Sikkerhet nr 3. / 2018 opplæring

industrivernet

Sikkerhet nr 3 2018 handler om opplæring. Opplæring i industrivernet
handler i bunn og grunn om å bli bedre, bedre rustet til å håndtere hendelser, bedre rustet til å kunne handle instinktivt, og bedre til å vurdere hva man skal gjøre i en krisesituasjon.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 3 • 2018

Foto: Vegard Unger Ellefsen/DSB

Kan dere nok?


tema: opplæring

6

Motiverer via

opplæring

Industri vern leder Kristín

Steinsdóttír Lillerud ved

Ahlsell bygger opp et helt

nytt industrivern og er i

gang med opplæringen.

Her er hun på kjentmannsrunde

med Tom

Mortensen (t.v.) og Kristian

Ingelsrudøya (t.h.) på egen

virksomhet.

Gi relevant opplæring

21

«Undervisning er ingen garanti for læring, og erfaring er

ikke det samme som forståelse» skriver Mathias Johnsen.

Skyhøye krav

Industrivernleder og

røykdykker Trude Brustad

ønsker alternative

løsning er for industrivern

som ikke makter å stille

med nok røykdykkere. 30

15 KURS: – Vil dekke behovet de

kommersielle ikke dekker

18 Medarbeidersamtaler for industri vernet

26 Vet dere hva dere kan?

28 Førstehjelpen

35 Røykdykkersertifikatet

moderniseres

36 Læring i

hverdagen

37 Huskeliste

38 Anekdoten

midten Kom på industrivernkonferansen!

40 - 45 Hendelser og smånytt

Branner i sommer kunne fått store konsekvenser, men samarbeid

mellom industrivern og offentlige etater sørget for at

både liv, helse, miljø og materielle verdier ble bevart. Bildet

er fra Ragn-Sells AS avdeling Hamar på Furnes.

46 - 47 Kurskalender og neste nummer

Sikkerhet

Nr 3 • 2018 • Årgang 64

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

ISSN 0805-6080

Godkjent Opplag: 4.144,

4 årlige utgaver.

Utgiver: Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

Abonnement: Kr. 350 pr. år

for andre enn virksomheter

tilknyttet NSO.

Trykk: Merkur Grafisk AS

Kontakt:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 901 00 333 nso.no

epost: sikkerhet@nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

(i permisjon)

Bladbunad og annonser:

Ingeborg Altern altern.no

annonse@nso.no

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre

deler av eller hele bladet Sikkerhet

uten særskilt avtale med NSO. Unntak

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale

med Kopinor eller interesseorganisasjonen

for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

OPPLAGSKONTROLLERT

2

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Lær bedre bered skap

Opplæring er noe vi må forholde oss

til gjennom hele livet. Mens vi er små

er det foreldre, skole og andre voksne

som står for undervisningen, og når

vi blir eldre må vi gjennom opplæring

for å kunne utføre arbeidsoppgavene

vi er satt til.

Opplæring i industri vernet handler

i bunn og grunn om å bli bedre,

bedre rustet til å

håndtere hendelser,

bedre rustet

til å kunne

handle instinktivt,

og bedre til å

vurdere hva man

skal gjøre i en

krisesituasjon.

I det tidligere regelverket var det

konkrete krav til hva slags kurs innsatspersonene

skulle ha, og hvor

mange timer opplæring de skulle ha

i førstehjelp, brann vern osv. I forskrift

om industri vern som kom i 2012 ble

disse kravene tatt bort, og dere står

dermed mer fritt til å vurdere selv

hva slags opplæring og hvor mye de

treng er.

Vi mennesker er forskjellige, og det

er ikke gitt at én type opplæring fungerer

for alle. Her

opplæringen

«Opplæringen og kursingen

må tilpasses hvem

som skal trenes opp og

hva som skal læres»

og kursingen

tilpasses hvem

som skal trenes

opp og også hva

som skal læres.

Kanskje det er en

kombinasjon av flere ulike former for

opplæring som vil gi best utbytte for

deres industri vern? Det er også viktig

å huske på dokumentasjonskravet til

opplæring slik at det blir registrert

hva dere faktisk har lært og vært gjennom.

Mange synes nok det var enklere

før med konkrete krav som innsatspersonene

skulle fylle, men med det

«nye» regelverket står dere mye friere

til å ha en mer tilpasset opplæring.

Start med å stille noen grunnleggende

spørsmål: Hva kan skje hos

oss? Hva må vi kunne for å håndtere

det? Og hva kan vi i dag? Det er i gapet

mellom spørsmål nr.

2 og 3 at dere vil finne

ut hva slags opplæring

industri vernet trenger,

så er det opp til dere å

finne ut hvordan dere

skal fylle dette gapet.

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - TLF: 53 40 2050

Pakkeløsning for trening

i bruk av hjertestarter

Lille Anne QCPR AED med

Heartstart trener (vist på bilde)

kr. 6 130,-

Lille Anne QCPR AED med

FRx trener

kr. 6 765,-

Lille Anne QCPR AED med

FR 3 trener i soft bag

kr. 6 452,-

Noen utvalgte produkter

Heartstart

Verdens mest solgte, og mest brukervennlige

hjertestarter. Leveres med 8 års

garanti.

kr 9 888,-

Lommemaske

Lommemaske m/enveisventil og filter i

plastpose Den mest brukte

HLR masken i verden!

kr 90,-

AKRY innendørs metallskap

Skapet har alarm som vil utløses dersom

døren åpnes. Beregnet for innendørsbruk.

kr 2 310,-

Sikkerhet nr. 3 • 2018 3


opplæring

«Hvordan sørger dere for at

industri vernet er oppdatert på nye

maskiner, i nye bygg eller med nye

arbeidsoperasjon er?»

Er du oppdatert?

Alle som er med i industri vernet må kunne nok til

å gjøre en god jobb den dagen ulykken er ute.

Opplæring og øvelser er – som alltid – sentralt.

I denne utgaven av Sikkerhet ser du det er mange

måter å lære på. Et gjennomgangstema for oss i NSO

er at industri vernet skal være tilpasset behovene i

den enkelte virksomhet. Dette gjelder selvsagt også

opplæringen.

Intern opplæring

Hvilke hendelser er det planlagt at industri vernet

skal håndtere? Hva kreves av kunnskap og øvelse

for å sikre industri vernets kvalifikasjoner? Dette må

dere kunne svare på for egen del. Og så må eventuelle

opplæringsbehov dekkes gjennom intern opplæring

eller kurs.

Vi foreslår at dere starter med å sjekke om dere

har egne folk som kan lære opp nye i industri vernet

i grunnleggende førstehjelp og elementær brannslukking.

Dette er dobbelt nyttig siden den som lærer

bort selv lærer stoffet ekstra godt.

Tenk også gjennom om flere i industri vernet

kan bidra med internopplæring av kolleger utenom

industri vernet i helt grunnleggende førstehjelp og

brannslukking. Dette har tre fordeler:

• Flere er i stand til å hjelpe til ved hendelser

• Industrivern personellet som bidrar med opp læring

får nyttig kompetanse gjennom det å være

instruktør

• Industrivernet får ekstra reklame internt

Og bare så det er nevnt i klartekst: NSOs forventer at

dere i industri vernet kan mer om å håndtere hendelser

enn det kollegene kan. Industrivern personell

skal være kvalifisert for å kunne rykke inn når de

andre går ut – for å si det litt enkelt.

Eksterne kursleverandører

Undersøk også hva lokale kursleverandører kan

hjelpe med. Kanskje noen både har tilbud om teori

på nettet og praktisk opplæring? Det beste er selvsagt

å få eksterne instruktører dere eventuelt velger

å leie inn til å holde opplæring hos dere, men brannslukking

og tilsvarende praktisk trening kan kreve

4

Sikkerhet nr. 3 • 2018


kommentaren

Vær gode naboer: På Ringerike ble det i 2015 arrangert beredskapsmesterskap mellom to naboer: Spenncon AS og Smurfit

Kappa Norpapp AS. Industrivernene ved de to virksomhetene samarbeider i hverdagen også og benytter blant annet begge

en tilhenger med frigjøringsutstyr. Da er det viktig at mannskapet i begge industrivernene har fått opplæring i og hatt øvelser

med dette utstyret. Kan dere samarbeide om utstyr, øvelser og opplæring med deres naboer? Foto: Ole Edvin Tangen/NSO arkiv

tilgang på spesielle øvelsesfelt og utstyr som ikke

kan flyttes så enkelt. Finn en leverandør som hører

på hva dere har behov for og velg effektive løsninger

for reising med mer.

For de av dere som er med i lokale nettverk er

det åpenbart gode muligheter til å samarbeide om

opplæring. Både gjennom å bruke hverandre som

instruktører, men også det å kjøpe inn eksterne instruktører

for felles kurs vil være besparende siden

dere er flere som kan dele på kostnadene.

Gjenta ofte nok

Opplæring må også følges opp med øvelser. Bruk

av spesialutstyr og spesielle prosedyrer krever både

opplæring og gjentakende øvelser/driller. Røyk- og

kjemikaliedykkere må både gjennom grundig opplæring

og omfattende øvelser for å bli godkjent. Som

du kan lese mer om i denne utgaven er det også

krev ende å holde disse kvalifikasjonene vedlike.

Apropos vedlikehold av kvalifikasjoner: Hvordan

sørger dere for at industri vernet er oppdatert på nye

maskiner, i nye bygg eller med nye arbeidsoperasjoner?

Det selvsagte svaret er jo at risikovurderingene

oppdateres løpende, og da blir det også kartlagt

om det er nye uønskede hendelser bered skapen må

kunne håndtere. Er det store og vesentlige endringer

i virksomheten må også lokale nødetater oppdateres.

