Ditt barns språk

Ditt barns
språk
Ma, mam...
Helle Iben Bylander
og Trine Kjær Krogh
Info Vest forlag

Forfattere: Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh
Oversatt av: Heidi Håland
Ditt barns språk
Forfattere: Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh
Illustrasjoner: Jonas Prip Thorsen
Oversatt av: Heidi Håland
© 2014 Forfatterne og Dansk Psykologisk Forlag A/S
© 2016 Info Vest Forlag AS
Trykk: United Press
1. opplag 2016
ISBN 978-82-8360-000-1
Kopieringsforbud!
Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.
Kopiering, utover læreres rett å kopiere til undervisningsbruk
i overensstemmelse med KOPINOR avtalen, er forbudt.
Bestilles på Info Vest forlag AS
www.infovestforlag.no

INNHOLD
FORORD ......................................... 9
INNLEDNING ...................................... 11
KAPITTEL 1 BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING . 13
Litteratur. ....................................................... 20
KAPITTEL 2 SPRÅK, TALE OG KOMMUNIKASjON .............. 23
Litteratur. ....................................................... 30
KAPITTEL 3 SPRÅK STØTTENDE STRATEGIER ................ 31
Uttale........................................................... 35
Lek språket frem ................................................. 37
Hold i gang samtalen ............................................. 39
Litteratur. ....................................................... 43
KAPITTEL 4 FAMILIER MED FLERE SPRÅK ................... 45
Litteratur. ....................................................... 51
KAPITTEL 5 SPRÅKLIG SOSIALISERING I HjEMMET ............ 53
Litteratur. ....................................................... 60
KAPITTEL 6 TIDLIG LEK MED BOKSTAVER OG TALL ............. 63
Tegne ........................................................... 63
Fokus på bokstaver og skriving ..................................... 65
Ordkort......................................................... 71
Tilegnelse av flere skriftspråk ...................................... 75
Å lese og fortelle historier ......................................... 76
Snakk. .......................................................... 81
Litteratur. ....................................................... 84

KAPITTEL 7 DITT BARNS SPRÅK 0-6 MÅNEDER ............... 87
Språktilegnelse for barn ........................................... 87
Ditt barns språk 0–6 måneder ...................................... 87
Styrk språket 0–6 måneder ........................................ 90
Milepæler for barns språklige utvikling 0–6 måneder. ................. 92
KAPITTEL 8 DITT BARNS SPRÅK 7-12 MÅNEDER ............... 95
Styrk språket 7–12 måneder ....................................... 96
Milepæler for barns språklige utvikling 7–12 måneder. ................ 99
KAPITTEL 9 DITT BARNS SPRÅK 13-18 MÅNEDER .............. 101
Styrk språket 13–18 måneder ...................................... 102
Milepæler for barns språklige utvikling 13–18 måneder. ............... 104
KAPITTEL 10 DITT BARNS SPRÅK 19-24 MÅNEDER ............. 107
Styrk språket 19–24 måneder ...................................... 108
Milepæler for barns språklige utvikling 19–24 måneder. ............... 111
KAPITTEL 11 DITT BARNS SPRÅK 2-3 ÅR .................... 113
Styrk språket 2–3 år. .............................................. 114
Milepæler for barns språklige utvikling 2–3 år ........................ 117
KAPITTEL 12 DITT BARNS SPRÅK 3-4 ÅR ................... 121
Styrk språket 3–4 år. .............................................. 123
Milepæler for barns språklige utvikling 3–4 år ........................ 126
KAPITTEL 13 DITT BARNS SPRÅK 4-5 ÅR ................... 129
Styrk språket 4–5 år. .............................................. 132
Milepæler for barns språklige utvikling 4–5 år ........................ 135
KAPITTEL 14 DITT BARNS SPRÅK 5-6 ÅR ................... 139
Styrk språket 5–6 år. .............................................. 140
Milepæler for barns språklige utvikling 5–6 år ........................ 144
Litteratur. ....................................................... 146

