Sikkerhet-2015-4_nett

More documents

Recommendations

Info

førsteinnsats «Man skal ha litt flaks i beredskap, men man kan ikke bygge opp beredskap på flaks alene» Håndter farlige stoffer rett Farlige stoffer kan gjøre stor skade. Med inndeling i faresoner og riktige vernedrakter kan personell beskyttes. Det er mange mennesker i vårt land som håndterer farlige stoffer i sitt daglige virke. I industri, transport, offshore, fiskeri- og landbruksnæringene,og i hjemmene våre omgir vi oss med stoffer som kan være helseskadelige. Blant nødetatene omtales hend elser med farlige stoffer som CBRNE-hendelser (se faktaboks). Norge er foreløpig forskånet for større CBRNE-hendelser med mange skadde, men det bør ikke være avgjørende for hvordan næringslivet eller nød etatene bygger opp denne bered skapen. Alvorlige hendelser Selv om hendelser med farlige stoffer i de aller fleste tilfeller skader bare et fåtall personer, er skade potensial et stort. I 2000 var Lillestrøm nær ved å bli utsatt for en svært alvorlig hendelse, da to propantanker med til sammen 218.000 liter propan tok fyr på jernbanestasjonsområdet. Denne hendelsen kunne gitt betydelige skader opp til 1 kilometer fra eksplosjonsstedet 1 . I 2007 eksploderte store tanker med petroleumsavfall ved Vest Tankanlegget i Gulen kommune. Dette kunne også fått et annet utfall, men flaks gjorde at ingen liv gikk tapt 2 . Man skal selvsagt ha litt flaks i beredskap, men man kan ikke bygge opp bered skap på flaks alene. Det viste seg at mange fikk helseplager i etterkant av Vest Tank-ulykken. Rundt 46 prosent av befolkningen rapporterte om slike plager, hovedsakelig fra øvre luftveier, i flere uker etter eksplosjonen. Farlig transport Om vi ser dette ut fra en mer daglig tilnærming, kan vi med rimelig stor sikkerhet si at den største risikoen for slike ulykker ligger i transport eller generell håndtering av farlige stoffer. Det er cirka 9 millioner m 3 /tonn farlige stoffer innen de ni fareklassene (se faktaboks) som årlig transporteres på vei og jernbane i Norge, og 97 prosent av dette fraktes på veinettet. I virkeligheten er nok tallet enda høyere. I dag er det 145 industri vernpliktige virksomheter som har forsterkning i kjemi kaliedykking. Disse dykkerne 1 Rapport Lillestrøm-ulykken, DSB:2001 2 Rapport Vest Tank-ulykken, DSB:2007 skal tilfredsstille gjeldende helsekrav, og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere uønskede hendelser med kjemikalier. Å håndtere CBRNEhendelser skal derfor være en del av virksomhetens bered skap og kjemikaliedykkeres kvalifikasjoner. Samvirke Et av prinsippene i norsk beredskap er samvirke. I utgangspunktet gjeld er dette samvirket mellom nødetatene, men det er naturlig at dette også gjelder mellom nødetatene og private virksomheter. Industrien selv er normalt først på eget skadested og vil bruke sine ressurser til å berge liv, helse og miljø. Den innsatsen som gjøres av kolleger i industri vern- og førstehjelpslag legger grunnlaget for hvordan nødetatene videre kan løse oppdraget. Dette samvirket er svært viktig for hvordan redningsoppdrag løses i sin helhet. Bedrifter som håndterer farlige stoffer kan som oftest faget sitt, men likevel kan ulykker skje når som helst og hvor som helst. Det er da nødetatene med sin eks 18 Sikkerhet nr. 4 • 2015
pertise kommer til stedet, og summen av denne ekspertisen er det som skal redde liv, helse og miljø i den akutte fasen. Økende sannsynlig Man ser en økende sannsynlighet for hendelser med farlige stoffer, og det er også et økende antall hendelser uten personskade. I de senere år har nød etatene jobbet mer intensivt for å finne ut hvordan de kan løse slike oppdrag. De jobber nå ut fra en tredelt soneinndeling på skadestedet: Hot zone: Området hvor konsentrasjonen av skadelig agens (legeme eller stoff som fremkaller en virkning, red.anm) er så høy at akutt sykdom eller død må forventes hos personer uten beskyttelsesutstyr. Spesielle forhold gjelder ved hendelser