Språkleker

Innhold
Forord ..................................................................................................1
DEL I........................................................................................................3
Hva vil det si å øve opp språklig besissthet.........................................3
Oppøvelse av språklig bevissthet.......................................................13
DEL II.....................................................................................................17
Forslag til bruk av matrieller..............................................................17
Forslag til arbeidsplan........................................................................18
Eksempel på hvordan en språkstund kan være ..................................19
DEL III ...................................................................................................20
Forslag til språkleker..........................................................................20
Ellinger, regler og rim........................................................................20
Ellinger...............................................................................................21
Regler.................................................................................................23
Rim om dyr ........................................................................................25
Vi lager små vers med rimord............................................................26
Rimfortellinger...................................................................................27
Andre måter å arbeide med rimord ....................................................28
Hva hender? .......................................................................................30
Bilderim .............................................................................................32
Rytme / Stavelser.....................................................................................34
Hermelek............................................................................................34
Sangkoret ...........................................................................................35
Eventyret om trollet I .........................................................................35
Analyse og syntese ..................................................................................36
Mitt skip er lastet med........................................................................36
Halli / Hallo........................................................................................37

Finne ting .................................................................................................37
Hva har vi lagt til ? (Vi tryller ned ord).............................................38
Hva har vi tatt bort ? ( Vi tryller videre)............................................39
Erteposelek I......................................................................................42
Erteposelek II.....................................................................................43
Flettelek .............................................................................................44
Lekøvelser med enkeltlyder .....................................................................44
Tolyds- ord.........................................................................................44
Trelyds- ord .......................................................................................45
Firelyds- ord ......................................................................................46
Gjette et ord .......................................................................................46
Fødseldagsfeiring ..............................................................................47
Eventyret omm trollet II ....................................................................48
Referanser ................................................................................................49

Forord
Dette heftet inneholder et utvalg språkleker for å stimulere
utviklingen av språklig bevissthet.
Forfatterne av materiellet har alle bakgrunn fra arbeid i
PPT. Vi så at en, særlig i førskoletreningen i barnehagene, behøvde
forslag til lekpregede aktiviteter som kunne trene barna sin språklige
bevissthet.
Lekene er i hovedsak tenkt som et tillegg til det generelle opplegget
året før barna tar til med formell lese- og skriveopplæring, men de kan
også brukes sammen med opplegget i begynneropplæringen.
De lekene som er tatt med i første delen, i høsthalvåret, har som
formål at barna skal bli kjent med og legge merke til rim, rytme og
språklyd.
Lekene som er tatt med til bruk i vårhalvåret, har som formål å gi
elevene mer kunnskap om språket sin lyd/formside. Barna skal bli
oppmerksomme på at det talte språket kan deles opp i setninger og
ord, og at ordene kan deles opp i stavelser og lyder.
Vi vil sterkt understreke noen sentrale tanker i opplegget: Barna skal
bli mer vare for rim, rytme og lyd. Lekene må ikke få karakter av drill.
Gjennomføringen av lekene må være noe som er positivt, noe det er
11

gøy å holde på med og der en stimulerer undring, oppdagelse, "så rart
at".
Ingen barn må få følelsen av å mislykkes, og en børprøve å forklare
og gi hjelp slik at alle barn får oppleve å mestre.
Aktivitetene børfå den rekkefølgen de har fått i "SPRÅKLEKER".
Nåren hargått gjennom alle oppgavene, kan en gå tilbake og velge ut
oppgaver en vil arbeide mer med.
Inger Kristine Løge
logoped/cand.paed. spec.
Ivar Lygren
logoped
Tordis Fosse Lye
logoped
Torunn Håland Nedrebø
førskolelærer m/spes.ped
2

