Basisbok 1

infovestforlag

Basisbok

1

Begrepsundervisning

Lesemetodikk

Foreldrekurs lesing

Matematikkforståelse

Andreas Hansen Kirsti Koppen Anne Svendsen


Innhold

Forord .......................................................................................................................................................................... 7

1. Innledning med oversikt over innhold (AH)....................................................................................................... 9

2. Om bokstavbeskrivende begreper og begrepssystemer og et eksempel

på en bokstavanalyse og -beskrivelse (AH) ...................................................................................................... 12

3. Om en modell for begrepsundervisning og om gjennomføring avbegrepsundervisning (AH) ................... 16

3.1 Innledende om Nyborgs modell for begrepsundervisning ........................................................................... 16

3.2 BU-modellens undervisningsfaser, tilhørende oppgaver og prosesser ........................................................ 18

3.3 Fire viktig spørsmål å stille seg med tanke på forberedelse og undervisning av

begreper og begrepssystemer ...................................................................................................................... 29

3.4 Hvordan arbeidet i BU-modellens faser bør vektlegges sammenlignet med

vektleggingen i mer ustrukturert begrepsundervisning ............................................................................... 31

3.5 Hvordan en bør resonnere når en evaluerer sin BU og det utbyttet barn får, om

resultatskjema og stikkordslogg .................................................................................................................. 30

3.6 Forslag til noen øvelser som kan bidra til utvikling av barns talespråk og begrepsorganiseringer,

som igjen danner en viktig basis for utvikling av barns lese- og skriveferdigheter .................................... 32

3.7 Antall barn i grupper og tidsbruk når BU gjennomføres på 1. og 2. årstrinn ev. i en kombinasjon

av spesialundervisning og ordinær undervisning ........................................................................................ 33

3.8 Forslag til foreldreinformasjon om begrepsundervisning ........................................................................... 35

4. Mer om BU-modellen og om noen erfaringer med gjennomføring av BU (AH) .......................................... 37

4.1 To tillegg til BU-modellen ........................................................................................................................... 37

4.2 Kan grunnleggende begrepssystemer (GBS) og tilhørende begreper ha

betydning for læring i ulike kulturer? .......................................................................................................... 39

4.3 Eksempler på planer for BU og noen nyere lærerevalueringer av BU på skolenivå .................................. 40

4.4 Noen nyere evalueringer, erfaringer med og kommentarer til BU på barnehagenivå ................................ 42

4.5 BU-modellen og undervisning av fagbegreper ........................................................................................... 46

4.9 Et dynamisk syn på evne til å lære (på en overførbar måte) ....................................................................... 48

5. Artikulasjonsbeskrivende begreper og noen aktuelle øvelser (AS)................................................................ 49

5.1 Hvorfor bør barn lære artikulatoriske begreper? ........................................................................................ 49

5.2 De ulike delene av artikulasjonsapparatet .................................................................................................. 49

5.3 Beskrivelse av artikulasjonssted og artikulasjonsmåte ............................................................................... 50

5.4 Øvelser for leppe – tunge – kjeve – luftstrøm ............................................................................................ 50

6. Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder - noen forutsetninger og metode (AH) ............................... 52

7. Å undervise barn i sammenlesing (AH) ........................................................................................................... 56

8. Metodikk for innlæring av språklyd/uttale – bokstavforbindelser samt øving i framlydsanalyse

og sammenlesing. I tillegg forslag til beskrivelserav artikulasjoner av språklyder og beskrivelser

av bokstaver (AH og AS) .................................................................................................................................... 60

8.1 Innledning ................................................................................................................................................... 57

8.2 Metodikk ..................................................................................................................................................... 59

8.3 Hjelpeark til visuell støtte for analyse og beskrivelser av bokstaver .......................................................... 66

8.4 Lærers ark med beskrivelser av artikulasjonen av språklyder og beskrivelser

av korresponderende bokstaver (de små bokstavene) ................................................................................ 69

8.5 Beskrivelser av likheter og forskjeller mellom de små bokstavene for å hindre sammenblanding ........... 95

8.6 Beskrivelser av de store bokstavene ........................................................................................................... 97

5


9. Skole-foreldresamarbeid: Forslag til foreldrekurs i tilknytning til

begynneropplæring i lesing (AH og KK) ........................................................................................................ 101

10. Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid om det å lære bokstav- og språklydforbindelser,

samt øving i framlydsanalyse og sammenlesing, både store og små bokstaver (KK, AS og AH) .............. 109

