teknikk & viten LYTTESTASJON: P<strong>å</strong> land kan de høre ub<strong>å</strong>ten gjennom teknisk avansert utstyr. LYDEN AV UBÅT Sm<strong>eller</strong> du kaffekoppen litt for hardt i bordplata, s<strong>å</strong> hører ub<strong>å</strong>tlytterne det. ∞ ∞ ∞ ∞ 44 SEPTEMBER 2010 F F SEPTEMBER 2010 45
∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 46 «Da kjører vi - 87 Bravo», spraker det i en høyttaler. Noen sekunder senere dukker det opp en annen lyd fra høyttaleren. Lyden kan minne om en kaffekopp som blir skjøvet <strong>over</strong> et bord. Bare mørkere. Det er lyden av et periskop som blir skjøvet opp i en ub<strong>å</strong>t som ligger stille i bunnen av fjorden utenfor. Kan høre skader. Vi er p<strong>å</strong> Heggernes m<strong>å</strong>lestasjon p<strong>å</strong> Askøy utenfor Bergen. Oppgaven til de som jobber her, er <strong>å</strong> lytte. Og denne natten er det lyder fra ub<strong>å</strong>ten Utvær som skal m<strong>å</strong>les og analyseres. <strong>–</strong> Hensikten med ub<strong>å</strong>ter er jo at de skal være usynlige og lydløse. Det er derfor disse m<strong>å</strong>lingene foretas. Vi verifiserer at b<strong>å</strong>ten er p<strong>å</strong> s<strong>å</strong> lavt lydniv<strong>å</strong> som kreves for <strong>å</strong> løse de oppdragene den skal p<strong>å</strong>. Vi klarer ogs<strong>å</strong> <strong>å</strong> snappe opp maskineri <strong>eller</strong> utstyr som har mekaniske skader, ved <strong>å</strong> høre etter ulyder, sier Trond Alstadheim. Han er inspektør fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling for maritime kapasiteter (MARKAP). M<strong>å</strong>lingene foretas i forbindelse med ub<strong>å</strong>tens <strong>å</strong>rlige veldikehold. De skal helst utføres b<strong>å</strong>de før og etter vedlikeholdsrunden, for <strong>å</strong> avdekke 1 2 3 4 5 M<strong>å</strong>lestasjon p<strong>å</strong> land. Flyteelementer for kabler. Hydrofonen, enkelt sagt en vanntett mikrofon. Der en vanlig mikrofon registrerer forandringer i lufttrykket, registrerer hydrofoner forandringer i vanntrykket, som er for<strong>å</strong>rsaket av lyd. Kabler for høydejustering i vannet. Anker for kabler. SEPTEMBER 2010 F UBÅTLYTTERNE «VI VERIFISERER AT BÅTEN ER PÅ SÅ LAVT LYDNIVÅ SOM KREVES FOR Å LØSE DE OPPDRAGENE DEN SKAL PÅ» TROND ALSTADHEIM eventuelle feil, og for <strong>å</strong> kvalitetssikre arbeidet som er gjort. Alt br<strong>å</strong>ker. <strong>–</strong> Vi foretar to typer m<strong>å</strong>linger: statiske og dynamiske. I den statiske ligger fartøyet fortøyd mellom tre bøyer, mens man p<strong>å</strong> den dynamiske delen m<strong>å</strong>ler støy fra fartøyet n<strong>å</strong>r det er i bevegelse, sier Kjell Johnsen. Har er ingeniør fra Flo MARKAP-IVS-UVS (Interne v<strong>å</strong>pensystemer, Undervannsv<strong>å</strong>pen og - sensor) p<strong>å</strong> Haakonsvern. Den statiske delen av m<strong>å</strong>lingene best<strong>å</strong>r av <strong>over</strong> hundre punkter. De m<strong>å</strong>ler for eksempel støyen fra torpedoluken som <strong>å</strong>pnes, kjøleanlegget til proviantlageret, aircondition, pumper, periskop, ventilasjonsanlegg og v<strong>å</strong>pensystemer. Hydrofoner. For <strong>å</strong> m<strong>å</strong>le støyen bruker de hydrofoner. <strong>–</strong> Hydrofoner m<strong>å</strong>ler trykkvariasjoner i vannet, for<strong>å</strong>rsaket av lyd, og omdanner det til elektriske signaler, fort<strong>eller</strong> Johnsen. P<strong>å</strong> det statiske m<strong>å</strong>lefeltet er to hydrofoner festet p<strong>å</strong> bunnen. I det dynamiske feltet er det fire hydrofoner, i kabler festet til flyteelementer. 1 ∞ LANGE KABLER: Kablene justeres med en vinsj fra m<strong>å</strong>lestasjonen. 2 3 Med kablene kan m<strong>å</strong>lestasjonen regulere hvor dypt hydrofonene skal ligge. <strong>–</strong> Signalene føres opp til oss i kabler, og forsterkers. S<strong>å</strong> er det v<strong>å</strong>r oppgave <strong>å</strong> analysere dem, fortsetter han. Litt før klokken 03.00 kommer de i gang med de dynamiske m<strong>å</strong>lingene. N<strong>å</strong> skal ub<strong>å</strong>ten kjøre forbi et visst punkt ute i fjorden. Den mørke lyden fra motorene durer i høyttalerne. Ub<strong>å</strong>ten skal holde en viss fart, og en viss dybde. S<strong>å</strong> snur den og er klar for neste «run» med en annen fart og dybde. Nattm<strong>å</strong>ling. Støy fra andre fartøy kan forstyrre m<strong>å</strong>lingene: <strong>–</strong> Vi f<strong>å</strong>r m<strong>å</strong>lt mye mer effektivt om natten, siden det da er veldig lite fritidsb<strong>å</strong>ter ute i