som involverer skadelig stråling. Warm zone: Området hvor konsentrasjonen av skadelig agens er så lav at akutt sykdom er lite sannsynlig, men området regnes som forurenset slik at innsatspersonell bør benytte personlig beskyttelsesutstyr (brannvesenet omtalte tidligere yttergrensen Cold Warm Hot Vindretning Innsatsområde Farlig område av warm zone som «indre sperring»). Cold zone: Området som regnes som rent. Eventuell forurensing er uten betydning, og beskyttelsesutstyr er ikke påkrevet (brannvesenet omtalte tidligere overgangen mellom warm og cold zone som «ytre sperring»). Blant nødetatene brukes ofte også skadestedsbetegnelsene «farlig område» som omfatter hot- og warm zone, samt «innsatsområde» som omfatter alt innenfor politiets avsperringer. Denne inndelingen sikrer en effektiv utnyttelse av nødetatenes ressurser og raskere livreddende innsats. I tillegg til en slik endring i det felles skade steds arbeidet, utvikler den enkelte etat bedre teknikker og materiell tilpasset farenivået på et skadested. Industrivernet bør operere med de samme sonene og raskt finne ut hvor de ulike sonene er i forhold til skadestedet, og rapportere dette til brannvesenet når de kommer. Vernedrakter Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) Ni fareklasser Alle kolli eller tanker med farlig gods skal være merket med faresedler som viser primær fare. Faresedlene følger klassifiseringen i henhold til ADR-regelverket, men klassene er i tillegg delt inn i et antall undergrupper. Faresedlene angir også hvilken undergruppe varen tilhører. For innsatsmannskaper er det viktig å ha en kunnskap om de forskjellige klassene og hvilke farer som kan oppstå ved en brann eller ulykke. De ni klassene er: • 1: Eksplosiver • 2: Gasser • 3: Brannfarlig væske • 4: Brannfarlige faste stoffer • 5: 1 Oksyderende stoffer 2 organiske peroksyder • 6: 1 Giftige stoffer 2 infeksjonsfremmende stoffer • 7: Radioaktive stoffer • 8: Etsende stoffer • 9: Forskjellige farlige stoffer Kilde: Brannmannen.no Beredskapsprinsipper Fylkesmannen skal påse at kommuner og regionale fagetater er forberedt til å kunne ivareta sitt beredskapsansvar på grunnlag av følgende prinsipper: Ansvarsprinsippet som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har et ansvar i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet som stiller krav til samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Kilde: Fylkesmannen.no Sikkerhet nr. 4 • 2015 19
Page 1 and 2: Sikkerhet Fagblad om industrivern,
Page 3 and 4: kursbildet BLÅLYS: Skal man simule
Page 5 and 6: tema: førsteinnsats Fikk reell ala
Page 7 and 8: KURS? NISIK - din totalleverandør
Page 9 and 10: Arbeidsulykke i Årdal En mann ble
Page 11 and 12: Sikkerhet nr. 4 2015 11
Page 13 and 14: ØVERST TIL VENSTRE: - Er dette 10
Page 15 and 16: TIL VENSTRE: Konsentrasjonen må v
Page 17: våre beste tips MÅ VURDERE SIKKER
Page 21 and 22: spørrespalten ÅPNE PORTER: Når n
Page 23 and 24: Øvelse med reell hendelse Industri
Page 25 and 26: FIKK SKRYT: Innsatsleder Tor Gunnar
Page 27 and 28: NSO mener KRITISKE MINUTTER: De fø
Page 29 and 30: Den viktige førsteinnsatsen Hva le
Page 31 and 32: Kursene er åpne for alle - meld de
Page 33 and 34: Læring gjennom «lek» Hvordan kan
Page 35 and 36: SIMKAT_1609_0030.jpg STABEN I ARBEI
Page 37 and 38: ene og forklarer hva laget skal teg
Page 39 and 40: førstehjelpen GJØR NOE: Hvis en k
Page 41 and 42: dimensjonerende uønskede hendelser
Page 43 and 44: huskeliste Hva er god førsteinnsat
Page 45 and 46: MANUS OG DREIEBOK: Kursholder Erik
Page 47 and 48: RASK RESPONS: Da industri vern lede
Page 49 and 50: MANGE ØVDE: Flere titalls personer
Page 51 and 52: «Hvis man skal sikre seg helhetlig
Page 53 and 54: VURDER DET GENERELLE: DSBs nye dire
Page 55 and 56: Kan ressursene utnyttes bedre? Adga
Page 57 and 58: BESTE NYE SIKKERHETSPRODUKT: Frode
Page 59 and 60: neste nummer asjonsforståelse i sa

Sikkerhet-2015-4_nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?