STL+ Førsteklasses start

STL+ førsteklasses start
L
e
s
e
Jeg lærer å lese
Thomas Braut og
Aud Marit Berge Feidje

Innhold
Forord 9
Bakgrunn og erfaringer fra satsinga i Vik 10
Hva innebærer STL+ metoden? 11
Forskning 14
Teoretisk bakgrunn 16
Tidlig innsats 17
Erfaringer fra norske skoler som har prøvd 18
Hvilke maskiner og programvare er best? 23
iPad/Nettbrett 23
PC 25
Hva trengs for å lykkes? 27
Gode tips 29
Språkleker og språklig bevissthet 34
Interaktive oppgaver for alle i felles klasse ved hjelp av internett og maskiner 40
Lesestrategier i forbindelse med høytlesing 41
Når og hvordan starte opp med elevene? 42
Fast framgangsmåte for skriveøktene. 44
Måned for måned 45
August 46
Skrive inn i alfabettabellen 47
”Jeg ser” setninger fra klassebilde med navneskilt 48
”Jeg ser” setninger om dyr i skogen 49
«Jeg ser» setninger om smådyr og innsekt i nærheten 50
Høytlesningstips 51
September 52
Felles faktatekst om sopp 53
”Jeg liker” setninger 54
”Jeg har” setninger 55
”Mamma/mor” setninger og «pappa/far” setninger 56
Dyra på gården 57
Skildring 59
Høytlesingtips 60
5

Oktober 61
”Jeg vet” setninger / Høst 62
“Ord som rimer” setninger 63
”Jeg vet” setninger/ trekkfugler 64
Dikt om trekkfugler 65
Oppskrift rognebærgele 66
Høytlesingstips 67
November 68
Faktatekst om ekorn 69
Beskrivende tekst: Hvilket leketøy er jeg? 70
Argumenterende tekst: Begrunnet ønskeliste til Nissen 71
Innføring til tegneserier 72
Faktatekst om vinteren 73
Følelser 74
Høytlesingstips 75
Desember 76
Argumenterende tekst om favoritter 77
Tøysesetninger om jul 78
Felles faktatekst om hvorfor man feirer jul 80
Tegneserie om juleevangeliet 81
Høytlesingstips 82
Januar 83
Vinterfortelling 84
Trafikkskilt 85
Humanismen: Faktasetninger og dikt 86
Dikt om vinteren 87
Månedene og årstidene 88
Høytlesingstips 89
Februar 90
“Kan jeg...? - bok” 91
Hjemstedet mitt 92
I gamle dager og hvordan det kan bli i fremtida. 93
Intervju om hvordan det var i “gamle dager”? 94
Religiøse bygg på hjemstedet 95
Høytlesingstips: 96
6

Mars 97
Ulike yrker og hva de gjør 98
Regnefortellinger 99
Introduksjon til eventyr 100
Eventyr “De tre bukkene Bruse” 102
Påskekrim 104
Superhelten min 106
Høytlesingstips 107
April 108
Storyline om steinalderen: Familien 109
Steinalderstoryline 2: Boplassen 110
Steinalderstoryline 3: Dramatisk hendelse 111
Steinalderstoryline 4: Venndiagram om steinalderen og nå 112
LEGO Storystarter fortelling 113
Individuell Lego Storystarter oppgave 114
Agrumenterende tekst om 7 ting 115
Høytlesingstips 116
Mai 117
Rare skapninger 118
Brev om 17. mai til besteforeldere 119
Nettvett 120
«Hvis jeg fikk bestemme...» 121
Fortellende tekst om skattejakta 122
Høytlesingstips 123
Juni 124
Argumenterende tekst 125
Faktatekst om vann 126
Forsøksrapport om vann 127
Sansedikt om sommeren. 128
Sommer 129
Høytlesingstips 130
Blyantskriving 131
Hold trykket oppe! 132
Læreplanen og STL+ 134
Hva med STL+ i fremtidens skole? 138
Etterord 140
Kilder: 141
7

