Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

More documents

Recommendations

Info

64 kultur Festningsankeret Forsvarsmann, historiker, lokalkjendis og pensjonist. I Bergen har kommandant Jan Blom mange hatter å holde styr på. – Are you ready, Bergen? Responsen er umiddelbar. Tusenvis av hender fyker i været, foldes og slippes – det klasker taktfast i håndflater. Hyl fra tusentalls struper, og en godt voksen rocker skaper musikk eufori blant 20 000 publikummere. Iron Maiden er i byen, og med få unntak setter de aller fleste pris på besøket. Kommandanten også, selv om gule SEPTEMBER 2010 F skumgummipropper vitner om et for ham ubehaglig høyt lydnivå. – He, he. Nei, det er vel ikke akkurat min type musikk, bekrefter den 65-årige pensjonerte offiseren i det han spankulerer gjennom Bergenhus festning. Jan Blom, kommandant og forsvarssjefens militære representant i Bergen, er på hardrock-opera. Festningskonsert. Det er ikke første konserten Blom har bivånet ved Bergenhus. Han har sett konserter med metall-bandet Rammstein, bristiske Muse, men også opera der Hansa-øl er erstattet med Riesling. Fortsatt er han Forsvarets representant og bindeledd mellom det militære og det sivile på festningen. Og til tross for at det har blitt foreslått å fjerne kommandanter ved noen av festningene tidligere, frykter ikke Jan Blom at Forsvarets fotfeste og historiske avtrykk vil forsvinne fra festningene. Det er naturlig at kommandantrollen endres, mener han. Omstilling. – Å ha kommandanter på fulltidsstillinger i en tid hvor Forsvaret er i omstilling, er neppe rasjonelt. Likevel blir det feil å si at kommandantene blir nedlagt, de får bare en annen rolle, sier Blom etter debatten i media om kommandantens rolle i fremtiden. Halvtidspensjonisten, som omtaler seg som Forsvarets billigste general, sitter i ærverdige omgivelser i festningen med en historie som strekker seg tilbake til 1100-tallet. Da det for noen år tilbake ble foreslått å fjerne kommandanten ved festningen, ropte vestlendingene ut sin misnøye. På Bergenhus skal Forsvaret ha en kommandant, var det unisone kravet. – Bergensere er veldig tradisjonsbundne. Det er tre personer som betyr mye her for mange bergensere; ord - føreren med kjede, formannen i 17. mai-komiteen med flosshatt og kommandanten med stjerner, humrer Blom. Må spare. I 2009 hadde Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (Fakt) et underskudd på 15,8 millioner kroner. Det skyldes blant annet over - forbruk i Forsvarets musikkorps og penger Fakt var lovet, men aldri fikk. Det opplyser fungerende sjef for Fakt, Knut Henry Thorvaldsen. Resultatet er innsparinger. Det blir blant annet omstrukturering av stillingshjemler i Fakt. I august besluttet Forsvarssjefen å verne kommandantene. Kommandantene ved ∞ VARIERT: Kommandant Jan Blom (t.v.) og festningsforvalter Tor Johan Morland mener festningene bør ha et bredt kulturtilbud som samler Bergen. Oscarsborg, Kongsvinger og Vardøhus festning blir derfor værende, opplyser Fakt. Samarbeidet. Tilbake i Bergen er vi med på omvisning. Trivselen står i stil med sola som skinner fra en nesten skyfri bergenshimmel. Stram økonomi er det ingen som ofrer en tanke. Flankert av Jan Blom og festningsforvalter Tor Johan Morland fra Nasjonale festningsverk får vi innblikk i forsvarshistorien og kultur - tilbudet på festningen. Blom og Morland, to festningskamerater som har vandret på historisk grunn sammen i flere år, priser samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile. – Det har fungert utmerket. Vi setter oss ned sammen én gang i uken og bestemmer blant annet hvilke arrangementer vi skal ha her, sier Morland. «KOMMANDANTEN ER EN INSTITUSJON HER I BERGEN» – Ja, så lenge det ikke er tivoli og sirkus, har vi stor takhøyde, tilføyer Blom. Til tross for at Iron Maiden ikke akkurat