KAPITTEL 15 Hvis barnet ditt skal språk vurderes ......... 149
Barn med norsk som andrespråk ................................... 151
Språkvurdering av barn i barnehagen – TRAS ........................ 152
Kobling mellom språk og lesing .................................... 153
Litteratur. ....................................................... 155
KAPITTEL 16 Når barnet har språklige utfordringer. ....... 159
Utviklingshemming .............................................. 160
Handlingskompetanse ............................................ 160
Språk og handlingskompetanse. .................................... 162
Språkforstyrrelse ................................................. 165
Down syndrom .................................................. 166
22Q11 .......................................................... 167
Autisme. ........................................................ 168
Nedsatt hørsel ................................................... 170
Når det er vanskelig å forstå. ....................................... 172
Når det er vanskelig å uttale ord .................................... 174
Ordforråd ....................................................... 176
Når grammatikken utfordrer. ...................................... 178
Lesping ......................................................... 179
Stamming ....................................................... 179
Løpsk tale ....................................................... 181
Stemmevansker .................................................. 182
Litteratur. ....................................................... 182
ORDLISTE ........................................ 185
OM FORFATTERNE . ................................. 187
STIKKORDSREGISTER . ............................... 189

FORORD
Når vi holder foredrag på foreldremøter i barnehager, opplever vi en stor interesse
for barns språk fra foreldrenes side. Vi får som regel mange spørsmål som
det ikke alltid er tid til å svare utfyllende på. På bakgrunn av de mange spørsmålene
og oppfordringene til å skrive en bok, har vi valgt å skrive Ditt barns språk,
og vi håper at boken vil gi deg et godt overblikk over språkutviklingen til barnet
ditt, uansett om barnet ditt har en typisk eller atypisk språkutvikling.
Boken inneholder en lang liste med forlag til hva du kan gjøre for å understøtte
barnets språk gjennom lek, lesing og samtaler, gjennom flere faser som
barnet ditt går igjennom.
Lek og språk har en tett sammenheng. Språket tilfører en ekstra dimensjon
til lek og samvær, og leken gjør det morsomt å lære språket. Utgangspunktet for
denne boken er at det skal være gøy å bruke språket, også når språket drilles.
Vi skylder mennene og barna våre en takk for at de har tatt et ekstra tak når
det gjelder matlaging, rengjøring, klesvask og plenklipping mens vi har vært opptatt
med å skrive.
Takk til Leif, Brit, Alex, Bibi og takk Peter, Sebastian, Nynne og Lærke. Dere
er fantastiske, og vi er så heldige som har dere i livene våre.
Sist men ikke minst, takker vi forlagsredaktøren og hverandre for et godt,
energisk og fruktbart samarbeid.
Oktober 2014
Helle Iben Bylander og Trine Kjær Krogh
FORORD
9

10
Ditt barns språk

INNLEDNING
Denne bokens målgruppe er foreldre, pedagoger, dagmammaer, fagarbeidere og
andre med interesse for barns språk. Du kan bruke den som en oppslagsbok eller
lese den fra begynnelse til slutt, dersom du vil ha et overblikk over barns språklige
utvikling i alderen fra 0 – 6 år.
Teoretisk bygger vi på veldokumentert forskning, som legger vekt på relasjonene
mellom foreldre og barn som et grunnleggende utgangspunkt for barnets
språklige utvikling. Det betyr at forslagene vår til aktiviteter bygger på en forestilling
om at kvaliteten av samværet mellom deg og barnet ditt, spiller en avgjørende
rolle for barnets språkutvikling. Barnet ditt lærer mest når han eller hun
leker og har det gøy sammen med deg.
Vi vil gjøre rede for hvor mye du betyr for ditt barns språklige utvikling, og
kommer med ideer til hvordan du kan samtale og leke med barnet på måter som
styrker barnets språk mest mulig. Vi vil gjøre rede for begreper som språk, tale
og kommunikasjon. Snakker dere flere språk i hjemmet, har vi laget et avsnitt
om hva dere kan gjøre spesielt for å støtter barnets utvikling.
Vi lever i en tid, hvor ferdighetene i lesing og skriving spiller en stor rolle
for barnets utdanningsmuligheter. Vi vil derfor presentere forskning som kobler
tidlig innsats og ferdigheter i skolen, og vi vil gi deg kunnskap om hvordan
du kan lese med barnet ditt og leke med bokstaver og tall, også om du har lese
og skrivevansker selv. Vi vil også presentere kunnskap om tidlig tilegnelse av
skriftsspråket. Leseforskere har påvist at barn som kommer tidlig i gang med å
”lekeskrive”, tilegner seg funksjonell skriving langt raskere enn barn som ikke
har gjort seg slike erfaringer. Funksjonell skriving kan eksempelvis være å bruke
skriftspråket i alle situasjoner hvor det er naturlig som ved brevskriving, huskelapper,
beskjeder osv.
INNLEDNING
11

