EYMSC brukermanual

helene Westrum gundersen
Norsk Brukermanual
Early Years Movement
Skills Checklist (EYMSC)
1

Kopieringsforbud!
Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.
Kopiering, utover læreres rett å kopiere til
undervisningsbruk i overensstemmelse med
KOPINOR avtalen, er forbudt.
Norsk brukermanual Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC)
Helene Westrum Gundersen
ISBN 978-82-90910-71-1
Nosk oversettelse av skjema, Synnøve Iversen og Else Mari Larsen
© Info Vest forlag www.infovestforlag.no
1. utgave 2015
Design: Tryll Design
Illustrasjoner: Sirina Håland

helene Westrum gundersen
Norsk Brukermanual
Early Years Movement
Skills Checklist (EYMSC)
M. Chamber & D. Sugden

Forord
Jeg trodde jeg bare skulle være diskusjonspartner på et møte om en norsk
versjon av Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) ved Lesesenteret
på Universitetet i Stavanger. Jeg gikk ut fra møtet som den utpekte
«forfatteren». Takk for tilliten, Elin Reikerås (leder for Stavangerprosjektet –
Det lærende barnet)!
Manualen hadde ikke blitt til uten gode bidragsytere og støttespillere. Jeg
har vært en del av et faglig sterkt miljø med gode kollegaer, ved fysioog
ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, som har delt raust av sin
kunnskap. Thomas Moser (professor II ved Lesesenteret, UiS/Høgskolen
i Vestfold) har bidratt med gode innspill og alle sine mange aktuelle
publikasjoner.
Sist, men ikke minst må jeg takke min fantastiske kollega Else Mari Larsen
(Cand. Scient, fysioterapeut ved Barnehabilitering Østerlide, SUS) som har
engasjert seg og hjulpet meg gjennom hele prosessen – denne manualen får
vi dedikere til vår avdøde felles venn og kollega, Synnøve Iversen.
Helene Westrum Gundersen, Stavanger, februar 2015
4

5

innhold
1. INNLEDNING 5
2. bevegelsesutvikling 6
2.1 Introduksjon 6
2.2 Motoriske ferdigheter i barnehagealder 8
2.3 Kartlegging av bevegelsesvansker 10
3. Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) 12
3.1 Hvordan fylle ut sjekklisten 13
3.2 Presisering av oppgavene i EYMSC 15
Del 1 Selvhjelpsferdigheter 15
Del 2 Finmotoriske ferdigheter 20
Del 3 Typiske ferdigheter i gruppe 24
Del 4 Fritid/lekeplassferdigheter 27
4. Teknisk informasjon 34
5. Retningslinjer og forslag til tiltak 39
Del 1 – Selvhjelpsferdigheter 41
del 2 – Finmotoriske ferdigheter 41
del 3 – Typiske ferdigheter i gruppe 42
del 4 – Fritid/lekeplassferdigheter 43
6. Kasuistikk – eksempler på bruk av EYMSC 46
Skjema 50
7. Referanser 54
6

1. innledning
Dette er en brukermanual for Early Years Movement Skills Checklist
(EYMSC)(1). EYMSC er en motorisk sjekkliste som er utviklet i England, av
Chambers & Sugden, for å kunne identifisere og vurdere motoriske vansker
hos barn i førskolealder. EYMSC ble oversatt til norsk i 2008 til bruk i
Stavangerprosjektet – Det lærende barnet. Bruksrettighetene til den norske
versjonen var kun forbeholdt de deltakende barnehagene i prosjektet, og det
har i ettertid vært etterspurt en frigitt, norsk versjon av EYMSC.
Hovedmålgruppen for denne manualen er førskolelærere og ansatte i
barnehager, samt fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personer som
arbeider med barn. Manualen gir en innføring i teorigrunnlaget EYMSC bygger
på. Den inneholder presiseringer av oppgavene med eksempler på hvordan
de ulike oppgavene skal skåres, samt et kapittel med forslag til tiltak knyttet til
de ulike delene av sjekklisten.
EYMSC er utviklet for å identifisere barn med motoriske vansker. Sjekklistens
oppbygging gjør det enkelt å kunne igangsette spesifikke tiltak tidlig.
7

