Tabu - leseprøve
Hver sjette gutt under 16 år opplever å bli seksuelt misbrukt. Forfatteren, Tor Halstvedt, er den første mannen i Norge som står åpent fram i bokform og forteller om hvordan han ble misbrukt av foreldrene som barn. Men han viser også at det er håp, og at det fins en vei ut av traumene.
Hver sjette gutt under 16 år opplever å bli seksuelt misbrukt. Forfatteren, Tor Halstvedt, er den første mannen i Norge som står åpent fram i bokform og forteller om hvordan han ble misbrukt av foreldrene som barn. Men han viser også at det er håp, og at det fins en vei ut av traumene.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TABU!<br />
Men så, plutselig, hørte jeg vekkerklokka til mamma. Jeg skvatt som<br />
etter en av mammas ørefiker. Klokka ble slått av temmelig kvikt. Deretter<br />
hørte jeg at mamma satte seg på sengekanten, tungt. Sakte trakk hun på<br />
seg klærne, hun gleda seg ikke til arbeidet. Det var mørkt i rommet, jeg<br />
så ingenting, men jeg kjente rytmen i bevegelsene hennes, visste hva hun<br />
gjorde.<br />
Så gikk hun ut på gangen, lukka døra bak seg, og jeg hørte hun gikk ned<br />
trappa.<br />
Nede hørte jeg hun tusla over kjøkkengolvet, at springvannet ble skrudd<br />
på. Hun brukte alltid å lage seg kaffe om morran, hun var ei kaffekjerring.<br />
Så satte hun seg stille ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Gud vet hva<br />
hun tenkte. Jeg likte å tenke at jeg hadde særdeles god hørsel. Anstrengte<br />
jeg meg veldig, mente jeg å høre at hun slurpa. Bak meg hørte jeg pappa<br />
kremte, liksom for å si her er jeg.<br />
Jeg hadde krampe i magen, pusten var tung og urolig, i korte øyeblikk<br />
følte jeg at jeg ville besvime, at det skulle skje noe med hodet mitt, at hodet<br />
mitt var tomt for blod. Jeg venta. Stirra inn i veggen, prøvde å gjøre meg<br />
usynlig ved ikke å gi fra meg en eneste lyd. Så hørte jeg at mamma var på<br />
vei ut der nede, hjertet mitt gjorde et nytt hopp, hun grep mjølkebøtta<br />
som sto på benken, jeg hørte det skrangla. Så ble kjøkkendøra lukka bak<br />
henne.<br />
Pappa og jeg var aleine.<br />
Men så skjedde det ikke noe, det brukte heller ikke å gjøre det straks<br />
etter at mamma gikk ut. For en gang satte pappa i gang med meg straks<br />
mamma var gått ut, og så kom mamma inn på kjøkkenet igjen. Hun må<br />
ha glemt mjølkebøtta eller skautet eller hva det var. Pappa ble så livredd<br />
at han lot meg legge meg tilbake i senga, og han forsov seg slik at mamma<br />
måtte komme opp og vekke ham. Etterpå venta han alltid.<br />
Jeg stirra inn i veggen, forsøkte å finne tegninger der, tegn eller mennesker.<br />
Se etter om det var noen som kunne komme og redde meg. Jeg var<br />
kvalm, visste knapt om jeg pusta eller ei. Hodet kjentes borte, men på et<br />
eller annet plan plan var jeg likevel til stede.<br />
Så hørte jeg den mørke stemmen til pappa. «Kom.»<br />
Pappa var ikke sånn som mamma, han lokka ikke, brukte ikke blikket.<br />
Var ingen manipulator. Han kommanderte, dog uten å gneldre, på en<br />
− 17 −
Change language