Inviter til nye kjentmannsrunder om det er

nødvendig.

Og så minner jeg om det opplagte til

slutt: Det du lærte en gang for to

eller ti år sid en må holdes vedlike.

Så en flink industri vernleder

lager opplæringsplaner

som også inneholder repetisjonskurs

for dem med erfaring

og mange år i industrivernet.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 3 • 2018 5


opplæring

Høyt under taket: Industrivernet hos Ahlsell går kjentmannsrunde

for å bli kjent med de deler av virksomheten

der de selv ikke jobber i det daglige.

6

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Motiverer via

opplæring

Industrivern lederen ved Ahlsell AS la

vekt på god kursing og opplæring da

virksomheten etablerte industri vern.

Tekst: Karoline K. Åbyholm Foto: Ingeborg Altern

Sikkerhet nr. • 3 2018 7


opplæring

«Vi har laget et skjema som hver enkelt

innsatsperson har fylt ut hvor de har

skrevet ned kurs, erfaring og opplæring

som de mener kan være relevant for

industri vernet og innsatsen»

For dem som skal bygge opp et helt

nytt industri vern ved en virksomhet,

kan det være vanskelig å vite hvor man

skal starte. Da industri vern leder Kristín

Steinsdóttír Lillerud begynte i jobben i

februar 2018, valgte hun å sette i gang

med opplæring av seg selv.

– Jeg har brukt NSOs nettsider og

fagbladet Sikkerhet i tillegg til at jeg deltok

på kursene Industrivernforskriften

og Risiko- og bered skapsanalyse tidligere

i år. På kursene ble jeg kjent med

flere erfarne industri vern ledere som jeg

lærte masse av, forteller Lillerud.

Hun var heller ikke helt ukjent med

bered skap før hun ble industri vern leder.

– Jeg har erfaring fra forsvaret, sykehus

og som brannvern leder, så jeg har

bered skap litt innunder huden, sier hun.

Kartlegger kompetansen

Da Lillerud startet i jobben henvendte

hun seg til alle avdelings- og skift lederne

på Ahlsell og fortalte hva industri vern

er, og spurte om de hadde noen forslag

til hvem som kunne passe som innsatspersoner.

– Jeg fikk flere forslag til stødige folk

som kunne ta på seg disse oppgavene,

og samtlige av de som ble spurt takket

ja! Vi har blitt en fin gjeng. På Ahlsell

har vi to skift, kl. 7-15 og kl. 15-23.

har vi seks innsatspersoner på hvert

skift, forteller hun.

Alderen på de tolv innsatspersonene

spenner fra midten av 20-årene til midten

av 50-årene, og mange av dem har

erfaring som kan være nyttig som innsatsperson.

– Vi har laget et skjema som hver enkelt

innsatsperson har fylt ut hvor de

har skrevet ned kurs, erfaring og opplæring

som de mener kan være relevant

for industri vernet og innsatsen, sier Lillerud

og viser frem en oversiktlig ringperm

med alle skjemaene.

– Her ser vi for eksempel at en av

innsatspersonene har klatrekurs. Vi har

noen høye reoler som blir håndtert av

kraner. Det hender noen må klatre opp

i høyden fordi det skjer ting med kranene,

og hvis noen skulle være uheldig der

kan det være nyttig å vite at industrivernet

har kunnskap til å gjøre en innsats.

Holder brannteori-kurs selv

Alle i industri vernet har vært gjennom

førstehjelpsopplæring fra en Røde Korsinstruktør,

mens brannteori-kurset

hold er industri vern lederen selv.

På dette kurset tar hun for seg branntrekanten,

og alle seks deltakerne svarer

bekreftende når hun spør om de kjenner

til den.

– Da husker dere sikkert at for at det

skal slutte å brenne så må én av sidene

bort. Og som industri vern er det vår

oppgave å sørge for at enten oksygen,

brennbart materiale eller varmen reduseres,

sier hun.

– Brann største risiko

Ahlsells sentrallager på Nordkisa ligger

et steinkast fra Gardermoen, og består

av fire store lagerhaller og utelager. Her

er det høy aktivitet, mye truckkjøring

og 12 meters høyde på det meste un­

Ahlsell Norge AS

avd. sentrallager

Sentrallager for over 60 Ahlsell-butikker

over hele Norge.

Selger varer innenfor VVS, VA,

elektro, verktøy og personlig

verneutstyr til fagfolk.

Anlegget består av hovedlager

på 27.000 m², kaldtlager

9.000 m² og to mindre «gapahuker»

på 1.000 m² hver, pluss

mye utelagring.

250 sysselsatte, 13 av disse er

i industri vernet.

Har vært industri vernpliktige

siden 2017. Grunnleggende

industri vern.

Svensk konsern med filialer i

Norge, Sverige, Finland, Danmark,

Estland og Russland.

Konsernets aner strekker seg

tilbake til 1. mars 1877. Da

startet de svenske ingeniørene

John Bernström og Jakob

Tornblad selskapet John

Bernström & Co,

forgjengeren

til selskapet

Ahlsell.

8

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Bruker Sikkerhet: Industrivernleder Kristín Steinsdóttír Lillerud viser fram saker fra Sikkerhet som hun har hatt nytte av.

Kombinert kort: Alle ansatte har nøkkelkort med

tiltakskort for ulike situasjoner på baksiden.

Perm med avtaler: Alle i industrivernet må signere på at de ikke skal ta bilder eller

poste i sosiale medier ved hendelser.

Og de forteller hvilken kompetanse de har fra før som er relevant for industrivernet.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 9


opplæring

«Denne gjennomgangen er en del av

opplæringen til industri vernet fordi det er

veldig viktig at de vet hvordan anlegget

vårt fungerer. Man vet ikke nødvendigvis

hvordan det fungerer i lagerhall 1 dersom

man jobber i lagerhall 4.»

der taket. Med risiko for påkjørsler,

brann, fall- og klemskader er dette en

arbeidsplass med utfordringer.

– Det er brann som er den største

dimensjonerende uønskede hendelsen

hos oss. Vi ligger rett ved siden

av E6, med noe skog rundt oss. I

tillegg har vi XXLs sentrallager som

nærmeste nabo, og et sagbruk på andre

siden av skogen, så en stor brann

hos oss kan fort påvirke flere, sier Lillerud.

De har jobbet for å forbygge og

være trent til å kunne aksjonere eller

bistå hvis uønskede hendelser skulle

oppstå

– Marerittet er at vi skal få en

stor brann som sprer seg til XXL eller

skog en med fare for nærliggende

bedrifter. Brannvesen, politi og ambulanse

er heldigvis ikke langt unna.

Det er jo politiet som vil ta seg av

evakuering og informasjon til naboer,

men jeg har fått nummeret til XXLs

skiftledertelefon som alltid er bemannet

når de har aktivitet der. Det at

industri vernet har dette nummeret vil

være nyttig dersom det skulle skje en

større uønsket hendelse.

– Dere må kjenne anlegget

– Det er vel rundt 500 meter fra ende

til ende av hovedbygget vårt, i tillegg

til de andre lagrene, så det blir mye

gåing i løpet av en dag. Én dag hadde

jeg registrert 12 km gange på jobb,

forteller Lillerud.

Hun går med raske skritt for å ta

igjen eiendomssjefen ved Ahlsell, Ulf

Hansen. Han leder innsatsgruppa

mellom reoler og parkerte paller for å

vise dem hvor de ulike stengekranene

til sprinkleranlegget er.

– Denne gjennomgangen er en del

av opplæringen til industri vernet fordi

det er veldig viktig at de vet hvordan

anlegget vårt fungerer. Man vet

ikke nødvendigvis hvordan det fungerer

i lagerhall 1 dersom man jobber

i lagerhall 4, sier Lillerud.

Hansen forklarer med en smittende

entusiasme og trygghet hvordan

anlegget fungerer. Innsatsperson ene

følger nøye med og stiller flere spørsmål

underveis. Ved branntavla forklarer

Hansen hvordan man kan se

hvilke detektorer som har blitt utløst.

– Vi kommer til å ha kjentmannsøvelser

på dette senere, for det er

kjempeviktig at dere i industri vernet

kan se hvilke detektorer som har blitt

utløst, hvordan sprinkleranlegget

fungerer og ikke minst hvordan vi kan

få stoppet vannet. Noen av sprinklerhodene

spyler ut over 8.000 liter vann

i minuttet, så da må vi løpe rundt med

mange bøtter for å samle opp vannet

dersom det ikke er en reell brann, sier

Hansen.

Industrivernerfaring fra tidligere

Hansen har lang erfaring som

industri vern leder ved den tidligere

industri vernpliktige virksomheten

Smedstuen Gård AS på Eidsvoll.

Han ble faktisk omtalt i Sikkerhet

som «Lucky Luke – raskere enn sin

egen skygge» da han leverte industri­

Rask på avtrekkeren: Eiendomssjefen

ved Ahlsell, Ulf Hansen var tidligere industrivernleder

ved Smedstuen gård.

Faksimile: Sikkerhet nr 1 2011

10

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Viktige stengekraner: (Øverst og over til høyre.)

Eiendomssjefen forteller om sprinkleranlegget, stenging

og tapping av anlegget ved utløst sprinkel uten brann.

Forebygger ulykker: Ulf Hansen viser fram spaken

som hindrer lasterom å løsne fra lasterampen mens

truckene kjører ut og inn av bilene. Med 60-70 vogntog

innom Ahlsell hver dag er det mye som losses og lastes.

