Begrepsaktiviteter

BEGREPSAKTIVITETER
Læring av grunnleggende begreper
KARI HOLE

KARI HOLE
BEGREPSAKTIVITETER
Læring av grunnleggende begreper
- 5 -

INNHOLDSFORTEGNELSE
Del A ........................................................................................ 9
Sirkelen med 12 inndelinger.................................................... 9
Grunnlaget for å bruke boken................................................ 11
Oversikt over de 12 kategoriene
med et utvalg av underbegreper............................................ 15
Grunnlaget for arbeidsmåten i aktivitetene .......................... 17
Del B....................................................................................... 27
AKTIVITETER FOR Å SKAPE BEGREPSFORSTÅELSE............ 27
1 Farge.................................................................................... 28
2 Form.................................................................................... 35
3 Plass/posisjon..................................................................... 42
4 Størrelse.............................................................................. 60
5 Retning................................................................................. 87
6 Måling.................................................................................. 98
7 Vær og temperatur.............................................................107
8 Tall og telling......................................................................108
9 Funksjon.............................................................................136
10 Tid.....................................................................................138
11 Familie..............................................................................148
12 Hverdagskompetanse.......................................................156
- 7 -

INNLEDNING
Førskolebarn tilegner seg opptil ni nye ord hver dag fra de er 1 ½ år til de er
seks år gamle. Det antas likevel å være stor variasjon i barns ordforrådsutvikling
allerede i førskolealder. 1
Dette innebærer at barn kommer til barnehage og skole med svært ulike
forutsetninger når det gjelder språkforståelse. Mange har en språkalder langt
under den biologiske alder. Ikke minst barn med språkrelaterte lærevansker
strever. Deres manglende språkkompetanse rammer i tillegg sosial fungering.
Når barnet begynner på skolen er det av vesentlig betydning at barnets
språkforståelse er i tråd med det som forventes ved skolestart, idet god språkforståelse
er grunnlaget for god læring, for i neste omgang å kunne følge målene
i Kunnskapsløftet. Da trenger pedagogen å ha god innsikt i barnas forståelse av
grunnleggende begreper og begrepssystemer.
Utvikling av språkferdighet foregår ulikt fra barn til barn. Noen barn knytter ord
til begrepene raskt. Andre trenger å gjøre flere erfaringer med begrepene, og de
trenger å høre ordene som er knyttet til begrepene flere ganger før begrepene blir
funksjonelle og kan kommuniseres slik at et meningsfellesskap etableres.
I forkant av skolestart og i begynneropplæringen er det derfor viktig å sikre seg
at barna har forståelse for de begreper skolen forutsetter kjent. Du har sikkert
allerede en mening om hvilke begreper ulike barn forstår/ikke forstår, enten
gjennom dialog, i samspill med barna eller via observasjon og/eller formell
utprøving.
Det er mye enklere å identifisere barns manglende ferdigheter i å uttale ord
korrekt, å identifisere feil setningsstruktur og feil bøyning av ord, enn å identifisere
hvilke begreper de forstår/ikke forstår. Å skape forståelse for de grunnleggende
begreper som presenteres er grunnleggende for å mestre norsk- og matematikkfaget
i tillegg til å hjelpe barnet til å forstå verden rundt seg.
Kartleggingsprøven -Begrepsforståelse. Grunnlag for begynneropplæringen, er
ment som et verktøy for å kartlegge den delen av språket som omfatter forståelse
av grunnleggende begreper.
1 Kristoffersen, K. E og Simonsen, H. G: Tidlig Språkutvikling hos norske barn. Upulisert. 2011
- 9 -