11. Begreper og grunnleggende matematikkforståelse (AH) ............................................................................. 164

11.1 Eksempel på innhold i forebyggende opplæring for matematikkforståelse i et begrepsorientert

perspektiv og påpeking av en nødvendig kombinasjon av begrepslæring og ferdighetslæring ................ 164

11.2 Noen aktuelle begreper og begrepssystemer av betydning for grunnleggende matematikkforståelse

samt kommentarer til undervisning av matematisk språk og symboler ..................................................... 167

11.3 Kommentarer til noen av de aktuelle grunnleggende begreper og begrepssystemer og generell

omtale som er av betydning for grunnleggende matematikkforståelse(AH) ............................................ 168

Litteratur ................................................................................................................................................................ 188

Vedlegg

Vedlegg 1: Arbeidstegning for Læringspanel (AH) ............................................................................................. 191

Vedlegg 2: Resultatskjema for gjennomført BU (AH) .......................................................................................... 192

Vedlegg 3: Oversikt over grunnleggende begrepssystemer og aktuelle tilhørende begreper, eksempel

på analytisk koding og forslag til øvelser i gruppe/klasse som kan bidra til utvikling av

et presist og situasjonsuavhengig språk (AH) .................................................................................... 193

Vedlegg 4: Del av et hele ...................................................................................................................................... 196

Vedlegg 5: Språklyd .............................................................................................................................................. 199

Vedlegg 6: Blå farge ............................................................................................................................................. 201

Vedlegg 7: Rund form .......................................................................................................................................... 202

Vedlegg 8: Rettlinjet form .................................................................................................................................... 204

vedlegg 9: Bue-/buet form ................................................................................................................................... 205

Vedlegg 10: Vinkelform ......................................................................................................................................... 206

vedlegg 11: Stor høyde i forhold til noe annet ....................................................................................................... 207

Vedlegg 12: Loddrett stilling ................................................................................................................................... 208

Vedlegg 13: Vannrett stilling ................................................................................................................................... 209

Vedlegg 14: Skrå stilling ........................................................................................................................................ 210

Vedlegg 15: Plass først i en romlig rekkefølge og i en lydrekke ............................................................................ 211

Vedlegg 16: Plass i en romlig rekkefølge og i en lydrekkefølge ............................................................................ 212

Vedlegg 17: Plass på, i forhold til noe ..................................................................................................................... 213

Vedlegg 18: Plass under, i forhold til noe ................................................................................................................ 214

Vedlegg 19: Plass til venstre for noe annet .............................................................................................................. 215

Vedlegg 20: I retning fra venstre mot høyre ............................................................................................................. 217

Vedlegg 21: Mengde ................................................................................................................................................ 219

vedlegg 22: Antallet tre ........................................................................................................................................... 220

Vedlegg 23: Å gjøre antallet større .......................................................................................................................... 222

Vedlegg 24: Stripet mønster ..................................................................................................................................... 224

Vedlegg 25: Tilleggsoppgaver til bruk overfor barn som har særlige vansker med å lære

språklyd/uttale – bokstavforbindelser (AH) ........................................................................................ 225

Vedlegg 26: Skjema for å vurdere barnets bokstavkunnskap, ferdighet i dele ord inn i språklyder

samt ferdighet i sammenlesing (AS og AH) ........................................................................................ 228

Vedlegg 27: Forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1.

og (i en ev. fortsettelse på) 2. årstrinn (AH) ........................................................................................ 229

Vedlegg 28: Bokstav- og språklydshuset (AS) ........................................................................................................ 233

Vedlegg 29: Forslag til starten på en lærerlaget lesebok for barn med særlige behov (gjerne som

en forberedelse til bruken av en ABC og annet ferdigprodusert lesemateriell) (AH) ......................... 239

6


Forord

Revidert utgave av Basisbok med sine undertitler fremhever bokas temaer på en langt bedre måte enn

den tidligere tittelen som hadde begynneropplæring i lesing som sin hovedoverskrift. I tillegg har denne

reviderte utgaven blitt utvidet med to nye kapitler i overensstemmelse med nyutgivelsen – kapittel 4: Mer

om begrepsundervisning og kapittel 11: Begreper og grunnleggende matematikkforståelse.

Når begynneropplæring i begrepsundervisning er å finne først i den nye tittelen, understreker dette

viktigheten av å vektlegge stimulering av begreps- og ordforrådet både i førskole- og tidlig skolealder.

