NSO og fikk råd om 

hvordan jeg skulle gjøre det. Ellers 

så har vi i industri vernet lagt 

oss på en moderat linje. Vi trenger 

ikke røykdykkerutstyr og slanger, 

vi holder det enkelt og greit. Jeg er 

brann vern leder også, så da ble det 

naturlig for meg å tre inn i rollen 

som industri vern leder, sier Olsson, 

og legger til at han har møtt stor velvilje 

fra ledelsen og får de midlene 

han trenger. 

Det er til sammen syv personer i 

industri vernet, og man har prøvd å 

spre industri vernet i de ulike av delingene. 

– Det hadde vært veldig enkelt bare 

å velge folk fra administrasjon en u 


8 

reportasje 

til å være i industri vernet fordi de 

ikke har ansvar for brukere til daglig, 

men det er praktisk å ha folk ute 

der hvor de uønskede hendelsene 

kan skje, så det var viktig for oss å 

ha disse med i industri vernet. 

«AoK-bered skap» 

– Hva tenkte dere da dere fikk beskjed 

om at dere var industri vernpliktige? 

– Vi føler oss ikke som de andre 

industri vernpliktige virksomhetene. 

Vi har ikke like stor og mye produksjon, 

og har ikke like storslåtte øvelser, 

men vi ser at det er viktig at vi 

har industri vern likevel. Uttrykket 

industri vern blir litt fjernt for oss, 

for vi kjenner oss ikke helt igjen i 

industri-begrepet, forteller Olsson. 

– Kanskje det vil være mer passende 

for oss å kalle oss for bedriftsvern, 

bedriftsbered skap, eller rett og 

slett bare AoK-bered skap. 

Virksomheten har gjort risikoanalyser, 

og har fått kartlagt mulige 

uønskede hendelser. 

– Vi holder til i et veldig komplisert 

bygg og vi har mange ulike 

aktiviteter, så vi har helt forskjellige 

utfordringer enn hva andre virksomheter 

har, sier Olsson. 

Fullverdig bilverksted 

– Har du kommet for å sjekke bilen 

din, Stig? Den blir ferdig senere i 

dag. 

En ung entusiastisk gutt møter 

oss når vi ankommer bilverkstedet. 

I tillegg til å være industri vern leder 

jobber Olsson i AoK-transport, og 

henter og bringer brukere til Arbeid 

og kvalifisering. 

– Det ser bra ut dette, gutter, sier 

Olsson oppmuntrende. 

I tillegg til bilpleie er det også et 

fullverdig bilverksted som tar imot 

ordinære kunder. Med biler heist 

opp på ramper er det blant annet 

fare for klemskader på verkstedet. 

De har også flasker med kjemikalier 

stående, som blir brukt til 

skjære brenning og oppvarming. 

Disse står ved utgangsdøra til bilverkstedet 

på en tralle. 

– Vi har satt flaskene rett ved 

døra om det skulle skje noe. Da kan 

vi raskt trille dem ut, forklarer Stig. 

Øvelser og utfordringer 

Siden så mange av de sysselsatte ved 

Arbeid og kvalifisering har funksjonshemminger, 

trenger flere av 

disse hjelp til å evakuere. Det har 

industri vernet tatt høyde for i sine 

bered skapsplaner. 

– Vi øver mye på evakuering 

fordi det for oss er en ganske komplisert 

og omfattende prosess. Hver 

avdelings leder har ansvar for brukerne 

på sin avdeling, og lager selv 

lister over dem som er på jobb hver 

dag. Slik kan vi enkelt telle opp folk 

etter en evakuering, sier Olsson. 

Arbeid og kvalifisering har også 

en avdeling som gir individuell opptrening 

til funksjonshemmede med 

omfattende behov, som gjør evakuering 

spesielt utfordrende for denne 

avdelingen. 

– De på avdelingen har laget gode 

rutiner for evakuering etter å ha 

lært av tidligere øvelser. Blant annet 

har de hver dag en ansatt som har 

brannvakt, og dermed også et ekstra 

ansvar for å lede evakueringen, sier 

Olsson. 

Han forteller at verst tenkelig 

scenario er en storbrann hvor de må 

evakuere folk og hvor det fort kan 

oppstå panikk. 

– Evakuering står i høysetet hos 

oss. Selvfølgelig er det viktig å sikre 

materielle verdier også, men på vår 

virksomhet er det aller, aller viktigste 

å få alle ut. De sysselsatte hos 

oss agerer ikke nødvendigvis rasjonelt. 

I noen tilfeller har vi opplevd 

at noen har løpt og gjemt seg i skap 

eller på toalettet fordi de blir skremt 

av alarm en. Det er utfordringer 

som ikke alle virksomheter har, sier 

Olsson. 

Gassflaskene er satt på tralle for raskest 

mulig å kunne fraktes ut. 

u 

u 

u 

• 

Bilverkstedet tar imot ordinære kunder 

og har også flere lærlingplasser. 

Arbeid og kvalifisering har også en bilpleie 

avdeling. I dag står industrivernlederens 

bil for tur. 


industrivernlederforum 9 

Flere Nortura-avdelinger har valgt å skille industri vern personellet tydelig i produksjonslokalene. 

Industrivernet har blå luer mens de andre har hvite. Slik kan man raskt 

se hvem som er med i bered skapsgruppen. Stian Heggvold og mangeårig medlem av 

industri vernet ved Nortura Malvik, Lillian Hoff Hammer, er godt fornøyd med denne 

løsningen. Foto: Steinar Moe/ Nortura Malvik 

Industrivern lederforum 

Etablert våren 2009, to årlige 

møter, går på omgang. 

Utveksler erfaring og gir støtte 

til industri vern ledere. 

Opprettet i Trøndelag av: Ringnes, 

Nidar, Spis Grilstad, Tine 

Trondheim, Tine Heimdal, Tine 

Verdal, Nortura Trondheim, Nortura 

Malvik og Nortura Steinkjer. 

Ni nye medlemmer, følgende 

Nortura-virksomheter: Bjerka, 

Forus, Førde, Hærland, Målselv, 

Rudshøgda, Sarpsborg og 

Tønsberg samt Ytterøykylling 

AS. HMS-koordinator i Nortura 

Region Nord er også medlem. 

Ingen formell leder, siste møteleder 

er «leder» i forumet. 

Samarbeider fortsatt godt 

18 virksomheter 

jobber sammen for 

bedre bered skap. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 


Sikkerhets lesere fikk først stifte 

bekjentskap med industri vernlederforum 

i 2012, og mange husk er 

nok innslaget de hadde på fagseminaret 

samme år. Da viste de 

frem industri vernsamarbeidet de 

hadde etablert for næringsmiddelvirksomheter 

i Trøndelag-området. 

Og ja, de samarbeider fortsatt. 

– Vi har nå to møter i året i sted et 

for ett, som vi hadde da dere besøkte 

oss i 2012, forteller Steinar Moe, 

industri vern leder i Nortura Malvik. 

Mailer alle 

Hvert møte har et hovedtema som 

medlemmene diskuterer. Deretter 

har de en omvisning på den aktuelle 

«vertsvirksomheten». 

– Både industri vern ledere, nestledere 

i industri vernet og innsatsledere 

blir invitert til møtene. Siste 

møte ble avholdt på Nortura Steinkjer, 

der industri vern leder John 

Anders Lillemark hadde invitert 

brannvesenet til å holde et faglig 

innlegg, forteller Moe. 

Utenom møtene sender medlemmene 

epost til hverandre hvis 

det dukker opp saker de treng er 

hjelp med, og de som sender epost 

angående en sak skal sende til alle 

i forum et og alle kan svare. Det 

være seg tolkning av industrivernforskriften, 

saker vedrørende 

røykdykking eller bered skapsplan. 

Fargekoder på luer 

Forumet har nå ekspandert til å 

gjelde virksomheter på Østlandet, 

deriblant åtte av Norturas avdelinger. 

– I etterkant av innslaget vårt 

på Fagseminaret i 2012 benyttet vi 

fra Nortura muligheten til en felles 

samling. Interessen fra de som 

Medlemmene deler erfaringer om organiser 

ing av industri vernet og går på befaring 

hos hverandre. Sikkerhet nr. 2 2012 

var der var entydig – alle Norturas 

industri vern ledere bør inngå i 

industri vernforumet, sier Moe. 