Deretter vil vi gjennomgå barns språklige utvikling fra 0 – 6 år. Vi vil presentere
utviklingstrinn og gode språkstøttende aktiviteter, samt språklige milepæler.
Så langt det er mulig, har vi brukt standardiserte normer – det vil si at normene
har blitt til på bakgrunn av undersøkelser av en stor gruppe danske barn.
Det har ikke vært mulig å finne dansk forskning i alle aspekter av barns språk,
og derfor har vi også brukt utenlandsk forskning. Milepælene tar utgangspunkt
i et gjennomsnittsbarn – og har blitt til på et beregnet gjennomsnitt av resultater
hos de barn som har deltatt i undersøkelsene. Det betyr, at barnet ditt sin
språklige utvikling godt kan avvike en del fra gjennomsnittbarnets utvikling og
fortsatt være innenfor en normal utvikling. Du skal betrakte milepælene som
veiledende. Hvis du kan se at barnet ditt har vansker med å følge med på alle
språklige parameter, er det en god ide å få barnet undersøkt av en logoped.
Langt fra alle barn har en typisk språklig utvikling. I siste del av boken, er det
en gjennomgang av en rekke medfødte språklige utfordringer. I noen tilfeller
knytter utfordringen seg alene til språket. I andre tilfeller er språket bare en av
mange utfordringer i barnets liv, for eksempel viss barnet ditt har autisme eller
Downs Syndrom. Vi gir en kort gjennomgang av de fremgangsmåtene som vi
synes styrker språket i disse barnegruppene best.
Vi håper at boken kan inspirere til mange gode timer med lek og samtaler
mellom deg og barnet ditt.
LITTERATUR
Tomasello, M. (2003). Constructing a language. A usage - based theory of language
acquisition. Cambridge, MA: Harvard University Press.
Wang, M.V. (2013). Languag, Motor Skills and Behavior Prolems in Preschool
Years. Oslo: Faculty of Social Sciences, University of Oslo.
12
Dit barns sprog

KAPITTEL 1
BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT
BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING
Du og partneren din er de viktigste personene i barnets språklige utvikling i de
første betydningsfulle årene, hvor barnets språk gjennomgår en eksplosiv utvikling.
Barnets språklige utvikling starter allerede mens barnet er et lite foster inne
i magen. Mange foreldre opplever, at barnet sparker inne i magen når mor er
med på en fest hvor det er høy musikk og mye prat. Hvis du har en fornemmelse
av at barnet sparker deltagende i festlighetene, tar du ikke helt feil. Barnet ditt
sparker, fordi han eller hun kan høre hva som foregår. Forskere har ved hjelp av
skanningsteknikker påvist at et foster kan høre og skjelne mellom lyder allerede
fra 20. Graviditetsuke. Fosteret kan høre begge foreldrenes stemmer, men
fordi fostervannet slører til lyden (som tale lyder under vannet, når du dykker i
en svømmehall), hører barnet mors stemme mest tydelig, fordi morens stemme
transporteres gjennom kroppen hennes. De lydene som trenger best inn til fosteret,
er rytme og trykk Det er derfor mange gravide opplever, at fosteret reagerer
på musikk. Mer enn ett kommende foreldrepar har opplevd at fosteret sparker
lystig under en fotballkamp, ikke fordi fosteret nødvendigvis er en kommende
fotballspiller, men fordi fosteret reagerer på lyden av begeistrede menneskebrøl
og rytmiske rop.
Barnet ditt fødes som en liten verdensborger som har anlegg for å mestre alle
lyder i alle språk i hele verden. Barnet ditt vil etter hvert ”tune” inn på morsmålets
lyder og ord innen første leveår, og barnet kan kjenne igjen og foretrekke
å lytte til morsmålet allerede fra fødselen. Når ettspråklige barn er 6 måneder
gamle, kan de skjelne mellom alle språklyder de hører, men allerede når de er
10 – 12 måneder gamle, vender fokuset deres mot det språket som de hører i
hverdagen. Barn som hører flere språk hver dag, skjelner ikke mellom språkenes
forskjellige lyder i starten, men når de er mellom 10 og 12 måneder gamle, er de
BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING 13