bringer tankene til Forsvarets musikkorps, bidrar det til å trekke folk til festningen. Og det er viktig for å sprøyte nytt liv inn i gamle festningsverk. – Vi jobber for at festningen skal bli en del av Bergen by, og konserter som dette skaffer penger til at vi får pusset opp, sier Morland. For alle. Og det er nettopp det Blom ønsker å bidra med i Bergen: Å vise fram festningen og gjøre den tilgjenglig for alle uten at den militære tilstedeværelsen forsvinner. – Kommandanten er en institusjon her i Bergen, og det er viktig å opprettholde stillingen som et ledd i omdømmebyggingen i Forsvaret. – Føler du at det blir gitt nok penger til kultur i Forsvaret? – Nei, naturligvis ikke. Det er likevel forståelig at vi ikke blir prioritert foran fly, fregatter og operativ virksomhet, sier Blom. Konsertklar. Det nærmer seg slutten på den guidede turen gjennom Bergenhus. Morland småspringer frenestisk pratende på mobiltelefonen. Strømmen har nemlig gått, og konserten står i fare. Men det går bra. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: TOR ERIK MATHIESEN JAN BLOM F SEPTEMBER 2010 65
66 ∞ «Soldat på Vestfronten. Historien om Alf Dramstad» Knut Flovik Thoresen Forlaget Historie og Kultur - 2010 126 sider Panserpurka Et 70 år gammel kjøretøy har fått det lite flatterende navnet Panserpurka. GM 8449/C15 TA som står på Troms forsvarsmuseum på Setermoen ser kanskje litt drektig ut. Den er høy og ruvende, og det kom godt med da vognene rullet inn i Normandie i den avgjørende fasen av andre verdenskrig. Den ble bygget i nesten 4000 eksemplarer av Ford og GM i Canada, men i Norge er det bare tre-fire igjen. – Norske soldater i Tysklands - brigaden begynte å bruke kjøretøyet i 1947, og vognene fulgte med hjem til Norge på 50-tallet. De ble brukt hovedsaklig av Ingeniørvåpenet, sambandet og artilleriet, blant annet som oppklaringsvogner. Tidlig på 60-tallet ble de faset ut og endte som skytemål, forteller museets mann Håvard Klausen. Chassiet til Panserpurka finnes i andre typer vogner også, det var tilpasset en nødvendig 103 HESTER: Panserpurka på Setermoen. Foto: TORBJØRN LØVLAND SEPTEMBER 2010 F ∞ Norsk soldat i USA Denne boken gir en beskrivelse av en soldats skjebne under 2. verdens- omtale krig. Alf Dramstad kjempet i Vest- Europa for US Army, mens broren Bjarne («En verden i flammer» av samme forfatter i 2009) kjempet for Waffen SS på østfronten. I januar 1943 meldte Alf Dramstad seg til tjeneste i US Army og ble beordret til «Bataljon 99». De ble spesialtrent for fjell og vinterkrig – og de som overlevde, skulle få statsborgerskap i USA. masseproduksjon i mekaniseringen på 40-tallet. Med en vekt på 4,5 tonn sluker den sekssylindrede bensinmotoren fra GMC drivstoff. Men personellet satt noenlunde trygt for lettere våpen, med 14 millimeter panser i fronten og seks i resten av vogna. Frontvinduene var 14 mm panserglass. Taket var imidlertid ubeskyttet. De to i vogna fraktet ett lag med utstyr, eller kunne ta to bårepasienter. Topphastighet på veien var 65 kilometer i timen. Panserpurka er på mange måter en forløper til M 113 og Sisu. Hollenderne og danskene hadde mange slike kjøretrøyer, som ble brukt helt til M-113-familien overtok. Eksemplaret på Setermoen er i god stand, og kjøres iblant. Vogna er høyrestyrt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no perler fra museet I fremste linje omtale film Vi følger hans vei gjennom treningssenteret i Rocky Mountains, til Storbritannia og treningsleirer i Wales, så 22. juni 1944 over «Omaha Beach» til Normandie. Da krigen sluttet, sto bataljonen i Tyskland før den ble sendt til Norge, innkvartert i Smestadleiren i Oslo, og var æresvakt da kong Haakon kom tilbake 7. juni 1945. Boken gir en beskrivelse av en enkelt skjebne i den store krigen – en veteran som slet med psykiske problemer