Oppsummering
rett svar elevens svar (sett ring)
C a B C D
C a B C D
a a B C D e F
B a B C D
C a B C D
B a B C D
B a B C
B+D a B C D
D a B C D e
C a B C D
a a B C
C a B C
B a B C D
D a B C D
ball ball
C a B C D
D a B C D
C a B C D
D a B C D
C a B C D
B a B C D
C a B C D
C a B C D
B a B C
a a B C D
C Fig. a 1B
C D
B a B C
B a B C D e
B a B C
D a B C D e
C a B C D
a a B C D
C a B C D
B a B C D
B a B C
a a B C
B a B C D
C a B C D
under under
a a B C D
a a B C
a a B C D
B a B C
B a B C
B a B C D
C a B C D
B a B C
B a B C D
tall rette
DEL A
SIRKELEN MED 12 INNDELINGER
• Farge
• Form
• Plass/posisjon
• Størrelse
• Retning
• Måling
tid
Funksjon
Barnets navn: ........................................................................
Dato: ........................................
notater:
10
9
Familie
11
tall og telling
22
21
8
Hverdagskompet.
23
12
7
24
36
vær og temperatur
Farge
35
26
47 48 37
38
34
27
46
39
20
Begrepskategorier som
mestres:
ingen mestring:
33
32
45
44
43 42
19
31
25
30
13
18
1
6
29
måling
14
17
2
15
40
28
41 16
5
Form
retning
Plass. posisjon
Størrelse
• Vær og temperatur
• Tall og telling
• Funksjon
• Tid
• Familie
• Hverdagskompetanse.
Innen hver av disse 12 kategoriene er det valgt ut fire tegninger som illustrerer
underbegreper. Etter pedagogens instruksjon, bes barna om å krysse av en av
Har delvis mestring:
disse. Sirkelen fylles deretter ut og gir pedagogen en oversikt over de ulike barns
begrepsforståelse.
Med utgangspunkt i resultatet fra prøven -Begrepsforståelse, gir boken ideer til
hvilke grunnleggende begreper det er viktig å arbeide videre med, og hvordan det
kan arbeides med disse for å utvikle videre begrepsforståelse, avhengig av hvilket
nivå de befinner seg Begrepsforståelse på. foretatt av: .......................................................................................
3
4
- 11 -

Aktivitetene i boken viser hva man kan gjøre for å utvikle vokabularet og bedre
språk-/begrepsforståelse i alderen 5-7 år, nivå 1. Boken kan brukes både i
barnehage og i begynneropplæringen på skolen. Arbeidsmåtene og de konkrete
forslagene til aktiviteter kan gjennomføres i klassen, i grupper og på individnivå.
- 12 -

1 FARGE
Rød farge, -rød/-rød(t)/-røde er valgt ut som mal for hvordan det kan arbeides for
å skape forståelse for samtlige begrep, ikke bare fargebegrep.
I forkant av innlæring av farger, tilrås å sjekke om barna kan sortere farger.
Hvis dette skaper vansker, kan det tilrettelegges for slik aktivitet ved å bruke
materiell som er nevnt i punkt 2.
Under arbeid med en ny farge kan -rød farge som barna allerede har lært, være
kontrastfargen. Velg en ny farge som er svært forskjellig fra -rød(t) og arbeid
gjennom programmet som skissert.
Gå gjennom en farge om gangen og bruk den tiden det trengs til å lære fargene.
Bruk ordene på en naturlig måte i ulike sammenhenger for å sjekke om barna
forstår begrepet.
En rask måte å sjekke om begrepene er forstått, er følgende:
Gå gjennom punkt 3 -Skape bevissthet om det aktuelle begrepet, og gå deretter
direkte til punkt 6, -Sjekke barnas forståelse av begrepet. På denne måten kan
pedagogen få informasjon om forståelse er etablert og ut fra det enten å gå videre
til neste begrep, eller gå videre til punkt 4, Presentasjon av begrepet.
Spørsmålene i punkt 6 presenteres under samtlige begreper.
1 MÅL
Skape
forståelse
for
begrepene
-rød farge/-rød(t) (-røde)
-blå farge/-blå(tt) (-blå)
-gul farge/-gul(t) (-gule)
-grønn farge/-grøn(t) (-grønne)
-rosa farge/-rosa
-lilla farge/-lilla
-svart farge/-svart (-svarte)
slik at barna forstår dem i dagligdagse situasjoner
- 30 -