Forord
Å skrive seg til lesing med talestøtte er en metode som er i stadig frammarsj i Norge. Det
er flere som får øynene opp for hvilke flotte resultater de kan få av å jobbe på denne måten.
Samtidig blir de tekniske mulighetene i form av maskinvare og programmer stadig bedre.
Etter å ha oversatt den gode håndboka om STL+ av Mona Wiklander og Liselotte Sjödin
(InfoVest 2016) satt oversetter Thomas Braut igjen med følelsen av at selv om boka var veldig
god, ønsket han en som var laget for det norske 1. trinn. I Norge begynner de som blir 6 år
rett på lese og skriveopplæring, men i Sverige har de først et forberedende “førskoleår” før
elevene starter i første det året de blir 7 år. Denne boka er tenkt som et viktig supplement til
den svenske boka. Skriveoppgavene i denne boka er ment å supplere oppgavene det første året
i STL+ Håndboka, og er ment å inspirere til hvordan man kan lage oppgaver
Thomas tok kontakt med de som har jobbet lengst med metoden fullt ut i Norge. I Vik i
Sogn fikk lærere, foreldre og politikere opplæring av Mona Wiklander, Tone Finne og Frank
Hansen fra Statped i 2010. Etter dette har det ikke vært noen som har villet se seg tilbake.
I Vik oppretta de en meget aktiv nettverksgruppe av lærere fra skolene som har utvekslet
erfaringer jevnlig siden. Å ha en slik nettverksgruppe anbefales veldig.
Denne boka inneholder en del tips til hvordan man kan legge opp undervisning med STL+.
Noen av tipsene er ganske teknologiske, men er med for å gi ideer til hva som kan gjøres.
Det er erfaringene fra Vik som danner hovedgrunnlaget for denne boka, men vi har også tatt
med erfaringer fra andre skoler rundt omkring i landet.
Vi vil gjerne takke Mona Wiklander, Frank Hansen, Wibecke Sem-Jacobsen, Tone Finne,
Mari Lura Elvedahl, STL+ gruppa i Vik kommune, Bryne skule og andre motiverende
kollegaer og samarbeidspartnere.
Vi vil også takke familiene våre for stor tålmodighet.
Håper du og dere også vil satse på STL+!
Vennlig hilsen
Aud Marit Berge Fedje og Thomas Braut
9

Bakgrunn og erfaringer fra satsinga i Vik
I 2009-10 var daværende oppvekstsjef i Vik kommune John Ole Vange (nåværende
utdanningsdirektør i Sogn & Fjordane) bekymret over de svake resultatene elevene hadde på
de nasjonale prøvene i lesing. Tone Finne fra Statped ringte og sa at hun hadde oppdaga en
ny metode for den første lese og skriveopplæringa. Han ville gjerne satse på tidlig innsats og
innføre noe som var samlende for skolene i Vik. Han involverte rektorene og lærerne på 1. og
2. trinn på noen møter og de ble enige om at dette var veien de ville gå. De inviterte foreldre,
ansatte på skolene og politikerne i Vik til informasjonsmøter med Statped og Mona Wiklander.
Dette mener de at de hadde mye igjen for. Vange informerte kommunestyret, slik at alle skulle
være godt informert om hva de gjorde. “Det er veldig viktig at ledelsen er med og det må satses
for å få resultater.” Når elevene som begynte med STL+ ved skolestart kom til nasjonale prøver
i lesing på 5. trinn, var resultatene veldig bra. Vange er også svært glad for at dette er en metode
som fenger guttene godt. “Det er også viktig å få oppretta en ressursgruppe som får avsatt tid
til å utveksle erfaringer. Samtidig er det viktig at det ikke bare en person på skolen som drar
lasset”. Vange avslutter med at “God planlegging og informasjon i forkant er avgjørende for å
få maksimalt utbytte.”
I 2016 fikk Aud Marit Berge Fedje fra Feios skule i Vik kommune Gullepleprisen for sitt arbeid
med STL+.
10