resten av livet. Jeg kunne ha ønsket meg at bøkene om brødrene Dramstad hadde vært skrevet som én bok. Da kunne familiens splittelse blitt klarere illustrert. ∞ «Armadillo» Dokumentar (Dansk) Regi: Janus Metz Spilletid: 1 time og 40 minutter På samme tid som norske soldater kjemper mot opprørstyrker i Afghanistan, kommer filmen som garantert vil heve intensiteten i den hjem - lige debatten om det norske bidraget. «Armadillo», dokumentarfilmen som følger livet i den danske forposten ved samme navn, er en halvannen time intens skildring av soldatlivet i det krigsherjede landet. Regissør Janus Metz har hatt en unik tilgang til de danske soldatene – fra oppsettingen til det seks måneder lange bidraget i Afghanistan. Vi kommer tett inn på soldatene, de unge og uerfarne, de tøffe og actionglade mennene som har valgt å reise til et fremmed land for å kjempe mot en nærmest usynlig fiende. Det har kostet. Nærmere 40 danske kvinner og menn har så langt blitt drept. Likevel har krigen virket fjern. «Armadillo» lykkes på lang vei i bringe virkeligheten inn i kinosalen. Naiviteten og eventyrlysten forsvinner, kynismen og realismen treffer som en knyttneve. Å ta liv blir en naturlig del av jobben. Det er nettopp den nære og ærlige framstillingen i «Armadillo» som er filmens styrke. Den er usminket, brutal og voldsom. Soldatene framstår på en måte som viser at kameraene som følger dem har blitt en naturlig del av hverdagen. De tar ikke spesielle hensyn, og soldatene vi blir kjent med, snakker av og til før de tenker, fulle av adrenalin etter harde kamper mot fienden. Det er verken heltedyrking eller et forsøk på å skape skurker. I stedet viser den danske dokumentaren hvordan unge menn på ulike måter håndterer det å bli satt i en ekstrem situasjon. Armadillo er ikke et partsinnlegg i Afghanistan-debatten, snarere en ærlig skildring av hverdagen som venter soldatene i det krigsherjede landet. Og den er vel verdt å se. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no ERIK IANKE Foto LARS SKREE ARTHAUS Språktips: Tema: Vanlige småord-forkortelser EKSEMPEL: «f.eks.», «mht» og «pga» Samband er løs... Dersom en person i operativ tjeneste i Forsvaret snakker om å være på nett, ikke ta for gitt at det er Internett. – I vår sammenheng er det nok heller samband over en feltradio, forklarer sersjant Andreas Breivik, seksjonssjef i sambandsbataljonen i Brigade Nord. Han har blant annet ansvar for å lære nye sambandsfolk språklige «hemmeligheter» så de ikke dummer seg ut på militært nett. Det skal snakkes formelt og uten bannord. – Språket blir litt preget av situasjonen fordi det er viktig å unngå misforståelser. Vi trenger en felles språkplattform. For eksempel: Dette er - Erkjenn - Forbered - Forstått - Les tilbake - Gjenta hele siste setning. Vi kaller det ekspedisjonsord. Sender og mottaker får tall i stedet for navn. Hovedkvarteret eller sjefen har alltid tallet 9. Andreas Breivik forteller at reglene nærmest er uforandret siden 1950-tallet. Det gjelder for eksempel å ikke oppgi navn, avdelingsbetegnelser eller gradert stoff i klartekst. – Den gang var ikke nettet kryptert. Fienden kunne lett avlytte samtalen. Selv om radionettet i dag er mer beskyttet, prøver vi å følge de samme reglene, sier han. Sambandsmannen forteller at det kan være en utfordring når samtalen må føres på engelsk? – Hvordan kan dere forsikre dere om at ordrer blir korrekte? – Da kan vi be mottaker om å gjenta ordren og vi kan bokstavere ord etter det militære, fonetiske alfabetet: Alfa - Bravo - Charlie - Delta og så videre. – På norsk kan vi be om «kontakt» med en person, men på engelsk vil riktig ord være «connection». Brukes ordet «contact», oppfatter eng- Språk-quiz på sparket 1) Dimittere eller dimmitere? 