Her brukes bare benevningen -rød for -rød farge/-rød(t) (-røde) hvis ikke sammenhengen
det brukes i tilsier noe annet.
2 MATERIELL
Ulike miniatyrer i klare, avgrensede farger som figurer av dyr, frukt, grønnsaker,
kjøretøy, dokkemøbler, (lego)klosser, klær, dokkeklær osv.
Tegninger som viser kjente gjenstander i klare, avgrensede farger
Materiell fra kunst- og håndverksfaget som fargeblyanter og papirark
Ark med strektegninger.
Fortellinger, eventyr, f.eks.
• Rødhette og ulven
• Tante Grønn, tante Fiolett og onkel Blå
Spill: Lotto, memory, terningsspill osv.
3 SKAPE BEVISSTHET OM BEGREPET
Ordene for begrepet fremheves hyppig i pedagogens tale. Understrek ordene -rød farge/-rød(t)
(-røde,) uttal ordene tydelig hver gang du bruker dem og bruk ordene i så mange aktiviteter som
mulig.
Legg til rette for å bruke ordene -rød farge/-rød(t) (-røde) i de daglige situasjonene i størst mulig
utstrekning, slik at barna venner seg til å høre ordene.
Parallelt med dette, tilrås å visualisere begrepets mening når det er mulig, og å bruke gester.
Start med å beskrive de aktiviteter du utfører mens du bruker ordene for begrepet og på denne
måten gradvis hjelper barna å bli kjente med/bevisste på det aktuelle begrepets ord, slik at det
skapes forståelse for det begrepet det arbeides med.
Her følger forslag til ulike formuleringer som kan brukes. Pedagogen står
selvfølgelig fritt til å bruke de setninger som kan være mer hensiktsmessig der og
da.
• I dag skal vi bruke en -rød blyant å tegne med.
• Her har jeg en -rød tomat
• Blodet er -rødt osv.
Presenter barna for en -rød gjenstand og en gjenstand med en annen farge og la
dem peke ut gjenstanden med -rød farge. Hvis dette er vanskelig, gi barna et -rødt
ark slik at de kan sammenligne de to gjenstandene med dette arket for å være
sikker på at de peker ut riktig gjenstand.
• Kan du vise meg den/det som er rød(t)?
Varier gjerne med ulike gjenstander.
- 31 -

Det samme gjennomføres uten at barna har fargeark å sammenligne med.
Bruk forskjellige gjenstander med ulike farger og la barna peke ut den/det som
er -rød(t.) Det kan være en hjelp for barna at vi bruker ordene for overbegrepet,
-farge, og ordet for den aktuelle farge, gjenstanden har -rød farge i samme
setning.
Det kan presiseres slik:
• Skoene, koppen og blodet har -rød farge
• Skoene, koppen og blodet har en farge og den fargen heter -rød
• Tomater har -rød farge
• Blodet har -rød farge
I dagliglivet uttrykker vi gjerne dette uten å vise til overbegrepet/kategorien. Det er
underforstått at vi mener -farge når vi sier:
• Koppen er rød
• Blodet er rødt
• Tomater er røde
Noen barn profitterer på at vi setter ord på det som er underforstått. Ved å arbeide
med dette vil barna overføre tenkningen til andre læringsområder enn bare de
grunnleggende begreper. Dette kan lette videre læring og barna vil lettere kunne
kommunisere ordet og forklare eller definere ords betydning på en funksjonell
måte.
Pedagogen velger type formuleringer:
• Hvilken farge er det på denne koppen?
• Hva heter fargen på koppen?
• Hvilken farge har denne koppen?
Ved å modellere ulike måter å formulere samme spørsmål på, utvikles språkets
formside og det skapes bevissthet om ordenes plassering i spørsmål. Snakk
gjerne om dette med barna.
• Et ark med ulike strektegning til hver elev og tilsvarende tegning på Smart
Board. Vis hvordan du fargelegger to av tegningene røde og hjelp barna å fargelegge
det samme på egne ark. La barna fargelegge andre røde figurer etter
instruksjon.
• Samme utgangspunkt, men vis nå hvordan du fargelegger med ulike farger.
Presiser hvilke tegninger som er røde, uten nødvendigvis å benevne fargene på
de andre tegningene.
- 32 -

