Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

∞
∞
∞
22
Skytefelthunden Alida snuser
intenst langs bakken. Bak henne går
hundefører Phillip Johannessen
(21). Ikledd tung splintsikker vest
og hjelm med visir har han oppmerksomheten
rettet mot eventuelle
farer som lurer i lyngen. Plutselig
stanser hunden og blir sittende og
stirre ned mellom forlabbene. Like
under torva ligger stridshodet på en
M72 pansvernrakett.
Belønningen kommer umiddelbart
i form av en rød gummiball festet
til en snor. Alida tygger på ballen
og er tydelig fornøyd med egen innsats.
– Hundene gjør nesten hva som
helst for denne. Vi kan ikke tvinge
dem til å utføre jobben. Arbeidet må
være lystbetont, sier Johannessen,
før den våte gummiballen forsvinner
ned i bukselomma og
letingen fortsetter.
SEPTEMBER 2010 F
SPRENGSTOFFHUNDENE
VELFORTJENT HVIL:
Tre hunder brukes
hele tiden til å snuse
fram eksplosivene.
Her hviler «reservene».
Verneområde. Bare i løpet av 2009 ble
882 blindgjengere og 107 tonn metallrester
funnet i Hjerkinn skytefelt. Og
jobben er langt fra over ifølge leder for
eksplosivrydding, oberstløytnant Ole
Petter Gundersen i Forsvarsbygg. 85 år
med aktivitet har satt sine spor. Men
en gigantisk ryddesjau skal fjerne alle
rester etter militær innblanding på
Dovrefjell. 165 kvadratkilometer skytefelt
skal omgjøres til verneområde
hvor villrein, moskus og fotturister
kan vandre fritt. Men først må alle
blindgjengerne ryddes vekk og anlegg
fjernes. Til dette formålet har vernepliktige
soldater siden 2006 gått manngard
i fjellet. Nytt av året er at man også
bruker hunder til å snuse seg fram
til de livsfarlige sprenglegemene.
Hjernevask. – Vi bruker samme søketeknikk
som i et minefelt. Vi merker
av en boks på 20 ganger 20 meter.
«SELV SIGNA-
LENE FRA EN
MOBILTELEFON
KAN I VERSTE
FALL UTLØSE
SPRENGLAD-
NINGENE»
HÅKON OVLAND
Deretter søker vi gjennom dette området
før vi lager en ny boks og starter
prosessen på nytt. Panservernraketter
er spesielt ømfintlige. Selv signalene
fra en mobiltelefon kan i verste fall
utløse sprengladningene, forteller
Håkon Ovland.
Med mange års erfaring med minehunder
for Norsk Folkehjelp er han
rett mann til å lede arbeidet. Det ryddes
kontinuerlig med tre hunder.
Etter 45 minutter byttes hundene og
tre uthvilte hunder fortsetter søket
mens de andre tar en velfortjent pause
i beltevognen.
– Hundene må ha ekstreme instinkter,
være mentalt sterke og samtidig
lekne. De er «hjernevasket» på en bestemt
lukt. I dette tilfellet lukten av
en M72 panservernrakett. De oppfatter
den helt spesielle kombinasjonen
av kruttslam fra rakettmotoren og
sprengstoffet. De er trent til å ignorere
alt metallskrap som ligger her.
Skulle de markert dette, hadde vi aldri
blitt ferdig, sier Ovland.
Gode erfaringer. På alle kanter ligger
forvridde metallrester som vitner
om voldsomme eksplosjoner.
Innimellom stikker halen på en
bombekastergranat opp av mose og
lyng.
– Vi fant tre slike. De ble sprengt i
dag tidlig, forteller han og peker.
– Forsvarsbygg har inngått en avtale
med Forsvarets hundeskole om et
prøveprosjekt med bruk av skytefelt -
hunder. Så langt har erfaringene
vært svært gode, forteller Odd-Erik
Martinsen, som er prosjektleder for
naturrestaureringen på Hjerkinn.
Han er ikledd hjelm og splintvest
mens han ser på hundene som systematisk
snuser seg gjennom lyng og
grus.
∞
Ferdig i høst. – Bruk av hund til dette
har vist seg å være den mest effektive
måten å spore opp rester av panservernraketter
på. Det har ikke vært
gjort med hund tidligere. Derfor visste
vi ikke noe om fremdriften, forteller
prosjektleder kaptein Vegar Falsten
fra Forsvarets hundeskole. Nå ser han
at de kan fullføre i løpet av høsten,
men andre felt venter. Oppdrags -
giveren er fornøyd, og Falsten tror han
kan garantere at ikke noe ligger igjen.
– Når Alida ble valgt ut til dette oppdraget,
var det fordi den viste seg godt
egnet med sin evne til konsentrasjon
og sin søkelyst, forklarer han. Det å få
den til å ignorere alt annet enn
sprengstoff i søk etter rakettrester, viste
seg lett.
– Når søk etter disse blindgjengerne
er avsluttet, er det ikke vanskelig å
omskolere Alida til såkalt eksplosivhund,
sier prosjektlederen.
aktuelt
GODE ERFARINGER: Ole Petter Gundersen (t.v.) og Odd-Erik Martinsen (midten) fra Forsvarsbygg er
svært fornøyd med jobben til Håkon Ovland og Skytefelthundene.
I januar/februar hadde Forsvarets forum en
artikkel om Forsvarets hunder i Bruvoll fengsel.
I samarbeid med Forsvarets hundeskole
fungerte seks innsatte som forverter for et kull
belgiske fårehunder øremerket eksplosivrydding
på Hjerkinn. Valpen Alida var den eneste
som passerte gjennom nåløyet og snuser i
øyeblikket etter blindgjengere i regi av
Forsvarsbygg.
Hjerkinn PRO
■ 165 kvadratkilometer
skytefelt skal
omgjøres til verneområde.
■ Forsvars bygg er
ansvarlig for prosjektet.
Har leid inn
tre hundeførere og
seks hunder fra
Forsvarets hundeskole.
■ Tilbake føringen
delt i to faser
Fase 1:
Eksplosivrydding og
fjerning av skyteanlegg.
Varer frem til
2012. Koster 321
millioner kroner.
Fase 2: Fortsatt
eksplosivrydding
og fjerning av
resterende anlegg,
primært veier.
Varer frem til 2020.
FAKSIMILE: F 1/2.
Stoler på hunden. Tilbake på skyte -
banen for panservernraketter har Alida
fått innvilget en pause i skyggen. Fra
arbeidsplassen har hun en fantastisk
utsikt mot fjellet Snøhetta, som rager
høyt mot den blå himmelen.
– Det blir lange dager ute i feltet. Men
jeg føler at vi gjør en viktig jobb. Og det
er klart man får et personlig forhold til
hunden, sier Phillip Johannessen, og
klør Alida bak øret. Hun svarer med
å reise seg på bakbeina og legge for -
labbene på magen til hundeføreren.
– Er du nervøs når du leter etter
eksplosiver?
– Nei, aldri. Man er nødt til å stole på
hunden. For både meg og Alida er det
en ekstra motivasjon når vi finner det
vi leter etter. Vi får krysse fingrene for
god uttelling i dag, sier han, og gjør klar
for en ny runde eksplosivjakt.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
F SEPTEMBER 2010 23