2) Hva er riktig «Han gikk langt og lengre/lenger enn langt»? FORKLARING: «f.eks.» «mht», «pga» skrives fullt ut i vanlig tekst. Hvis du tviler, kan du for eksempel spørre en overordnet. De hadde full kontroll med hensyn til deltakerne. Hun ville blant annet søke opptak på befalsskolen. Øvelsen måtte avlyses på grunn av pengemangel. Dersom det i en sammenheng passer med forkortelser, kan punktum sløyfes: «Blant annet» må skrives slik: «bl.a.» eller «bl a». «For eksempel»: «f.eks.» eller «f eks». elskmenn det som kontakt med fienden. Vi kan heller ikke bruke norsk betegnelse for å rette antenner mot hverandre - det å sende «radiolinjeskudd». En soldat skulle melde det på engelsk. Mottakeren var trolig svært uforstående til å høre: «We are shooting at you know», forteller Breivik. Han forklarer at i dagligtale og på mobiltelefon morer de seg av og til med sambandsspråk: «mottatt», «over» «hva er din posisjon?» – Vi blir jo litt preget av det, medgir han. Det innføres lite nytt i sambandsprosedyrene, men et og annet tar de med seg. Etter at soldatene hadde fulgt med på TV-serien Generation Kill, ble betegnelsen «On the Move» brukt over sambandet, fonetisk forkortet til «Oscar Mike», når avdelingen skulle settes i marsj. – Det har vi adoptert - utrolig kult! Sambandet foregår muntlig, likevel snakker man om å være leselig. Hvis en avsender lurer på hvordan mottakerforholdene er, kan svaret være: Sterk og klar, Svak, men leselig eller Svak og uleselig. Sambandsspråk skal være presist og formelt, men Breivik lot seg inspirere under en leksjon nylig av at j og r fonetisk blir til Juliett og Romeo. Dermed fikk rekruttene øve radiosamband i skuespilldialog: Romeo: Julie, dette er Romeo. Over. Julie: Romeo, Romeo, dette er Julie. Over. Romeo: Julie, jeg elsker deg. Erkjenn! Over. Julie: Det er forstått. Over. 3) Hvilket ord i det fonetiske, militære alfabetet på engelsk angir bokstaven «q»? 4) Hvilke ord brukes militært i det fonetiske alfabetet for «æ», «ø» og «å»? 5) Bosnia Herxegovina - hvilken bokstav skal erstatte x? JAHN RØNNE jr@fofo.no språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til jr@fofo.no Ordkilden bajonet't (fra fr etter bynavnet Bayonne) knivlignende støtvåpen til å feste på gevær / overf: regimet støtter seg til b-ene (til våpenmakt) 5) c 4) ærlig, østen, åse 3) Quebeck 2) ...og lenger enn langt. 1) Dimittere. SVAR F SEPTEMBER 2010 67
Page 1 and 2: annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsva
Page 3 and 4: annonse F SEPTEMBER 2010 3
Page 5 and 6: ∞ KABUL, 19. JANUAR 2002: I ei av
Page 7 and 8: 10 Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe Navn
Page 9 and 10: aktuelt Blør for reser vene 14 SEP
Page 11 and 12: 18 ∞ FUNN: Korporal Kristian Løv
Page 13 and 14: ∞ ∞ ∞ 22 Skytefelthunden Alid
Page 15 and 16: 26 aktuelt Fra harde kamper i Afgha
Page 17 and 18: 30 dokument XXX - Soldatyrket er ik
Page 19 and 20: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN Sk
Page 21 and 22: ∞ ∞ ∞ 38 SOLDATROLLEN utsette
Page 23 and 24: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 42 - Det måtte
Page 25 and 26: ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ 46 «Da kjører
Page 27 and 28: 50 folk nytt om navn jubilanter min
Page 29 and 30: 54 meninger kronikk Sitatet er fra
Page 31 and 32: 58 Mens noen lovpriser utviklingen
Page 33: 62 sport & friluft Tradokbirken n N
Page 37 and 38: 70 ordgolf Ved å bytte ut én boks
Page 39 and 40: Best på Landsskytterstevnet Lærer
Page 41 and 42: Dansk flåtejubileum Amerikansk vis
Page 43 and 44: 82 Komplett Hercules-flåte Takk fo
Page 45 and 46: Operativ neste år Skytteress Nært
Page 47 and 48: Blink på Landsskytterstevnet Strå
Page 49 and 50: 94 ∞ nyttig fra FOH NY SJEF: For
Page 51: 98 HOVED - REDAKSJONEN BESØKSADRES

Krigerkultur, profesjonskultur eller soldatkultur? – Stolthet over å ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?