Vansker med sosial kommunikasjon

infovestforlag
  • No tags were found...

Lucy Prosser, Nicola Cole, Sally Farrow, Jenny Hinton,

Margaret Irons, Ann Pugmire, Emily Rackstraw, Vijaya Sundra,

Caroline Sutton og Gilly Williams

Norsk oversettelse:

Heidi Håland

VANSKER MED

SOSIAL KOMMUNIKASJON


7

INNHOLD

8

FORORD

10

SKJEMATISERT INNHOLD

12

14

SPRÅK

FORSTÅELSE

22

PRODUKTIVT SPRÅK

46

48

SAMTALEFERDIGHETER

VERBALT

58

NONVERBALT

82

84

SOSIAL KOMPETANSE

SOSIAL INTERAKSJON

102

SOSIAL SAMMENHENG

104

FORSTÅ ANDRES INTENSJONER

110

112

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON

LYTTERENS BEHOV

114

FORTELLEREVNE

118

SEKVENSERING

121

ORDLISTE


8

FORORD

Denne håndboken i sosial kommunikasjon ble laget av logopedteamet

i Portsmouth etter en ide av Catherine Fisher. Hensikten var

at den skulle kunne brukes av logopeder i førskolen som veiledning

i å identifisere og bedømme sosiale kommunikasjonsvansker

og tilby forslag til tiltak og strategier. Under utprøvingen så vi at

kollegaer og andre yrkesgrupper i skolen og barnehagen også fant

boken nyttig i deres arbeid og som et verktøy i veiledning av foreldre

og lærere til barn med sosiale kommunikasjonsvansker.

Sosial kommunikasjon handler om de ferdigheter som kreves i

sosiale sammenhenger, både av verbal og nonverbal kommunikasjon.

Man trenger komplekse ferdigheter for å fungere i strukturelle

arenaer som skolen og arbeidsplassen, men også sammen med

familie og venner. Vansker med sosial kommunikasjon kan vise seg

på mange ulike måter, i ulike utviklingsfaser. Vanskene kan assosieres

med autismespekteret, men finnes også hos barn og voksne

uten slik diagnose.

Barn som går til logoped i barnehagen eller skolen, kan ha mange

varierende vanskeligheter med sosial kommunikasjon. For å klargjøre

rekkevidden av problembildet, har vi laget et diagram som

bryter ned vanskelighetene i fire ulike domener: språk, samtaleferdigheter,

sosial kompetanse og evner til å skille ut og organisere

informasjon. Disse domenene blir igjen delt opp i mer detaljerte

delferdigheter. Beslutningen om å kategorisere vanskene på

denne måten, var på bakgrunn av de vanskene vi ser barna har.

Diagrammet er tiltenkt å brukes som en veileder ved kartlegging

av barn med sosiale kommunikasjonsvansker. Den gir en beskrivelse

av barnets profil når en diskuterer barnet sterke og svake

sider med personal og/ eller foreldre, samt gir en pekepinn på hva

som er relevant å lese i boken.


9

Da vi laget diagrammet, laget vi også kopieringsoriginaler med

informasjon som knyttes til hver av ferdighetene som beskrevet.

Deretter kom noen praktiske forslag til ferdighetstrening på området

det gjelder, etter hvilket utviklingstrinn barnet er på.

Kopieringsoriginalene er ment å være et utgangspunkt for samtaler

med pedagoger og/eller foreldre. De bør sees på som forslag og

ikke som en detaljert plan. Det er nødvendig for yrkesutøvere som

bruker boken å forklare mer detaljert hvordan man gjennomfører

aktivitetene i boken og/ eller legge til aktiviteter som er mer tilpasset

det enkelte barnet.

På noen av kopioriginalene er det referanser og tips til øvingsmateriell.

Flere tips finnes på frylmark.net og infovestforlag.no.