Et konkret eksempel på dette er 

at industri vernet i mange Norturabedrifter 

nå bruker fargekoder på 

luene sine. 

– Industrivern personellet har 

blå luer i produksjonen mens alle 

andre har hvite. Da ser man raskt 

hvem som er med i bered skapen, 

sier Moe, og konstaterer at forumet 

lever i beste velgående. • 


10 

hendelse & øvelse 

Industrivernet gjorde at skadene ble minimale under en takbrann hos Umicore i Larvik. 

Begrenset skadene ved takbrann 

– Takket være rask innsats 

ble skadeomfanget 

meget begrenset. 

Snarlig og rask innsats fra industrivernet 

gjorde at en takbrann hos 

Umicore Norway AS i Larvik i Vestfold 

ble slukket fort. 

Alarmen gikk på kvelden 16. september, 

og oppstod som følge av en 

liten støveksplosjon i en vindsikt. 

Gjør vegg brannsikker 

– Brannen ble oppdaget rundt to 

timer etter denne hendelsen av vedlikeholdspersonell 

som var inne for 

å reparere skade på utstyr. Det ble 

straks satt i gang slukkearbeid, sier 

industri vern leder Georg Nordal. 

Glødende partikler fant veien 

inn i en yttervegg av tre og deler 

av taket, selv om denne veggen var 

dekket med gips og metallplater. 

– Veggen vil nå bli revet og bygget 

opp i ikke-brennbare materialer, 

forsikrer Nordal. 

Kalte inn industri vernet 

Av et skiftlag på tre var det to i 

Foto: Philip Hofgaard/ NRK Vestfold 

industri vernet som var til stede 

da brannen ble oppdaget. Brannvesenet 

og overordnet på Umicore 

ble varslet, som kalte inn ytterlige 

industri vernmannskaper. 

– Orden og sikring og teknisk 

støtte var representert, i tillegg til 

innsatsmannskapene. Innsatsleder 

bistod brannvesen som kjentmann 

da de kom til stedet. Takket være 

rask innsats fra vedlikehold, driftsog 

industri vernpersonell, ble skadeomfanget 

meget begrenset, sier 

Nordal. 

 

• NSO 

Dramatikk ved Finnfjord AS 

Det var ikke fullt så skummelt som 

det så ut da Finnfjord AS i Finnsnes 

i Troms mandag 6. oktober hadde et 

internt brannsikkerhetskurs. 

Utenforstående kunne se flammer 

på bedriftens område og tipset 

blant annet Folkebladet om hendelsen. 

– Vi melder alltid fra til politiet 

når vi har øvelser, og dette var intet 

unntak. Jeg forstår at det for utenforstående 

kan se litt skummelt ut, 

sier industri vern leder Sverre Svendsen. 

Han beroliger publikum, og forteller 

at alt var som det skulle. 

– Situasjonen var helt ufarlig og 

vi hadde full kontroll. 

I tillegg til brannslukking og 

sikring øvde de ansatte på førstehjelp 

og hjerte-, lunge- og redningsøvelser 

med hjertestarter og 

oksygenutstyr. 

– Industrivernet fungerte som 

instruktører og ga veiledning 

under veis. Vi har et ønske om at alle 

de ansatte skal delta på sikkerhetskurset, 

så vi legger opp til at det 

enkelt kan gjennomføres, forteller 

Svendsen. 

• NSO 


NSO mener 11 

Gode risikoanalyser er en selvsagt del av 

lederansvaret. 

Riktig bered skap er god butikk 

Driftsavbrudd koster – ofte mer enn de fleste tør å 

regne på. Lange avbrudd koster åpenbart mer enn 

korte. Noen driftsavbrudd kan få så store følger at 

virksomheter må stenge. Små hendelser som ikke 

håndteres riktig, kan fort bli store. En enkel personskade 

kan bli fatal, en liten brann kan bli en 

stor brann og en liten lekkasje kan utvikle seg til 

en stor lekkasje. Riktig dimensjonert og godt trent 

lokal bered skap har åpenbart en viktig oppgave i 

å redusere bedriftens sårbarhet. Dette vet vi som 

jobber med industri vern til daglig. Vet lederne ute 

i virksomhetene det også? 

En god leder ønsker åpenbart å ha oversikt over 

trusler som kan påvirke virksomhetens fremtid. 

Kunnskap om markedsforhold, tilgang på ressurser 

og økonomiske forhold er selvsagte tema for 

en toppleder og hennes/hans ledergruppe. NSO 

mener lokal bered skap mot de hendelser som 

kan true liv, helse, miljø og virksomhetens videre 

eksistens også må være høyt oppe på ledernes 

agenda. 

Må gjøres vurderinger 

Dimensjoneringen av bered skapen bestemmes 

av virksomhetens risikoanalyser. Dette er for 

øvrig også utgangspunktet for alt systematisk 

helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Slikt arbeid er en 

selvsagt del av lederansvaret. Risikoanalyser behøver 

ikke være veldig omfattende og avanserte, 

og enkle vurderinger er uansett bedre enn ingen 

vurder inger. 

For virksomheter med betydelige risikoforhold, 

som for eksempel stor brannfare eller 

eksplosjons fare, er det åpenbart ikke nok med en 

enkel risikovurdering. Der må spesialister inn for 

å beregne risiko blant annet basert på hvilke gasser 

og kjemikalier som finnes i virksomheten. 

For andre virksomheter er det ikke nødvendig 

med andre vurderinger enn de som enkelt 

kan gjøres internt. I begge tilfeller må erfarne 

medarbeidere være med å sikre at analysene og 

vurderingene «henger på greip». Med dette som 

utgangspunkt vil de fleste virksomheter få en god 

oversikt over sine uønskede hendelser. 

NSO følger opp 

Vi i NSO følger opp virksomheter som må følge 

forskrift om industri vern. Noen føler det kanskje 

som en belastning å ha oss «på nakken». Vi mener 

det heller er en ekstra fordel som gjør virksomhetene 

våre bedre i stand til å takle hendelser som 

uten riktig håndtering kan bli katastrofale. Gjennom 

tilsyn og veiledninger vil virksomhetene få 

vurdert sine risikoanalyser. I tillegg vil de selvsagt 

få tilbakemeldinger på om de har dimensjonert 

sine bered skapsressurser i henhold til det risikoanalysene 

har definert som farer og hendelser. Og 

ikke minst om øvelsene er gode nok. Det er mye 

billigere å rette opp feil og mangler i bered skapen 

etter et tilsyn eller etter en øvelse enn i løpet av 

en virkelig hendelse. Riktig bered skap vil stoppe 

tilløp til katastrofer. Det er åpenbart god butikk. 

De aller fleste ledere vet dette. Vi bare nevner det 

– igjen. 

Knut Oscar Gilje, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


12 fagseminar 2014 

Risikovurdering 

«for dummies» 

Mange tror at risikovurdering 

er noe vanskelig som er forbeholdt 

en elite, gjerne akademikere 

med mastergrad. Med bare en 

viss evne til å tenke systematisk 

og ikke minst være ærlig overfor 

den aktuelle situasjonen, er 

det mulig for de fleste å gjøre en 

risiko vurdering som er god nok, 

selvsagt avhengig av formålet. 

– Risiko vurdering er noe jeg 

virkelig brenner 

for, så jeg 

gled er meg til 

å snakke om 

dette på fagseminaret, 

sier 

Stein Haugen, 

professor ved 

institutt for produk sjons- og 

kvalitets teknikk ved NTNU. 

– Er det liv er det håp 

Erik Schjenken startet som 

senior rådgiver i NSO i høst, og 

har fra tidlig ere bred og lang 

erfaring fra helse vesenet og 

ambulanse tjenesten i Oslo. 

– Jeg vil gjøre seminar deltakerne 

oppmerksomme på at livreddende 

tiltak i en førsteinnsats 

handler om enkle tiltak. I 

løpet av mange års erfaring fra 

ambulanse tjenesten har jeg sett 

flere eksempler på at mennesker 

kunne overlevd ved hjelp av 

enkle grep. 

Første hjelp 

heter førstehjelp 

fordi 

det er den 

første hjelpen. 

Suksessfaktoren 

er å 

konsentrere seg om de rette tiltakene, 

sier Schjenken. 

Her får du 

noen smakebiter på 

Fagseminar 2014. Meld deg 

på, se nso.no! 