Branntavle i gangen: Industrivernleder Kristín

Steinsdóttír Lillerud viser mannskapene kartet over

lagrene og hvordan branntavlen virker.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 11


opplæring

Stort lager: Hoved lager er på 27.000 m² med 5.000 palleplasser fordelt på 5,6 km reol med lagringshøyde på ca. 12 meter.

vernrapporten først av alle i 2011.

– Jeg har lang erfaring fra Røde

Kors, og alltid vært opptatt av beredskap.

Derfor var det viktig at vi skulle

legge forholdene til rette for en god

opplæring av innsatspersonene da

Ahlsell ble industri vernpliktige i

2017, sier han.

Lillerud skryter av Hansen, og forteller

at hun har prøvd å lære av hans

erfaringer.

– Ulf er kjempedyktig, så jeg har

spurt ham dersom det er noe jeg har

lurt på. Jeg kjente til industri vern før

jeg begynte i Ahlsell, men jeg visste

ikke helt hvor jeg skulle starte. Ulf har

vært en god støttespiller i tillegg til at

jeg har fått veldig god hjelp fra NSO,

sier Lillerud.

Holder øvelser hjemme

Alexandre Matias er en av innsatspersonene

i det nyopprettete industrivernet.

Han har tidligere jobbet på

Ahlsells lager på Langhus, men dette

lageret var ikke industri vernpliktig.

– Vi hadde brann vernøvelser på

Langhus, men ikke industri vern slik

vi skal ha her. Jeg tok det som stor tillitserklæring

om å bli spurt om å få

være med, pluss at vi lærer mye viktig,

sier Matias.

Det virker også som om Lilleruds

entusiasme og strukturerte opplæringsopplegg

virker motiverende på

innsatspersonene.

– Jeg er kanskje litt «yrkesskadet»

fra forsvaret hvor vi lærte «train hard,

fight easy». Hvis vi har opplæring i og

øver på de verste krisene, mener jeg

vi også vil kunne håndtere de mindre

hendelsene bedre, sier hun, og legger

til at hun ikke legger fra seg beredskapstankene

på hjemmebane.

– Hvert år har vi brannøvelse hjemme,

og barna mine vet godt hvor de

skal møte slik at de er langt nok unna

brannen, men likevel ikke står i veien

Mange tiltakskort: I industrivernvesten

ligger en samling tiltakskort med

instruksjoner for hvordan ulike uhell skal

håndteres.

for brannbilen når den kommer. Vi

har også øvd på hjerte-lunge-redning

og hvorfor stabilt sideleie er viktig.

Noen tenker kanskje at dette blir litt

voldsomt å lære for to jenter på 5 og 8

år, men opplæring av god bered skap

må starte tidlig, smiler Lillerud.


• NSO

12

Sikkerhet nr. 3 • 2018


KURS FOR INDUSTRIVERN

If Sikkerhetssenter tilbyr ulike kurs for industrivernpersonell.

Å være godt forberedt når uhellet er ute kan bety den store forskjellen.

På If Sikkerhetssenter tilbyr vi grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen

industrivern, innsatsledelse og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes

krav. Kursdeltakerne får trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser.

Kursene er spekket med opplevelser som gjør at deltakerne husker det de lærer.

VI ARRANGERER FØLGENDE KURS HØSTEN 2018:

IV02 Industrivern grunnopplæring

2 dager, 2. til 3. oktober

Grunnopplæring av personell til industrivernet. Omfatter bl.a. brannvern,

førstehjelp og praktiske øvelser.

GIL Grunnleggende innsatsledelse

2 dager, 17. til 18. oktober

Kurs for de som skal lede egne mannskaper og samarbeide med nødetatene

ved uønskede hendelser i egen bedrift. Kursene kombinerer teori og praksis.

RD03 Røykdykking grunnkurs

3 dager, 12. til 14. november

Kurset tilfredsstiller NSOs grunnopplæring for røykdykkere i industrivernet, og er

første skritt mot røykdykkersertifikat.

IV01 Industrivernøvelse og/eller RD01 Røykdykkerøvelse

1 til 2 dager. Dato på forespørsel

Vi tilpasser øvelsene for hver enkelt bedrift, slik at industrivernet kan trene

målrettet på bedriftens egen risikovurdering.

KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON:

Telefon: 69 92 06 00

E-post: sikkerhetssenteret@if.no

Adresse: If Sikkerhetssenter, Ringvoll, 1827 Hobøl

Nettside: www.If.no/sikkerhetssenter

71391_1


opplæring

– Vil dekke behovet de komme

NSOs kursportefølje

har gått fra brevkurs

til kurs med realistiske

førstehjelpsskader.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

NSO har lang erfaring med å holde

kurs for industri vernmannskaper, og

dette er fortsatt en viktig del av NSOs

arbeid. Direktør i NSO, Knut Oscar

Gilje, forteller at hensikten med NSOs

kurs er å supplere tilbudet hos kommersielle

aktører.

– Vi vet det er mange dyktige og

kompetente kursleverandører der ute,

så vi ønsker først og fremst å gi et tilbud

når industri vernets behov ikke

blir dekket av kurs på det åpne markedet,

sier Gilje.

SIMKAT er flaggskipet

Akkurat som bered skapssituasjonen i

Norge har endret seg, har også opplærings-

og kursbehovet endret seg.

– Tidligere arrangerte NSO blant

annet brevkurs, og flere av våre kurs

var obligatoriske. Dette kravet forsvant

da forskrift om industri vern

trådte i kraft i 2012, sier direktøren.

Kursene til NSO endrer seg også

når nye forskrifter og regelverk kommer

til. SIMKAT-kurset er NSOs eldste

«gjenlevende» kurs, og har blitt

arrangert i over 30 år.

– SIMKAT kan godt kalles NSOs

flaggskip siden det har blitt arrangert

så lenge. Men vi ønsker å utvikle

kursopplegget vårt når det er behov,

så vi er ikke redde for å endre på kursene

våre – verken i form eller antall,

ser Gilje.

SIMKAT-kursene arrangeres nå i

to varianter:

• Et todagers kurs tilpasset deltakere

fra virksomheter med grunnleggende

industri vern eller få forsterkninger.

• Et tredagers kurs for dem med

mange forsterkninger og tilsvarende

mange utfordringer for sine

industri vernmannskap.

– Vi ønsker å holde et fornuftig

prisnivå som verken er under- eller

14

Sikkerhet nr. 3 • 2018


NSOs kurs

I fjor arrangerte NSO 15 ulike kurs.

Tilsammen deltok 207 personer på

disse kursene (utenom Industrivernkonferansen).

NSOs kurs er åpne for alle, både

industri vernpliktige virksomheter

og eksterne. De som vil ha størst

utbytte av kursene er personer

tilknyttet industri vernet i industrivernpliktige

virksomheter.

For mer informasjon om kursene

og påmelding, se nso.no

sjekk ut kursene: På neste oppslag og

bakerst i bladet kan lese mer om NSOs

kurstilbud og når og hvor de ulike kursene

holdes i år og neste år. Se også nso.no

rsielle ikke dekker

overpriset i forhold til kommersielle

aktører. Kursavgiftene våre dekker utgiftene

våre, sier Gilje.

Beredskap og innsats

NSO mottar innimellom innspill om

hvilke kurstyper som savnes i industrien.

– Førstehjelpskurset vårt er et

godt eksempel på dette, da vi så at

realistiske førstehjelpskurs rettet mot

industri vern-hendelser ikke fantes.

Nå ser vi det er flere eksterne kursleverandører

som fyller dette behovet,

og dette var også håpet vårt da vi

begynte å arrangere kurset, sier Gilje.

Et annet kurs som blir etterspurt

fra dem som har vært industri vernere

noen år, er innsats lederkurset som

NSO arrangerte fra tidlig på 1990-tallet

til 2012. Tidlig på 90-tallet tilbød

NSO Grunnkurs i innsatsledelse

og Grunnkurs i brann- og ulykkesforebyggende

arbeid,, som avløste

brevkurs i brann vern og brevkurs i

sanitet. Disse brevkursene bestod av

egen studier og avsluttende, praktiske

øvelser.

Det forebyggende kurset falt

bort på slutten av 1990-tallet fordi

industri vernene i bedriftene skulle ha

mer opplæring på bered skap og innsats,

og ikke forebyggende arbeid.

– Hvorfor har NSO sluttet å holde

innsatslederkurs?

– Først og fremst fordi det ikke

lenger er et obligatorisk krav om slik

opplæring gjennom NSO slik det var i

gammel forskrift. Jeg vil gjerne minne

om at alle krav om obligatoriske kurs

og timetall ble fjernet fra forskriften i

2011, med unntak av kravene til røykog

kjemikaliedykkere som ikke er endret,

påpeker Gilje.

Åpen for endringer

Han vil gjerne ha innspill:

– Vi vet at det er mange som fortsatt

etterspør dette kurset, eller noe

tilsvar ende, og du skal ikke se bort

ifra at et kurs med tilsvarende innhold

kan komme tilbake. NSO ønsker

fortsatt tilbakemeldinger fra industrivern

om hvilke opplæringsbehov de

mener de har. Spesielt om de mener

at de ikke får dekket dette gjennom

kommersielle aktører.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 15


opplæring

Industrivernforskriften

Kurset passer for: Industrivern ledere

som har behov for innsikt i forskrift

om industri vern. Andre med beredskapsansvar

og de som har behov for

å oppdatere seg vil også få utbytte av

kurset.

Dette lærer deltakerne: Hvilke oppgaver

en industri vern leder må løse og

hvordan et industri vern skal organiseres

og dimensjoneres.

Kursopplegg: Kurset består av forelesninger

og gruppeoppgaver.