2. Bevegelsesutvikling
2.1 Introduksjon
De første par leveårene gjennomgår barn en rask og dramatisk motorisk
utvikling. Som nyfødt er barnet helt avhengige av voksne for å endre stilling,
og et par år senere løper det omkring, manipulerer redskaper og leker, og er
en naturlig deltaker i familiens sosiale liv. Utvikling av motoriske ferdigheter
er de mest synlige endringene hos barnet de første leveårene og er dermed
lettest å observere (2, 1).
I to til syv års alderen tilegnes en rekke grunnleggende motoriske
ferdigheter som er byggesteiner for utvikling av et stort repertoar av
bevegelsesferdigheter. Barna vil lære å løpe, hoppe, hinke, klatre, sparke,
kaste og ta imot ball, tegne, skrive og manipulere ulike redskaper.
Ferdighetene barna tilegner seg i denne alderen, er nødvendige for at barna
skal kunne fungere selvstendig i dagliglivet, som for eksempel å mestre
selvhjelpsferdigheter og delta i lekeplass- og fritidsaktiviteter (1, 3).
Evnen til å bevege seg kontrollert og presist i sitt vante miljø er en så
grunnleggende og automatisert del av dagliglivet for de fleste av oss, at
det er lett å overse hvor komplekse og varierte bevegelsene egentlig er.
Tilsynelatende enkle, dagligdagse ferdigheter kan føre til stor frustrasjon for
barn som ikke har utviklet disse funksjonelle bevegelsesferdighetene (4, 1).
Det er et stort spekter av normalvariasjon i barns motoriske ferdigheter. Noen
blir stjerner på fotballaget, mens andre blir rytmiske og grasiøse dansere.
Kontrasten kan være stor til dem som snubler i egne føtter, strever med å
passere et hinder, søler ved matbordet og stadig må ha hjelp til å utføre
aktiviteter. Det er ikke alltid godt å vite når det som fremstår som «klossete»
er innenfor det normale eller når det er atypisk (5).
Barn med motoriske vansker er blitt beskrevet langt tilbake i tid. Den
nyeste og mest anerkjente betegnelsen for å beskrive disse vanskene er
Developmental Coordination Disorder (DCD). Forekomsten av DCD er 5-6 %
blant barn i alderen 5 til 11 år (6). Kjønnsforskjeller er funnet i mange studier,
8

og det vises hyppigere forekomst blant gutter enn jenter. Forskjellene kan
variere fra 2:1 til 4:1 (7). DCD fremstår ofte sammen med andre vansker som
ADHD, dysleksi, autistiske tilstander og språkvansker (8).
Tidligere var det en vanlig oppfatning at barn med DCD ville vokse av
seg de motoriske vanskene, men nyere forskning viser at det ikke alltid
er tilfellet. Barn med DCD vil tilegne seg spesifikke motoriske oppgaver
relativt godt, men de vil kunne oppleve vansker når de konfronteres med nye
ferdigheter som skal læres. Disse barna vil også ha en viss risiko for å utvikle
sekundære problemer som følge av sine motoriske vansker. En karakteristisk
utviklingskurve for barn med DCD kan gjerne starte med en bekymring
for de motoriske ferdighetene til barnet. Videre kan man se problemer
med selvhjelpsferdigheter og skoleoppgaver samt redusert deltakelse i
fritidsaktiviteter. Dersom vanskene ikke identifiseres og spesifikke tiltak
iverksettes, er det større sjanse for at barna i ungdomsalder kan oppleve et
endret og svakere selvbilde (9).
Tidlig identifikasjon av motoriske vansker og iverksettelse av spesifikke tiltak
i tidlig alder er viktig for å kunne redusere eventuelle emosjonelle, fysiske og
sosiale konsekvenser. En forutsetning for effektiv intervensjon er nøyaktig og
systematisk identifisering og vurdering av barnets motoriske funksjon (10, 1).
9