i stand til å diskriminere lyder i begge språk. Om du snakker flere språk i hverdagen,
vil barnet ditt gjenkjenne lydene og rytmen fra begge språk og foretrekke
dem fremfor alle andre språk i verden.
Barnets hjerne fungerer som en søkemotor som leter etter de områdene i
språket som er spesielt interessant for nettopp han eller henne akkurat nå. Det
som ikke er interessant for barnet, blir kastet bort. Innenfor fagområdet språk,
sier man ”use it or loose it” (bruk det eller mist det).
Fordi barnet ditt er i full gang med å tilegne seg språk fra den dagen det blir
født, er det viktig at du prøver helt fra starten av å vise språklig omsorg ved å
sette ord på, og pludre med barnet om alt mellom himmel og jord. Dermed
styrker du barnets tilegnelse av språk, eller sagt med andre ord, du forer søkedatabasen
med informasjon.
Barnet ditt har behov for å føle trygghet og å ha øyekontakt med deg for å
kunne tilegne seg språket. Du skal vite at tett kontakt med barnet er en avgjørende
forutsetning for barnets språktilegnelse. Forskning viser at det er en tett
sammenheng mellom tidlig eksponering av språk, det vil si, hvor mye det blir
snakket med barnet fra starte, og den senere ordutviklingen. Dette gjelder både
for barn fra familier hvor det snakkes ett språk, og familier hvor det snakkes flere
språk.
Alle moderne språkforskere er enige om én ting, nemlig at relasjonen mellom
barn og voksen er avgjørende for språkets utvikling. En meget anerkjent amerikansk
språkforsker, Michael Tomasello, har gjort noen undersøkelser som viser
at kvaliteten av samværet mellom voksen og barn er med på å bestemme hvor
mye språk barnet kommer til å tilegne seg. Den tidlige stimuleringen, som kommer
til uttrykk som tett kontakt mellom foreldre og barn, er grunnleggende for å
skape vekst og modning i barnets hjerne, hvilket kan ha stor betydning for veien
videre i livet. Kvalitet i samværet innebærer øyekontakt og fysisk tetthet, og at
du er i stand til å reagerer passende på barnets signaler. Hvis du vender ansiktet
vekk fra barnet ditt, eller hvis du har oppmerksomheten og blikket rettet mot en
smarttelefon, samtidig som du snakker med barnet, svekker du barnets muligheter
for læring. Samtidig kan barnet oppleve dette som avvisning. Skanninger av
hjerneaktivitet hos småbarn viser at viss barnet kan høre noen snakke, men ikke
se dem, aktiveres ikke hjernens språklige områder. Et lite barn viser ikke den
samme interessen for tale om barnet ikke har øyekontakt med den som snakker.
14
KAPITTEL 1

