Alle med Tips

ALLE MED Tips
Inger Kristine Løge
Johanne Vatle

Forord
ALLE MED ble for første gang utgitt i 2006. I 2014/2015 ble materiellet
revidert og det ble i den sammenheng utgitt en håndbok tilhørende
materiellet. Håndboken gir en nøye beskrivelse av ALLE MED-sirkelen, i
tillegg til at den gir en praktisk innføring til hvordan man kan bruke skjemaet
i det helhetlige arbeidet rundt barna. I ALLE MED observasjonsskjemaet
ser en på barnets ferdigheter og utvikling innen sosio-emosjonell utvikling,
lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansemotorisk utvikling og språkutvikling.
Innenfor hvert av de seks temaene, finnes det tre nøkkelområder for hvert
alderstrinn. Dette er områder som utgjør viktige mestringstrinn for barna i
barnehagen (Alle Med Håndboka, 2015). Når en skal analysere ALLE MEDsirkelen
er det viktig å se barnet og dets utviklingsområder som en helhet.
En skal naturligvis sette inn tiltak spesifikt per område, men en bør også
ha i mente at alle områdene påvirker hverandre gjensidig. Et barn som ikke
trives og ikke viser glede over å være i barnehagen, vil trolig ikke ha de beste
forutsetningene for å utvide sitt lekerepertoar eller ha utbytte av det som
skjer i samlingsstunden. Likeså kan en tenke at et barn som strever med
overgangssituasjoner kan gå glipp av mange gode lek- og læringsmuligheter
fordi utfordringene preger hverdagen i den grad at det går på bekostning av
andre erfaringer som er nyttige for barnets utvikling.
4
Det helhetlige arbeidet rundt barnet handler både om foreldresamarbeid og
den praktiske tilretteleggingen i barnehagehverdagen. ALLE MED-skjemaet
bør med fordel brukes i forbindelse med foreldresamtaler. Funnene fra skjemaet
danner grunnlag for gode og viktige samtaler med foreldrene, hvor
en i dybden kan diskutere hvilke utviklingsområder som det skal fokuseres
på og hvordan en kan gå frem. Det er viktig at barnehagene informerer foreldrene
om hvilke observasjonsskjema en bruker i forkant av samtalene. I
tillegg bør det gjøres kjent for foreldrene at innholdet i foreldresamtalen har
bakgrunn i flere ukers observasjon i varierte situasjoner, at observasjonene
tar utgangspunkt i viktige utviklingsområder i forhold til barnets alder og at
de ikke baserer seg på synsing fra pedagogen.

De blanke rutene i ALLE MED-skjemaet som representerer barnets utviklingsområder,
danner grunnlag for det praktisk pedagogiske arbeidets
struktur i form av tilrettelegging, eller et eventuelt samarbeid med andre faggrupper.
Men hva innebærer det å tilrettelegge for mestring og hvordan går
man frem i praksis?
Å tilrettelegge for mestring handler om at barn behøver mange og varierte
erfaringer og at det er personalet i barnehagen sin oppgave å legge til rette
for allsidige opplevelser og lek ved å utnytte dagliglivets aktiviteter i barnehagen
(Rammeplanen, 2017). Dersom en med utgangspunkt i ALLE MEDskjemaet
har merket seg at et barn har begynnende mestring, eller ingen
mestring innenfor et nøkkelområde som samsvarer med barnets alder, er
det viktig at en tidlig legger til rette for aktiviteter og handlinger, slik at disse
erfaringene kan føre til mestring. Mestringsglede er å kjenne at man tør å
prøve noe nytt og at man får til noe. Dette fører igjen til en styrking av egenverd
og selvtillit (Alle Med Håndboka, 2015). Vår største oppgave i barnehagen
er å sørge for at alle barna, uavhengig av vansker eller utfordringer, skal
oppleve mestringsglede hver dag.
Her i ALLE MED Tips-boken vil du finne ulike forslag til hvordan du kan
jobbe praktisk med de ulike områdene som barnet strever med eller trenger
å utfordre seg på. Det er eksempler som kan hjelpe deg og dine kollegaer å
komme i gang med den praktiske tilretteleggingen. Det anbefales at alle de
ansatte på avdelingen er kjent med tiltakene som settes inn og at man gjennomgår
utviklingsområdene og tiltakene på et avdelingsmøte i barnehagen.
Å sikre at hele teamet rundt barnet har en felles forståelse for hvordan man
går frem er viktig. Man skal ikke ta for gitt at alle som jobber i barnehage
har den samme kompetansen når det gjelder barns lekeutvikling, sosiale
ferdigheter eller språk. Det er anbefalt at pedagogisk leder tar ansvar for
å heve den faglige kompetansen på avdelingen. På den måten blir det en
samstemt forståelse for at punktene i ALLE MED-skjemaet er ferdigheter
som må jobbes med over tid, og som behøver aktiv deltakelse fra alle de
voksne på avdelingen.
5
For, som voksne, kan vi ikke være passive og forvente at alle barn vet hvordan
de skal invitere seg inn i lek eller bli værende der. Det er avgjørende at
vi guider barna, ved å være der samspillet mellom barna og leken er. Vi kan
heller ikke tenke at ferdighetene vil komme på plass av seg selv og at det