Filtermasken hindret at den ansatte ved Nortura Forus fikk salpetersyre i munn, svelg 

og luftveier da væske sprutet på henne. Hør Egil Torpe fortelle hvordan industrivernet 

handlet da ulykken inntraff. 

Foto: Egil Torpe 

Fikk salpetersyre i ansiktet 

I januar hadde Nortura SA, avdeling 

Forus en alvorlig uønsket hendelse. 

– En ansatt på laboratoriet ble 

eksponert for en kraftig væskesprut 

som inneholdt 65 prosent salpetersyre. 

Kollegaene handlet svært raskt 

og hjalp vedkommende med å skylle 

ansiktet, sier Egil Torpe, nestleder i 

industrivernet og innsatsleder. 

Den skadde brukte filtermaske 

som hindret syre i munn, svelg og 

luftveier. 

– Alvorlighetsgraden på skad en 

og sjeldenheten av den medførte 

at lege og redningsmann i luft 

– Ikke lukk øynene for risikoene 

Statssekretær ved Justis- og bered skapsdepartementet 

Hans J. Røsjorde (bilde) skal holde innledningsforedraget 

på årets fagseminar for industri vern. 

Tittelen på Røsjordes foredrag er «Beredskap er å 

bry seg», og stats sekretæren vil blant annet snakke 

om viktigheten av at alle tar sin del av ansvaret for de 

risikoene de selv skaper, og ikke lukker øynene eller 

dytter det over på andre. 

ambulansen ble mobilisert av AMK. 

Da pasienten var klar for transport 

ble hun fraktet ut til ambulansen sittende 

i stolbåre. 

Industri vernet 

var behjelpelig 

med løft ned 

trapper og valg 

av vei ut til ambulansen, 

sier 

Torpe. 

Hør Egil 

Torpe fortelle mer om hendelsen og 

industri vernets innsats på seminar et 

i desember. 


fagseminar 2014 13 

Industrivernleder ved 

SalMar AS, Trude Brustad, 

roser industrivernet for innsatsen 

under lyngbrannene 

på Frøya i januar. 

Foto: Siw Aina Strømøy/ Frøya.no 

Fikk skryt for innsats 

Onsdag 29. januar i år gikk alarmen 

ute på Frøya. Meldingen var lyngbrann, 

og industri vern leder Trude 

Brustad ved SalMar AS skal fortelle 

om sine erfaringer. 

– I SalMar er vi fem stykker som 

også er røykdykkere i det lokale 

brannvesenet. Da alarmen gikk satt 

jeg i frisørstolen, men jeg fikk raskt 

telefon fra nestleder i industri vernet 

som allerede var ute ved brannstedet 

og som tilkalte industri vernet 

umiddelbart, forteller industri vernleder 

Trude Brustad. 

26 fra industri vernet var ute i 

felt et og jobbet fra kl. 12 onsdag 

29. januar, og avsluttet med kun 

noen få timers søvn dagen etter. 

– Industrivernet har fått masse 

skryt for innsatsen fra lokalbefolkning, 

bedriften og media. Selvfølgelig 

er vi stolte! sier Brustad. 

Trenger dere noe nytt? 

Hos utstillerne finne du mange nyttige 

produkter. 

Foto: NSO arkiv 

Utstillerne på Fag seminar 

leverer varer og/eller tjenester 

knyttet til beredskap. 

Du får sjansen til å snakke med 

leveran dørene og til å teste en del av 

produktene. Kanskje er du på jakt 

etter noe spesielt dere mangler eller 

kanskje oppdager du noe nyttig du 

ikke visste dere trengte? 

Benytt gjerne anledning til å fylle 

Utstillere per oktober 

Se oppdatert liste på nso.no: 

• Allmaritim AS 

• Dräger Safety Norge AS 

• Egenes Brannteknikk AS 

• Ferno Norden AS 

• Fram Web AS 

• Igniva 

• Landax AS 

• Norward AS 

• Paravit 

• Snøgg AS 

• Teknologisk Institutt As, 

Avaldsnes 

• Total Safety 

• Unified Messaging Systems AS 

•Vestteknikk AS 

på virksomhetens utstyrslager. Flere 

av levarandørene har gode tilbud til 

seminardeltakerne. 

Alf Rune Pedersen har vært på Fagseminar 

flere ganger, og gleder seg til 

å delta også i år. Foto: Schibsted Trykk AS 

Alf Rune ble nr. 50 

– Gratulerer med påmeldingen til 

årets Fagseminar som nr. 50, Alf 

Rune Pedersen i Schibsted Trykk 

AS! 

– Takk! Dette var hyggelig, og 

det er alltid moro å bli satt pris 

på. 

– Har du vært på NSOs Fagseminar 

før? 

– Ja, jeg har vært der tre-fire 

ganger før. Her i bedriften er det 

loddtrekning for å være med, 

da vi er åtte stykker i industrivernledelsen 

og vi velger å sende 

fire av disse på Fagseminar, og i 

år ble det heldigvis meg igjen! 

– Hvorfor melder dere dere på 

Fagseminaret? 

– Det er et godt faglig seminar 

og ikke minst det sosiale 

om kvelden er bra. Da kan vi 

utveksle erfaringer med andre 

industri vernere. Jeg ser spesielt 

frem til innlegget til Erik 

Schjenken, men det er også flere 

andre spennende temaer. Utstillingene 

besøker jeg alltid og jeg 

har handlet diverse utstyr da jeg 

er sanitetsleder i bedriften. 

Se programmet, 

napp det gjerne ut 


fagseminar 2014 

Stein Haugen Espen Refvik 

Thor Langli Erik Schjenken Trude Brustad Hans Kristian Madsen Knut Oscar Gilje 

tirsdag 

2. desember Samarbeid for 

kl aktivitet ansvarlig 

09:00 Registrering – utstillingen åpner 

10:00 Velkommen til fagseminar 2014 Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

10:10 Beredskap er å bry seg! Justis-og beredskapsdepartementet 

10:40 Utstillerne presenterer seg Utstillerne 

10:55 Pause, utstilling 

11:15 Dette betyr brannstudien for din 

kommune 

12:00 Industrivern og brannvern – 

skulder ved skulder i flammene 

12:30 Lunsj, utstilling 

Hans Kr. Madsen, avdelingsleder, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap 

Trude Brustad, industrivernleder, 

SalMar AS, Frøya 

13:30 Så lenge det er liv er det håp! Erik Schjenken, seniorrådgiver NSO, 

tidl. ambulansetjenesten i Oslo 

14:00 Stressmestring. Samvirke på 

innsats området 


15:10 Slik dokumenterer vi 

industri vernet vårt 

15:30 Risikovurdering for «dummies» – 

det behøver ikke være vanskelig! 

16:15 Utstillingen er åpen til kl 17:00 

19:00 Aperitif, fellesmiddag 

Priser 

Overnatting, forpleining 

Alt inkludert; enkeltrom tirsdag-onsdag, alle måltider 

Overnatting med frokost mandag–tirsdag 

Dagpakke pr dag * 

Fellesmiddag tirsdag * 

* Gjelder dem som ikke velger «Alt inkludert» 

Deltakeravgift 

Begge dager 

Én dag 

Thor Langli, politioverbetjent, innsatsleder, 

fagansvarlig og metodeutvikler, 

Oslo politidistrikt 

Espen Refvik, mannskap industrivern, 

Felleskjøpet Rogaland Agder SA 

Stein Haugen, prof., Institutt for produksjons- 

og kvalitetsteknikk, NTNU 

2.972 kr 

1.230 kr 

618 kr 

1.011 kr 

5.950 kr 

3.200 kr 

Felles busstransport fra hotellet til Torp flyplass 3. desember 

Avgang 15:30, ankomst 15:45 

100 kr 


fagseminar 2014 

bedre beredskap 

onsdag 

3. desember 

kl aktivitet ansvarlig 

08:30 Oljeutslipp? Da må innsatsen 

gå som smurt 

08:50 NSO; industrivernrapport 

2014, kurstilbudet neste år, 

tilsyn i 2015 

09:10 Nødnett og industrivern 

– har de noe felles? 


