Basisbok 1

Basisbok
1
Begrepsundervisning
Lesemetodikk
Foreldrekurs lesing
Matematikkforståelse
Andreas Hansen Kirsti Koppen Anne Svendsen

Innhold
Forord .......................................................................................................................................................................... 7
1. Innledning med oversikt over innhold (AH)....................................................................................................... 9
2. Om bokstavbeskrivende begreper og begrepssystemer og et eksempel
på en bokstavanalyse og -beskrivelse (AH) ...................................................................................................... 12
3. Om en modell for begrepsundervisning og om gjennomføring avbegrepsundervisning (AH) ................... 16
3.1 Innledende om Nyborgs modell for begrepsundervisning ........................................................................... 16
3.2 BU-modellens undervisningsfaser, tilhørende oppgaver og prosesser ........................................................ 18
3.3 Fire viktig spørsmål å stille seg med tanke på forberedelse og undervisning av
begreper og begrepssystemer ...................................................................................................................... 29
3.4 Hvordan arbeidet i BU-modellens faser bør vektlegges sammenlignet med
vektleggingen i mer ustrukturert begrepsundervisning ............................................................................... 31
3.5 Hvordan en bør resonnere når en evaluerer sin BU og det utbyttet barn får, om
resultatskjema og stikkordslogg .................................................................................................................. 30
3.6 Forslag til noen øvelser som kan bidra til utvikling av barns talespråk og begrepsorganiseringer,
som igjen danner en viktig basis for utvikling av barns lese- og skriveferdigheter .................................... 32
3.7 Antall barn i grupper og tidsbruk når BU gjennomføres på 1. og 2. årstrinn ev. i en kombinasjon
av spesialundervisning og ordinær undervisning ........................................................................................ 33
3.8 Forslag til foreldreinformasjon om begrepsundervisning ........................................................................... 35
4. Mer om BU-modellen og om noen erfaringer med gjennomføring av BU (AH) .......................................... 37
4.1 To tillegg til BU-modellen ........................................................................................................................... 37
4.2 Kan grunnleggende begrepssystemer (GBS) og tilhørende begreper ha
betydning for læring i ulike kulturer? .......................................................................................................... 39
4.3 Eksempler på planer for BU og noen nyere lærerevalueringer av BU på skolenivå .................................. 40
4.4 Noen nyere evalueringer, erfaringer med og kommentarer til BU på barnehagenivå ................................ 42
4.5 BU-modellen og undervisning av fagbegreper ........................................................................................... 46
4.9 Et dynamisk syn på evne til å lære (på en overførbar måte) ....................................................................... 48
5. Artikulasjonsbeskrivende begreper og noen aktuelle øvelser (AS)................................................................ 49
5.1 Hvorfor bør barn lære artikulatoriske begreper? ........................................................................................ 49
5.2 De ulike delene av artikulasjonsapparatet .................................................................................................. 49
5.3 Beskrivelse av artikulasjonssted og artikulasjonsmåte ............................................................................... 50
5.4 Øvelser for leppe – tunge – kjeve – luftstrøm ............................................................................................ 50
6. Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder - noen forutsetninger og metode (AH) ............................... 52
7. Å undervise barn i sammenlesing (AH) ........................................................................................................... 56
8. Metodikk for innlæring av språklyd/uttale – bokstavforbindelser samt øving i framlydsanalyse
og sammenlesing. I tillegg forslag til beskrivelserav artikulasjoner av språklyder og beskrivelser
av bokstaver (AH og AS) .................................................................................................................................... 60
8.1 Innledning ................................................................................................................................................... 57
8.2 Metodikk ..................................................................................................................................................... 59
8.3 Hjelpeark til visuell støtte for analyse og beskrivelser av bokstaver .......................................................... 66
8.4 Lærers ark med beskrivelser av artikulasjonen av språklyder og beskrivelser
av korresponderende bokstaver (de små bokstavene) ................................................................................ 69
8.5 Beskrivelser av likheter og forskjeller mellom de små bokstavene for å hindre sammenblanding ........... 95
8.6 Beskrivelser av de store bokstavene ........................................................................................................... 97
5