er hensiktsmessig å vente. Jobben kan starte allerede nå ved at en tar utgangspunkt
i de praktiske tipsene i boken!
Når alle de voksne på avdelingen jobber som et team og hjelper barnet å
utvikle seg, blir effekten større og det blir mindre sårbart enn om det kun
er én voksen som gjennomfører tiltakene alene. Å hjelpe barna ved å ta utgangspunkt
i hvor de er og hva de mestrer er viktig da det bygger på deres
allerede eksisterende ferdigheter. Ikke minst er et tidlig og aktivt arbeid rundt
barna av stor betydning for deres videre liv. Det handler om å skape et godt
fundament for videre læring og sosialt liv.
En stor takk rettes til Heidi Håland, ped.psyk. rådgiver i PPT Time kommune.
Hun har ved oppstarten av arbeidet med boken vært en aktiv bidragsyter.
Takk for dine viktige innspill og arbeidet du la ned, det har vært nyttig for oss
å ta med i det videre arbeidet med boken.
Takk til Anne-Kristin Ramstad, spesialpedagog og en kjær kollega av
Johanne, for nyttige innspill og refleksjoner underveis i skriveprosessen.
Med vennlig hilsen forfatterne
Inger Kristine Løge, logoped og tidl. førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret,
Universitet i Stavanger
Johanne Vatle, logoped ved Pedagogisk Psykologisk Senter Sør i Bergen
kommune
6

Innhold
1 Sosio-emosjonell utvikling.....................................................................8
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk
arbeid innen barns sosio-emosjonell utvikling
2 Lekeutvikling..........................................................................................58
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk
arbeid innen barns lekeutvikling
3 Trivsel....................................................................................................102
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk
arbeid innen barns trivsel i barnehagen
4 Hverdagsaktiviteter.............................................................................140
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk arbeid
innen barns mestring for hverdagsaktiviteter i barnehagen
5 Sansemotorisk utvikling.....................................................................178
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk arbeid
innen barns sansemotorisk utvikling
6 Språkutvikling......................................................................................214
Informasjon om utsagnene (1-6 år) og tips til praktisk arbeid
innen barns språkutvikling
7 Flerspråklige........................................................................................258
Hvordan tilrettelegge for barn som er flerspråklige, med
bakgrunn i observasjoner fra ALLE MED-skjemaet.
7
8 Overgang barnehage – skole..............................................................264
Hvordan bruke ALLE MED-skjemaet i forbindelse med
overføring fra barnehage til skole og viktigheten av det.
Litteraturliste...........................................................................................268

14
SOSIO / EMOSJONELT

Hvordan hjelpe barnet å vise følelser:
• De voksne i barnehagen må være bevisste på hvordan de selv uttrykker følelsene
sine på en akseptabel måte. Hvordan uttrykker du dine positive og negative
følelser? Hvilke ord bruker du og hvordan er ditt kroppsspråk? Barn lærer av det
de voksne gjør.
• La barna bli kjent med grunnleggende følelser som sinne, glede, redsel og å være
lei seg. Man kan med fordel bruke bøker og bilder for å snakke om det man ser,
for eksempel “Bamse blir lei seg fordi han faller og slår seg”.
• Sette ord på følelsen som barnet viser her og nå “nå ble du lei deg”. “Bilen ble
borte”. “Jeg forstår at du ble sint nå” eller “Ja, nå ble du så glad!”
• Jobb med å styrke barnets trygghet. Barnet må kjenne at de stoler på de voksne
og at hverdagen i barnehagen er forutsigbar og trygg.
• For barn som holder inne gråt, er det viktig at de voksne skaper et rom eller
trygghetssone som viser barnet at det er ok å gråte og ok å søke seg mot en
voksen. Nærhet må være på barnets premisser. Følg barnets initiativ og vær
observant på om barnet gir tegn til at det vil ha trøst eller nærhet.
• Vær tålmodig. Å hjelpe et barn med å vise følelser er ikke gjort på en dag. Man
må ha forståelse for at barn er forskjellige og at de har ulike tilknytningsmønstre
basert på deres tidligere erfaringer.
15
SOSIO / EMOSJONELT