10:05 Tre tiltak som kan gi en enda 

bedre redningstjeneste 

10:35 Sivilforsvaret samler industrivernledere 

i Buskerud 

10:55 Rett industriverninnsats 

reddet synet 

11:10 Forskrift om industrivern 

– revidert versjon 2015, 

spørsmål fra salen 

11:45 Lunsj, utstilling, utsjekk 

13:00 «Åpen post» – aktuell sak 

13:30 Fråtser i frivillige! Slik får vi 

industrivernere i fleng 

14:00 Balanse og likeverd i 

hver dagen 

Alf Strand, industrivernleder, Kværner 

Stord AS 

Per Martin Ødegård og Ole Bjørn Kaasa, 

seniorrådgivere, NSO 

Jostein Hesthammer, markedsdirektør, 

Direktoratet for nødkommunikasjon 

Ole Hafnor, avdelingsdirektør, Justis- og 

beredskapsdepartementet 

Johan Audestad, distriktssjef, Buskerud 

sivilforsvarsdistrikt 

Egil Torpe, innsatsleiar, Nortura SA Forus 

Bjørn E. Jacobsen, spesialrådgiver, og 

Inger Bye, juridisk fagsjef, NSO 

Jon Arne Hatlø, HMS- og industrivernleiar, 

Kleven Verft AS 

Hanne Kristin Rohde, foredragsholder og 

forfatter 

15:00 Takk for denne gang! Knut Oscar Gilje, direktør, NSO 

Johan Audestad 

Egil Torpe 

Bjørn Egil Jacobsen 

Inger H. Bye 

Jostein Hesthammer Ole Bjørn Kaasa Per Martin Ødegård Alf Strand 

Jon Arne Hatlø 

Hanne Kristin Rohde 

Ole Hafnor 

Påmelding 

• Påmelding og bestillinger på www.nso.no. 

Husk å oppgi eventuell faktura referanse. 

• Avmelding skjer etter regler som er spesifisert 

i påmeldingsskjemaet. 

• Legg merke til betingelsene ved påmelding. 

Flere fra samme bedrift: 

Send gjerne flere deltakere fra samme virksomhet, 

men meld helst på samtlige samtidig. Ha 

derfor epostadresse og mobiltelefonnummer til 

hver deltaker klar ved påmelding. 

Adresse: Rica Park Hotel Sandefjord 

Strandpromenaden 9, 3208 Sandefjord, 

epost: sandefjord@rica.no, tlf: 33 44 74 00, 


16 Øvelse … 

Ved store øvelser bør det være egne observatører som kan hjelpe med evalueringen, men også små øvelser må evalueres. 


Ingen øvelse uten evaluering 

Hensikten med evaluering 

er å avklare om 

målene for øvelsen ble 

nådd. 

Tidligere i denne artikkelserien har 

vi vært inne på observatørens rolle i 

ulike typer øvelser. Hva som utføres 

må kontrolleres opp mot hva som er 

målet med øvelsen. 

Vi har også vært inne på at større 

sammensatte øvelser bør ha egne 

utpekte observatører med klare 

oppgaver om hva de skal observere. 

Observatørens oppgave er først og 

fremst å bidra til en konstruktiv og 

klar evaluering ved øvelsens slutt. 

Etter alle øvelser, små som store, 

bør det gjennomføres en evaluering 

hvor deltakere og observatører får 

anledning til å gi en tilbakemelding 

på hva som gikk bra og hva som ikke 

gikk som forventet. Om mulig bør 

det legges opp til en dialog mellom 

deltaker og observatør for å avklare 

eventuelle uklarheter. 

Er målene nådd? 

En systematisk evaluering vil gi 

verdifulle tilbakemeldinger. De 

vil danne grunnlag for å vurdere 

hvilk en effekt de tiltakene vi har 

iverksatt har i forhold til mål og 

behov. Her vil vi kunne se om de 

rutiner og prosesser vi har lagt opp 

kan forbedres, og om det vi har hatt 

av opplæring og investering i utstyr 

er tilpasset de uønskede hendelsene 

vi øver for å kunne takle. 

Evalueringen bør gjennomføres 

kort tid etter øvelsens slutt. 

Hensikt en er i hovedsak å avklare 

om de målene som ble fastsatt ble 

nådd. Ved gjennomgangen bør både 

planleggere, de som har vært i innsats, 

ansvarlige for innkjøp av utstyr 

og opplæringen delta. 

Gjennomføring 

Det er selvfølgelig mange måter å 

gjennomføre en evaluering på, og 

selve gjennomføringen vil være avhengig 

av blant annet tid til rådighet, 

type øvelse og industri vernets 

erfaringsgrunnlag. Uansett bør 

prinsippet ved en evaluering være: 

• Ros det gode 

• Påpek klart hva som må forbedres 

Innledningsvis kan det gis et 

helhets inntrykk av gjennomføringen. 

Det er lett å komme i en si 


… gjør mester 

17 

tuasjon hvor det kan være vanskelig 

å være konkret, men jo mer konkret 

vi klar er å være desto bedre. 

Det er tilnærmet meningsløst å 

starte en evaluering med å si: «Når 

alt kommer til alt så var dette en grei 

gjennomføring hvor det gikk som 

planlagt». Et slikt utsagn vil kunne 

tolkes som at vi ikke har særlig mer 

å lære, og en slik konklusjon vil 

nest en alltid være gal og gi lite rom 

for en videre god evaluering. 

Feil som avdekkes vil derimot gi 

en god anledning til forbedringer 

uansett om det skyldes mangelfull 

opplæring, utstyr eller situasjonsvurdering. 

Etter at hovedinntrykket er gitt 

som en innledning, kan det være 

nyttig å si noe om hva som øvingsledelsen 

mener er en god utførelse. 

Dette kan være forhold rundt varsling, 

brukt tid, ledelse, umiddelbare 

handlinger, utstyr og andre forhold 

som vil være avgjørende for en rask 

og målrettet innsats. 

Egenevaluering 

Deretter bør alle deltakere gis anledning 

til å gi en vurdering av egen 

eller lagets innsats. Aktuelle spørsmål 

som kan stilles av den eller de 

som leder evalueringen kan være: 

• Hvilke oppgaver hadde du? 

• Hvordan bedømte du 

situasjon en? 

• Er det noe du kunne gjort annerledes? 

Disse spørsmålene kan stilles og 

drøftes både med innsatsledelsen og 

innsatsmannskapene. Særlig nyttig 

vil det være å få frem hvilken situasjon 

lederen oppfattet at han stod 

i, og om dette samsvarer med det 

øvingsledelsen hadde lagt til grunn. 

Det vil også være interessant å 

høre hvordan leder kontra innsatsmannskapene 

oppfattet situasjonen. 

Hele mannskapet bør få uttale seg om øvelsen, de kan ha opplevd den annerledes enn 

ledelsen og observatøren. 


Var det gassfare eller var det ikke? 

Kunne man gå inn i bygget eller 

skulle man vente? 

Hvorfor? 

Etter at innsatsledelse og mannskaper 

har fått anledning til å vurdere 

egen innsats vil det alltid være nyttig 

å få en tilbakemelding fra dem 

som hadde oppgaven med å observere 

opp mot fastsatte mål. 

Var minst fire innsatsmannskaper 

og leder på plass på skadestedet 

i løpet av 8 minutter etter alarm? 

Var båre og førstehjelpskoffert samt 

to pulverapparater med som utstyr? 

Dersom svaret er nei, vil det være 

naturlig og spørre hvorfor. Det er 

først da vi er i stand til å avklare hva 

manglende måloppnåelse skyldes. 

Kanskje det er så enkelt at mange 

ikke hørte varslingen eller at utstyret 

er plassert uhensiktsmessig for 

dem som skal benytte dette. 

Systematiser det som kan bli bedre 

Under en slik gjennomgang vil det 

alltid komme frem forslag eller 

synspunkter på ulike løsninger på 

de ulike problemstillingene som er 

reist. De ansvarlige for øvelsen bør 

om mulig anbefale den løsningen de 

mener er best. 

I løpet av en slik gjennomgang 

kommer man som oftest frem til en 

del områder hvor det er gjort feil. 

Disse bør systematiseres og danne 

grunnlaget for kommende opplæring, 

utstyr og materiell og ikke 

minst hva det skal legges vekt på i 

kommende øvelser. Avslutt evalueringen 

med å påpeke konkrete 

fremskritt eller handlinger. 