9. Skole-foreldresamarbeid: Forslag til foreldrekurs i tilknytning til
begynneropplæring i lesing (AH og KK) ........................................................................................................ 101
10. Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid om det å lære bokstav- og språklydforbindelser,
samt øving i framlydsanalyse og sammenlesing, både store og små bokstaver (KK, AS og AH) .............. 109
11. Begreper og grunnleggende matematikkforståelse (AH) ............................................................................. 164
11.1 Eksempel på innhold i forebyggende opplæring for matematikkforståelse i et begrepsorientert
perspektiv og påpeking av en nødvendig kombinasjon av begrepslæring og ferdighetslæring ................ 164
11.2 Noen aktuelle begreper og begrepssystemer av betydning for grunnleggende matematikkforståelse
samt kommentarer til undervisning av matematisk språk og symboler ..................................................... 167
11.3 Kommentarer til noen av de aktuelle grunnleggende begreper og begrepssystemer og generell
omtale som er av betydning for grunnleggende matematikkforståelse(AH) ............................................ 168
Litteratur ................................................................................................................................................................ 188
Vedlegg
Vedlegg 1: Arbeidstegning for Læringspanel (AH) ............................................................................................. 191
Vedlegg 2: Resultatskjema for gjennomført BU (AH) .......................................................................................... 192
Vedlegg 3: Oversikt over grunnleggende begrepssystemer og aktuelle tilhørende begreper, eksempel
på analytisk koding og forslag til øvelser i gruppe/klasse som kan bidra til utvikling av
et presist og situasjonsuavhengig språk (AH) .................................................................................... 193
Vedlegg 4: Del av et hele ...................................................................................................................................... 196
Vedlegg 5: Språklyd .............................................................................................................................................. 199
Vedlegg 6: Blå farge ............................................................................................................................................. 201
Vedlegg 7: Rund form .......................................................................................................................................... 202
Vedlegg 8: Rettlinjet form .................................................................................................................................... 204
vedlegg 9: Bue-/buet form ................................................................................................................................... 205
Vedlegg 10: Vinkelform ......................................................................................................................................... 206
vedlegg 11: Stor høyde i forhold til noe annet ....................................................................................................... 207
Vedlegg 12: Loddrett stilling ................................................................................................................................... 208
Vedlegg 13: Vannrett stilling ................................................................................................................................... 209
Vedlegg 14: Skrå stilling ........................................................................................................................................ 210
Vedlegg 15: Plass først i en romlig rekkefølge og i en lydrekke ............................................................................ 211
Vedlegg 16: Plass i en romlig rekkefølge og i en lydrekkefølge ............................................................................ 212
Vedlegg 17: Plass på, i forhold til noe ..................................................................................................................... 213
Vedlegg 18: Plass under, i forhold til noe ................................................................................................................ 214
Vedlegg 19: Plass til venstre for noe annet .............................................................................................................. 215
Vedlegg 20: I retning fra venstre mot høyre ............................................................................................................. 217
Vedlegg 21: Mengde ................................................................................................................................................ 219
vedlegg 22: Antallet tre ........................................................................................................................................... 220
Vedlegg 23: Å gjøre antallet større .......................................................................................................................... 222
Vedlegg 24: Stripet mønster ..................................................................................................................................... 224
Vedlegg 25: Tilleggsoppgaver til bruk overfor barn som har særlige vansker med å lære
språklyd/uttale – bokstavforbindelser (AH) ........................................................................................ 225
Vedlegg 26: Skjema for å vurdere barnets bokstavkunnskap, ferdighet i dele ord inn i språklyder
samt ferdighet i sammenlesing (AS og AH) ........................................................................................ 228
Vedlegg 27: Forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1.
og (i en ev. fortsettelse på) 2. årstrinn (AH) ........................................................................................ 229
Vedlegg 28: Bokstav- og språklydshuset (AS) ........................................................................................................ 233
Vedlegg 29: Forslag til starten på en lærerlaget lesebok for barn med særlige behov (gjerne som
en forberedelse til bruken av en ABC og annet ferdigprodusert lesemateriell) (AH) ......................... 239
6