SOSIO / EMOSJONELT
51

Hvordan hjelpe barnet med å ta
initiativ, være sosial uten å opptre som
“verdensmester”:
• Ha samtalerunder hvor en snakker om hva man liker “han liker spaghetti best
og du liker fiskekaker best”. Ha fokus på mangfold og ulikheter, at vi har ulike
behov, hva man liker og hva man er god på. Den voksne må lede samtalen og
sørge for at alle får delta. Bruk gjerne måltidssituasjonen til å prate med barna
om hva de liker. Jobbe med at barna skal lytte til de andre barnas svar og ikke
bare vente på sin tur. Dette er turtaking i praksis.
• Jobbe med en følelse om gangen; hva blir du glad for, hva blir du lei deg for, hva
er du god på. Man kan tegne følelsen og legge til elementer som man assosierer
med følelsen “jeg har tegnet en glad-figur og meg som kjøper is med farmor, for
da blir jeg glad”.
• Spille Hei-spillet (gode og viktige spørsmål om følelser, tanker og situasjoner).
• Ha samarbeidsprosjekter, for eksempel kan en øve på å lage en tegning med
andre. (Kanskje blir ikke tegningen helt som man ønsker, men dette er en del av
øvelsen).
• Mye ros når en ser god og ønsket atferd.
52
• Fokus på at alle mennesker er like mye verdt, selv om vi er forskjellig og har ulikt
utgangspunkt.
• Fokus på å snakke om at det ikke er en konkurranse, men at deltakelsen er
viktig. Øve seg på å være glad på andre sine vegne.
• Fokuser på opplevelsen av en aktivitet, fremfor resultatet (syns du det var gøy å
tegne i dag). De voksne må være bevisst på å ikke kommentere at noe er fint og
at barna er flinke, men at en kommenterer opplevelsen (“dere har det kjekt”).
SOSIO / EMOSJONELT

3. Lar seg trøste av de voksne i barnehagen
“Det er naturlig at barnet har overgangsproblemer med
adskillelse fra foreldrene i denne alderen. Kontaktpersonen
og mye trøst og oppfølging fra denne er viktig i starten. Det er
også viktig med et godt samarbeid med foreldrene. Å ta god tid
til tilvenning av barnet er en god investering i barnets trivsel.”
(Abrahamsen, 1997: referert i Alle Med Håndboka, 2015)
Den første perioden i barnehagen er naturlig nok en innholdsrik og
overveldende periode for 1-2 åringen. Mye skal læres, nye relasjoner skal
bygges og inntrykk skal bearbeides. Det å skilles fra foreldrene ved levering
i barnehagen kan være vanskelig for mange barn. Likeså kan også det å bli
vant til nye endringer ta lengre tid for enkelte barn og det er store variasjoner
her, på hvor mye tid barna trenger i disse endringsprosessene. Det er viktig at
de ansatte i barnehagen sammen med foreldrene finner frem til hva som kan
være hensiktsmessig å gjøre for at deres barn skal oppleve trygghet og tillit
når mor eller far må gå. “Her og nå” er viktig, og begrep som “senere” eller
“etterpå” kan være vanskelig å forstå for et lite barn. Den voksnes kroppsspråk
er også viktig, og barnet skal kjenne at den voksne møter deres fortvilelse
med forståelse og kjærlighet.
Et barn kan bare la seg trøste dersom det er trygt og har tillit til den eller de
voksenpersonene de møter på avdelingen i barnehagen. Det er viktig at den
som er barnets kontaktperson bruker tid på å etablere en trygg kontakt med
barnet, slik at det opplever å ha tillit til denne personen. Etter hvert utvides
tilliten også til de andre voksne på avdelingen.
108
I selve leveringssituasjonen kan det også være lurt at foreldrene selv er
bevisste på eget kroppsspråk. Opplever foreldrene at avskjeden er vanskelig,
kan dette fort forplante seg til større engstelse hos barnet. Når foreldrene er
smilende og uttrykker at barnehagen er et godt sted å være, kan det virke
positivt inn på barnets opplevelse av å komme til barnehagen.
Barn lærer av å gjøre flere ganger og tolke situasjoner. Med en rekke gjentatte
erfaringer ved å bli levert og opplevelsen av å bli trøstet i øyeblikket, vil barnet
etterhvert lære at foreldrene kommer tilbake og at de ansatte i barnehagen er
tillitsfulle voksne som en kan søke trygghet og nærhet hos.
TRIVSEL