Evalueringsrapport 

Erfaringene etter øvelsen bør avsluttes 

med en enkel rapport hvor 

følgende kan være aktuelt å kommentere: 

• Dato for gjennomføring 

• Type øvelse 

• Ansvarlig for gjennomføringen 

• Deltakelse 

• Mål/hensikt med øvelsen 

• Erfaringer 

• Forslag til forbedringer/ 

endring er 

• Aktuelle momenter som skal 

være med på neste øvelse 

• Eventuelle tidsfrister for tiltak 

Øvingsrapporten bør gjøres tilgjengelig 

for alle som deltok, men også 

til de som av en eller annen grunn 

ikke kunne være med. Som en selvfølge 

bør daglig leder rutinemessig 

motta alle øvingsrapporter. • 


18 kurstilbud i 2015 

SIMKAT i to versjoner 

SIMKAT er et nyttig 

tilbud til industrivernets 

ledelse. 

– Vi antar at forskrift om industrivern 

blir endret fra årsskiftet. Da blir 

kravet om innsats leder gjeninnført i 

virksomheter med grunnleggende 

industri vern, slik det var tidligere, 

sier NSOs Harald J. Bergmann. 

To eller tre dager 

– Det er en av grunnene til at vi nå 

lager en kortere versjon av SIMKAT 

som kan anbefales for disse virksomhetene. 

Til nå har SIMKAT hoved sakelig 

rettet seg mot deltakere fra virksomheter 

med forsterkninger og 

krav om redningsstab, men fra tid 

til annen har også ledere fra kapittel 

2-virksomheter gjennomført 

kurset. De har vært begeistret for 

opplevelsen og læringen, men noen 

av simuleringene har vært for store 

utfordringer for noen av dem. 

Teori og praksis 

Seniorrådgiver i NSO, Ole Bjørn 

Kaasa, jobber nå med å forsterke 

den praktiske delen av SIMKAT, 

slik at det blir mindre teori og mer 

øvelse. 

– Tredagerskurset vil inneholde 

flere simuleringsspill og noen 

alvorlig ere hendelser enn to dagers 

SIMKAT. Begge kursene vil imøtekomme 

industri vernledelsens 

behov, men på litt ulikt nivå, sier 

Kaasa. 

Han understreker at også de fra 

virksomheter med store beredskaps 

utfordringer vil ha betydelig 

utbytte av det korte kurset. 

Følg med på nett 

Detaljerte presentasjoner av alle 

kursene i 2015 kommer på NSOs 

hjemmeside når avtalene med 

hotel lene er inngått, og når nettsidene 

for påmelding er klare. Dette 

blir behørig kunngjort på nso.no og 

via nyhetsbrev. 

• NSO 


kurstilbud i 2015 19 

SIMKAT 

Simulering av katastrofer 

(SIMKAT) passer for alle med 

nøkkelroller i bedriftens 

beredskaps apparat slik som 

industrivernleder, innsatsleder, 

fagansvarlige og medlemmer 

av redningsstab. 

To versjoner i 2015: 

• 3-dagerskurs for virksomheter 

med forsterkning og 

krav om redningsstab 

• 2-dagerskurs for andre 

NSO vil tilby åtte dagskurs i industrivernforskriften neste år. 

Hva krever forskriften? 

Dagskurset i industri vernforskriften 

er ment å gi industrivern 

lederen god nok innsikt i 

myndighetskravene til at hun eller 

han kan ta fatt på oppgaven å bygge 

opp en egenbered skap. 

Oppfrisking 

Det vil også være nyttig for dem 

som har holdt på en stund, for å 

friske opp kunnskapene sine. 

På tilsyn har vi møtt industrivern 

ledere som ikke vet om 

bedriften har gjennomført en 

risiko vurdering, og en som trodde 

at virksomhetene var delt inn i klasser 

for over eller under 200 ansatte. 

Grens en på 200 ansatte ble fjernet 

fra industri vern bestemmelsene 

Foto: Erik Schjenken 

tidlig på 1990-tallet, så vedkommende 

hadde nok «sovet i timen» 

i mange år. 

Åtte kurs 

NSO vil tilby åtte dagskurs i 

industri vernforskriften i 2015. Det 

første allerede 27. januar. 

De fleste kursene vil gå på Park 

Inn Hotell på Gardermoen, som 

ligger en fire-fem minutters spasertur 

fra ankomsthallen, under 

tak hele veien. Du trenger knapt 

yttertøy hvis du kommer med fly! 

Vi planlegger også et kurs i 

Berg en, antakelig i februar, og et 

i Stavanger, i september/oktober. 

Alle kursene begynner kl. 9 og 

slutter kl. 16. 

• NSO 

Risiko vurdering 

Kravet om risikovurdering blir tatt ut av 

industri vernforskriften, idet det vises til 

kravet om risikovurdering i HMS-forskriften. 

Likevel må industri vernledelsen avdekke 

de uønskede hendelsene som er 

avgjørende for å dimensjonere industrivernet 

riktig. NSO mener derfor det fortsatt 

er fornuftig å ha tilbud om et todagers 

kurs i risikovurdering, og at det er 

nyttig for dem som jobber med industrivern 

i virksomhetene å ta kurset. • NSO 


20 

temaaksjon 

Under høstens temaaksjon skal NSO undersøke virksomhetens plan for øvelser gjennom året og for den enkelte øvelse. Bildet er fra et 

tidligere tilsyn NSOs Inger Bye hadde hos Kimek AS i Kirkenes. 

Temaaksjon for bedre øvelser 

Temaet for høstens tilsynsaksjon 

er øvelser, 

og minst 40 virksomheter 

får besøk av NSO. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 


NSO gjennomfører i løpet av høsten 

2014 tematilsyn. Tilsynet er rettet 

mot et avgrenset område i forskrift 

om industri vern. Aksjonen omhandler 

alle typer virksomheter. 

Tema et i høst er øvelser. 

Minst 40 tilsyn 

Øvelser regnes som et av de viktigste 

tiltakene for å sikre en forsvarlig 

og effektiv håndtering av 

mulige uønskede hendelser. Det 

skal gjennomf øres praktiske øvelser 

som er tilstrekkelig omfattende til at 

innsatspersonellet får nødvendige 

ferdigheter. 

– Det er i utgangspunktet registrert 

55 virksomheter som er aktuelle 

for tilsyn, og målet er at 

mini mum 40 av disse skal besøkes 

av NSO. Bakgrunnen for utvelg elsen 

er blant annet tidspunktet for siste 

tilsyn, forteller ansvarlig for temaaksjonen 

og seniorrådgiver i NSO 

Per Martin Ødegård. Virksomhetene 

det gjelder får besøk av NSO, 

i løpet av september og oktob er. 

Paragrafene 12 og 18 i industrivernforskriften 

legger til grunn hva 

som ønskes kontrollert under tilsynet. 

– Skal øves jevnlig 

– NSO ønsker å kontrollere virksomhetens 

plan for øvelser gjennom 

året og for den enkelte øvelse. 

Det er satt krav til at virk somhetene 

skal øve 

minimum to 

gang er i året 

(virksomheter 

med grunn leggende 

be red skap) 

eller fire gang er 

Per Martin Ødegård 

i året (virksom 

er senior 

rådgiver i NSO. heter 

for sterket 

med 

industri 

vern)- Øvelsene 

skal ikke gjennomføres som 

skippertak, men fordeles jevnt over 

hele året, sier Ødegård. 

Tema for øvelsene skal sees 

i sammenheng med virksomhetens 

dimensjonerende hendelser. 

Er øvelsene relevante i 

henhold til risiko analyse og tidligere 

evaluerings rapporter? 

Krav om mål? 

Evalueringsrapporter er et naturlig 


§ 21 

Spørrespalten 

tema under tilsynet. Var øvelsens 

tekniske gjennomføring god? Ble 

det funnet mangler i bered skapen? 

Hva blir gjort for å rette opp eventuelle 

mangler? 

– Det er ikke krav til mål formulering 

i dagens forskrift, men det er 

naturlig å vie dette oppmerksomhet 

under tilsynet. Kravet er foreslått i 

revidert forskrift. Forskriften er nå 

ute på høring og forventes å være 

gjeldende fra nyttår, forteller Ødegård. 

Virksomheter som får tilsyn har 

fått beskjed om dette i god tid i 

forveien, og noen har allerede fått 

besøk av NSO mens resten vil få tilsyn 

i løpet av oktober. 