Forord
Revidert utgave av Basisbok med sine undertitler fremhever bokas temaer på en langt bedre måte enn
den tidligere tittelen som hadde begynneropplæring i lesing som sin hovedoverskrift. I tillegg har denne
reviderte utgaven blitt utvidet med to nye kapitler i overensstemmelse med nyutgivelsen – kapittel 4: Mer
om begrepsundervisning og kapittel 11: Begreper og grunnleggende matematikkforståelse.
Når begynneropplæring i begrepsundervisning er å finne først i den nye tittelen, understreker dette
viktigheten av å vektlegge stimulering av begreps- og ordforrådet både i førskole- og tidlig skolealder.
Dette for å stimulere språklig og kognitiv utvikling samt muligheter for sosialt samspill mer generelt, men
også for å forberede for og bidra til de omfattende språklige, kognitive-, ferdighetsmessige-, emosjonelle
og motivasjonelle forutsetningene som danner basis for en vellykket tilegnelse av leseferdigheten. Det
ovennevnte kan også ses i sammenheng med utvikling av grunnleggende matematikkforståelse, som på
samme måte har funnet sin plass i den nye tittelen til denne reviderte utgaven av boka.
Den første utgaven av boka er et resultat av et samarbeid mellom Andreas Hansen, (Statped i Nord-Norge,
Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste for Sør-Troms, Harstad), Anne Svendsen (PPT for Sør- Troms, Harstad)
og Kirsti Koppen (Bergseng skole, Harstad). Førstnevnte person har i betydelig grad utført sitt arbeid med
boka innenfor rammen av sin virksomhet i Statped i Nord-Norge som det derfor rettes en stor takk til.
Uten denne muligheten ville denne boka med stor sannsynlighet ikke blitt utarbeidet.
Det rettes også en takk til Roar Høyning (PPT for Sør-Troms, Harstad) for datakyndig bistand og for nyttige
kommentarer til arbeidsarkene i kap. 9. Tegningen på lærers ark i kap. 8.4 er gjengitt med tillatelse
fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Opprinnelig ble de benyttet i en bok om artikulasjonstrening
(Marie Smette, 1984). Tegningene på arbeidsark for foreldre-barn samarbeid er utført av Rune Laurila,
Kvæfjord.
Basisboken 1 bør ses i forbindelse med to andre bøker på INFO VEST FORLAG:
Basisbok 2 – Oppgaveark – Metodikk bokstavlæring – Analysetrening og leselæring.
Svendsen, Hansen, Koppen, 2016 ISBN: 978-82-90910-80-3
Systematisk begrepsundervisning i teori og praksis.
En pedagogisk tilnærming med en teori som kan danne ramme både for ordinær opplæring og
spesialundervisning. Hansen, 2016 ISBN: 978-82-90910-81-0
Denne boka gir en innføring i teorien bak systematisk begrepsundervisning m.m. I tillegg har den
mange vedlegg og beskrivelser av kasusstudier av barn og unge med språk- og lærevansker som
gir et godt bilde av noen av de mulighetene som denne pedagogiske tilnærminga åpner opp for.
Lykke til med arbeidet!
Harstad mai 2016
Andreas Hansen
Kirsti Koppen
Anne Svendsen
7

8

1
Innledning
med oversikt over innhold
1.1 Begynneropplæring i lesing
Per og Lise holder på å lære seg å lese. Per har store problemer med å huske hvordan mange av
bokstavene skal leses. Han må ofte tenke seg grundig om før han kommer på dette. Per synes at det er
vanskelig å finne fram til hvilket ord det blir når han forsøker å lese.
Lise kjenner veldig godt bokstavene og hva de står for. Når hun skal lese ord, gjenkjenner hun bokstavene
mer eller mindre umiddelbart og uten tankearbeid, noe som medfører at hun raskt kan lese språklydene
som bokstavene står for, sammen til ord. Lise synes det er lett å lære og lese.
Disse to overforenklede beskrivelsene skal illustrere at en viktig forutsetning for å lære og lese er at
symbolene for hver språklyd (dvs. bokstavene) kan identifiseres eller gjenkjennes samt leses mest mulig
spontant.
Dette kan illustreres på følgende måte, figur 1.1:
S
Bokstaven sett
/S/
Språklyden spontant uttalt
Dette er det som gjerne kalles for gjenkjenning, når det dreier seg om bokstavlæringa.
Men god bokstavlæring innebærer også at barnet lærer den omtalte forbindelsen så godt at det husker
hvordan bokstaven ser ut og kan skrive den når det hører språklyden sagt, artikulerer lyden eller tenker på
den, figur 1.2:
/S/
Språklyden hørt, artikulert
eller tenkt på
S
Bokstaven skrevet
Dette siste kan betegnes som gjenkalling (av bokstaven).
Vi vet at i likhet med Per i vårt eksempel er det forholdsvis mange barn som sliter med å lære seg
forbindelsen mellom språklyd og bokstav slik at en presis og rask gjenkjenning og gjenkalling kan finne
sted.
9