Hvordan legge til rette for at barna lar
seg trøste av de voksne i barnehagen:
• Gi barnet omsorg og legge til rette for at barnet kan knytte seg til og kjenne
seg trygg på kontaktpersonen.
• Gi barnet tid til å bli kjent med kontaktpersonen. Ha gjerne bilder av de ansatte
på avdelingen, slik at barnet vet hvem som skal være sammen med gruppen i
dag.
• Legge til rette for at barnet også etter hvert utvikler trygghet til de andre
voksne på avdelingen.
• I leveringssituasjonen må de voksne sette ord på det som skjer, og forklare
hvorfor barnet er lei seg og være i følelsen sammen med barnet. Vi må
bekrefte barnets følelser, for eksempel “du er lei deg fordi pappa har gått”.
Så kommer, “nå skal vi gå inn på avdelingen”, eller “pappa kommer tilbake,
jeg passer på deg”. Dersom barnet skal lære å regulere følelsene sine må den
voksne sette ord på det barnet føler her og nå, og ikke komme med løsning
først (dette gjelder også eldre barn).
• Være lydhør for at et barn kan være lei seg og akseptere følelsene som det
viser.
• Hjelpe barnet slik at det opplever trygghet og at det våger å ta imot omsorg fra
de voksne i barnehagen.
109
• Legg til rette for en god tilvenningsperiode, en kan anbefale at barnet ikke har
så lange dager i barnehagen den første tiden, dersom det er mulig. For å skape
mest mulig forutsigbarhet kan en også forsøke å levere barnet til samme tid
hver dag; eksempelvis at barnet går rett og spiser frokost når det kommer. Da
vet barnet hva som skal skje når de kommer og dette gir trygghet.
• Tett samarbeid med foresatte - de foresatte må bruke god tid på tilvenningen
og prøve å ha et avslappet kroppsspråk (dersom foreldrene er spent og usikker
i situasjonen kan dette lett smitte over på barnet).
TRIVSEL

2. Måltidet er en god opplevelse
“Barnet har god appetitt og spiser seg mett. Barnet spiser
variert kost. Det er godt samspill mellom barnet og den voksne,
og barnet får være aktivt selv. Ettåringen kan holde og løfte
et krus, men det er vanskelig å få passende mengden inn i
munnen. Det har etablert visse rutiner i måltidet som viser at
barnet kjenner igjen situasjonen og har forventninger knyttet til
den.” (Alle Med Håndboka, 2015)
Om måltidet blir en god opplevelse for barnet vil også i stor grad være
avhengig av organisering og rutiner i måltidssituasjonen, og hvordan den
voksne samspiller med barnet og de andre barna rundt bordet. Om
opplevelsen blir god vil også være avhengig av hvordan måltidsituasjonen
blir lagt til rette ut ifra hva barnet greier å gjøre selv og hva det er viktig at
den voksne hjelper til med.
Når man observerer at barn strever i måltidssituasjonen, er det også viktig
å innhente informasjon fra foreldrene om hvordan et vanlig måltid ser ut
hjemme. Hva liker barnet å spise, hva liker det ikke å spise, hvordan er barnet
vant til at måltidet organiseres, blir barnet matet eller får de prøve selv, spiser
barnet sammen med familien sin eller spiser barnet alene? Når vi vet noe
om hva barnet er vant til, er det lettere å forstå hvorfor måltidssituasjonen er
som den er, og hva en kan gjøre videre.
144
Dersom en er bekymret for at barnet ikke får i seg nok mat og har, for
eksempel, spesifikke motoriske utfordringer med å spise, bør en ta dette
opp med foreldre slik at de kan undersøke videre med lege.
HVERDAGSAKTIVITETER