– Tilsynene er planlagt å vare 

cirka to timer. Vi i NSO som skal 

besøke virksomhetene ser frem til 

en konstruktiv dialog om øvelser, 

sier Ødegård. • 

Det finnes i dag ingen godkjenningsordning for kurs for industri vern personell, men på 

nso.no kan du finne kurstilbydere og -leverandører i ditt nærområde. Foto: NSO arkiv 

Hvor finner vi NSO-godkjente kurs? 

Hvor finner vi oversikten over NSOgodkjente 

kurs for industri vernpersonell? 

Det er per i dag ingen godkjennings 

ordning for kurs for 

industri vern personell. Etter tidligere 

regelverk (fram til 31. desember 

2011) var det krav om at 

industri vern leder og innsats leder 

skulle gjennomføre kurs i regi 

av NSO. Det var også krav om 

tverrfaglig opplæring for innsatspersonene. 

Flere tilbydere tilbød 

slike kurs etter en mal som ble 

utarbeidet av NSO. De konkrete 

opplæringskravene bortfalt 1. januar 

2012 da ny forskrift ble fastsatt. 

Krav til kvalifikasjon 

Den enkelte i industrivernet skal 

være kvalifisert for å håndtere de 

oppgavene de kan bli stilt overfor. 

Kravet til opplæring ble med det 

nye regelverket erstattet med krav 

til kvalifikasjoner for å ta hensyn 

til de kvalifikasjonene den enkelte 

har fra før. 

Detaljkravene er med andre 

ord erstattet med funksjonskrav. 

Virksomheten kan derfor i større 

grad enn tidligere ta hensyn til 

de kvalifikasjonene den enkelte 

allerede har. For de som ikke har 

kvalifikasjoner fra tidligere må 

den gjennomføres opplæring. 

Opp læringen må tilpasses behovet 

i virksomheten, det vil si 

de u ønskede hendelsene industrivernet 

må være forberedt på å 

kunne håndtere. 

Kurstilbydere 

På vår nettside nso.no under arkfanen 

Leverandører finner du en 

oversikt over kurs tilbydere. NSO 

har ikke stilt krav til leveran dørene 

av disse tjenestene, og vi kan derfor 

ikke innestå for kvalitet en 

eller leveringsdyktig heten hos 

den enkelte tilbyder/leverandør. 

Oversikt en er kun ment som en 

hjelp til å finne mulige tilbydere av 

blant annet opplæring i ditt nærområde. 

Juridisk fagsjef 

Inger H. Bye 

svarer på spørsmål 

om egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send dine 

spørsmål til 

inger.bye@nso.no 


22 

NSR-sidene 

Vi trenger mer tverrfaglig samarbeid 

Kan NSR lære noe av 

PST? 

Jeg kommer nylig fra stillingen som 

sikkerhetsrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste 

(PST), og som seniorrådgiver 

ved sikkerhet og bered skap 

i Utenriksdepartementet. Etter 

noen uker i ny rolle som direktør i 

Nærings livets Sikkerhetsråd ser jeg 

mange spennende utfordringer på 

veien videre og jeg er ydmyk for alle 

de oppgavene som jeg skal ta fatt på. 

Deltakerne på Sikkerhets 

konferansen i september 

ble ikke skuffet. 

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger 

både under og i etterkant 

av konferansen. Vi føler at det var 

høy kvalitet på foredragene, og at de 

engasjerte publikum, forteller Arne 

Røed Simonsen, seniorrådgiver i 

NSR. 

Tirsdag 23. september ble funnene 

i Mørketallsundersøkelsen 

Tverrfaglig samarbeid 

Da jeg tidligere ga råd til virksomheter 

og holdt foredrag som ansatt 

i PST, var tilhørerne ofte veldig 

interes serte og lyttende. Jeg kunne 

ref erere til gode analyser og i klar 

tale fortelle hva som var viktig for 

den enkelte virksomhet for å oppnå 

god sikkerhet. 

Hvordan vil det være å gi råd til 

virksomheter i næringslivet, uten 

«uniform» og drahjelp fra PST? 

NSR har med sitt nettverk opparbeidet 

faglig integritet og god 

kompetanse innen sikkerhet generelt 

gjennom mange år. NSRs ulike 

råd og utvalg har mye kunnskap, og 

med min bakgrunn innen sikkerhet 

presentert av NSR og kommentert 

av Norges ledende eksperter 

på informasjons sikkerhet og datakriminalitet. 

Dagen etter sto arbeids kriminalitet 

og internasjonal sikkerhet på 

agendaen, med både praktiske råd 

og debatter. 

Industrispionasje 

Sikkerhetsrådgiver for regjeringen 

i USA, Richard A. Clarke 

holdt foredrag om frihet og kontroll 

på Internett. Han uttalte til 

vil jeg si at vi fortsatt kan gi gode 

råd og veiledninger, konsentrert på 

tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. 

Risikoaksept 

Man greier aldri å sikre seg 100 prosent 

mot alle uønskede hendelser 

som kan inntreffe, og derfor utsetter 

man seg alltid for en viss risiko. 

Virksomheten må vurdere hva som 

er akseptabel risiko og hva som er 

uakseptabel risiko. 

Gjennom årets Mørketalls undersøkelse 

har NSR påvist at over 

halvparten av norske bedrifter blir 

Vellykket konferanse om datasikkerhet 

E24 etter konferansen 

at det er 

Kina som er den 

største skurk en 

innen dataangrep 

og tyveri 

av forretningshemmeligheter. 

– De er utvilsomt 

de verste på 

dette området, og 

Richard A. Clarke 

fra USA snakket 

om datasikkerhet. 

det som er spesielt er at disse operasjonene 

utføres av myndighetene, i 

motsetning til en rekke andre land 


NSR-sidene 23 

Tradisjonell kriminalitet foregår gjerne i ly av nattemørket som her på Aker Brygge i 

Oslo. Data kriminalitet skjer døgnet rundt – i ly av uvitenhet og manglende overvåkning. 

Sørg for å tette hullene deres, oppfordrer NSRs direktør. 

Foto: Yngvar Johnsen/ Flickr 

utsatt for alvorlig datakriminalitet 

(les mer om dette i artikkelen om 

Mørketallsundersøkelsen på neste 

side, red.anm.). Dette er kanskje 

ikke uventet for mange, men det er 

skremmende å avdekke at det er kun 

4 prosent av virksomhetene som vet 

at de er hacket. 

Dette viser at minst 45 prosent 

av virksomhetene ikke vet at de er 

utsatt for alvorlig datakriminalitet 

eller spionasje. Dette er med andre 

ord ikke en bevisst risikoaksept, 

hvis så tilfelle bør risikoaksepten revurderes. 

Nå vet dere om trusselen, og en 

del om sårbarhetene, gjennomfør da 

en verdivurdering av egen virksomhet 

og tett de åpenbare hullene! 

Jeg ser frem til å møte NSRs mange 

medlemmer, og vil daglig jobbe for 

et godt samarbeid i kampen mot 

kriminalitet mot næringslivet, både 

innenlands og 

utenlands. 

Jack Fischer 

Eriksen er 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

NSRs årsmøte: 

5. juni 2014 

Regionalt sikkerhetsseminar i 

Tromsø, 

27. februar 2014 

Tema: Korrupsjon – Forebygging, 

håndtering internt og håndtering 

eksternt. 

der det er kriminelle organisasjoner 

som står bak. 

Slik industrispionasje brukes bl.a. 

til å utkonkurrere norsk industri. De 

vet hva en norsk bedrifts kontraktstilbud 

er og underbyr dem, eller de 

kopierer et norsk produkt – de har 

stjålet alle planer og tegninger. (Les 

mer på neste side om hvordan du 

kan beskytte din bedrift mot dette.) 

Bredt sammensatt 

Det var omkring 125 deltakere på 

konferansen, og de kom fra hele 

landet og fra mange ulike bransjer. 

– Vi forsøker alltid å legge opp programmet 

til Sikkerhets konferansen 

slik at de fleste virksom heter skal 

kunne ha nytte av å være der. Det 

var noen færre deltakere enn i fjor, 

men i år var det skarp konkurranse 

mellom flere andre konferanser 

med samme målgruppe. 

Også NSR-medlemmer som gikk 

glipp av konferansen kan få med seg 

noe av innholdet. Foredragene vil 

bli gjort tilgjengelige på konferansesiden 

for medlemmer. • NSR 

Sikkerhetskonferansen 2014 

23. – 24. september 2014 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


24 

NSR-sidene 

Datakriminaliteten vi ikke ser 

Over halvparten av norske bedrifter blir utsatt for alvorlig 

data kriminalitet. De fleste tilfellene kunne vært unngått. 