Vår antakelse i denne sammenheng er at dersom slike barn via tilpasset opplæring tilegner seg
forutsetninger for og gis hjelp til å utføre presise beskrivelser av artikulasjon av språklyder samt presise
beskrivelser av bokstavene, vil dette kunne lette den nevnte forbindelseslæringa betydelig.
Dette kan illustreres slik, figur 1.3:
Språklyd/artikulasjon
Bokstav
Kunne beskrive
Kunne beskrive
Den runde formen eller rundingen til venstre symboliserer språklyden med sin artikulasjon, mens
tilsvarende runding til høyre symboliserer bokstaven. Streken med vannrett stilling og ”pilspisser” i begge
ender symboliserer den viktige forbindelseslæringa som må finne sted mellom språklyd/artikulasjon og
bokstav. Sagt på en annen måte innebære dette å ”koble” rett språklyd/artikulasjon til rett bokstav.
Den loddrette tykke streken med pilspiss som peker oppover, symboliserer ytterligere at i tillegg til
beskrivelser av henholdsvis artikulasjon av språklyd og av bokstav, må læreren være seg bevisst at læring
av en sikker forbindelse vokser fram som en følge av at barnet gjentatte ganger hører språklyden uttalt
eller selv uttaler lyden samtidig som det (bevisst) ser på bokstaven (samtidighetsaaspektet).
I denne boka vil du i kap. 8 finne et detaljert opplegg for å utføre språklyd/artikulasjons- og
bokstavbeskrivelser til bruk i vanlig begynneropplæring i lesing og til bruk overfor barn med
spesialpedagogiske behov på området – inkludert forslag til noen aktiviteter som kan fremme den nevnte
og viktige forbindelseslæringa.
I tillegg til dette som er nevnt og som vanligvis blir betegnet som bokstavlæring og bokstavkunnskap,
vil vi kort ta for oss noen av de andre momentene som vi anser som særlig viktige i tilknytning til
begynneropplæring i lesing:
• Å undervise barn i å dele ord inn i språklyder/artikulasjoner – analyse av ord (kap. 6).
• Å undervise barn i sammenlesing eller syntesedanning (kap. 7).
• Samarbeid mellom skole og hjem om begynneropplæring i lesing (kap. 9 og 10).
En sentral forutsetning for at barn skal ha et maksimalt utbytte av språklyd/artikulasjons- beskriavelser,
bokstavbeskrivelser og av analyse- og syntesetrening – slik det her er lagt opp til – er at de har tilegnet
seg forståelse av viktige ord for grunnleggende begreper og begrepssystemer samt utfyllende
begreper ang. artikulasjon.
10

Selv om denne boka sentralt fokuserer mot omfattende analyser og beskrivelser av språklyd/artikulasjoner
og bokstaver, er ikke dette ensbetydende med at vi argumenterer for en ensidig lydmetode i den første
leseopplæringa. I likhet med mange tror vi at en kombinert begynnermetode, som også inkluderer innslag
av helordslesing og iblant kanskje setningslesing, kan ha sin berettigelse.
Det er vår oppfatning at denne boka bør kunne anvendes på tvers av ulike leseverk for å bidra til en
sikrest mulig læring av språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelser samt til utvikling av en klar forståelse
hos barn for analysearbeid og sammenlesing. Et nært og innsiktsfullt samarbeid mellom skole og hjem vil
i denne sammenheng utgjøre en optimal ramme.
I kap. 2, 5 og 6 redegjøres det for hvilke begreper og begrepssystemer som det er snakk om. Det anbefales
at mange av de aktuelle begreper og begrepssystemer undervises via Magne Nyborgs modell for
systematisk begrepsundervisning. I kapittel 3 og 4 redegjøres det grundig for nevnte modell og denne
form for begrepsundervisning. I tillegg inneholder vedleggene 4–24 forslag til undervisningsprogrammer
for farge-, form-, stillings-, størrelses-, retnings- og antalls- begreper m. fl..
1.2 Samarbeid med hjemmet og foreldrekurs
Når skolen tilrettelegger leseopplæring for barn, vil også et godt samarbeid med hjemmet være viktig.
I denne boka har vi derfor valgt å komme med forslag til foreldrekurs i kapittel 9 og antydning av
innhold i dette i tilknytning til den tidlige leseopplæringa. I tillegg inneholder boka i kapittel 10 ferdige
arbeidsark for foreldre – barn samarbeid for hver språklyd/artikulasjon – bokstavforbindelse samt
oppgaver for øving i sammenlesing og framlydsanalyse av talte ord.
1.3 Begrepsundervisning
Siden en god leseutvikling på sikt også er avhengig av et generelt godt utviklet språk med bl.a.
velutviklete semantikk/begrepsorganiseringer, påpekes også ønskeligheten av begreps- undervisning
utover den som sikter mot å lette begynneropplæringa i lesing. En antydning av innhold og omfang
av slik undervisning foreligger i kap. 3.6 og kap. 3.7 – med utfyllende forslag til denne form for
undervisning i vedlegg 3 og i vedlegg 27. I tillegg kommer noen erfaringer nedfelt i kap. 4, som er føyd
til i denne reviderte utgaven av boka.
Mens vedlegg 3 bl.a. inneholder en samlet oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer og
forslag til øvelser som kan bidra til utvikling av et presist og situasjonsuavhengig språk, inneholder
vedlegg 27 et forslag til veiledende innlæringsrekkefølge av begreper og begrepssystemer på 1. og (i en
ev. fortsettelse) på 2. årstrinn.
1.4 Grunnleggende matematikkforståelse
I den først utgaven av boka ble ikke teamet matematikkforståelse eksplisitt berørt, selv om det
i vedleggene ble gitt forslag til BU-programmer som både direkte og indirekte angår utvikling av
slik forståelse. Dette temaet omtales imidlertid nærmere i kap. 11: Begreper og grunnleggende
matematikkforståelse, som er et nytt kapittel i denne reviderte utgaven av boka.
11

