Vansker med sosial kommunikasjon

Lucy Prosser, Nicola Cole, Sally Farrow, Jenny Hinton,
Margaret Irons, Ann Pugmire, Emily Rackstraw, Vijaya Sundra,
Caroline Sutton og Gilly Williams
Norsk oversettelse:
Heidi Håland
VANSKER MED
SOSIAL KOMMUNIKASJON

7
INNHOLD
8
FORORD
10
SKJEMATISERT INNHOLD
12
14
SPRÅK
FORSTÅELSE
22
PRODUKTIVT SPRÅK
46
48
SAMTALEFERDIGHETER
VERBALT
58
NONVERBALT
82
84
SOSIAL KOMPETANSE
SOSIAL INTERAKSJON
102
SOSIAL SAMMENHENG
104
FORSTÅ ANDRES INTENSJONER
110
112
VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON
LYTTERENS BEHOV
114
FORTELLEREVNE
118
SEKVENSERING
121
ORDLISTE

8
FORORD
Denne håndboken i sosial kommunikasjon ble laget av logopedteamet
i Portsmouth etter en ide av Catherine Fisher. Hensikten var
at den skulle kunne brukes av logopeder i førskolen som veiledning
i å identifisere og bedømme sosiale kommunikasjonsvansker
og tilby forslag til tiltak og strategier. Under utprøvingen så vi at
kollegaer og andre yrkesgrupper i skolen og barnehagen også fant
boken nyttig i deres arbeid og som et verktøy i veiledning av foreldre
og lærere til barn med sosiale kommunikasjonsvansker.
Sosial kommunikasjon handler om de ferdigheter som kreves i
sosiale sammenhenger, både av verbal og nonverbal kommunikasjon.
Man trenger komplekse ferdigheter for å fungere i strukturelle
arenaer som skolen og arbeidsplassen, men også sammen med
familie og venner. Vansker med sosial kommunikasjon kan vise seg
på mange ulike måter, i ulike utviklingsfaser. Vanskene kan assosieres
med autismespekteret, men finnes også hos barn og voksne
uten slik diagnose.
Barn som går til logoped i barnehagen eller skolen, kan ha mange
varierende vanskeligheter med sosial kommunikasjon. For å klargjøre
rekkevidden av problembildet, har vi laget et diagram som
bryter ned vanskelighetene i fire ulike domener: språk, samtaleferdigheter,
sosial kompetanse og evner til å skille ut og organisere
informasjon. Disse domenene blir igjen delt opp i mer detaljerte
delferdigheter. Beslutningen om å kategorisere vanskene på
denne måten, var på bakgrunn av de vanskene vi ser barna har.
Diagrammet er tiltenkt å brukes som en veileder ved kartlegging
av barn med sosiale kommunikasjonsvansker. Den gir en beskrivelse
av barnets profil når en diskuterer barnet sterke og svake
sider med personal og/ eller foreldre, samt gir en pekepinn på hva
som er relevant å lese i boken.

9
Da vi laget diagrammet, laget vi også kopieringsoriginaler med
informasjon som knyttes til hver av ferdighetene som beskrevet.
Deretter kom noen praktiske forslag til ferdighetstrening på området
det gjelder, etter hvilket utviklingstrinn barnet er på.
Kopieringsoriginalene er ment å være et utgangspunkt for samtaler
med pedagoger og/eller foreldre. De bør sees på som forslag og
ikke som en detaljert plan. Det er nødvendig for yrkesutøvere som
bruker boken å forklare mer detaljert hvordan man gjennomfører
aktivitetene i boken og/ eller legge til aktiviteter som er mer tilpasset
det enkelte barnet.
På noen av kopioriginalene er det referanser og tips til øvingsmateriell.
Flere tips finnes på frylmark.net og infovestforlag.no.

SPRÅK 10
FORSTÅELSE
Ikkebokstavelige uttrykk
Å følge instruksjoner
Abstrakte ord og begrep
Verbalt resonnement
PRODUKTIVT SPRÅK
Språkets funksjon
- Fange oppmerksomheten
Språkets funksjon - Be om noe
Språkets funksjon - Å si ifra
Språkets funksjon - Å kunne hilse
Språkets funksjon - Kommentere
Språkets funksjon - Stille spørsmål
Språkets funksjon - Be om hjelp
Barn med avvik
i det produktive språket
SAMTALEFERDIGHETER
VERBALT
Innlede en samtale
Komme inn
i en pågående samtale
Holde i gang en samtale
Avslutte en samtale
Repetere en samtale
NONVERBALT
Øyekontakt
Turtakingsregler
Mimikk
Kroppsspråk
Personlig område
Intonasjon
Gester