Den niende Mørketalls undersøkelsen 

for datakriminalitet i 

regi av Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) har for første gang 

sammenliknet innrapporterte 

data innbrudd (hacking) med det 

som blir registrert av profesjonelle 

overvåkings systemer. Mens spørreundersøkelsen 

over flere år har 

indikert at bare 4 av 100 virksomheter 

er utsatt for datainnbrudd, 

viser data fra overvåkings systemene 

til Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) og sikkerhetsfirmaet 

mnemonic at over halvparten av 

virksomhetene faktisk har hatt innbrudd. 

Hva kan norske virksomhetsledere 

gjøre for å utbedre 

situasjon en? Under tar vi for oss 

fem ulike punkter som kan være til 

hjelp for ledere. 

Analyser risikoen ved endret bruk 

Risikoen endres med endret bruksmønster. 

Undersøkelsen viser to 

trender når det gjelder bruk av 

IKT. For det første er skillet mellom 

privat eid IT-utstyr og jobbutstyr 

i ferd med å bli visket ut. 

Virksomhets ledere må tenke gjennom 

hvilken risiko dette kan medføre, 

og sørge for et minimum av 

retnings linjer for bruk. 

For det andre viser undersøkelsen 

at bruk av skytjenester øker. 3 

av 4 brukere har tillit til skyleverandøren, 

men de har mindre kunnskap 

om hvilke krav som stilles når 

for eksempel personopplysninger 

flyttes til skyen. 

Mindre enn halvparten vet om 

avtalen med skyleverandøren regulerer 

tilsynsrett for offentlige 

myndigheter, hvilket den bør gjøre. 

Færre enn 1 av 3 har databehandleravtale 

med skyleverandør. Det er 

naturlig å tro at mange av disse systemene 

inneholder personopplysninger 

og da er databehandleravtale 

et krav, i henhold til personopplys 


NSR-sidene 25 

Virksomheter kan ikke sette sin lit til 

at ansatte skal oppdage datainnbrudd. 

Systemene må overvåkes. Foto: NSM 

ningsloven. Det er viktig å analysere 

risikoen før data flyttes over i skyen. 

De valgte løsningene må tilfredsstille 

lovkrav. Dersom bedriften ikke 

selv har nødvendig kompetanse, bør 

kjøp av eksterne tjenester vurderes. 

Oppdater systemer 

og programvare 

Hver gang en 0-dagssårbarhet (sårbarheter 

det ikke finnes motmidler 

mot) blir offentliggjort resulterer 

det i store nyhetsoppslag. Sannheten 

er imidlertid at de fleste angrep 

utnytter svakheter i systemene 

som har vært kjent over lengre tid. 

I følge Microsoft utgjør 0-dagssårbarheter 

bare 0,1 prosent av tilfellene. 

NSM har også liknende 

erfaringer; de fleste vellykkede angrep 

utnytter kjente svakheter. Oppdatering 

av operativsystemer og 

annen programvare er derfor viktig 

og har helt klart en forebyggende effekt 

som stopper de fleste angrep. 

I følge NSM kan 80-90 prosent 

av alle kjente forsøk på dataangrep 

bli stoppet ved å innføre noen få 

tekniske tiltak, blant dem nettopp 

oppdatering av operativsystemer 

og annen programvare. Tiltakene 

kost er ikke penger, og krever lite 

ressurser. 

Hjelp IT-brukerne til 

god sikkerhetsatferd 

Omfanget av målrettete angrep 

har økt gjennom flere år, og ifølge 

Microsoft blir 45 prosent av virus 

spredt gjennom åpning av epost, 

lenke eller fil. Stor effekt 

kan oppnås ved 

å øke kompetansen 

til ansatte, slik at infisert 

epost ikke blir 

åpnet. 

Siden man uansett 

ikke kan garantere at 

det ikke er en eneste 

bruker som åpner en 

infisert e-post, vil det være klokt å 

begrense brukernes rettigheter og 

muligheter til å laste ned og kjøre 

ikke-autoriserte programmer. 

Overvåk systemene dine 

7 av 10 virksomheter sier at varsling 

fra egne ansatte er den viktigste 

kilden til å oppdage hendelser, men 

som vi har påpekt innledningsvis 

blir bare et fåtall av disse opp daget. 

Det skyldes ikke bare menneskelige 

begrensninger til å se, men 

også mangelfull logging og analyse 

av informasjon som ellers ville vist 

hva som skjer inne i systemene. 4 av 

10 virksomheter vet ikke om de har 

hatt hendelser eller ikke. Like mange 

går ikke gjennom sine logger. 

Elektronisk overvåking av egne 

systemer er et viktig supplement 

til den menneskelige oppdagelsesevnen. 

Uten overvåking er man 

«Stor effekt kan 

oppnås ved å øke 

kompetansen til 

ansatte, slik at 

infisert epost ikke 

blir åpnet» 

praktisk talt blind – uvitende om de 

hendelser man er utsatt for. 

Når hendelsen er et faktum, søk 

hjelp og anmeld forholdet 

Til tross for gode tiltak, er det slik 

at ikke alle hendelser kan unngås. 

Som NSM har påpekt senest ved sin 

sikkerhetskonferanse i år, er trusselen 

fra sterke aktører som driver 

målrettet industrispionasje stor. I 

2013 rapporterte NSM 51 alvorlige 

hendelser. Disse aktørene jobber 

langsiktig og målrettet. Angrepene 

er basert på god etterretning og de 

er vanskelige å oppdage. 

Datakriminalitet er grenseoverskridende 

og vanskelig for lokalt 

politi å håndtere alene. Markedet 

for sårbarheter og 

ondsinnet programvare 

har også nådd 

modningsfasen. Så 

vel privatpersoner, 

myndigheter som 

kriminelle handler 

her. Hvis forhold 

ikke blir anmeldt, får 

ikke norske myndigheter 

statistikk som viser omfanget. 

Dermed får heller ikke politiet mer 

ressurser til etter forskning. 

Hvis ikke sensitiv informasjon 

sikres, er det økonomiske tapet stort. 

Center for Strategic and International 

Studies (CSIS) har estimert de 

globale tapene av datakriminalitet 

og anslår de norske tapene til 0,64 

prosent av BNP, anslagsvis 19 milliarder 

kroner. Til sammenlikning 

er Trondheim kommunes driftsog 

investeringsbudsjett for 2014 

på 14,6 milliarder. Det sier noe om 

hvilke ressurser som går til spille, 

og som med enkle grep kunne vært 

unngått. 

 

Av Arne Røed Simonsen og Janne 

Hag en, Informasjonssikkerhetsutvalget, 

Næringslivets sikkerhetsråd 

• 


26 

NSR-sidene 

Oktober: Nasjonal 

sikkerhets måned 

Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Hans J. Røsjorde (t.v.) delte ut Fidusprisen 

til Norsk Tippings sikkerhetssjef, Trond Laupstad på Sikkerhetskonferansen. Tone 

Hoddø Bakås (t.h.) er konstituert administrerende direktør i NorSIS. Foto: Norsk Tipping 

Norsk Tipping tildelt Fidusprisen 

Norsk Tipping fikk Fidus prisen i år. 

Prisen går til en bedrift eller en offentlig 

aktør som har utmerket seg 

innenfor infor masjons sikkerhet, og 

ble delt ut på sikkerhets konferansen. 

Juryen er satt sammen av 

represen tanter fra NorSIS, Datatilsynet 

og NSR, og begrunnet årets 

valg slik: 

«Norsk Tipping har innført en 

helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet 

som sikrer virksomheten 

i alle ledd. Dette inkluderer 

kunden, kommisjonærer og leverandører. 

Arbeidet Norsk Tipping har gjort 

med informasjonssikkerhet er også 

viktig da de håndterer et stort antall 

kunder i en bransje som er utsatt 

og som må forholde seg til mange 

aktør er i flere ledd. 

Derfor er arbeidet til Norsk Tipping 

innen informasjonssikkerhet 

et eksempel til etterfølgelse uansett 

bransje eller virksomhet.» 

Formålet med Fidusprisen er å 

skjerpe bevisstheten hos personer 

og i næringslivet om behovet for 

informasjons sikkerhet. 

 

• NSR 

Oktober er den nasjonale sikkerhetsmåneden. 