Hva innebærer STL+ metoden?
Å endre den godt innarbeidde leseopplæringa sitter langt inne hos mange, forståelig nok.
Likevel vil vi sterkt anbefale å gjøre nettopp dette. Bedre læring, differensiering og veldig bra
tidlig innsats er stikkord som de som har prøvd skikkelig trekker fram.
Arne Trageton lanserte STL, skrive seg til lesing på data, rundt år 2000. Svenske Mona
Wiklander hadde erfaring med å bruke syntetisk tale i spesialundervisningen og brakte dette
et steg videre med å bruke talesyntesen aktivt også i den ordinære lese- og skriveopplæringa.
Når man bruker talesyntesen aktivt for å høre fonemene, ordene og deretter setningene, blir det
STL+, skrive seg til lesing med talestøtte. I Norge var det først og fremst Tone Finne og Frank
Hansen fra Statped som fikk dette på banen. Etter at teknologien sakte, men sikkert har blitt
bedre, har metoden stadig fått bredere fotfeste i det norske skoleverket.
Mange tenker at STL+ er en “data-pedagogikk” som sørger for at elevene lærer å lese kjapt
med hjelp av talesyntesen og ikke så mye mer. I STL+ er data bare et nødvendig verktøy og den
systematiske elevdialogen for språk- og tekstutvikling er essensiell også oppover på trinnene.
Å jobbe systematisk med å skrive fellestekster og felles utvikling av elevtekster er vel så viktig
som selve skrivinga med talesyntese.
Wiklander bruker betegnelsen Sandvikenmodellen for hennes måte å drive STL+ på. Det finnes
andre tolkinger som innebærer utfyllingsoppgaver o.l., men dette er ikke egentlig det STL+
metoden representerer. Metoden har et svært positivt elevsyn hvor man har tro på at elever,
uansett funksjonsnivå, har noe inni seg som de ønsker å formidle til enhver tid. Mona Wiklanders
prinsipp for STL+ metoden er brukt, erfart og tilpasset av lærerne i Vik i denne boka.
11

De grunnleggende prinsippene for STL+ er:
• Elevene skal jobbe eksperimenterende med staving ut fra egen kunnskap om skriftspråket.
• Skrivinga skal ta utgangspunkt i elevenes erfaringer for å bruke det til meningsfylt tekst.
• Elevene skriver fordi de er motivert for å skrive, og vet hva som forventes av dem gjennom
tydelig og synlig modellering
• Man skriver bokstaver med data i stedet for blyant det første året.
• Setningene skal være meningsfulle fra starten av.
• Tekstene korrigeres sammen før utskrift gjennom dialog.
• Dialogen og samtalen om tekster, om språk, struktur og innhold både enkeltvis, i grupper og
i klassen er svært viktig
• Alle deler bør absolutt være med: talestøtte, diskusjon, lytte, lese, leseforståelse og skriving.
Helheten er viktig for å få best mulig utvikling.
Fokuset i STL+ metodikken er språkutvikling satt i system gjennom dialog og med hjelp
av talesyntese. Den legger vekt på at skriftspråket utvikler seg parallelt med talespråket i en
vekselvirkning mellom det å snakke, skrive og lese. Når elevene starter på skolen, har de et
vidt forskjellig utgangspunkt. Mange kan allerede alle bokstavene og kan lese, mens andre
knapt kan kjenne igjen sitt eget navn. I dette perspektivet er det ikke nødvendigvis positivt
at alle må gjennom et helt år med drøvtygging av hver enkel bokstav og skrive linje etter
linje med samme bokstav. Ved å benytte STL+ tar man utgangspunkt i elevens nivå. Elevene
starter med å skrive setninger med mening helt fra begynnelsen. I starten må nok noen få skrive
avskrift, samtidig som de lytter og kontrollerer det ferdig skrevne ordet gjennom talesyntesen.
Er ikke det oppleste ordet i samsvar med det de forventet, trenger de noe hjelp av lærer eller
læringsvenn til å analysere ordet.
Mange blir veldig kritiske når de hører at man ikke skriver bokstaver med blyant det første
skoleåret med STL+. Bokstavskriving med blyant blir utsatt til 2. trinn når motorikken er
mer på plass. I Finland har de faktisk bestemt seg for å læreplanfeste denne utsettelsen. Tida
man sparer, går til virkelig språkutvikling og skaping av skriveglede. Det er viktig at man
understreker at det bare er skriving av bokstaver det første året man velger bort. Elevene har
godt av og god nytte av å tegne og skrive tall med blyant det første året. Når man skriver på
data påvirker ikke motorikken skrivinga. Skrivinga går ut fra hva eleven vil si, ikke hva den
klarer å skrive ned med blyant. Elevene benytter datamaskiner eller nettbrett som har program
med talende tastatur og talesyntese. Når elevene skriver får de bokstavlyder, ord, setninger og
tekster opplest. Gjennom at elevene hører og ser hva de har skrevet, får de umiddelbar respons.
Den umiddelbare responsen kommer multimodalt gjennom flere sanseinntrykk samtidig. Kravet
til arbeidsminne og utholdenhet går ned, samtidig som elevens selvtillit og selvstendighet blir
12