Varighet: 2 dager.

Sted: Flere steder i landet, se nso.no

for oppdatert informasjon.

SIMKAT (simulering av katastrofer)

Kurset passer for: Alle med rolle i virksomhetens

bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse.

2-dagerskurset er tilpasset virksomheter

med grunnleggende beredskap

eller de med 1-2 forsterkninger.

3-dagers kurset er tilpasset virksomheter

med flere forsterkninger.

Dette lærer deltakerne: Trening i

innsatsledelse på skadested og organisering

av redningsstab, kompetanse

til å organisere en redningsstab og

øvelse i samspill mellom skadested og

redningsstab. Videre gir kurset god trening

i å samhandle med nødetatene.

Kursopplegg: Noe forelesninger,

men først og fremst et praktisk rettet

kurs hvor deltakerne får prøvd seg i

ulike roller på et skadested og i en redningsstab.

Varighet: 2- eller 3-dagerskurs.

Sted: Vettre, Asker, like utenfor Oslo.

Risiko- og bered skapsanalyse

Kurset passer for: Personer med ansvar

for drift, produksjon, vedlikehold

og HMS forøvrig. Det er spesielt tilpasset

industri vern ledere og eventuelle

nestledere.

Dette lærer deltakerne: Grunnleggende

ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering

og beskrivelse som skal benyttes

som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak. Kurset

gjennomgår hvordan du utarbeider en

oversikt over alle uønskede hendelser

som er utgangspunktet for en beredskapsanalyse.

Deltakerne vil også lære

å velge ut dimensjonerende uønskede

hendelser og hvordan du gjennomfører

en bered skapsanalyse av disse.

Kursopplegg: Kurset består av forelesninger

og gruppeoppgaver.

Varighet: 1 dag.

Sted: NSOs lokaler på Lysaker, rett

utenfor Oslo.

16

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Andre kurs

NSO arrangerer i tillegg til disse faste

kursene Industrivernkonferansen i

desember hvert år. Dette er en konferanse

som tilrettelegges for industrivern

ledere og ledende fagpersoner

innen bered skap.

Konferansen består av foredrag,

muligheter for mingling med andre

industri vernere og besøk i utstillingen.

Utstillere fra hele landet stiller

med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og

-tjenester. Årets konferanse arrangeres

4.–5. desember på Thon Hotell

Arena, Lillestrøm. Du kan lese mer

om konferansen på midtsidene i denne

utgaven av Sikkerhet og på nso.no.

NSO kan også arrangere et svært

realistisk og praktisk rettet kurs i

første hjelp tilpasset industri vern.

Her får deltakerne øve seg på alvorlige

første hjelpshendelser i realistiske

miljøer med veiledning fra erfarne

instruktører. Tilstrekkelig antall deltakere

er en forutsetning for gjennomføring

av kurset.

For mer informasjon, se nso.no eller

send en epost til senior råd giver

og kursansvarlig Erik Schjenken:

erik.schjenken@nso.no • NSO

Kurs i øvelsesplanlegging

Dette kurset arrangeres i samarbeid

med Nasjonalt utdanningssenter for

samfunnssikkerhet og bered skap

(NUSB).

Kurset passer for: Industrivern ledere

og andre med ansvar for å planlegge,

gjennomføre og evaluere øvelser for

industri vernet i små til mellomstore

bedrifter. Ledere i en virksomhet, samt

nødetater og andre aktører som jobber

opp mot industri vernet i en krisesituasjon,

vil også ha nytte av kurset.

Dette lærer deltakerne: Planlegge,

gjennomføre og evaluere øvelser i sin

virksomhet i henhold til relevante og

anerkjente øvingsveiledere.

Kursopplegg: Forelesninger, gruppeoppgaver

og bered skaps øvelser.

Arbeid på kveldstid er å regne som en

sentral del av kurset.

Varighet: 3 dager.

Sted: NUSB sine lokaler i Heggedal,

Asker like utenfor Oslo.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 17


opplæring

Har medarbeidersamtaler for industri ve

Ved Nortura i Malvik vet industrivernlederen

hvordan mannskapet

hans har det, hva de trenger å øve

mer på og hvilken kunnskap de

mangler.

Industrivern leder ved Nortura SA avd. Malvik i Trøndelag

bruker en svært enkel, men effektiv metode for å

finne ut om innsatspersonene er motiverte for å være

med i industri vernet: Han har årlige medarbeidersamtaler

med hver person.

– Forslaget om å innføre medarbeidersamtaler med

industri vernet kom fra en i redningsstaben under det

årlige redningsstabsmøtet vi pleier å ha. Her pleier vi

å diskutere fjoråret og snakker om løst og fast innen

industri vern. Nå har vi holdt på med disse medarbeidersamtalene

i 3-4 år, forteller industri vern leder Steinar

Moe.

Motivasjon og vilje

Gjennom samtaler med de 26 innsatspersonene prøver

Moe å finne ut om den enkelte i industri vernet har

motivasjon og vilje til å være med. Han får også innspill

på hva innsatspersonene ønsker å øve mer på, om de

har tilstrekkelig opplæring og om rollen som innsatsperson

er i konflikt med den vanlige jobben.

– Mange i industri vernet har flere roller og er

nøkkel personer i den daglige driften. Da er det viktig

å få avklart om folk føler at de har overskudd til å være

med i industri vernet eller om det rett og slett blir for

mye, sier Moe.

Han legger til at de tilstreber å få representert alle avdelinger

og etasjer i produksjonen i bered skapsgruppa.

– Industrivernet er til stede over hele virksomheten.

Kurser hverandre

Under samtalene tar alltid Moe for seg fjoråret og ser

på oppmøte-prosenten på øvelser samt på arbeidsbelastningen

til den han snakker med.

– Kanskje det kommer fram at det er nok med det

personen har på jobb for øvrig, og at det er ønske om

en pause fra industri vernet. Eller så kan det være stikk

motsatt, at innsatspersonen synes det er veldig inspirerende

og fint å være med.

Det blir også diskutert om den enkelte ønsker å øve

på noen spesielle ferdigheter og scenarioer.

18

Sikkerhet nr. 3 • 2018


KURS 2018

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

rnet

Medarbeidersamtale: En årlig samtale kan sikre at

innsatsmannskapene er trygge i industrivernrollen.


Foto: wavebreakmedia/Shutterstock

– Jeg spør om de synes de mangler noe innenfor

opplæring og kursing. Vi ønsker jo å gjøre folk trygge

i industri vernrollen. Siden vi jobber i en slakteribedrift

går veldig mye av innsatsen på å håndtere person skader,

så vi ønsker at folk skal være trygge i slike situasjoner.

Vi har kurset flere i industri vernet

til å være førstehjelpsinstruktører

som igjen har opplæring for andre,

sier industri vern lederen.

Industrivernleder:

Steinar Moe

– Positive tilbakemeldinger

Moe prøver å få unna alle samtalene

i løpet av første kvartal.

– For å gjøre det mest mulig

praktisk så pleier jeg å kalle inn til

samtaler enten før eller etter miniøvelser

på to timer som vi kjører for industri vernet,

sier han.

– Hva synes innsatspersonene om å ha medarbeidersamtaler?

– Etter hver samtale skriver jeg et kort referat som vi

begge signerer på. Det har vært utelukkende positive

tilbakemeldinger, jeg har i hvert fall ikke hørt noe annet,

sier den engasjerte industri vern lederen. • NSO

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs Industrivern

17.- 19 september 2018, Jæren

1.-3. april 2019, Jæren

Innsatslederkurs

29.- 30 oktober 2018, Jæren

6.-7 april 2019, Jæren

Utvidet sanitet

26.- 27 november 2018, Jæren

27.-28 mai 2019, Jæren

Orden/Sikring

5. november, Rogaland

5. Juni 2019, Bestemmes senere

Traumedag

21.november 2018, Jæren

8. April 2019, Jæren

Grunnkurs Røykdykk

21.-23 mai 2019, Stord

Har du og din bedrift behov for bedriftsinterne opplegg,

ta gjerne kontakt. -Hele landet. Kan også tilby FSE

komplett eller delt, samt ”Varmt Arbeidkurs”.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 3 • 2018 19


opplæring

«Der det finnes en manglende

interesse, vilje eller lyst for opplæring

er det min erfaring at dette stammer

fra et opplevd gap mellom utbyttet

man får fra opplæringen, og tid og

krefter man bruker»

Gi relevant opplæring

Selv med læringsvillige

tilhørere gir

ikke undervisning

alltid læring

Et av mine favorittbilder jeg bruker i

jobbsammenheng er av to skolebarn

som står og ser på en tavle. På tavlen

står det «Man slutter aldri å lære!».

Den ene snur seg til den andre og sier

med alvorlig mine «Hva slags framtid

er det å se fram til?»

Det er en akseptert sannhet at

man aldri er utlært. Det finnes alltid

ny kunnskap å tilegne seg, nye kurs

å delta på og erfaringer å lære av. I

mitt arbeid som fagleder ved Nasjonalt

utdanningssenter for samfunnssikkerhet

og bered skap er jeg så heldig

å jobbe med en jevn strøm av

personer fra mange forskjellige virksomheter,

og jeg ser tydelig det at de

aller fleste har et personlig engasjement

for å lære nytt.

Ikke desto mindre er det også en

kjensgjerning at opplæring og øvelser

ikke alltid får den prioriteringen den

skulle ha hatt. Hva er så grunnen til

dette, hvis det ikke står på deltakernes

eget ønske?