SOSIAL KOMPETANSE
11
SOSIAL INTERAKSJON
Grunnleggende følelser
Komplekse følelser
Interaktiv lek
FORSTÅ ANDRES INTENSJONER
Motarbeide mobbing
Fakta, løgner og meninger
Humor
Å kunne dele med seg
Forhandle og inngå kompromiss
Vennskap
SOSIAL SAMMENHENG
Kommunikasjonsstiler
VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON
LYTTERENS BEHOV
Forståelse for lytterens behov
FORTELLEREVNE
Sterk fortellerevne
SEKVENSERING
Forståelse for sekvensering

12

13
FORSTÅELSE
IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK
Å FØLGE INSTRUKSJONER
ABSTRAKTE ORD OG BEGREP
VERBALT RESONNEMENT
PRODUKTIVT SPRÅK
SPRÅKETS FUNKSJON – Å FANGE OPPMERKSOMHETEN
SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM NOE
SPRÅKETS FUNKSJON – Å SI I FRA
SPRÅKETS FUNKSJON – Å KUNNE HILSE
SPRÅKETS FUNKSJON – Å KOMMENTERE
SPRÅKETS FUNKSJON – Å STILLE SPØRSMÅL
SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM HJELP
BARN MED AVVIK I DET PRODUKTIVE SPRÅKET

14
SPRÅK // FORSTÅELSE
Ikke- bokstavelige uttrykk
Hva menes med ikkebokstavelige uttrykk?
Når vi snakker, bruker vi ofte et billedspråk samtidig, der det vi sier,
kanskje ikke alltid er akkurat det vi mener.
Eksempel på ikkebokstavelige uttrykk er:
Idiom, som ”sommerfugler i magen”, ”tape ansikt”
Lignelser/metaforer, som ”hår, spunnet som gull”,
”listig som en rev”.
Ironi og sarkasme, som ”nå har pc’en gått sund,
det var jo veldig bra”
Løgner eller hvite løgner
Barn som har vanskeligheter med å forstå
et ikke – bokstavelig uttrykk…
• har spesielt vansker med å forstå denne typen uttrykk, ettersom
de tolker alle utsagn bokstavelig . De kan tro at noen virkelig har
sommerfugler i magen eller virkelig har mistet ansiktet.
• har vansker med å tenke abstrakt og generalisere kunnskap.
• har vansker med å forstå det som ligger bak budskapet, som det
å ha sommerfugler i magen betyr at personen er nervøs.
• har vansker med å tyde mimikk og tolke stemmeleie og forstår
kanskje derfor ikke at noen er ironiske eller sarkastiske, eller at
noen lyver.
• kan svare uhøflig på noe du har sagt, eller ignorere deg om de
ikke har forstått hvordan de skal håndtere situasjonen, og de ikke
klarer å be om en forklaring.
• kan ha vansker med å ta implisitte budskap/hint, som for eksempel
om du sier: ”oi, nå snakker du så høyt at de hører deg over
hele skolen.” De kan ha vansker med å skjønne budskapet som
egentlig er: ”Jeg ønsker at du snakker litt lavere, ikke så høyt”.
“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”

15
1A
SPRÅK // FORSTÅELSE
Ikke- bokstavelige uttrykk
HJELP BARN SOM HAR VANSKER MED Å FORSTÅ
IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK
● Forsøk å unngå å bruke ikke – bokstavelige uttrykk når det er
mulig. Oppfordre alle som omgås med eller underviser barnet,
å være bevisste vanskelighetene de har med denne typen uttrykk,
som er mye vanligere enn man skulle tro.
● Gi instruksjoner som er korte og konsise. Si for eksempel:
”Martin, kan du lukke vinduet” istedenfor å si ”Det er kaldt her”
– og tro at barnet skal forstå at den underliggende meningen
er en oppfordring. Ellers forstår ikke barnet hva du egentlig vil.
● Om du bruker idiom eller sarkasme, forsøk å forklare at uttrykket:
”Jeg har sommerfugler i magen”, er et uttrykk man bruker når
man er nervøs for noe. Kom tilbake til uttrykket senere, og se om
barnet husker hva sommerfugler i magen betyr. Si: ”Husker du når
jeg sa at jeg hadde sommerfugler i magen? Husker du hva sommerfugler
i magen betydde?” Betydningen av denne type uttrykk
trenger å repeteres ettersom mange barn har vanskeligheter med
å tolke dem.
● Om noen andre bruker ikke – bokstavelige uttrykk, kan det være
viktig å forklare betydningen. Om et annet barn sier :”Ikke heng på
meg”, kan man forklare det med: ”Charlotte vil være i fred”.
● Med eldre barn kan det være viktig å diskutere lignelser, metaforer
og idiom. Et uttrykk som ”hjernen hans er som en datamaskin”
kan være utgangspunkt for samtaler om likheter og ulikheter
mellom hjerner og datamaskiner, og barnet kan begynne å forstå
hvorfor uttrykket brukes.
● Oppmuntre alltid barn til å spørre når de er usikre på hva noen
mener. Det kan være lurt å skrive en liste over de nye uttrykkene
man møter på.