Dette for å stimulere språklig og kognitiv utvikling samt muligheter for sosialt samspill mer generelt, men

også for å forberede for og bidra til de omfattende språklige, kognitive-, ferdighetsmessige-, emosjonelle

og motivasjonelle forutsetningene som danner basis for en vellykket tilegnelse av leseferdigheten. Det

ovennevnte kan også ses i sammenheng med utvikling av grunnleggende matematikkforståelse, som på

samme måte har funnet sin plass i den nye tittelen til denne reviderte utgaven av boka.

Den første utgaven av boka er et resultat av et samarbeid mellom Andreas Hansen, (Statped i Nord-Norge,

Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for Sør-Troms, Harstad), Anne Svendsen (PPT for Sør- Troms, Harstad)

og Kirsti Koppen (Bergseng skole, Harstad). Førstnevnte person har i betydelig grad utført sitt arbeid med

boka innenfor rammen av sin virksomhet i Statped i Nord-Norge som det derfor rettes en stor takk til.

Uten denne muligheten ville denne boka med stor sannsynlighet ikke blitt utarbeidet.

Det rettes også en takk til Roar Høyning (PPT for Sør-Troms, Harstad) for datakyndig bistand og for nyttige

kommentarer til arbeidsarkene i kap. 9. Tegningen på lærers ark i kap. 8.4 er gjengitt med tillatelse

fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Opprinnelig ble de benyttet i en bok om artikulasjonstrening

(Marie Smette, 1984). Tegningene på arbeidsark for foreldre-barn samarbeid er utført av Rune Laurila,

Kvæfjord.

Basisboken 1 bør ses i forbindelse med to andre bøker på INFO VEST FORLAG:

Basisbok 2 – Oppgaveark – Metodikk bokstavlæring – Analysetrening og leselæring.

Svendsen, Hansen, Koppen, 2016 ISBN: 978-82-90910-80-3

Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis.

En pedagogisk tilnærming med en teori som kan danne ramme både for ordinær opplæring og

spesialundervisning. Hansen, 2016 ISBN: 978-82-90910-81-0

Denne boka gir en innføring i teorien bak systematisk begrepsundervisning m.m. I tillegg har den

mange vedlegg og beskrivelser av kasusstudier av barn og unge med språk- og lærevansker som

gir et godt bilde av noen av de mulighetene som denne pedagogiske tilnærminga åpner opp for.

Lykke til med arbeidet!

Harstad mai 2016

Andreas Hansen

Kirsti Koppen

Anne Svendsen

7


8


1

Innledning

med oversikt over innhold

1.1 Begynneropplæring i lesing

Per og Lise holder på å lære seg å lese. Per har store problemer med å huske hvordan mange av

bokstavene skal leses. Han må ofte tenke seg grundig om før han kommer på dette. Per synes at det er

vanskelig å finne fram til hvilket ord det blir når han forsøker å lese.

Lise kjenner veldig godt bokstavene og hva de står for. Når hun skal lese ord, gjenkjenner hun bokstavene

mer eller mindre umiddelbart og uten tankearbeid, noe som medfører at hun raskt kan lese språklydene

som bokstavene står for, sammen til ord. Lise synes det er lett å lære og lese.

Disse to overforenklede beskrivelsene skal illustrere at en viktig forutsetning for å lære og lese er at

symbolene for hver språklyd (dvs. bokstavene) kan identifiseres eller gjenkjennes samt leses mest mulig

spontant.

Dette kan illustreres på følgende måte, figur 1.1:

S

Bokstaven sett

/S/

Språklyden spontant uttalt

Dette er det som gjerne kalles for gjenkjenning, når det dreier seg om bokstavlæringa.

Men god bokstavlæring innebærer også at barnet lærer den omtalte forbindelsen så godt at det husker

hvordan bokstaven ser ut og kan skrive den når det hører språklyden sagt, artikulerer lyden eller tenker på

den, figur 1.2:

/S/

Språklyden hørt, artikulert

eller tenkt på

S

Bokstaven skrevet

Dette siste kan betegnes som gjenkalling (av bokstaven).

Vi vet at i likhet med Per i vårt eksempel er det forholdsvis mange barn som sliter med å lære seg

forbindelsen mellom språklyd og bokstav slik at en presis og rask gjenkjenning og gjenkalling kan finne

sted.