Utfordringen ligger desidert ikke

i at det finnes en aktiv motvilje mot

det å ta del i opplæring. Vi vet alle at

vår egen sikkerhet, og sikkerheten til

våre kolleger er avhengig av at vi vet

hva vi driver med. Der det finnes en

manglende interesse, vilje eller lyst

for opplæring er det min erfaring at

dette stammer fra et opplevd gap mellom

utbyttet man får fra opplæringen,

og tid og krefter man bruker. Med

tanke på kost/nytte finnes det tilfeller

der for mye kostnad fører til for lite

opplevd nytte.

Hvilke årsaker ligger til grunn for

disse tilfellene? Og hvordan kan vi

sørge for at folks naturlige læringsvilje-

og ønske blir ivaretatt?

Atskillelse mellom teori og praksis

Hvorfor ser vi i noen tilfeller dette

opplevde gap mellom erkjennelsen at

man trenger å lære og opplæringens

evne til å engasjere? Instruktører,

opplæringsansvarlige og fagledere

jobber kontinuerlig med å finne måter

å engasjere på, og opplæring gjøres

aldri kjedelig eller tørr med vilje.

Hvis opplæringen oppleves slik kan

det naturligvis skyldes mange fakto­

20

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Teori og praksis: «Undervisning er ingen garanti for læring, og erfaring er ikke det samme som forståelse» skriver Mathias Johnsen. Han

påpeker at selv lærevillige «elever» trenger å vite hvorfor de trenger kunnskapen og ferdighetene de undervises i. Inneholder opplæringen

en kombinasjon av teori/kunnskap og praksis/ferdigheter, og oppleves den relevant, vil «elevene» sannsynligvis lære det de skal.


Illustrasjon: trueffelpix.com/Shutterstock

rer: alt fra dårlig kaffe i koppen; til en

instruktør som har en dårlig dag; til

overdreven bruk av PowerPoint.

Imidlertid vil jeg trekke frem ett

element som ofte går igjen i slike situasjoner:

Atskillelse mellom teori og

praksis. Opplæringen som opp leves

som uengasjerende skjer gjerne i en

kontekst adskilt fra den praktiske virkeligheten

den skal beskrive og forklare.

Vi kan godt kalle dette mangel på

virkelighetsnærhet. Selv god opplæring

kan ha begrenset effekt om

mottakeren ikke oppfatter kunnskapen

som relevant for sitt arbeid og

sin hverdag. Opplæringen må være

rettet mot et tema eller felt som er

rele vant for mottakeren, og det er her

mange former for opplæring har potensial

til å falle flatt.

Det å gi en industrioperatør

opplær ing i virksomhetens verdigrunnlag

kan være en viktig del av

virksomhetens opplæringsprogram,

men med mindre tematikken gjøres

relevant for tilhøreren risikerer vi at

den faktiske læringseffekten av slik

opplæring blir liten.

Forståelse og ferdighet

Opplæring er en kombinasjon av forståelse

og ferdighet. Opplæring skal

sørge for at man forstår hvordan man

utfører en oppgave, men like viktig er

hvorfor. Opplæring som tar for seg

det ene uten å legge vekt på det andre

kan fort bli ufullstendig, og uengasjerende.

I verste fall kan det bli risikoskapende

og skape lite ønske om videre

læring.

Et eksempel på mangelfull kobling

mellom hvordan og hvorfor kan vi

se i en typisk brannøvelse. Ved slike

øvels er skal vi ideelt sett lære hvordan

vi og andre skal komme seg trygt ut

og unna en brann og hvordan vi eventuelt

kan slukke og begrense skadene.

Men hva skjer når slike øvelser gjennomføres

rutinemessig samme dag,

hver måned, på akkurat samme måte,

uten forarbeid eller oppfølging?

Som oftest vil deltakere i en slik

sammenheng lære seg én, merk vekten

på én, fremgangsmåte som de kan

følge til punkt og prikke når alarmen

går. Men hva når alarmen går og for

eksempel fluktruten er blokkert? Eller

innhyllet i røyk? Eller det brenner

et annet sted enn der man har øvd på

å slukke tidligere? Eller hva hvis personen

som går foran oss gjennom en

dør plutselig faller om? Da kommer

Sikkerhet nr. 3 • 2018 21


opplæring

«Selve poenget med å bedrive

opplæring er at vi ikke skal sette

ansvaret for å opptre korrekt i en

krise på hvert enkelt individ alene»

den rutinemessige kunnskapen vi har

om ‘hvordan’ til kort.

Misforståelse ved opplæring

Alternativt kan vi snu situasjonen

på hodet: Grundig teoretisk opplæring

i hvordan man skal opptre under

en brann. Hva vi skal gjøre, hvor

man skal gå, hva man skal se etter, og

hvilke alternative ruter man kan ta. Et

godt utgangspunkt, men med mindre

slik teoretisk undervisning blir supplert

med mulighet til å sette kunnskapen

ut i praksis og å fysisk øve på

ferdighetene vil dette ha like lite effekt

som eksempelet over.

Dette er et eksempel på en ikke

ukjent misforståelse ved opplæring:

Forskjellen mellom undervisning og

læring, og mellom erfaring og forståelse.

Undervisning er ingen garanti

for læring, og erfaring er ikke det

samme som forståelse.

Skal undervisningen gi læring må

«elevene» vite hvorfor de lærer akkurat

dette og grunnen og undervisningen

må oppleves relevant.

Skal erfaring gi forståelse må man

reflektere: Hvorfor gjør vi dette slik,

hvordan kan det ellers gjøres, hvorfor

skjedde B da vi gjorde A. God opplæring

gir deltakerne læring og forståelse

i lik grad, og denne kombinasjonen er

med på å gi både mestringsfølelse og

økt læringsvilje.

Stein på stein

Om vi ønsker å ta opplæring på alvor

må vi erkjenne at læring, forståelse

og relevans er sentrale elementer

som ikke oppstår av seg selv. Ønsker

vi å skape en form for opplæring som

målgruppene våre får praktisk nytte

av, ligger ansvaret på oss for å sette

dette sammen på slikt vis at leksjonene

ikke går direkte i glemmeboken.

Deltakerne ønsker i de aller fleste tilfeller

å lære. Det er opp til oss å sørge

for at dette ønsket innfris.

Det vil naturligvis alltid være mennesker

som tar disse koblingene på

egenhånd, eller som lett kan improvisere

i en krise, men selve poenget med

å bedrive opplæring er at vi ikke skal

legge ansvaret for å opptre korrekt i

en krise på hvert enkelt individ alene.

Gjennom opplæring skal vi kunne

gi alle de beste forutsetningene for å

mestre og være forberedt.

Uavhengig av hva vi skal gi opplæring

i, har vi et ansvar for å legge

til rette for at disse forutsetningene

er tilstede. Den aller sikreste måten å

gjøre dette på er å legge stein på stein:

La opplæring gå over tid, og sørg for

at hvert steg i arbeidet er solid grunnet

i de tre sentrale elementene: Læring,

forståelse og relevans.

Utbytte vil stå til innsatsen

Hvis man har et utrent industri vern

man ønsker å gi opplæring i industrivernoppgaver

og krisehåndtering lar

man ikke denne opplæringen kun

bestå av en intens bered skapsøvelse

hvor deltakerne må klare seg selv.

Slike ‘grusingsøvelser’ og lignende tilnærminger

til opplæring bidrar ikke

til å skape hverken læring eller forståelse.

En mer produktiv opplæring

begynner med en introduksjon til hva

mottakerne skal lære, og hvorfor.

Når disse punktene er godt formidlet,

og man ser at mottakerne har

lært, forstått og sett relevansen til sitt

arbeid, kan man så begynne å gi dem

stadig mer komplekse leksjoner og

utfordringer. Klarer man å kontinuerlig

trekke trådene tilbake til hvorfor

denne opplæringen er relevant for

mottakernes daglige arbeid og virke,

er sjansene store for at opplæringen

kommer til å ha god effekt.

En slik grundig tilnærming til opplæring

krever mer av den som har

ansvaret, av tid og krefter, i forberedelse,

gjennomføring og oppfølging,

men utbyttet vil stå i stil til innsatsen.

Nytteverdien vil øke betydelig slik at

kost/nytte-regnskapet går i pluss om

man legger den rette innsatsen til

grunn.

Det kan virke ironisk at måten å

løse utfordringen med lite interesse

for læring og opplæring på er å bedrive

mer av begge, men dette understreker

at folk i de aller fleste tilfeller

har et genuint ønske om å lære. Utfordringen

er at måten opplæring gjennomføres

på ikke alltid treffer som

ønsket, oppleves som lite relevant, eller

er ufullstendig. Om vi sørger for at

opplæringsvanene våre endres slik at

vi får dekket disse manglene vil læringsutbyttet

og læringsviljen styrkes,

og med den vår felles sikkerhet.

Mathias Johnsen

Seniorrådgiver/fagleder

ved Nasjonalt

utdanningssenter for

samfunnssikkerhet

og bered skap, DSB.

Kursleder for «Kurs

i øvelsesplanlegging»

se nso.no

eller på side 46-47.

22

Sikkerhet nr. 3 • 2018


INDUSTRIVERNKURS

Industrivern grunnkurs – 2 dager

20.–21.11.2018, kl 09–16 begge dager

26.–27.02.2019, kl 09–16 begge dager

21.–22.05.2019, kl 09–16 begge dager

Innsatslederkurs – 2 dager

22.–23.11.2018, kl 09–16 begge dager

28.02–01.03.2019, kl 09–16 begge dager

23.–24.05.2019, kl 09–16 begge dager

Forsterket førstehjelp

Holdes som bedriftsintern opplæring.

Ta kontakt for tilbud.