2.2 Motoriske ferdigheter i barnehagealder
Teorier om hvordan barn utvikler sine motoriske ferdigheter har endret
seg betydelig i løpet av det siste hundreåret. Den nyeste forståelsen av
motorisk utvikling integrerer flere faglige perspektiver som blant annet fysikk,
psykologi, nevrovitenskap, biologi og utviklingsteori (2, 11). Moser og Storli
(11) oppsummerer dette dynamiske, prosessorienterte synet på motorisk
utvikling som en sammensatt prosess av endringer som omfatter både
individuelle forhold hos barnet (arv, erfaring, biologiske forutsetninger som
vekst og modning), fysiske og psykiske forhold i miljø og omgivelser (som
kan fremme eller hemme) og hvilke bevegelsesoppgaver et barn møter og
kan gjøre seg nytte av, jfr. figur 1.1. Hvert barns motoriske utvikling vil, i lys av
denne dynamiske teorien, være en individuell prosess med stor variabilitet.
Selv om den motoriske utviklingen ikke følger et absolutt stabilt og
forhåndsbestemt mønster som er likt for alle barn, finnes det visse
regelmessigheter i rekkefølgen for hvordan motorisk atferd utvikler seg . Et
barn må for eksempel kunne stå før det kan gå, og gangfunksjonen må nå et
visst nivå før barnet kan løpe (11).
For å kunne vurdere barns individuelle motoriske utviklingsnivå må man
vite hva man skal se etter. Det er derfor viktig med kunnskap om «det
gjennomsnittlige motoriske utviklingsforløpet», da det gir en referanseramme
å observere barnet i forhold til. I tabell 1 fremstilles utvalgte utviklingstrekk
når det gjelder grovmotorikk og finmotorikk i alderen 2 til 5 år. Slike tabeller
er utarbeidet på grunnlag av et «gjennomsnittlig barn», som igjen har blitt
konstruert på basis av mange individuelle utviklingsforløp med individuelle
variasjoner (11).
10

Tabell 1. Oversikt over utvalgte utviklingstrekk innen grovmotorikk og finmotorikk i
alderen 2-5 år (11, 1, 12, 13, 14)
ÅR
2
3
4
5
GROVMOTORIKK
Gangmønsteret utvikles (fotavvikling)
Mestrer trapper alene (med håndstøtte)
Begynnende svevfase i løping
Første hopping (mest på flat fot)
Plutselige retningsendringer blir mulig
Begynner å hoppe ned fra trinn
Begynner å holde balansen på ett bein
Koordinert diagonalt gangmønster
(med rotasjon og armsving)
Stor utvikling i løp – løper med svevfase
(begge ben opp fra underlaget)
Raske retningsendringer og
bevegelsestilpasninger
Hopper ned, hopp opp med samlede ben
Trehjulssykling
Rulle fremover (stupe kråke) til ryggliggende
Balansere på ca. 20 cm bred bom
Kan stå og gå på tå
Fullutviklet løpsbevegelse
Alternerende gange i trapp opp og
ned (ned noe vanskeligere)
Kan hoppe flere sammenhengende hopp
med samlede ben, begynnende hinkehopp
Gir fart på huske/disse selv
Rulle fremover (stupe kråke) til sittende stilling
Kan lære tohjulssykkel (støttehjul)
Holder balansen på ett bein i 3-5 sekunder,
begynnende hinking
Løper med god koordinasjon
mellom armer og bein
Hopper med svikt, behersker dansehopp
Balanserer på linje
Kan stå på ett bein i ca. 10 sek
Kan hinke ca. 5 m på hvert bein
Deltar i ulike balleker med regler
Rulle (stupe kråke) til stående stilling
Mange behersker tohjulssykkel
FINMOTORIKK
Begynnende utvikling av hånddominans
Stort sett innoverrotert tverrgrep – noen
begynner med utoverrotert grep
Kan bruke spiseredskaper
Begynnende mestring av enkle
konstruksjonsleker (klosser settes etter
hverandre, eller tårn av noen få klosser)
Sparker eller slår mer målrettet mot objekter
i bevegelse (ball)
Kaster ball med to hender
Sparker ball
Fingrene kan brukes mer og mer «uavhengig»
Grepet blir mer utoverrotert
Begynnende klipping, kan tegne sirkel
Begynner å mestre enkle puslespill med
brikker som griper i hverandre
Kan bygge med klosser både vertikalt
og horisontalt
Kaster ball med to hender, begynnende
mottak av ball
Kler av seg selv
Klarer noe påkledning selv (ikke alltid riktig vei)
«Forfingergrep» med alle fingre perfeksjoneres
Tegner figurative motiver (hodefoting)
Bygger og konstruerer med klosser etter
ulike modeller
Bruk av spiseredskaper automatiseres,
kan helle i en kopp
Kaster mer målrettet, mot blink
Sikrere mottak av ball mot kroppen
Klarer påkledning, noe vansker med
knapper og glidelås
Utoverdreid blyantgrep
Tuppen av tommelfinger kan føres mot hver
og en av de andre fingertuppene
Mer avansert bruk av ulike redskaper og verktøy
Klipper langs linje, tegner mellom linjer, kopierer
figurer og bokstaver
Begynnende aktivt mottak av liten ball med 2 hender
Sprette/dabbe ball mot gulvet relativt kontrollert
Klarer vanlige knapper og glidelås
11