DEL I
Hva vil det si å øve opp språklig bevissthet.
Språk og lesing.
Noen barn lærer å lese med den største letthet, mens andre barn må
streve ganske mye for å få det til, og selv om de strever aldri så mye
så går det ikke så bra likevel. Hva kan grunnen eller grunnene være til
at det er så forskjellig? Disse undringene har barn, foreldre og lærere
vært opptatt av i mange år, og mange og ulike tiltak har vært prøvd for
at leseinnlæringen skulle gå lettere. Selv om mange tiltak har blitt
prøvd, er det fremdeles mange barn som strever, og mange har store
problemer med å finne ut av lese- og skriveprosessen.
Språkmestring, lese- og skriveutvikling.
I de siste 10-20 årene har det blitt lagt stor vekt på sammenhengen
mellom språkmestring og mestring av lesing og skriving. For å lære å
lese må barnet ha et variert ordlager. Det bør også ha et nyansert
meningsinnhold for ordene, være oppmerksom på ordene sin form og
lydside, kunne innrette seg mot lytter/tilhører (desentrering) og kunne
ta imot informasjon i en gruppesammenheng (Løge,1995).
Nyere forskningserfaringer tyder på at at svært mange av de barna
som utvikler lese- og skrivevansker, også har et språkproblem
(Catts,1991; Scarbourough,1990). Donaldson (1980) sier at et av de
viktigste forberedelsestiltakene for leseopplæringen er at en hjelper
barna til å bli bevisste det talte språket. Det er derfor ikke bare et
spørsmålomå kunne bruke språket bedre, men barna må også få hjelp
til å kunne legge merke til hva det er de gjør med ordene. Det er
derfor viktig at det i de ulike øvingsoppleggene inngår oppgaver som
legger til rette for å utvikle mestring av å kunne ta et "utenfor"-
perspektiv på språket.
3

DEL II
Forslag til bruk av materiellet
Disse aktivitetene er tenkt brukt sammen med 6- og 7 åringene i
skolen. De kan også brukes på forskjellige nivå i spesialpedagogisk
arbeid.
Opplegget bør utføres sammen med alle barna i klassen/gruppen. Vi
vil foreslå at det blir satt av noe tid til språkleker 2- 3 dager pr uke.
Lengde og omfang må tilpasses gruppen.
Det er viktig at det blir arbeidet etter et fast mønster:
-øvelsen bør begynne med leker som er lette/kjente
-øvelsen børvære regelmessig
-øvelsen børvære strukturert
-øvelsen bør gjennomføres som en lek
Nårlæreren uttaler lyder og ord, skal det gjøres tydelig og langsomt.
Barna skal alltid uttale lyder og ord høgt i kor og på samme måte som
læreren. Barna bør oppmuntres til å se på hverandre sine munner når
de former lyder.
Et allment prinsipp er at det blant konsonantene er visse lyder som er
lettere å arbeide med og som derfor bør komme først:
1)frikativer:f,s,v,j, 2) nasaler: m, n, 3) likvider: l, r.
Stoppkonsonantene b, d, g, k, p, t og konsonantsammensetninger er
vanskelige, og disse bør en vente med.
Erfaringen viser at en del 7 åringer trenger mer trening. Aktivitetene
kan brukes i samlet klasse eller i mindre gruppe. For denne
aldersgruppen, og og for eldre elever som trenger mer trening, kan
aktivitetene få mindre preg av lek.
Dårlig utviklet språklig bevissthet på mellomtrinnet henger ofte
sammen med spesielle lese-/skrivevansker (dysleksi). For disse
elevene er det svært viktig å fortsette med treningsarbeidet. Se kap 4,
5 og 6 i S. Lyster (1994).
17

DEL III
Forslag til språkleker
Ellinger, regler og rim
Ellinger, regler og rim er for de fleste lett tilgjengelige. Det er lett å
starte med, og det er er noe de fleste barna synes er moro. Vi har satt
opp forslag på ellinger, regler og rim til å starte med. Bruk
litteraturlista til å finne flere.
Om noen av barna ikke greier dette med rim og regler, er det grunn til
å følge dette barnet nøye.
Vi har her tatt utgangspunkt i det lokale.
Bøker om rim og regler:
Time Bondekvinnelag: Minnest du ?
Bernt Støylen: Norske barnerim og leikar Norsk Barneblad Forlag
Jo Tenfjord: Ro, ro til regleland
Bokklubbens barn
Prøysen og Hagerup: Gåsemorvers " "
Andre Bjerke: Morovers " "
Else Ditlefsen: Rim og regleboka Damm
Ottar Lindstøl: Rim, regler og barnevers Faktum forlag
Alf Prøysen: Alle barns rim og regler Stabenfeldt forlag
Helge Børseth: Anna dranna drinna dreks J.W. Eide forlag
S. Mæland Sydnes:Badnasullar, rim og
regler fra Rogaland Dreyer
Mona Lærum: Gulltuppen
Dreyer
Opsahl m.fl.: Den store dikt- og regleboka Bokklubbens barn
20