styrket. Det er den aktive eleven som er i sentrum og som er produsent. Oppgavene skal være
åpne og elevenes erfaringsgrunnlag er det sentrale. Samtidig får elevene svært tidlig refleksjon
rundt språket og skriftnormer.
En svært viktig del av STL+ er kommunikasjonen rundt tekstene både felles i klassen med
tekster på storskjerm og gjennom læresamtaler med elevene underveis. God lærertetthet under
skriveøktene er veldig viktig for å få best mulig utvikling hos elevene. Å skrive tekster i lag og
jobbe utviklende med elevtekster i felles klasse gir godt grunnlag for trygghet, bedre tekster og
bedre språklig kompetanse.
For å gi et godt STL+ tilbud, må skolen virkelig satse for å få dette til. Etter vår mening
er dette et vellykka eksempel på hva man kan oppnå med tidlig prioritering og styrking av
begynneropplæringa. Ved å satse skikkelig på god oppfølgning med STL+, er vi sikre på at
kvaliteten på elevens lesing og skriving blir bedre. Selv om vi ikke har fått tak i helt håndfaste
og konkrete bevis, på grunn av for lite tallmateriale og forskning, virker det som behovet for
spesialundervisning på høyere klassetrinn blir redusert.
13

August
Vi begynner med at elevene gjør seg kjente med pc eller nettbrett. Viser i fellesskap
og alle prøver litt. Den første dagen tas mange bilder og på turer tar lærerne ofte bilder
som kan være utgangspunkt for STL+ økter.
Før vi begynner med STL+ skriving, må elevene ha fått presentert alle bokstavene og
lydene til dem. Vi fyller ut “Alfabet-tabellen” (tilgjengelig digitalt) med talestøtte på i
lag. Om dere har interaktiv tavle, kan man bruke tastaturet som kan vises på skjermen,
slik at elevene ser plassering av bokstav på tastaturet. Tabellen skrives etterpå ut i A3
+ farger, og henges opp i klasserommet.
Elevene er ofte på et ulikt nivå, men med STL+ oppgavene blir det lagt til rette for
forskjellige nivå for skriving. Vi starter med å presentere alle bokstavene og etter det
setter vi i gang med en enkel modellsetning. Vi anbefaler sterkt at dere har tastatur
med både store og små bokstaver synlig på tastaturet. For de fleste er det nok mest
økonomisk overkommelig med å kjøpe tastaturklister.
Dersom man velger å bruke pc trenger elevene en god del trening i å bruke mus, særlig
dobbelklikking er en utfordring som elevene må trene på. Ungene som vokser opp i dag
er stort sett vant med nettbrett og touch styring.
46

Skrive inn i alfabettabellen
Mål:
• Få kjennskap til de store og små bokstavene.
• Bli kjent med bokstavplassering på tastaturet
• Manøvrering i en tabell med å bruke mus, piltastene eller touch.
Forberedelser:
• “Alfabettabellen” (tilgjengelig
digitalt) fylles først ut sammen i full
klasse med talestøtte. Fyll ut alle
orda og elevene i gruppa på de ulike
bokstavene. Opphengt utskrift i A3
format og farger er en stor fordel.
• Om det er mulig må elevene få
tilgang på fila, og vis hvordan de
åpner den og navigerer mellom
rutene. Dersom dette ikke går, ta
gjerne en felles gjennomgang av
alfabetet, der du sier en og en bokstav
og elevene skriver den store og lille
bokstaven.
• Man må vise hvordan man lager
store og små bokstaver. Vi anbefaler
å bruke shift-tasten for å få store
bokstaver og ikke CapsLock av og på.
• Om det er nødvendig viser vi hvordan
man logger på maskinen
• Vis hvordan lydering blir aktivert hos
dere.
• Vis hvordan åpner fila.
Forklaring:
1. Elevene skriver inn de store og de små bokstavene.
2. Etter at de er ferdig med bokstavene kan de prøve å lydere seg gjennom ordene til bildet
for hver bokstav.
3. Navn på medelever blir ekstra oppgave.
4. Ei økt er neppe nok, så vis hvordan man lagrer hvis det er nødvendig.
47