omr<strong>å</strong>det. Vi har en radar der vi kan se om fartøy er p<strong>å</strong> vei inn i omr<strong>å</strong>det. Er det større skip, kan vi kontakte dem, og be dem velge en annen vei. I tillegg har vi et godt samarbeid med Kystverket, som hjelper oss <strong>å</strong> holde fjorden fri for fartøy n<strong>å</strong>r vi m<strong>å</strong>ler, sier Johnsen. Det er gr<strong>å</strong>lysning. Kaffetrakteren har g<strong>å</strong>tt sin siste «run» for natta, og gjespene er hyppige. Den siste lytteprøve skjer 05.30, etter <strong>over</strong> tolv timer med m<strong>å</strong>linger. Det viser seg at det var lite <strong>å</strong> sette fingeren p<strong>å</strong> i natt. Og det lille som var, er gradert. CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no (TEKST OG FOTO) 5 Heggernes m<strong>å</strong>lestasjon ■ Etablert i 1994, i samarbeid mellom Norge, Tyskland og Nederland. Det foretas m<strong>å</strong>linger av mange utenlandske fartøy fra NATO. ■ Flo MARKAP IVS-UVS p<strong>å</strong> Haakonsvern har fagansvaret for stasjonen. ■ I tillegg til ub<strong>å</strong>ter m<strong>å</strong>les støy fra blant annet fregatter, minesveipere og sivile forskningsfar tøy. 4 IKKE HELT LYDLØS: Ub<strong>å</strong>tene g<strong>å</strong>r stille i vannet, men noen lyder kan høres med teknisk utstyr. notert Drone-p<strong>å</strong>fyll. N<strong>å</strong> kan amerikanske ubemannede fly, s<strong>å</strong>kalte UAV-er, etterfylle drivstoff i lufta. Forskningsinstitusjonen DARPA har bevilget penger slik at Northrop Grumman kan bygge et automatisk system for etterfylling av drivstoff fra en drone til en annen, melder Military.com. Firmaet Cobham, som har erfaring med slike systemer for bemannede fly, vil samarbeide med Northrop om jobben. Etterfylling av UAV-er vil skje i mye større høyde enn for vanlige fly. De vil da fly i formasjon, fjernstyrt av piloter fra bl.a. NASAs forskningssenter. I denne omgang er det snakk om <strong>å</strong> lage systemer for de store Global Hawks, som er nesten fire tonn tunge, har <strong>over</strong> 30 meters vingespenn og fins i flere varianter, hovedsaklig beregnet for <strong>over</strong>v<strong>å</strong>king av store omr<strong>å</strong>der. Gripen frykter vindkraft. I Sverige er det n<strong>å</strong> konflikt mellom flyv<strong>å</strong>penet og vindkraftindustrien. Årsaken er at JAS Gripen tror det er et helikopter i anmarsj n<strong>å</strong>r flyets dopplerradar oppdager et vindkraftverk. Försvarsmakten g<strong>å</strong>r derfor inn for at ingen vindkraftverk m<strong>å</strong> settes opp nærmere en militær flyplass enn fire mil. Og det er ti militære flyplasser i Sverige, s<strong>å</strong> dette vil bety store begrensninger for kraftutbyggerne. N<strong>å</strong> vil en pilot raskt oppdage at radaren l<strong>å</strong>ser seg p<strong>å</strong> et fredelig kraftverk, men de militære frykter ogs<strong>å</strong> for sikkerheten ved avgang i s<strong>å</strong>kalte radarkolonner. Hos lobbyorganisasjonen Svensk Vindenergi ber man svenskene bytte ut radaren i Gripen dersom den er s<strong>å</strong> følsom, skriver Nyteknik.se. Tele-spr<strong>å</strong>k. Amerikanske soldater tester n<strong>å</strong> ut en digital mobil<strong>over</strong>setter i Afghanistan. Applikasjoner i smarte mobiltelefoner tar pashtotale <strong>eller</strong> tekst inn og ut kommer lyd og tekst p<strong>å</strong> engelsk. Telefonen kan ogs<strong>å</strong> <strong>over</strong>sette fra engelsk til pashto, ifølge Computerworld. Over settelsen skjer i et helt akseptabelt tempo, og de 25 soldatene som har prøvd systemet er fornøyd. En slik telefon vil gjøre det enklere <strong>å</strong> kommunisere ute i felten, for det har vært et problem <strong>å</strong> skaffe nok p<strong>å</strong>litelige tolker. Det er forskere ved National Institute of Standards and Technology som i fire <strong>å</strong>r har jobbet med tolkeprosjektet. Selvskudd. Skulle en astronaut fyre av en pistol i rommet, ville det f<strong>å</strong> samme virkning som <strong>å</strong> fyre av en rakett: Skytteren ville beveget seg i motsatt retning av det avfyrte prosjektilet. Prinsippet ble faktisk tatt i bruk i juni 1965 da amerikaneren Edward White var p<strong>å</strong> romvandring fra Gemini 4-kapselen. Han hadde med seg en liten rakett - pistol som ganske enkelt besto av to flasker nitrogen med høyt trykk, p<strong>å</strong>montert en liten dyse. N<strong>å</strong>r gassen ble sluppet ut, virket nitrogenmolekylene som millioner av sm<strong>å</strong> prosjektiler, og White kunne sikte med rakettdysen og styre seg i den retningen han m<strong>å</strong>tte ønske, skriver Illustrert vitenskap. F SEPTEMBER 2010 47
Change language