Hvordan gjøre måltid til en god opplevelse:
• Tenk gjennom plasseringen av barna rundt bordet, hvilken plassering som vil gi mest
ro, og med det også en god måltidsopplevelse for det enkelte barnet.
• Bli kjent med hvilken mat barnet foretrekker og hvilken mat barnet ikke liker når det
begynner i barnehagen.
• Be foreldrene om å beskrive hvordan en måltidssituasjon ser ut for dem hjemme.
Et åpent spørsmål vil gi flere svar enn lukkede spørsmål.
• Begynne med den maten barnet liker, for deretter å gradvis introdusere mat med nye
smaker, litt etter litt.
• Gi hjelp og støtte til de barna som har behov for det, for eksempel ved å dele opp
maten i passe biter slik at barnet greier å spise selv.
• Legg pålegg på skiven, og etter hvert kan en be barnet selv legge pålegget på
skiven, for eksempel ost eller skinke.
• Det er viktig å snakke med barna under måltidet. Sett ord på hva barnet gjør, “nå
drikker du melken”, “nå spiser du brødskiva, det var godt”. Snakk om hvilken mat
barnet spiser og hva det drikker.
• Gi ros og oppmuntring til mestring, for eksempel: “Nå klarte du å drikke selv”.
• Gi nye utfordringer etter hvert som barnet opplever mestring, f. eks. fra å spise små
biter av brød til etter hvert å kunne bite av passelige biter fra en halv brødskive.
• Legg til rette for at barna skal oppleve mestring, slik at måltidet blir en positiv og fin
opplevelse. La barna prøve å drikke fra en kopp selv, med støtte fra en voksen.
145
• Innled gjerne måltidet med en felles sang (ormen den lange, epler og pærer osv).
Dette gjør at måltidet får en lystbetont og positiv begynnelse.
• Ha fokus på det du vil at barna skal gjøre, fremfor å si hva barna gjør feil, for eksempel
“ikke kast skivene på gulvet!”, si heller hva en ønsker, “skivene skal ligge på bordet”.
• Ha fokus på at det skal være god stemning rundt bordet. De voksne kan med fordel
spise sammen med barna, da dette vil skape en mer naturlig situasjon. Det ligger
mye verdi i den “pedagogiske skiven”.
HVERDAGSAKTIVITETER

1. Bruker alle grunnbevegelsene, f. eks rulle, krabbe
“Barnet kan hoppe ned et trinn, lande med føttene samlet
og holder balansen. Ute kan vi se at de springer og de fleste
sykler nå på trehjulssykkel. På puterommet kan vi f.eks se at de
krabber/kryper og klatrer, hopper og ruller rundt. Nå forventer
vi at barnet balanserer på en bred tegnet linje. Det klarer å
sparke en ball. Barnet kan gå uten støtte i trapp, det veksler
på venstre og høyre fot opp. Ned bruker barnet fremdeles
dobbeltsteg.” (Alle Med Håndboka, 2015).
For barna i denne alderen er det viktig å ha muligheten til å kunne forflytte
seg i et raskt tempo, både innendørs og utendørs. Det handler om å kunne
ta inn alle inntrykkene fra omgivelsene og teste ut egne fysiske ferdigheter
og begrensninger. Barna skal i denne perioden utvikle gode ferdigheter for
grunnbevegelsene sine. Dette er ferdigheter som å kunne løpe, balansere,
krabbe, klatre, krype, svinge, gynge, trekke, snurre, skubbe, kaste, vippe,
gripe, gå, hoppe og hinke. Målet med fasen er å hele tiden forbedre alle
ferdighetene, slik at de blir så presise at de etterhvert blir automatisert.
Barnet skal altså ikke bruke tid og energi på å tenke over at de løper og
tenke på hvordan de skal gjøre det, dette er noe kroppen skal gjøre helt
på automatikk (Borre, 2018). Som nevnt innledningsvis skal kroppen være
det viktigste verktøyet for å kunne utforske verdenen og dette krever god
balanse, evne til å være presis i bevegelsene og en ureddhet. Barn er av
natur nysgjerrige og det er viktig at man som voksen legger til rette for at
barna får bruke kroppen sin på ulike måter for å få nye erfaringer og lærdom
i barnehagen.
193
Når barn ikke har etablert alle grunnbevegelsene vil de ha mindre mulighet
for å delta i de samme aktivitetene som jevnaldrende, og de kan i verste fall
falle ut av leken. Å komme seg til toppen av en bratt haug når man er på tur,
eller klatre opp i klatrestativet med vennen sin, er viktig for barnas læring
og lekekompetanse. Barna må være der leken skjer. Å ikke ha de samme
forutsetningene for å kunne løpe og holde “tritt” med resten av vennene
gjør at barnet kan gå glipp av mange viktige erfaringer. Eksempelvis kan det
å kunne klatre opp i et tre gi barna læring i forhold til det å se noe ovenfra,
SANSING / MOTORIKK