Forsterket brannvern

Holdes som bedriftsintern opplæring.

Ta kontakt for tilbud.

Bedriftsintern opplæring

Vi kan også gjennomføre opplæringen bedriftsinternt

over hele landet.

Industrivernøvelser

For å opprettholde et robust industrivern er øvelse og

repetisjon påkrevd, vi har derfor flere team av

instruktører som kan gjennomføre spesialtilpassede

øvelser for din bedrift.

Trygg Kurs har levert rådgivning og opplæring til industrivernpliktige bedrifter

i over 10 år. Vi er en landsdekkende totalleverandør og hjelper bedrifter over hele

Norge, uavhengig av utfordringer og lokasjon.

Les mer om vårt brede utvalg av kurs på www.tryggkurs.no eller ta kontakt

med oss på telefon 21 54 40 10.

Ta kontakt

for tilpasset

t re ning og op p -

læring for ditt

indus t r ive r n

www.tryggkurs.no

Sikkerhet nr. 3 • 2018 23


Tidspunkt

0900-1000

1000-1020

Industrivernkonferansen

2018

1020-1100

1100-1140

1140-1155

1200-1300

1300-1340

1340-1400

1400-1440

Meld deg på ‘vinterens høydepunkt’ for industri vernet!

Planleggingen av Industrivernkonferansen er godt i gang og vi lover et variert og relevant program

– enten du jobber i en virksomhet med ganske liten og enkel beredskap, i en virksomhet

med mange forsterkninger og stor innsatsstyrke, eller hos en av våre samarbeidspartnere: nødetatene,

Sivilforsvaret, fylkeskommuner og kommuner.

Konferansen er den største faglige samlingen for industri vern ledere og innsatspersoner og arrangeres

på Thon Hotel Arena på Lillestrøm 4.–5. desember 2018.

Se hvilke utstillere som kommer

Tradisjonen tro vil vi ha en utstilling hvor leverandører og tilbydere vil presentere det siste innen

bered skapstjenester og -utstyr. For komplett oversikt over hvilke utstillere du møter på konferansen

eller for å melde på firmaet ditt som utstiller, se vårt nettsted nso.no.

Gratis møterom mandag 3. desember

NSO tilbyr de første fire nettverksgruppene som melder seg på konferansen mulighet for å samles

dagen før (minimum 4 deltakere fra nettverksgruppen må melde seg på). Mandag 3. desember

stilles det møterom til disposisjon på konferansehotellet. Dette er en ypperlig anledning til et faglig

startskudd på konferansen! Ta kontakt på post@nso.no for mer informasjon.

Om konferansen

Påmelding: nso.no

Priser

1440-1500

1500-1540

1540-1600

1600-1640

1640-1800

1900

Tidspunkt

0830-0910

0910-0940

Industrivernkonferansen holdes

hvert år første tirsdag og onsdag

i desember.

Konferansen tilrettelegges for

ledende fagpersoner innen

bered skap og industri vern.

I år holdes konferansen 5.– 6.

desember på Thon Hotel Arena

i Lillestrøm.

Alle henvendelser om deltakelse

og opphold, skal rettes

til Hotellink som administrerer

konferansen for NSO.

Faktura kommer fra Hotellink,

ikke NSO. For endringer på

bestilling en, kontakt Per Mikkelsen

i Hotellink:

tlf: 66786250

epost: per@hotellink.no

Deltakeavgift

To dager, per pers.: 4.700 kr

Én dag, per person: 2.900 kr

Overnatting

Alt-inkludert -pakke: 3.195 kr

Ekstra overnatting: 1.195 kr

Dagsbesøk

Lunsj/pausemat 630 kr

Fellesmiddag 4. des. 1.120 kr

0940-1000

1000-1040

1040-1110

1110-1140

1140-1210

1245-1245

1245-1300


Tema

Registrering

Program

tirsdag 5. desember

Åpning med aktuelle oppdateringer

og noen ord om historien fra 1938 til 2018 (80 år) og utviklingen av industri vernet

Nyheter og status fra DSB – blant annet arbeidet med totalforsvarsprogrammet

Presentasjon fra virksomhet med alvorlig hendelse

Presentasjon av utstillerne

Lunsj

Fagseksjon 1

Førstehjelp/brannvern

Større skader

– hva er riktig førstehjelpsbehandling

Ulrika Eriksson,

spesialsykepleier fra NKT Traume

Utstilling

Brann i gjenvinningsanlegg – industrivernets

innsats forhindret storbrann. Erfaringer fra innsatsen

og hva vi har lært av hendelsen.

Henrik A. Moum, HMSK og LEAN Leder,

Norsk Gjenvinning Fredrikstad.

Utstilling

Hva vet vi om helseskader som følge av røykeksponering

– og hvordan kan vi forebygge

skadene?

Brannmenn mot kreft

Utstilling

Åpen post

Utstilling med muligheter for demo og minikurs i møterom

Sosialt med middag og underholdning

Fagseksjon 2

Drift, organisering og planlegging

av effektivt industri vern

Vi har kø for å være med i beredskapen!

Eksempel på godt motivasjonsarbeid

Praktisk barrierestyring – slik bruker

vi risikoanalyser i driften

GE Healthcare, Lindesnes

Slik gjør vi det – gode praktiske

løsninger for industrivernet

Tine Tunga, Trondheim

Taktikkhåndboka – hva kan industrivern

lære av den? Planlegging og

øvelser.

Pensjonert brannsjef Guttorm Liebe

Foredragsholder

Knut Oscar Gilje, direktør, NSO

Per Brekke, ass. direktør, DSB

Fagseksjon 3

Grunnleggende krav – lag et

enkelt og effektivt industri vern

Ulike tema som belyses med

eksempler fra virksomheter og

NSO.

• risiko vurderinger

• organisering

• varsling

• øvelser

• andre tema

Dette blir en «workshop» med

muligheter for å stille spørsmål

og dele erfaring er for virksomheter

med krav om grunnleggende

industri vern

onsdag 6. desember

Tema

Brannsjef som brenner for industri vern!

Effektiv varsling er første skritt mot en vellykket ulykkeshåndtering.

Få varslingstips fra ekspertene: Hva forventer 110 og 113 av

innringere ved hendelser?

Redningshåndboka er endelig ferdig!

Nå får vi felles nasjonale rutiner og praksis for bedre

samarbeid og samordning innen bered skapsarbeidet

Pause med utstillingsbesøk og utsjekk

Åpen post

Kroppen reagerer fysisk på hendelser. Hva skjer og hvorfor?

Og hvordan bør dere følge opp de som blir berørt av hendelser?

Sivilforsvaret – gode hjelpere for både nødetater og industri ved

hendelser – samordningen i Aust-Agder gir gode resultater,

Hvordan pressen kan være samarbeidspartner ved hendelser,

med eksempel fra terroraksjonen ved In Amenas

Avslutning, etterfulgt av lunsj kl 13

Foredragsholder

Ove Halleraker, brannsjef i Bømlo

Lena Heimvik, leder AMK, Helse Stavanger HF

Øyvind Hansen, avdelingsleder 110-sentralen,

Rogaland Brann og Redning

John Halvorsen, leder i Frivillige organisasjoners

redningsfaglige forum (FORF)

Magnus Esberg, psykolog

Charlotte Øygarden Fone, Sivilforsvaret

Kjersti Løken Stavrum, tidl. generalsekr. Norsk

presseforbund. Representant for Equinor


opplæring

Vet dere hva dere kan?

Industrivern leder skal

ha oversikt over hva

mannskapet kan – og

ikke kan.

Alle virksomheter skal gjennomføre

en risiko vurdering der man kart legger

de mulige uønskede hend els ene.

Industri vern plikt ige virk som het er

skal ifølge § 5 i industri vern forskriften

lage en oversikt over uønskede hendelser.

– Denne bestemmelsen er avgjørende

for alt arbeid med industrivernet.

Derfor ber vi alltid om å få se

denne oversikten når vi er på tilsyn,

forklarer Inger H. Bye, juridisk fagsjef

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

(NSO).

Hvilke hendelser som kan inntreffe

bestemmer størrelsen og «nivået» på

industri vernet.

– Ta utgangspunkt i de uønskede

hendelsene som kan få så store konsekvenser

at om de inntreffer må det

gjøres noe der og da – det holder ikke

å vente på at nødetatene skal komme.

Det er av mindre interesse hvor sannsynlig

det er om disse hendelsene

inntreffer, forklarer Bye.

De dimensjonerende hendelsene

er de mest kompliserte industri vernet

skal kunne håndtere. Tanken er at

klar er industri vernet å håndtere disse

vil mannskapene også kunne ta seg

av enklere hendelser innenfor samme

kategori.

Hva er behovet?

Risikovurderingen skal følges opp

med en bered skapsanalyse. Etter å ha

kartlagt hva som kan skje, skal virksomheten

finne ut hva industri vernet

skal gjøre om det skjer.

Harald J. Bergmann, spesialrådgiver

i NSO, ber dem som jobber med

dette stille følgende spørsmål:

– Hva må vi kunne for å håndtere

disse hendelsene? Hvilke ferdigheter

må de som er med i industri vernet

ha?

Hvem er kvalifisert?

Det er krav i forskrift om industri vern

§§ 10 og 17 om at alle som har en rolle

i industri vernet skal være kvalifisert

for å kunne ivareta denne på en forsvarlig

og effektiv måte.

– Forskriften stiller ikke krav om

at den enkelte skal gjennomføre kurs,

opplæring eller tilsvarende. Det er

heller ikke konkretisert hva som forventes

av kunnskap og ferdigheter,

forteller Bye.