SPRÅK 10

FORSTÅELSE

Ikkebokstavelige uttrykk

Å følge instruksjoner

Abstrakte ord og begrep

Verbalt resonnement

PRODUKTIVT SPRÅK

Språkets funksjon

- Fange oppmerksomheten

Språkets funksjon - Be om noe

Språkets funksjon - Å si ifra

Språkets funksjon - Å kunne hilse

Språkets funksjon - Kommentere

Språkets funksjon - Stille spørsmål

Språkets funksjon - Be om hjelp

Barn med avvik

i det produktive språket

SAMTALEFERDIGHETER

VERBALT

Innlede en samtale

Komme inn

i en pågående samtale

Holde i gang en samtale

Avslutte en samtale

Repetere en samtale

NONVERBALT

Øyekontakt

Turtakingsregler

Mimikk

Kroppsspråk

Personlig område

Intonasjon

Gester


SOSIAL KOMPETANSE

11

SOSIAL INTERAKSJON

Grunnleggende følelser

Komplekse følelser

Interaktiv lek

FORSTÅ ANDRES INTENSJONER

Motarbeide mobbing

Fakta, løgner og meninger

Humor

Å kunne dele med seg

Forhandle og inngå kompromiss

Vennskap

SOSIAL SAMMENHENG

Kommunikasjonsstiler

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON

LYTTERENS BEHOV

Forståelse for lytterens behov

FORTELLEREVNE

Sterk fortellerevne

SEKVENSERING

Forståelse for sekvensering


12


13

FORSTÅELSE

IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK

Å FØLGE INSTRUKSJONER

ABSTRAKTE ORD OG BEGREP

VERBALT RESONNEMENT

PRODUKTIVT SPRÅK

SPRÅKETS FUNKSJON – Å FANGE OPPMERKSOMHETEN

SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM NOE

SPRÅKETS FUNKSJON – Å SI I FRA

SPRÅKETS FUNKSJON – Å KUNNE HILSE

SPRÅKETS FUNKSJON – Å KOMMENTERE

SPRÅKETS FUNKSJON – Å STILLE SPØRSMÅL

SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM HJELP

BARN MED AVVIK I DET PRODUKTIVE SPRÅKET


14

SPRÅK // FORSTÅELSE

Ikke- bokstavelige uttrykk

Hva menes med ikkebokstavelige uttrykk?

Når vi snakker, bruker vi ofte et billedspråk samtidig, der det vi sier,

kanskje ikke alltid er akkurat det vi mener.

Eksempel på ikkebokstavelige uttrykk er:

Idiom, som ”sommerfugler i magen”, ”tape ansikt”

Lignelser/metaforer, som ”hår, spunnet som gull”,

”listig som en rev”.

Ironi og sarkasme, som ”nå har pc’en gått sund,

det var jo veldig bra”

Løgner eller hvite løgner

Barn som har vanskeligheter med å forstå

et ikke – bokstavelig uttrykk…

• har spesielt vansker med å forstå denne typen uttrykk, ettersom

de tolker alle utsagn bokstavelig . De kan tro at noen virkelig har

sommerfugler i magen eller virkelig har mistet ansiktet.

• har vansker med å tenke abstrakt og generalisere kunnskap.

• har vansker med å forstå det som ligger bak budskapet, som det

å ha sommerfugler i magen betyr at personen er nervøs.

• har vansker med å tyde mimikk og tolke stemmeleie og forstår

kanskje derfor ikke at noen er ironiske eller sarkastiske, eller at

noen lyver.

• kan svare uhøflig på noe du har sagt, eller ignorere deg om de

ikke har forstått hvordan de skal håndtere situasjonen, og de ikke

klarer å be om en forklaring.

• kan ha vansker med å ta implisitte budskap/hint, som for eksempel

om du sier: ”oi, nå snakker du så høyt at de hører deg over

hele skolen.” De kan ha vansker med å skjønne budskapet som

egentlig er: ”Jeg ønsker at du snakker litt lavere, ikke så høyt”.

“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”


15

1A

SPRÅK // FORSTÅELSE

Ikke- bokstavelige uttrykk

HJELP BARN SOM HAR VANSKER MED Å FORSTÅ

IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK

● Forsøk å unngå å bruke ikke – bokstavelige uttrykk når det er

mulig. Oppfordre alle som omgås med eller underviser barnet,

å være bevisste vanskelighetene de har med denne typen uttrykk,

som er mye vanligere enn man skulle tro.

● Gi instruksjoner som er korte og konsise. Si for eksempel:

”Martin, kan du lukke vinduet” istedenfor å si ”Det er kaldt her”

– og tro at barnet skal forstå at den underliggende meningen

er en oppfordring. Ellers forstår ikke barnet hva du egentlig vil.

● Om du bruker idiom eller sarkasme, forsøk å forklare at uttrykket:

”Jeg har sommerfugler i magen”, er et uttrykk man bruker når

man er nervøs for noe. Kom tilbake til uttrykket senere, og se om

barnet husker hva sommerfugler i magen betyr. Si: ”Husker du når

jeg sa at jeg hadde sommerfugler i magen? Husker du hva sommerfugler

i magen betydde?” Betydningen av denne type uttrykk

trenger å repeteres ettersom mange barn har vanskeligheter med

å tolke dem.