læring i balanse, og erfaring med risikofylt lek hvor det er viktig å til enhver
tid ha kontroll på kroppen slik at en ikke faller ned.
De voksne i barnehagen bør følge med om barna utvikler grovmotorikken
i det tempoet en forventer for alderen. Dersom en oppdager at et barn er
lite interessert eller viser lite mestring innen grunnbevegelsene er det viktig
å sette inn tiltak, på daglig basis, for at barnet kan utvikle seg. Barn er
forskjellige og det kan være forskjellige årsaker til at barna vegrer seg for å
utfordre sine grovmotoriske ferdigheter. Kanskje handler det om utrygghet,
om manglende stimulering eller mestring? Det kan derfor være gunstig å
prøve ut ulike innfallsvinkler og aktiviteter for å hjelpe barnet å videreutvikle
sine ferdigheter.
194
SANSING / MOTORIKK

Hvordan støtte barnet i å bruke alle
grunnbevegelsene:
• Legg til rette for varierte hinderløyper både innendørs og utendørs. Legg vekt
på balansetrening, hoppe opp og ned, klatre over og gå under noe, kaste ball,
med mer.
• Bruk lek som “Kongen befaler” for å øve på grunnbevegelsene. For eksempel
“kongen befaler, stå på en fot!”.
• La barna prøve selv og utfordre sine egne grenser. Risikofylt lek er viktig for å
teste ferdigheter og begrensninger. Det kan være å la barna klatre opp på en stein
og hoppe ned. De voksne må passe på at de ikke setter for mange begrensninger
for barnas lek, men heller utfordre barna på om de selv opplever at de har kontroll.
• Hoppe flere hopp etter hverandre i ruter eller rockeringer. Øv på å hoppe med
samlede føtter eller hinke på en fot. Varier med å gå forlengs og baklengs.
• Hoppe over bevegelige hinder som tau som beveger seg på bakken
• Lek at dere er dyr som krabber og ruller, bruk gjerne musikk og sang samtidig.
• Stå på alle fire, la barna krype gjennom tunnelen. Når barnet har krabbet
gjennom, stiller det seg inntil på alle fire på samme måte slik at neste barn må
krabbe under to eller flere barn.
• Legge til rette for kjekke og morsomme bevegelsesleker i barnehagen. Ha
aktivitetsdager utendørs, ta med barna på tur i skog og ulendt terreng. La de
prøve seg frem ved å klatre i trær, balansere på store steiner osv.
195
• Gode ferdigheter handler om erfaringer. Legger du til rette for nok, og varierte
erfaringer?
• Legg til rette for varierte aktiviteter med ball (kaste ball til hverandre, sparke
ball osv.).
SANSING / MOTORIKK

• Når de voksne deltar i grovmotorisk lek og aktiviteter smitter det over på barna.
Vær positiv og vis at det er gøy å bevege seg og bruke kroppen!
• Yoga som er tilpasset barn er positivt for å stimulere kroppskontroll, stabilitet
og konsentrasjon. Ikke minst er det avslappende for barna i en travel
barnehagehverdag.
• Se også tips under tidligere punkt “er grovmotorisk aktiv”. En anbefaling kan og
være å prøve ut ulike motoriske aktiviteter i Motorikkboken av Berg (2019) og
Motorikkboksen av Info Vest forlag (2019)
2. Imiterer kroppsbevegelser
“Evnen til imitasjon er en viktig forutsetning for læring. Barnet
deltar i bevegelsessanger og imiterer bevegelsene. Barnet kan
nå også imitere når det tegner.” (Alle Med Håndboka, 2015)
196
Når barna observerer hverandre og de voksnes bevegelser, legger det
grunnlag for imitasjon og utvikling. Ved å lære av andre, kan vi oppdage nye
måter å bevege kroppen vår på. Et eksempel på dette er dansebevegelser.
Evnen til å imitere kroppsbevegelser er viktig for å kunne utvikle seg og
avansere måter å leke på. I tillegg handler imitasjon av bevegelser også
om finmotorikken, for eksempel ved tegneaktiviteter. Å kunne imitere ved
tegning kan åpne opp for en større verden, hvor en kan skape seg historier
eller gjenfortelle ting en har sett/opplevd via tegning (Borre, 2018).
SANSING / MOTORIKK