Norsk senter for 

informasjonssikring (NorSIS) kjør er 

nå en kampanje som skal gi datasikkerhet 

økt oppmerksomhet slik 

at personer og virksomheter endrer 

sine rutiner. Kampanjen består 

av både foredrag, kurs og film. 

På sikkert.no kan du lese mer og 

se videoen «Thank you, Karianne» 

med budskapet Stopp, Tenk, Klikk. 

 

• NSR 

NSM besøker syv byer 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) besøker i oktober Lillesand, 

Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, 

Bodø og Tromsø for å øke 

bevisstheten om dataangrep. I 

følge Mørketalls undersøkelsen 

sier bare 4 prosent av norske bedrifter 

at de er blitt utsatt for dataangrep. 

Den reelle andelen er over 

50 prosent. 

På de regionale seminarene 

lærer deltakerne blant annet 

hvordan de skal håndtere datainnbrudd 

og tjenestenektangrep, 

og hvordan de kan sikre mobiltelefon 

ene bedre. • NSR 

Politidirektøren, Odd Reidar Humlegård 

(t.h.) og styreleder i CCIS (og dekan) 

Morten Irgens under åpning av det nye 

forskningssenteret. 

Foto: CCIS 

Gjøvik: Nytt forskningsog 

utdanningssenter 

Norges ledende datasikkerhetsmiljøer 

etablerte i august et nytt senter 

i informasjonssikkerhet – Center 

for Cyber and Information Security 

(CCIS). Bak senteret står en rekke 

offentlige myndigheter, som politiet 

og NSM, offentlige virksomheter 

som Statkraft og Statnett, og private 

bedrifter. Gjøvik skal bli et internasjonalt 

kraftsenter innen datasikkerhet, 

og CCIS skal på sikt bli 

Europas største forsknings senter på 

området. 

• NSR 

Øvelse gjør mester 

også innen data 

Alle virksomheter må regne med 

at de kan bli rammet av datahacking 

o.l. Å øve på hendelser 

og situa sjoner vil styrke muligheten 

til å kunne håndtere dem. 

Det er viktig å foreta systematiske 

risiko vurderinger og å lage 

en beredskapsplan før man øver. 

De statlige virksomhetene skal ha 

en gjennomgang av sikkerhetstiltakene 

hvert år, men under halvparten 

gjør dette. • NSR 


Skadelappen 27 

Blokkering av luftveien 

Hva gjør du om noen plutselig 

setter noe i halsen? 

Det er fort gjort å sette noe i halsen. Det kan skje alle, 

hjemme eller på jobb. Men vet du hva du skal gjøre 

om noen setter noe i halsen? 

Man kan få delvis eller total blokkering av luftveien. 

Her er noen av symptomene og tegnene du skal 

se etter. 

Delvis blokkering 

Dersom luftveien bare delvis er blokkert vil pasienten 

være i stand til å hoste. Dette skaper et kraftig lufttrykk 

som kan bidra til å flytte på fremmed legemet og forhåpentlig 

få det ut. Det er naturlig å ville slå pasient en 

i ryggen, men la pasienten hoste for å få det opp selv. 

Ikke la pasienten være alene selv om person en ønsker 

å gå bort fra skuelystne kolleger. 

Total blokkering 

Livstruende. Pasienten vil oftest reise seg og ta seg til 

halsen, bli rød i ansiktet og etter hvert blek. En naturlig 

reaksjon mange får i en tidlig fase er å gå ut for å 

være alene, men det bør de ikke gjøre. Mange tror nok 

de kan få opp fremmedlegemet ved å kaste opp, noe 

som ikke nødvendigvis vil fungere siden fremmedlegemet 

kan være i luftrøret og ikke i spiserøret. 

Ved total blokkering må du raskt avklare at det 

gjelder fremmedlegeme i halsen. Spør pasienten «Har 

du satt noe i halsen?», pasienten vil kunne nikke. Si 

tydelig i fra at du skal hjelpe ved å slå i ryggen. 

Slå med flat hånd i ryggen til pasienten, i høyde 

med pasientens skulderblader. Du lager et lufttrykk 

som kan presse fremmedlegemet opp og ut. Slå hardt 

fem ganger, eller til fremmedlegemet kommer ut. 

Dersom det ikke løsner bytter du metode til bukstøt. 

For å utføre bukstøt, still deg bak pasienten. Knyt 

hånden din med tommelen inni knyttet neve og 

legg tommelsiden av knyttneven din mot magen til 

pasient en. Plasser knyttneven din rett over pasientens 

navle, men under ribbensbuen. Legg din andre hånd 

utenpå den knyttede. 

Trekk hendene hardt mot deg selv, samtidig som 

du vrir knyttneven din opp under ribbensbuen til 

pasient en. Slik kan du skape et lufttrykk av luften som 

er igjen i lungene og på den måten presse fremmedlegemet 

ut med lufttrykket. Gjenta fem bukstøt. 

Hvis fremmedlegemet ikke kommer ut når du slår pasienten på 

ryggen, må du bytte til bukstøt (Heimlich-manøveren). 

 

Foto: Siw Osmundsen 

Bevisstløs pasient 

Etter hvert vil pasienten segne om og bli bevisstløs 

av oksygenmangel. Bytt da til hjerte-lungeredning 

(HLR). Brystkompresjoner skaper et kraftig lufttrykk 

av luften som er igjen i lungene og kan bringe 

fremmedlegemet opp. Før du gir munn-til-munninnblåsinger 

– se i munnhulen om du kan se fremmedlegemet 

og kan få tak i det. Gi 30:2 – sjekk 

munnhulen før innblåsinger. Skulle du komme til 

å blåse fremmedlegemet ned i lungen vil pasienten 

kunne puste med den andre lungen som ikke er affisert. 

Fortsett HLR til ambulansen kommer, selv om 

du føler du ikke får inn luft er det mulig at noe passerer 

fremmedlegemet uten at det føles slik for deg 

som førstehjelper. 

Kommer fremmedlegemet ut og pasienten er 

våken kan det likevel hende at personen bør oppsøke 

lege, pasienten kan ha skader i luftrøret og/eller ha 

aspirert noe i lungene. 

Siw Osmundsen 

er leder i Norsk 

Førstehjelpsråd og 

skriver om førstehjelp 

i Sikkerhet. 


OKTOBER 

M T O T F 

40 1 2 3 

41 6 7 8 9 10 

42 13 14 15 16 17 

43 20 21 22 23 24 

44 27 28 29 30 31 

NOVEMBER 

M T O T F 

45 3 4 5 6 7 

46 10 11 12 13 14 

47 17 18 19 20 21 

48 24 25 26 27 28 

DESEMBER 

M T O T F 

49 1 2 3 4 5 

50 8 9 10 11 12 

51 15 16 17 18 19 

52 22 23 24 25 26 

NSOs aktivitetskalender 2014 

SIMKAT: Simulering av katastrofer 

For personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell. 

Erfaring fra 

beredskapsarbeid er en 

fordel. Sted: Asker. 

11. – 13. feb. 

8. – 10. apr. 

18. – 20. nov. 

Risikovurdering i praksis 

Gjør deg kvalifisert til 

å delta i arbeidet med 

risiko vurdering i egen 

bedrift. Kommer du fra 

en relativt enkel og oversiktlig 

virksomhet, vil du 

etter kurset kunne lede 

arbeid et. Sted: Asker. 

11. – 12. mars 

13. – 14. mai 

23. – 24. sept. 

11. – 12. nov. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Gir innføring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Kurset er et 

naturlig valg både for 

nye industrivernledere 

og for andre med beredskapsansvar, 

og for dem 

som har behov for å oppdatere 

seg. 

Fagseminar 

2. – 3. des. Sandefjord 

For beredskapsfaglig 

oppdatering, nettverksbygging 

og møte med 

leverandører av utstyr og 

tjenester. 

Se programmet i midten 

av bladet. 

Årets tema: Samarbeid 

for bedre beredskap! 

15. jan. Gardermoen 

5. feb. Bergen 

5. mars Langesund 

19. mars Gardermoen 

2. april Kristiansand 

21. mai Ulsteinvik 

11. juni Tromsø 

17. sept. Gardermoen 

22. okt. Trondheim 

5. nov. Stavanger 

10. des. Gardermoen 

Sikkerhet nr. 5 2014 

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Sikkerhet nr. 5 / 2014

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?