9


Vår antakelse i denne sammenheng er at dersom slike barn via tilpasset opplæring tilegner seg

forutsetninger for og gis hjelp til å utføre presise beskrivelser av artikulasjon av språklyder samt presise

beskrivelser av bokstavene, vil dette kunne lette den nevnte forbindelseslæringa betydelig.

Dette kan illustreres slik, figur 1.3:

Språklyd/artikulasjon

Bokstav

Kunne beskrive

Kunne beskrive

Den runde formen eller rundingen til venstre symboliserer språklyden med sin artikulasjon, mens

tilsvarende runding til høyre symboliserer bokstaven. Streken med vannrett stilling og ”pilspisser” i begge

ender symboliserer den viktige forbindelseslæringa som må finne sted mellom språklyd/artikulasjon og

bokstav. Sagt på en annen måte innebære dette å ”koble” rett språklyd/artikulasjon til rett bokstav.

Den loddrette tykke streken med pilspiss som peker oppover, symboliserer ytterligere at i tillegg til

beskrivelser av henholdsvis artikulasjon av språklyd og av bokstav, må læreren være seg bevisst at læring

av en sikker forbindelse vokser fram som en følge av at barnet gjentatte ganger hører språklyden uttalt

eller selv uttaler lyden samtidig som det (bevisst) ser på bokstaven (samtidighetsaaspektet).

I denne boka vil du i kap. 8 finne et detaljert opplegg for å utføre språklyd/artikulasjons- og

bokstavbeskrivelser til bruk i vanlig begynneropplæring i lesing og til bruk overfor barn med

spesialpedagogiske behov på området – inkludert forslag til noen aktiviteter som kan fremme den nevnte

og viktige forbindelseslæringa.

I tillegg til dette som er nevnt og som vanligvis blir betegnet som bokstavlæring og bokstavkunnskap,

vil vi kort ta for oss noen av de andre momentene som vi anser som særlig viktige i tilknytning til

begynneropplæring i lesing:

• Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder/artikulasjoner – analyse av ord (kap. 6).

• Å undervise barn i sammenlesing eller syntesedanning (kap. 7).

• Samarbeid mellom skole og hjem om begynneropplæring i lesing (kap. 9 og 10).

En sentral forutsetning for at barn skal ha et maksimalt utbytte av språklyd/artikulasjons- beskriavelser,

bokstavbeskrivelser og av analyse- og syntesetrening – slik det her er lagt opp til – er at de har tilegnet

seg forståelse av viktige ord for grunnleggende begreper og begrepssystemer samt utfyllende

begreper ang. artikulasjon.

10


Selv om denne boka sentralt fokuserer mot omfattende analyser og beskrivelser av språklyd/artikulasjoner

og bokstaver, er ikke dette ensbetydende med at vi argumenterer for en ensidig lydmetode i den første

leseopplæringa. I likhet med mange tror vi at en kombinert begynnermetode, som også inkluderer innslag

av helordslesing og iblant kanskje setningslesing, kan ha sin berettigelse.

Det er vår oppfatning at denne boka bør kunne anvendes på tvers av ulike leseverk for å bidra til en

sikrest mulig læring av språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelser samt til utvikling av en klar forståelse

hos barn for analysearbeid og sammenlesing. Et nært og innsiktsfullt samarbeid mellom skole og hjem vil

i denne sammenheng utgjøre en optimal ramme.

I kap. 2, 5 og 6 redegjøres det for hvilke begreper og begrepssystemer som det er snakk om. Det anbefales

at mange av de aktuelle begreper og begrepssystemer undervises via Magne Nyborgs modell for

systematisk begrepsundervisning. I kapittel 3 og 4 redegjøres det grundig for nevnte modell og denne

form for begrepsundervisning. I tillegg inneholder vedleggene 4–24 forslag til undervisningsprogrammer

for farge-, form-, stillings-, størrelses-, retnings- og antalls- begreper m. fl..

1.2 Samarbeid med hjemmet og foreldrekurs

Når skolen tilrettelegger leseopplæring for barn, vil også et godt samarbeid med hjemmet være viktig.

I denne boka har vi derfor valgt å komme med forslag til foreldrekurs i kapittel 9 og antydning av

innhold i dette i tilknytning til den tidlige leseopplæringa. I tillegg inneholder boka i kapittel 10 ferdige

arbeidsark for foreldre – barn samarbeid for hver språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelse samt

oppgaver for øving i sammenlesing og framlydsanalyse av talte ord.