6. Språkutvikling
Språket er kanskje vårt viktigste verktøy. Det er en inngangsdør for å forstå
verden, for å sanke erfaringer, for å kommunisere med andre og et fundament
for læring. Vi trenger språk for å kunne tenke, uttrykke oss, huske, forstå,
stille spørsmål og løse problemer (Gjems, 2018, Larson, 2022). De språklige
ferdighetene kan imidlertid ha en utvidende eller begrensende effekt i forhold
til barnets tilgang til sin egen verden (Bylander og Thomsen, 2021). Et barn
som ikke mestrer å forstå det som skjer rundt seg, eller ikke mestrer å bruke
språket sitt aktivt i hverdagen sammenlignet med andre barn, går glipp av en
rekke erfaringer. Lekekompetansen, atferden og begrepsforståelsen påvirkes
alle av nivået av språkbeherskelse (Vedeler, 2001). Dette er også ferdigheter
som simultant er i stadig utvikling og det er store variasjoner blant barna når
det kommer til kompetansen og ferdighetene tilknyttet områdene. Barn er
sammensatte vesener, akkurat som oss voksne. Et barn som strever i lek,
som har en utagerende atferd, som mistrives i barnehagen, kan ofte også
være et barn som strever med språket. Det ene utelukker ikke det andre, og
for å forstå et barn må en se helheten og ikke de ulike områdene hver for seg
(Løge, 2011b).
214
I barnehagen har de ansatte en viktig oppgave når det gjelder å støtte barna
i å lære nye ord og å sette ord og begreper sammen for å beskrive og tolke
opplevelser (Rammeplanen, 2017). Vi sier ofte at de ansatte skal være gode
språkmodeller. I det ligger det å være et tydelig kommunikativt vesen, et
språklig forbilde. En voksen som forklarer det en gjør, som setter ord på
det som skjer og benevner gjenstander på en aktiv måte i hverdagen, med
hensikt og viten om å lære barn nye ferdigheter, er et godt språklig forbilde.
Språkstimulering, innebærer å styrke språket både i hverdagslige aktiviteter, i
lek, i voksenstyrte aktiviteter og i språklige samtaler. Det krever at de voksne
i barnehagen har kunnskap om språktilegnelse og evner å gripe de gylne
språk-øyeblikkene (Bylander og Thomsen, 2021).
Språktilegnelse bør skje hele tiden. Barna bør ha mulighet til å se, høre, lukte,
føle og smake når de eksperimenterer og sanker erfaringer i barnehagen
(Frylmark, 2008). En tilnærming som tar sikte på å inkludere flere sanser,
er effektiv. Dette handler om hjernen og dens evne til å lagre informasjon i
SPRÅKUTVIKLING

hukommelsen. Kort sagt, hvis et barn kan se en sau, oppleve lukten av en
bondegård, kjenne hvordan ullen kjennes ut, smake sauekjøtt og høre lyden
av breking, har barnet en rikere begrepsforståelse av ordet sau, enn et barn
som kun har sett en sau i en bok. Jobben til de voksne i barnehagen, blir
derfor å gi barna rike begrepsforståelser, slik at barna selv kan benytte seg av
den kunnskapen de har, videre i livet (Gjems, 2018; Larson, 2022).
215
SPRÅKUTVIKLING

Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en praktisk
hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen er tenkt brukt på alle
barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør barnets utvikling på en visuell
og lettfattelig måte. Målet er at materiellet skal være en hjelp til forberedelse og gjennomføring
av foreldresamtalene, og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper.
9 788290 910872
ISBN 978-82-90910-87-2