”Jeg ser” setninger fra klassebilde med
navneskilt
Eg ser Thea.
Eg ser David.
Eg ser Trine.
Eg ser Bartosz.
Eg ser Lise.
Eg ser William.
Eg ser Anne.
Eg ser Per.
Eg ser Linnea.
Eg ser Johan.
Mål:
• Bli bedre kjent alle navnene på medelevene.
• Bli kjent med hva en setning er.
• Bli kjent med å skrive enkle setninger med stor første bokstav og punktum.
Forberedelser:
• Ta et bilde av klassen der de har på seg navneskilt og alle skiltene er godt synlige.
• Sett bildet inn i et dokument. Dersom dette ikke går, skriv ut bildet, slik at elevene ser
hvordan de andre elevene skriver sitt navn.
• Modeller noen setninger med lydstøtte på projektoren. Modeller ”Jeg ser” setninger f.eks.:
- Jeg ser Kari.
- Jeg ser Olav.
- Det er viktig at man allerede nå snakker om setninger og hvordan man må ha stor
bokstav i starten av setning og i navn.
• Elevene må om nødvendig vises hvordan man logger på.
• Vis hvordan man åpner program med talestøtte, og ev. skriveprogram.
• Vis hvordan man åpner dokumentet du har lagret bildet i.
Tips:
• Husk at elevene hører gjennom teksten før de leser den for lærer.
• Dersom dere er flere paraleller på skolen, kan det være nyttig og også la de skrive om
parallell grupppen(e).
48

”Jeg ser” setninger om dyr i skogen
Eg ser bjørn.
Eg ser hare.
Eg ser rev.
Eg ser dådyr.
Eg ser ulv.
Eg ser ekorn.
Eg ser pinnsvin.
Eg ser sopp.
Eg ser blomster.
Trym 25. august
Mål:
• Bli kjent med å skrive enkle setninger med
stor første bokstav og punktum.
• Bli kjent med de vanligste dyra i skogen
Forberedelser:
• Bruk et bilde/ collage eller en illustrasjon
med mange kjente dyr fra skogen. Mal
tilgjengelig digitalt.
• Sett bildet/collagen inn i et dokument
og begynn å modellere setninger med
lydstøtte på projektoren. Skrive ”Jeg ser”
setninger f.eks.:
- Jeg ser ekorn.
- Jeg ser bjørn.
- Jeg ser hare.
• Du kan også vise hvordan vi lager lengre
setninger for de som er klar for det. «Jeg
ser en hare som hviler.»
• Det er viktig å allerede nå snakke
om hvordan man får stor bokstav i
begynnelsen av en setning og i navn.
• Dersom man har program som støtter
at du setter inn bilder, vil vi anbefale at
du lager klar et dokument med bildet
ferdig importert inn. Dette distribueres til
elevene.
• Elevene må om nødvendig vises hvordan
man logger på.
• Vis hvordan man åpner program med
talestøtte, og ev. skriveprogram.
• Vis hvordan man åpner dokumentet du
har lagret bildet i. Ev. må du vise hvordan
man lagrer en ny fil på rett plass og
hvordan man gir fila navn.
Tips:
• Elevene hører på teksten og kontrollerer
at det høres ut som det de har tenkt. Det
er svært viktig at de blir vant med å høre
godt etter.
• Ikke glem å følge, henge opp og lære inn
retningslinjene for hvordan man legger
opp skriveøktene
49

Å få en god start med STL+ er svært viktig. Det krever grundig planlegging og en
tydelig struktur på opplæringa. STL+, å skrive seg til lesing med talestøtte, er en
metode som har vist seg å gi svært gode resultater. Elevene bruker datamaskiner
eller nettbrett som har installert talende tastatur og talesyntese.
Denne boka tar for seg norske erfaringer med metoden. Her får man også mange
gode tips og forslag til skriveoppgaver som supplerer “STL+ grunnleggeren”
Mona Wiklanders og Liselotte Sjødins STL+ håndbok (også den utgitt på InfoVest
Forlag).
Denne håndboka er basert på mangeårige erfaringer med bruk av STL+ i
klasserommet. Aud Marit Berge Feidje har jobbet med STL+ i 5-6 år på Feios skule
i Vik Kommune. For dette arbeidet vant hun Gullepleprisen for 2016. Thomas Braut
har nylig oversatt håndboka til Wiklander og Sjødin, og har også erfaring med
metoden.
9 788290 910995