Vi ønsker alle det beste for våre barn. Noe av det beste du som forelder kan
gi barnet ditt, er kjærlig oppmerksomhet og massevis av små samtaler og hyggestunder
i løpet av dagen. Alle de mange små samtalene du har med spedbarnet
ditt i hverdagen, er av enorm betydning for den språklige utviklingen til barnet
ditt. Faktisk kan mengden av språklig stimuli i barnets tidlige år være med på å
bestemme barnet ditt sitt språklige nivå når han eller hun begynner på skolen.
Noen mennesker har et indre bilde av at små barn er som svamper som suger
alt til seg og lærer tale bare ved å høre språket bli brukt. Det er faktisk barn,
som til tross for vanskelige tilegningsforhold blir fabelaktige til å snakke, men et
overveldende flertall har bruk for voksne som tilpasser seg deres behov, og som
er fysisk og psykisk tett på dem, for at de kan ”ta av” for alvor. Vi hører ofte det
blir sagt at et barn er motorisk eller språklig, altså at barna enten starter med å
være dyktige til å bevege seg, eller at de starter med å være gode til å snakke og
derfor ikke har overskudd til å ha oppmerksomhet på bevegelse i tillegg. Helt ny
forskning viser at det er en myte at barn ikke kan utvikle to ferdigheter samtidig.
Kommunikasjon og motoriske ferdigheter henger tett sammen. Hvis de
motoriske ferdighetene ved halvannet årsalderen ikke er aldersadekvate,
kan det ifølge forskeren Min Wang, som har undersøkt mer enn 62.000
barn i en langtidsstudie, være tegn på at barnet kan utvikle språkvansker.
Det betyr at en forsinket motorikk kan medføre et forsinket språk.
Omvendt kan forsinket språk også medføre forsinket motorisk utvikling.
Det er derfor viktig at du er oppmerksom på å stimulere begge deler
hos barnet ditt. For å styrke motorikken, kan du krabbe rundt på gulvet
med barnet ditt. Hvis barnet hopper over krabbefasen, og det er det en
del barn som gjør, skal du ikke fortvile. Det avgjørende elementet ved å
krabbe, er at barnet får arbeide med kryssmønsterbevegelser som styrker
kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene. Om barnet ditt ikke vil
krabbe, kan du lage andre leker som innebærer kryssmønstre. Det er ikke
alle menneskebarn som lager kryssbevegelser av seg selv, men da kan du
for eksempel lage kryssmønstre med barnets ben, eksempelvis når du gir
babymassasje eller skifter på barnet. Det styrker nevronenes hastighet i
hjernen.
>>
BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING 15

Med litt eldre barn kan du klappe i hendene og klappe kryss venstre og
høyre så snart barnet vil. I starten holder barnet hendene stille, men snart
vil han eller hun begynne og speile bevegelsene dine. Dermed har du i gang
en lek som understøtter kryssmønsteret. Man lager også kryssmønstre når
man går sidelengs. Det kan være vanskelig for barnet å gå sidelengs hvis
han eller hun er et eldre bleiebarn; her oppfordrer vi til å ta bleien av mens
dere leker bevegelsesleker.
Alle mennesker – uansett hvor på kloden de har vokst opp – gjennomgår de
samme fasene i den språklige utviklingen. Vi snakker om universal utvikling.
Forskjellige kulturer har forskjellige måter å stimulere barnet på i de forskjellige
fasene, men barna går på tvers av landegrenser og kulturer gjennom de samme
fasene. Det ser ut som om nasjonalspråket i seg selv har en betydning for hvor
raskt eller langsomt barna tilegner seg språket sitt. Eksempelvis lærer danske
barn å snakke litt senere enn svenske og norske barn, formodentlig på grunn
av lydstrukturen i språket. Deretter handler det om dine ferdigheter i å etablere
en samtalestruktur hvor du og spedbarnet ditt tar tur om å ”snakke”. Det vil si
at du etterligner barnets lyder og setter ord på de tingene barnet ser og barnets
bevegelser.
16
KAPITTEL 1

1
Aiaaa aiaaa!
Aiaaa aiaaa!
Bleie, bleie,
skal du ha på
en bleie?
Fot, fot, du sparker
med føttene dine
17
BETYDNINGEN DU HAR FOR DITT BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING 17