16
SPRÅK // FORSTÅELSE
Å følge instruksjoner
Hvorfor er det viktig å kunne følge instrukser
Evnen til å følge instruksjoner er viktig i mange ulike sosiale sammenhenger
og arenaer gjennom hele livet (familielivet, barnehage,
skole, fritid). Det gjør oss i stand til å klare ulike oppgaver og aktiviteter,
lære oss nye ting, samarbeide i grupper og tilpasse oss
sosiale regler og forventninger.
Barn begynner å følge instruksjoner i tidlig alder, og de bruker
da gjenkjenning av situasjoner og visuelle ledetråder som støtte
for sin forståelse. Når de blir eldre, og språkforståelsen er bedre,
begynner de også å utvikle evnen til å forstå lengre og mer kompliserte
verbaliserte instruksjoner.
Barn som har vansker med å følge instrukser
En del barn viser liten interesse for å følge instruksjoner. Noen
behøver alltid å se på andre for å støtte opp sin forståelse. Noen
er bedre til å følge instruksjoner når de er alene med en voksen
enn i en gruppe.
Når barn har vansker med å følge instruksjoner, kan det
skyldes:
• Vansker med oppmerksomhet eller konsentrasjon.
• Vansker med å huske og/ eller forstå alle instruksjonene
de har fått.
• En tendens til å ”stenge av” eller bli distrahert dersom de kjenner
seg overveldet eller nedtynget av altfor mye informasjon.
• Vansker med å forstå ikke – bokstavelige uttrykk som idiom
(”…..”), sarkasme, vitser og verbale absurditeter – og en tendens
til å tolke disse bokstavelig.
• Bristende forståelse for at det gjelder dem, også når instruksjoner
gis til en hel gruppe, som for eksempel i klasserommet.
• Fikse ideer om hvordan ting skal gjøres, noe som gjør det umulig
å følge instruksjoner fra andre.
• Uinteresserte i å følge instruksjoner, dersom de ikke passer inn
i deres egen interesse eller forestilling.
“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”

17
1B
SPRÅK // FORSTÅELSE
Å følge instruksjoner
HJELP FOR BARN SOM HAR VANSKER MED Å FØLGE
INSTRUKSJONER
● Reduser bakgrunnsstøy så mye som mulig.
● Fang oppmerksomheten –ved for eksempel å si barnets navn,
gi et tegn med hånden og/eller bruk et visuelt påminnelseskort for
lytting. ( Se ordliste bak)
● Snakk langsomt og bruk pauser for å gi barnet mer tid til å bearbeide
informasjonen.
● Gi tydelig informasjon i korte beskjeder (stykkevis informasjon).
● Kontroller at barnet har forstått hva som har blitt sagt.
● Repeter muntlig informasjon, med samme ord. Om misforståelser
oppstår, forsøk å forenkle ordvalget og meningsbygningen.
● Vis, forklar og oppmuntre vanen med å stille spørsmål for
repetisjon eller tydeliggjøring.
● Unngå bruk av idiom, sarkasme og humor. Om du bruker slike
uttrykk, forklar dem.
● Bruk konkrete positive tilbakemeldinger for oppmerksom lytting,
og bruk gjerne et belønningssystem. (Se ordliste bak)
● Lek lytteleker som ”gjør først slik og så slik” – eller leker der barnet
må lytte etter navnet sitt eller ”nå” når det er deres tur.
● Tilby visuell støtte (for eksempel visuell tidstabell, arbeidsskjema,
visuelle aktivitetskort, piler, skilt, symboler, diagram, skrevne
lister) eller ord, om det passer bedre
● Du har alltid ansvaret for måten du gir informasjon på.