• Del ut enda en strektegning til barna og be dem fargelegge med forskjellige
farger og å fargelegge kun to av tegningene røde.
• Be barna peke ut en rød gjenstand blant flere gjenstander med forskjellige
farger og be dem fortelle at fargen på gjenstanden er rød.
• Bevisstgjør også barna på at rødfarger kan ha ulike nyanser.
Når barna er sikre i utpeking, kan en gå over til aktiviteter med to eller flere
farger. Gi barna oppgaver med å skille -rød farge fra den neste aktuelle fargen.
Vis en tegning med -rød farge eller tegn en figur med -rød farge pluss en annen
figur med en annen farge på tavlen eller på Smart Board. Be barna peke ut den
-røde figuren og på lengre sikt peke ut ulike farger.
Når begreper er forstått kan de brukes sammen med grunnleggende begreper som er gjennomgått
tidligere.
Instruerer barna mens du bruker ordene. Registrer om det er skapt begrepsforståelse. Hvis ikke, gå
videre til punkt 4.
4 PRESENTASJON AV BEGREPET
Her tilrås å ta utgangspunkt i læringsstrategitenkningen og aktivere bakgrunnskunnskap. 6
Visualiser og vis barna i så stor utstrekning som mulig hva ordet betyr.
Skriv dagens/ukens ord/begrep på et stort ark som henger framme under arbeidet uansett om
barna kan lese eller ikke. Hvis mulig kan begrepet illustreres, en rød tomat, ketchup osv.
• Dagens/ukens ord/begrep: -rød
• Hva betyr -rød?
• Har dere hørt ordet -rød tidligere?
Evt.:
Nå skal jeg si en setning med det ordet. Hør godt:
• Tomatene har -rød farge/er -røde.
• Hva vet dere om -rød farge/-rød(t) (-røde)?
• Hva tenker dere på når dere hører ordet -rød farge/-rød(t) (-røde)?
6 Hole, K.: -Læringsstrategier i tilpasset opplæring. Info Vest Forlag 2003.
Hole, K.: -Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker. Info Vest Forlag 2003.
- 33 -

• Hvordan lærer vi nye ord?
• Kan en av dere si en setning med ordet: -rød farge/-rød(t) (-røde)?
Visualiser gjerne begrepet parallelt med at setningen sies.
Let etter gjenstander med -rød farge eller tegninger med denne fargen inne og
ute i frilek og pek ut -rød farge.
Kom med tips for å sette barna på sporet:
• Bananen er -gul, gresset er -grønt, tomatene er -…
• Er det noen som har -røde klær på seg?
Presenter et uutfylt strukturert tankekart, begrepskart, gjerne i A3-format, hvor
ordet FARGER er skrevet i midterste rute, 1-eren. Lim inn eller fargelegg en av
2-erne med -rød farge. Snakk om at -rød hører til i tankekartet hvor det står
FARGER i midterste rute, fordi -rød er en farge/et fargebegrep.
2 -rød 2 -blå
1 - FA R G E
Fig. 5
2 -grønn 2 -gul
Dette er et begrepskart fordi 2-erne, -gul, -rød, -grønn, er eksempler på 1-eren,
farge.
Når flere 2-ere er på plass, kan vi sammenligne og snakke med barna om at alle
2-erne er:
-forskjellige/-ulike/-ikke like
og konkludere med at de
-hører/-passer sammen/eventuelt -er like i at de er FARGER
Det er en utfordring å beskrive fargene. Det kan knyttes følgende konkreter til
ulike farger:
• Rød som en tomat
• Gul som en banan
- 34 -