– Hvordan kan industri vernlederen

sikre at kravene til kvalifikasjoner

er oppfylt, når forskriften ikke

stiller spesifikke krav?

– Det første man gjør er å kartlegge

hva innsatspersonene har av relevant

kunnskap og erfaring. Når dette er

gjort vet du hva som mangler, sier

Bye.

26

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Opplæring av industrivernleder:

For ferske industrivernledere kan kurs i

industri vernforskriften være et lurt sted å

starte.

Foto: Ole-Bjørn Kaasa/arkiv

– Det å være kvalifisert innebærer

å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter

til å løse en oppgave. Kunnskap

kan man lese seg til eller høre andre

formidle. Ferdigheter får man gjennom

praksis, enten ved reelle hendelser

eller ved trening. Det hjelper

ikke å bare se en film om drukning eller

hjertestans, dersom man ikke trener

hjerte- og lungeredning i praksis,

under streker Bergmann.

Lag en kompetansematrise

Han minner om at mange kan ha

«skjult» kompetanse:

– De fleste virksomheter har

en kompetanseoversikt når det

gjelder kvalifikasjoner eller kurs.

Industrivern lederen bør sørge for

at kvalifikasjoner som er relevante i

bered skapen kommer med i denne

oversikten. Det kan være kolleger

som er eller har vært i deltidsbrannvesen,

Røde Kors, Folkehjelpen, saniteten

i Forsvaret eller Sivilforsvaret.

Når industri vernet trenger nye

mannskaper kan de da se hvem som

allerede har relevant bakgrunn og

derfor kan være gode kandidater.

For industri vernet kan en kompetansematrise

være et nyttig verktøy.

I den første kolonnen skriver man

navn på personellet, mens øverste rad

består av ulike kompetanseområder.

For hver rad angir man hvorvidt den

enkelte personen har kompetanse på

det aktuelle feltet.

– Deretter kan du se etter huller

og fylle på med opplæring. Det er

ikke slik at alle må beherske alt. Men

alle må ha en forståelse av de uønskede

hendelsene og kjenne til beredskapsplanen.

Akkurat denne delen

av opplæringen er virksomheten selv

best egnet til å ivareta, forklarer Bergmann.

Skreddersy kurs

Mange virksomheter sender sitt

industri vern personell på generelle

kurs.

– Det kan være vel og bra når det

gjelder grunnleggende kunnskap

innen brann og førstehjelp som alle

må ha. Men et generelt kurs vil normalt

ikke være tilstrekkelig når det

gjelder å sikre at personene i industrivernet

har de kvalifikasjonene som

kreves hos nettopp deres virksomhet.

Da trengs det skreddersydde kurs, påpeker

Bye.

Bergmann oppfordrer industrivern

ledere til å være krevende kunder

når slike kurs bestilles. Det holder

ikke med å si at man vil bli lært opp

i brannslukking eller førstehjelp. Er

det hjerte- og lungeredning industrivernet

trenger? Eller kanskje kunnskap

i å stanse blødninger, skylle en

kollega som er tilsølt av kjemikalier

eller gjenkjenne en alvorlig skade

uten synlige tegn?

– Vær tydelig overfor en kursleverandør.

Gi klar beskjed om hvilke

hendelser dere må være forberedt på,

og at du forventer at de temaene dekkes.

Spør gjerne om referanser; hvilke

andre kunder leverandøren har jobbet

med. Og ikke minst, be om detaljert

dokumentasjon: Kursets varighet

og emner som blir dekket, sier han.

Dokumenter kvalifikasjonene

Alle som deltar aktivt på kurset skal

får kursbevis.

– Pass på at den som har holdt

kurs et tar med informasjon om hva

som er gjennomgått på kurset – gjerne

som en del av kursbeviset eller

lagt ved som tilleggsdokumentasjon.

Dette vil være tilstrekkelig dokumentasjon

på industri vern personellets

kvalifikasjoner, sier Bye

Hvis innsatspersoner har tilstrekkelige

kvalifikasjoner uten å ha deltatt

på formelle kurs, må man finne andre

løsninger.

– Hvordan kan industri vern lederen

dokumentere at innsatspersoner er

kval ifisert om man ikke har kursbevis

eller lignende dokumenter?

– Én måte å gjøre dette på er å beskrive

kunnskapen og erfaringen til

dem som ikke har kursbevis eller lignende.

Industrivern leder signerer så

på at hun eller han går god for dette.

Da har dere akseptabel dokumentasjon,

forklarer Bye.

Øvelser vil kunne gi svar på om

innsatspersonene er tilstrekkelig kvalifisert.

Ikke glem lederen

Også industri vern lederen skal være

kvalifisert til sine oppgaver.

– Heller ikke for industri vern leder

er det krav om kurs eller opplæring,

men for mange er et kurs nøkkelen til

forståelse av hva denne rollen innebærer,

sier Bye.

For en fersk industri vern leder kan

NSOs kurs i henholdsvis industrivernforskriften

og risiko- og beredskapsanalyse

være en god start. Tidligere

nummer av Sikkerhet vil også

være til hjelp, se spesielt nr. 1 2017

planverk og nr. 1 2015 organisering.

Direktøren i NSO, Knut Oscar Gilje,

oppfordrer industri vern ledere om

å ta kontakt:

– Er du i tvil kan du gjerne kontakte

oss i NSO. Vi vil alltid gi deg veiledning

om å sørge for at opplæring og

utstyr skal være tilpasset deres behov

– ikke for mye og ikke for lite. Vi spør

gjerne: Hva forventer dere at industrivernet

skal håndtere?


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 27


opplæring

Enkel opplæring

Prioriter praktiske

ferdigheter.

En førstehjelpsøvelse trenger ikke

alltid innebære bruk av markører og

sminke, bæring eller venting på ambulanse.

En nyttig øvelse kan være

noe så enkelt som å gjøre seg kjent

med eget førstehjelpsutstyr og bruken

av dette.

I en typisk førstehjelpskoffert ligger

det utstyr for å stanse blødninger samt

gjerne en maske til bruk ved respirasjonsstans.

Det er ikke optimalt hvis

den første gangen du må bruke dette

utstyret er den dagen kollegaen din

har skadet seg. Det optimale er at den

dagen kollegaen din skader seg så får

du endelig bruk for den kunn skapen

og erfaringen du har opp arbeidet deg

ved øvelser.

Bandasjer de vanskelige stedene

Det kan være en god førstehjelpsøvelse

å bruke 30 minutter på å bandasjere

hverandre. Alle klarer å legge

en bandasje rundt en fot eller en arm,

men øv heller på å legge bandasjer

der det ikke er så lett. Skulder, rumpe,

hals og ansikt er steder det er utfordrende

å få stanset blødninger med

bandasjer.

Øv på dette i fred og ro til du behersker

det. Klarer du å få på en fungerende

bandasje på disse stedene, vil

du garantert klare det på en fot eller

en arm.

Duker og masker til besvær

I de fleste førstehjelpskofferter ligger

det en maske man kan bruke når man

utfører munn til munn-metoden.

Disse maskene er ikke alltid like enkle

i praktisk bruk. Mennesker har

ulik ansiktsform, noen har skjegg,

noen har bart. Noen har piercing,

noen har dobbelthake. Noen har små

neser mens andre har store. Alt dette

er forhold som kan påvirke hvor tett

masken blir når du presser den over

munn og nese på kollegaen din som

ikke puster. Jeg kan garantere deg at

du vil føle på et visst stressnivå

den dagen du skulle befinne

deg i den situasjonen at

du må bruke en slik

maske. Derfor

bør du/dere

øve på bruk

av denne masken

eller vurdere

å ta den

ut av utstyret

deres.

Munn til

munn gjøres fint uten

en slik maske, og kan for eksempel

erstattes med en liten duk. Hvis

dere allerede har en slik duk så øv på

å bruke den også. Noen slike duker er

utstyrt med ventiler som må plasseres

korrekt. En slik duk koster rundt tretti

kroner så dere blir neppe ruinert av

å bruke noen duker til trening.

Bli kjent med hjertestarteren

«Alle» har i dag en hjertestarter, og

svært mange får jevnlige kurs i bruk

av disse. En moderne hjertestarter er

svært enkel i bruk og krever knapt

noen form for opplæring. Gjør deg

Kan du innholdet? En førstehjelpsøvelse

kan være noe så enkelt

som å gjøre seg kjent med eget førstehjelpsutstyr

og bruken av dette.

derfor kjent med den også utenom

kurs. Ta den ned av veggen. Skru på

og se hva som skjer. Åpne opp glidelåser

på evt. lommer og ta ut det som

ligger inni. Les alt som står på selve

hjertestarteren eller ligger i lommen.

Det eneste du ikke skal gjøre er å ko­

28

Sikkerhet nr. 3 • 2018


førstehjelpen

«Det kan være en god førstehjelpsøvelse

å bruke 30 minutter på

å bandasjere hverandre»


Foto: Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning

ble maskinen til en annen person. Det

gjør du kun den dagen vedkommende

trenger det.

Øv med «gammelt» utstyr

Vi i NSO har erfaring med at leverandører

av førstehjelpsutstyr ofte

tar med seg forbruksmateriell som

har gått ut på dato og erstatter med

nytt, når de kommer for å fylle opp

utstyr. Dette er utstyr dere bør ta

vare på for å bruke ved øvelser. Neste

gang leveran døren kommer, pass på

at vedkommende ikke tar med seg

utstyr som er gått ut på dato. Ta også

vare på utstyr som er brukt på øvelser,

men som ikke er tilsølt. Dette kan

brukes på senere øvelser.