● Om noen andre bruker ikke – bokstavelige uttrykk, kan det være

viktig å forklare betydningen. Om et annet barn sier :”Ikke heng på

meg”, kan man forklare det med: ”Charlotte vil være i fred”.

● Med eldre barn kan det være viktig å diskutere lignelser, metaforer

og idiom. Et uttrykk som ”hjernen hans er som en datamaskin”

kan være utgangspunkt for samtaler om likheter og ulikheter

mellom hjerner og datamaskiner, og barnet kan begynne å forstå

hvorfor uttrykket brukes.

● Oppmuntre alltid barn til å spørre når de er usikre på hva noen

mener. Det kan være lurt å skrive en liste over de nye uttrykkene

man møter på.


16

SPRÅK // FORSTÅELSE

Å følge instruksjoner

Hvorfor er det viktig å kunne følge instrukser

Evnen til å følge instruksjoner er viktig i mange ulike sosiale sammenhenger

og arenaer gjennom hele livet (familielivet, barnehage,

skole, fritid). Det gjør oss i stand til å klare ulike oppgaver og aktiviteter,

lære oss nye ting, samarbeide i grupper og tilpasse oss

sosiale regler og forventninger.

Barn begynner å følge instruksjoner i tidlig alder, og de bruker

da gjenkjenning av situasjoner og visuelle ledetråder som støtte

for sin forståelse. Når de blir eldre, og språkforståelsen er bedre,

begynner de også å utvikle evnen til å forstå lengre og mer kompliserte

verbaliserte instruksjoner.

Barn som har vansker med å følge instrukser

En del barn viser liten interesse for å følge instruksjoner. Noen

behøver alltid å se på andre for å støtte opp sin forståelse. Noen

er bedre til å følge instruksjoner når de er alene med en voksen

enn i en gruppe.

Når barn har vansker med å følge instruksjoner, kan det

skyldes:

Vansker med oppmerksomhet eller konsentrasjon.

Vansker med å huske og/ eller forstå alle instruksjonene

de har fått.

• En tendens til å ”stenge av” eller bli distrahert dersom de kjenner

seg overveldet eller nedtynget av altfor mye informasjon.

Vansker med å forstå ikke – bokstavelige uttrykk som idiom

(”…..”), sarkasme, vitser og verbale absurditeter – og en tendens

til å tolke disse bokstavelig.

• Bristende forståelse for at det gjelder dem, også når instruksjoner

gis til en hel gruppe, som for eksempel i klasserommet.

• Fikse ideer om hvordan ting skal gjøres, noe som gjør det umulig

å følge instruksjoner fra andre.

• Uinteresserte i å følge instruksjoner, dersom de ikke passer inn

i deres egen interesse eller forestilling.

“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”


17

1B

SPRÅK // FORSTÅELSE

Å følge instruksjoner

HJELP FOR BARN SOM HAR VANSKER MED Å FØLGE

INSTRUKSJONER

● Reduser bakgrunnsstøy så mye som mulig.

● Fang oppmerksomheten –ved for eksempel å si barnets navn,

gi et tegn med hånden og/eller bruk et visuelt påminnelseskort for

lytting. ( Se ordliste bak)

● Snakk langsomt og bruk pauser for å gi barnet mer tid til å bearbeide

informasjonen.

● Gi tydelig informasjon i korte beskjeder (stykkevis informasjon).

● Kontroller at barnet har forstått hva som har blitt sagt.

● Repeter muntlig informasjon, med samme ord. Om misforståelser

oppstår, forsøk å forenkle ordvalget og meningsbygningen.

● Vis, forklar og oppmuntre vanen med å stille spørsmål for

repetisjon eller tydeliggjøring.

● Unngå bruk av idiom, sarkasme og humor. Om du bruker slike

uttrykk, forklar dem.

● Bruk konkrete positive tilbakemeldinger for oppmerksom lytting,

og bruk gjerne et belønningssystem. (Se ordliste bak)

● Lek lytteleker som ”gjør først slik og så slik” – eller leker der barnet

må lytte etter navnet sitt eller ”nå” når det er deres tur.

● Tilby visuell støtte (for eksempel visuell tidstabell, arbeidsskjema,

visuelle aktivitetskort, piler, skilt, symboler, diagram, skrevne

lister) eller ord, om det passer bedre

● Du har alltid ansvaret for måten du gir informasjon på.

More magazines by this user