• Grønn som gresset
• Blå som himmelen
• Rosa som en grisunge
Når neste farge gjennomgås, tas begrepskartet fram igjen og neste farge
plasseres i en av de andre 2-erne.
Ved sammenligning av f.eks. -rød og -grønn modellerer pedagogen:
• Tomater er røde og gresset er grønt. De har ikke samme farge, men de
-hører/-passer sammen fordi de er farger, eventuelt -de er like i at de er farger.
Knytt til erfaringer barna har med begrepene. Bruk tegninger hvor begrepene er
illustrert, 2-erne, og be barna peke ut de aktuelle begrepene. På denne måten
hjelper det barna å bli bevisste på og å forstå begrepene det arbeides med.
Spør barna:
• Hva betyr -rød?
• Hvorfor -hører/-passer -rød og -grøn osv. sammen, eventuelt -Hva er alle like i?
Etter hvert som flere farger gjennomgås kan barna og pedagoger spille memory
med brikker med de aktuelle fargene, hvor to og to brikker med samme farge
danner et par. Sett ord på hvilke farger som kommer fram når brikkene snus og
sett ord på om vi har to like farger eller to brikker med forskjellige farger. Når
brikkene snus kommenteres at de -hører/-passer sammen fordi de er farger,
eventuelt -er like i at de er farger.
Bruk evt. et enkelt skjema med mange ulike farger og be barna peke ut en aktuell
farge. På denne måten hjelpes barna å bli bevisste på og å forstå begrepet det
arbeides med.
Gå i dialog med barna og snakk sammen om deres erfaring med begrepet.
Bruk ordet for begrepet når barna er i frilek, i friminutt, i gymnastikksalen osv.
La barna tegne:
• Nå kan dere tegne en -rød ball, eventuelt • Nå kan dere tegne en ball med rød
farge osv. Jeg kan hjelpe dere.
- 35 -

5 BEFESTE FORSTÅELSE AV BEGREPET
Bruk ordet i flest mulige situasjoner gjennom barnehage-/skoledagen. Bruk
gjerne dagligdagse gjenstander og be barna fortelle hvilken farge ulike gjenstander
har. På samme måte oppfordres foresatte til enhver tid å arbeide hjemme
med det begrepet barnehage/skole til enhver tid velger ut.
La barna peke ut -røde gjenstander hjemme, presiser når barna har et -rødt
klesplagg på seg osv. Presenter flere gjenstander som ikke er -røde i seg selv,
men som inneholder elementer av rødfarge, f.eks.: et -rødt/-grønt eple, et
mønstret stoff osv. og pek ut -rød farge.
6 SJEKKE BARNAS FORSTÅELSE AV BEGREPET
Under denne prosessen er det viktig å ikke gi noen signaler om hva du forventer
barna skal gjøre, for eksempel er det viktig å ikke rette blikket mot den gjenstanden
du ber barna peke ut.
En annen måte å finne ut om begrepet er forstått kan være følgende spørsmål:
• Hva betyr -rød?
• Kan dere gi et eksempel på en farge/et fargebegrep?
• Hva har vi lært om ordet -rød?
• Hvordan kan dere forklare ordet -rød nå?
• Hvordan bruke ordet -rød i ulike sammenhenger?
• Hvordan lærer vi nye ord?
Det viktigste nå er å konstatere hvorvidt begrepet -rød er forstått, om barna har
generalisert begrepet slik at ordet kan overføres til bruk i ulike sammenhenger,
situasjoner og kan kommuniseres med andre. Da har ordene for begrepet blitt
et funksjonelt verktøy for senere læring. Dersom barna ikke definerer ordet -rød
som en farge, gå tilbake til punkt 4.
7 VIDERE ARBEID
Selv om barna viser at de forstår ulike begreper, tilrås å repetere dem regelmessig.
Det kan gjennomføres ved å bruke ordene i dagligdagse aktiviteter for å
befeste forståelsen ytterligere.
La barna lytte ut ordet -rød(t) i fortellinger, eventyr eller i det som det arbeides
med daglig. Etter hvert som flere eksempler av grunnleggende begreper er
gjennomgått, kan de tas med i instruksjoner videre.
- 36 -