Ellinger
Ole dole doff
kinkeliane koff
koffeliane birkebane
Ole dole doff
Elle melle deg fortelle
skipet går
ut i år
rygg i rand
to i spann
snipp snapp snute
du er ute
Ellinga vellinga Vatlandsguten
slo til kjerringa midt på truten
det skal du ha ditt stygge troll
fordi du ikke kunne telle til tolv
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12
En gul knapp
virre virre vapp
du slapp
21

Regler
Disse tre små menn som heter
Ditt og Datt og Dummepetter
sklir på sklien. Den er glatt!
En må dette. Er det Petter?
Eller er det Datt som detter?
Eller var det Ditt om datt?
Andre Bjerke
Runde, rare Rulle Rusk
raspet rips fra Ibsens busk
Ibsen kom og skulle plukke
Rørte rips og rips til krukke
Rund og rød som ripsen selv, ble han plukket samme kveld
Andre Bjerke
Klokka ett er jeg mett
Klokka to sitter jeg på do
Klokka tre må jeg le
Klokka fire spiller jeg på lire
Klokka fem er jeg slem
Klokka seks kommer ei heks
Klokka sju kommer en tjuv
Klokka åtte sitter jeg på potte
Klokka ni gårjegpå ski
Klokka ti har jeg fri
Klokka elleve begynner jeg å skjelve
Klokka tolv kommer et troll
Har du vondt i magen?
Gå til Per i hagen
Sett deg på en liten stein
gnag så på et lite bein
så blir du god i magen
Ukjent opphav
Ukjent opphav
23

Andre måter å arbeide med rimord
Mitt skip er lastet med
I leken “Mitt skip er lastet med” kan en også leke med rimord.
“Skipet” skal da bare være lastet med ting som rimer.
Det skal brukes en ting til å kaste med, f.eks. en ball eller en ertepose.
Barna sitter i en ring. Læreren har ballen/erteposen og kaster den til et
av barna samtidig med at han sier: “Mitt skip er lasta med BIL”.
Barnet som tar imot ballen/erteposen skal så si et ord som rimer på bil,
f.eks. sil og deretter kaste ballen/erteposen tilbake til læreren som så
kaster videre til et nytt barn.
Dersom et barn har vansker med å finne rimord, får det litt hjelp av
læreren.
Når en ikke finner på flere rim til ordet, skifter en over til et nytt ord.
Når barna er blitt sikre på rimord og mestrer denne leken, kan en la
det første barnet kaste videre til et annet barn i steden for til læreren,
og det barnet kaster så videre til et nytt barn .
En fortsetter med leken til alle barna har fått svare.
Lage fortelling med rimord
1. Ta utgangspunkt i et oppgitt ord, f. eks. ål.
2. Finn ord som rimer påål.
3. Læreren skriver opp orda på tavle/flipover.
4. Gruppa lager en fortelling av orda som er skrevet opp. Dersom
barna har vanskelig for å komme i gang, kan læreren lage den første
setningen. Eks. Det var en gang..... (se fortellingen under).
5. Barna kan tegne til fortellingen.
28