76
Se kap. 8.5: g sammenlignet med j.

til høyre for del 1.
Se kap. 8.5: h sammenlignet med n.
77

10
Arbeidsark for foreldre- og barnsamarbeid
om det å lære bokstav- og språklydforbindelser,
samt øving i framlydsanalyseog
sammenlesing, både store og små
bokstaver
Arbeidsark med utgangspunkt i de små bokstavene er utarbeidet for
a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, y, z, æ, ø, å
– i alt 27 små bokstaver.
Arbeidsark med utgangspunkt i de store bokstavene er utarbeidet for
A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, Y, Æ,
Z, Æ, Ø, Å
– i alt 27 store bokstaver.
Totalt 54 arbeidsark.
109

110

Bokas temaområder fremheves i de fire undertitlene. I tråd med disse gis det en grundig
innføring i systematisk begrepsundervisning (BU), basert på Nyborgs modell for slik
undervisning. I tillegg innehar boka forslag til undervisningsprogrammer for farge-, form-,
stillings-, plass-, antall- og retningsbegreper m. fl..
Boka inneholder også en grundig metodikk for begynneropplæringa i lesing. Metodikken
beskriver bl.a. arbeidet med bokstavlæringa, oppdeling av ord i språklyder samt arbeidet
med å bevisstgjøre barn på hva sammenlesing eller syntesedanning innebærer. I denne
sammenheng foreligger det også presise uttalebeskrivelser av språklydene og nøyaktige
bokstavbeskrivelser.
Det foreligger også et forslag til foreldrekurs i tilknytning til begynneropplæringa i lesing
samt arbeidsark for skole- og foreldre-barnsamarbeid om bokstavlæringa, analyse-trening
og sammenlesing.
Et fjerde tema er matematikkforståelse, hvor sammenhengen mellom begreper
og grunnleggende matematikkforståelse er i fokus. Denne delen inneholder bl.a.
forslag til forebyggende opplæring i et begrepsorientert perspektiv for å fremme
matematikkforståelse.
Målgrupper: Lærere, førskolelærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT, ansatte i
lærerutdanning, studenter i pedagogiske utdanninger.
Andreas Hansen er dr.polit. Han har arbeidet som lærer og spesialpedagog, som mangeårig
PP-rådgiver i PPD for Sør-Troms, i programmet for Nord-Norge og i Statped systemet. Han har
deltatt i internasjonale prosjekter om læring, spesialpedagogikk og inkluderende opplæring og har
gjennomført flere prosjekter med fokus på tidlig og forebyggende opplæring hvor Systematisk
Begrepsundervisning har stått sentralt.
Kirsti Koppen er studieleder ved avdeling for vernepleie UiT, Norges Arktiske
Universitet. Hun har erfaringer fra undervisning i grunnskolen og mangeårig undervisnings- og
veiledningserfaringer i Høgskolesystemet.
Anne Svendsen er logoped ved PPT i Harstad. Hun har erfaringer som lærer i grunnskolen
samt mangeårige erfaringer som logoped ansatt i Harstad kommune.