1.3 Begrepsundervisning

Siden en god leseutvikling på sikt også er avhengig av et generelt godt utviklet språk med bl.a.

velutviklete semantikk/begrepsorganiseringer, påpekes også ønskeligheten av begreps- undervisning

utover den som sikter mot å lette begynneropplæringa i lesing. En antydning av innhold og omfang

av slik undervisning foreligger i kap. 3.6 og kap. 3.7 – med utfyllende forslag til denne form for

undervisning i vedlegg 3 og i vedlegg 27. I tillegg kommer noen erfaringer nedfelt i kap. 4, som er føyd

til i denne reviderte utgaven av boka.

Mens vedlegg 3 bl.a. inneholder en samlet oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer og

forslag til øvelser som kan bidra til utvikling av et presist og situasjonsuavhengig språk, inneholder

vedlegg 27 et forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1. og (i en

ev. fortsettelse) på 2. årstrinn.

1.4 Grunnleggende matematikkforståelse

I den først utgaven av boka ble ikke teamet matematikkforståelse eksplisitt berørt, selv om det

i vedleggene ble gitt forslag til BU-programmer som både direkte og indirekte angår utvikling av

slik forståelse. Dette temaet omtales imidlertid nærmere i kap. 11: Begreper og grunnleggende

matematikkforståelse, som er et nytt kapittel i denne reviderte utgaven av boka.

11


76

Se kap. 8.5: g sammenlignet med j.


til høyre for del 1.

Se kap. 8.5: h sammenlignet med n.

77


10

Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid

om det å lære bokstav- og språklydforbindelser,

samt øving i framlydsanalyseog

sammenlesing, både store og små

bokstaver

Arbeidsark med utgangspunkt i de små bokstavene er utarbeidet for

a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, y, z, æ, ø, å

– i alt 27 små bokstaver.

Arbeidsark med utgangspunkt i de store bokstavene er utarbeidet for

A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, Y, Æ,

Z, Æ, Ø, Å

– i alt 27 store bokstaver.

Totalt 54 arbeidsark.

109


110


Bokas temaområder fremheves i de fire undertitlene. I tråd med disse gis det en grundig

innføring i systematisk begrepsundervisning (BU), basert på Nyborgs modell for slik

undervisning. I tillegg innehar boka forslag til undervisningsprogrammer for farge-, form-,

stillings-, plass-, antall- og retningsbegreper m. fl..

Boka inneholder også en grundig metodikk for begynneropplæringa i lesing. Metodikken

beskriver bl.a. arbeidet med bokstavlæringa, oppdeling av ord i språklyder samt arbeidet

med å bevisstgjøre barn på hva sammenlesing eller syntesedanning innebærer. I denne

sammenheng foreligger det også presise uttalebeskrivelser av språklydene og nøyaktige

bokstavbeskrivelser.

Det foreligger også et forslag til foreldrekurs i tilknytning til begynneropplæringa i lesing

samt arbeidsark for skole- og foreldre-barnsamarbeid om bokstavlæringa, analyse-trening

og sammenlesing.

Et fjerde tema er matematikkforståelse, hvor sammenhengen mellom begreper

og grunnleggende matematikkforståelse er i fokus. Denne delen inneholder bl.a.

forslag til forebyggende opplæring i et begrepsorientert perspektiv for å fremme

matematikkforståelse.

Målgrupper: Lærere, førskolelærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT, ansatte i

lærerutdanning, studenter i pedagogiske utdanninger.

Andreas Hansen er dr.polit. Han har arbeidet som lærer og spesialpedagog, som mangeårig

PP-rådgiver i PPD for Sør-Troms, i programmet for Nord-Norge og i Statped systemet. Han har

deltatt i internasjonale prosjekter om læring, spesialpedagogikk og inkluderende opplæring og har

gjennomført flere prosjekter med fokus på tidlig og forebyggende opplæring hvor Systematisk

Begrepsundervisning har stått sentralt.

Kirsti Koppen er studieleder ved avdeling for vernepleie UiT, Norges Arktiske

Universitet. Hun har erfaringer fra undervisning i grunnskolen og mangeårig undervisnings- og

veiledningserfaringer i Høgskolesystemet.

Anne Svendsen er logoped ved PPT i Harstad. Hun har erfaringer som lærer i grunnskolen

samt mangeårige erfaringer som logoped ansatt i Harstad kommune.

More magazines by this user