Eksempel på ord
Deling på morfem-nivå
Deling på stavelses-nivå
brus-flaske suge-rør fo-le fi-re
sol-brille solbær-busk le-se lø-ve
skrive-maskin fotografi-apparat sø-te ma-le
politi-bil ski-stav ga-te ga-le
eple-kake tiger-unge ha-ne hø-ne
sy-maskin laste-bil lu-do sy-kkel
reise-radio blyant-spisser ba-nan bly-ant
Ta bort lyd
2a) Samme leken som ovenfor. Læreren sier at ved å ta bort en lyd
fra et ord, så fårenetnyttord.Læreren sier "l-ås" ved å holde lenge
på første lyden. Barna sier høyt etter i kor. Læreren sier "ås" mens han
tar ned den ene hånden. Barna sier høyt etter i kor. Læreren spør
hvilken lyd som er tatt bort i det siste ordet. Barna skal da svare "l".
2b) Som ovenfor. Læreren sier "l-ås". Barna sier etter. Læreren sier
"llll". Hvilken del av ordet er tatt bort? Barna skal nå svare "ås".
Eksempel på ord
l-ås/ås m-inne/inne v-is/is l-øve/øve
v-arm/arm f-år/år s-år/år l-arm/arm
m-ål/ål f-inne/innem-att/att v-ille/ille
t-ann/and m-ale/ale v-egg/egg s-eng/eng
m-aske/aske t-opp/opp f-alle/alle k-ål/ål
m-att/att p-inne/inne g-ås/ås k-alle/alle
b-renne/renne k-att/att r-ingen/ingen g-år/år
s-matt/matt p-lukke/lukke b-ord/ord k-lokke/lokke
s-var/var f-risk/risk k-arm/arm t-år/år
g-ul/ul t-enke/enke g-ris/ris k-ake/ake
40

Lage nye ord
Læreren forteller at ved å bytte ut den første lyden i et ord med en
annen lyd, kan vi lage et helt nytt ord.
Si bil. Nå skal du si ordet med -f- i steden for -b-.Hvilket ord fårdu
da? Fil.
Eksempel på ord
Bil-mil-fil
katt-matt-datt-natt
saks-laks
larm-karm
mur-sur-dur-lur-bur
får-lår-sår
nål-mål-kål
mann- tann-sann-rann
rom-tom-lom
føre-røre
sopp-topp-kopp
hue-lue-tue
41

Erteposelek I
Barna sitter i en ring. Læreren holder en ertepose, og gjennomgårpå
ny at en kan få nye ord ved å legge til eller ta bort en lyd fra et ord.
Gå gjennom noen eksempel på forandringer. Du kan bruke eksempel
fraside39og41.
Etter gjennomgangen begynner en med leken. Læreren spør hvilken
lyd som er tatt bort i det siste ordet (i det siste ordet som er sagt): Ta
bort"V"iVISså fårvi"IS".
Leken begynner.
Læreren sier for eksempel: MÅL.TabortMiMÅLså får du...., og
læreren kaster erteposen til et barn som får svare. Dersom ikke
barnet klarer å svare, hjelper en hverandre og sier ordet i kor.
Læreren tar et nytt ordpar,og barnet som har erteposen kaster til et
nytt barn som får svare.
Om en vil leke med ordparene på side 39, så spørlæreren: Hvilket ord
blir det når en setter "V" foran "IS" -VIS.
Leken kan en modifisere litt etter litt ved at barna selv får ta bort
eller legge til lyd.
Et annet alternativ som en kan leke når de to andre formene er godt
innøvde: Læreren sier for eksempel "VIS", kaster erteposen til et barn
med følgende instruksjon: Si ordet uten "V", hvilket ord får du da?
-IS.
42

Språkleker
- som kan stimulere og utvikle førskolebarns språklige bevissthet
Forfattere: Inger Kristine Løge, Tordis Fosse Lye, Ivar Lygren, Torunn H.Nedrebø
Illustrasjoner: Per Otto Simensen
© 2023 Info Vest Forlag AS
ISBN 978-82-8360-064-3 (Ebok)
Kopieringsforbud!
Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.Kopiering, utover læreres rett å
kopiere til undervisningsbruk i overensstemmelse med KOPINOR avtalen, er
forbudt.
Bestilles på Info Vest forlag AS
www.infovestforlag.no
www.infovestforlag.no