Planlegging og evaluering

Husk til slutt at alle øvelser skal planlegges

og evalueres skriftlig. Dette

høres verre ut enn det er, og er absolutt

ikke komplisert – det trenger

ikke være mange setningene som må

skriv es ned.

For eksemplene nevnt over kunne

planlegging og evaluering se slik ut:

• Tid og tema:

November 2018. Førstehjelpsøvelse

• Hvem:

Per, Pjotr, Zara, Knut og Kari.

• Sted:

Møterom 1

• Mål med øvelsen:

Gjøre seg kjent med blødningsmateriell

i førstehjelpskoffert. Deltakerne

skal også ha praktisk øvelse i

å legge bandasjer ment for å stanse

blødninger på «vanskelige» steder.

• Hvordan:

Deltakerne skal bandasjere hverandre.

• Materiell:

Åtte ruller bandasjer og åtte sikkerhetsnåler.

• Evaluering:

Målet med øvelsen var at deltakerne

skulle gjøre seg kjent med, og

få praktisk bruk av blødningsmateriell

i førstehjelpskoffert. Deltakerne

skulle få praktisk øvelse i å

legge bandasjer ment for å stanse

blødninger.

• Følgende deltok på øvelsen:

Per, Pjotr og Zara

• Følgende deltok ikke på øvelsen:

(viktig å registrere slik at de får

muligheten til å ta igjen øvelsen

senere):

Knut og Kari

• Erfaringer fra øvelsen:

Under øvelsen viste det seg at ikke

alle var komfortable med å legge

bandasjer når skaden var i ansiktet.

Under øvelsen viste det seg at det

kan være nødvendig med flere

bandasjeruller for å få til en effektiv

og stram nok bandasje. Særlig

på rumpa.

Deltakerne syntes det var nyttig

med praktisk øvelse.

• Læringsmål til neste gang

Må ha mer materiell å øve med.

Beregne to ruller bandasje til hver

deltaker.

Vanskelig å bandasjere ansikt.

Prioritere dette på neste

øvelse

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 3 • 2018 29


opplæring

Erfaren industrivernleder:

Brustad er relativt fersk som

industrivernleder på BEWi, men

har allerede 10-12 år bak seg i

industrivernet ved andre fabrikker

på Frøya, blant annet som leder

for industrivernet hos Salmar.

Foto: Krzysztof Zboralski

30

Sikkerhet nr. 3 • 2018


NSOs

røykdykkersertifikat

Tre moduler må bestås i løpet av

ett år for å få sertifikatet:

• Teoretisk test

• Praktisk kurs, tre dager

• Ti øvelser, minst fem på egen

virksomhet

Røykdykkeren må også tilfredsstille

krav til helse fastsatt av

Arbeidstilsynet.

Sertifikatet har ingen utløpsdato,

men er gyldig så lenge røykdykkeren

er operativ i industrivernet og

har godkjente kvalifikasjoner.

Skyhøye krav

Det stilles høye krav til røykdykkere – både

teoretisk, fysisk og psykisk. Kan man da pålegge

mannskap å ta røykdykkersertifikat?

Industrivern leder ved BEWi Produkter

på Frøya, Trude Brustad, vil

ikke kreve av sine kolleger at de skal

bli røykdykkere.

– Det er en enorm oppgave og en

påkjenning. Kravene som settes til en

røykdykker i et røykdykkerlag eller en

røykdykkerkjentmann i industri vernet,

er de samme som for en røyk dykker

i fulltidsbrannvesenet, sier hun.

Alt gjøres på fritiden

Hun vet hva hun snakker om. Brustad

ble deltidsbrannkonstabel og røykdykker

i 2010. Hun mener at det dels

er tøffere å være deltidsbrannkonstabel

enn fulltidsansatt i brannvesenet.

– Jeg må trene i fritiden for å greie

de fysiske kravene, jeg er mye nede

på stasjonen og trener på kveldene.

Øvelser er lagt til etter arbeidstid.

En gang i måneden har vi en større

øvelse, også den på kvelden. Dersom

vi rykker ut, må vi som vanlig på

jobb neste dag. Da er det helt vanlig

arbeids dag, forteller Brustad.

Kommunikasjonsproblemer

Hun mener kravene for å bli og være

røykdykker er skyhøye:

– Kravene er jo der for en grunn,

og jeg vil ikke at kravene til røykdykkere

skal senkes. Det jeg ønsker meg

er at kravene som stilles til virksomheter

som vår blir vurdert.

BEWi er en kapittel 3-virksomhet

og skal egentlig ha forsterket industrivern

med et røykdykkerlag, men

Brustad mener dette er umulig å få

til – uten å sette mannskapets sikkerhet

på spill. Røykdykking krever ikke

bare en viss fysisk og psykisk styrke,

– klar kommunikasjon i en skarp

situasjon er helt nødvendig:

– Sytti prosent av våre ansatte er

fremmedspråklige og de fleste snakker

dårlig norsk og engelsk. Noen av

dem er med i industrivernet og det

blir mye læring gjennom praksis, men

det holder ikke ved røykdykking, sier

hun.

På dagskiftet er det omtrent femti

ansatte, på kveldsskiftet er det seks på

arbeid og på nattskiftet er det kun to.

– Med ni industrivernere er vi ikke

mange nok til å dekke alle skiftene,

påpeker hun.

Responstiden er dimensjonerende

– Jeg er røykdykkerkjentmann på bedriften

og jeg bor fem minutter unna.

Jeg har utstyret mitt liggende på arbeid.

Dersom det skjer noe på BEWi

Produkter utenom arbeidstid har jeg

avtalt med det lokale brannvesenet at

jeg ikke møter opp på stasjonen, men

drar rett hit til bedriften, forklarer

Brustad.

Hvor lenge et industri vern må regne

med å klare seg uten brannvesenet

er avgjørende for hvilke ressurser

de trenger, både menneskelig og av

Sikkerhet nr. 3 • 2018 31


opplæring

«Opplæring av røyk dykkere og

kjentmann må skje sammen

med brannvesenet»

Trude Brustad

utstyr. Hos BEWi er brannvesenets responstid

15 minutter.

– Det kan brenne godt i løpet av det

kvarteret, understreker Brustad.

Likevel vil hun ikke igangsette avansert

slukking.

– Vi kan ikke forvente at en som er

ansatt som produksjonsmedarbeider

skal kunne utføre samme oppgaver som

brannkonstabler, sier hun.

Brustad viser til at det heller ikke er

sikkert at det riktige tiltaket for industrivernet

er å legge ut slanger og annet

utstyr. Det kan være at dette skaper

hindringer for brannvesenet. Det kan

være andre og bedre tilpassede tiltak

som bør gjøres før brannvesenet kommer,

som å få kontroll på hvem som er

i virksom heten, evakuere folk, stenge

dør er, sperre av området, åpne røykluker,

sjekke sprin kler- og slukkeanlegg

og ikke minst forberede møte med utryk

nings leder.

– Vi skal selvfølgelig prøve å slokke

med det utstyret vi har, men ikke på

røykdykkernivå, sier hun.

Ønsker unntak i regelverket

Brustad ønsker at regelverket åpner opp

for unntak for røykdykkerkravet:

– Unntak skal ikke være en ansvarsfraskrivelse,

men for situasjoner som

vår der det ikke er realistisk å oppfylle

kravet om røykdykker. Og unntak bør

bare gis så fremt virksomheten gjør andre

tiltak.

Brustad trekker fram tettere samarbeid

med det lokale brannkorpset som

kanskje det viktigste kompenserende

tiltaket.

– Vi ønsker at brannvesenet er så godt

kjent her at vi ikke trenger å stille med

røykdykkerkjentmann. Brannkorpset

her forstår situasjonen, men er skeptiske.

Vi kan ikke binde opp dem til våre

øvelser, påpeker Brustad.

Samarbeid med brannvesenet

Hun mener at er det er essensielt at et

brannvesen kjenner industrien i sin

kommune:

– Industrivernet må samarbeide med

lokalt brannvesen. Lokale brannvesen

må inviteres til virksomheter og bli vist

rundt. De må bli kjent med en bygning

før de skal dit på en utrykning. Da er det

for sent å bli kjent.

Brustad ønsker at kommuneledelsen

viser større interesse og forståelse for industrivernet:

– Brannvesenet har bare et visst antall

timer årlig til øvelser. Noen av disse

timene kunne kommunen øremerket

øvelser hos industrivirksomheter.

Med tettere samarbeid kunne opplæring

av industrivernmannskap delvis

skjedd sammen med brannvesenet.

Aktive i industrivernet kan også ta

initiativ til mer uformell kontakt:

– Tren sammen med det lokale

brannvesenet, bli kjent med dem. Kontakt

også nabovirksomhetene og etabler

samarbeid mellom industri vern. Vi kan

alle lære av hverandre, oppfordrer hun.

Giftige gasser

BEWi benytter Liquid Natural Gass

(LNG) som energikilde til produksjonsprosessen.

Det produseres EPS, ekspandert

polystyren, på folkemunne kalt iso­

BEWi Produkter AS

BEWi Produkter AS, som har

hovedkontor på Frøya, ble nylig

kjøpt opp og endrer høsten

2018 navn til BEWiSynbra

Group AB.

Selskapet ble stiftet av brødrene

Svenn og Geir Bekken og

Gustav Witzøe i 1980.

Startet med produksjon

av fiske kasser, lager i dag

næringsmiddelemballasje,

teknisk emballasje og byggesystemer.

BEWiSynbra har fabrikker

og kontorer over hele Nord-

Europa.

På Frøya er det 68 ansatte,

hvorav 9 er i industrivernet,

stab kommer i tillegg.

Virksomheten har forsterket

brann og førstehjelp, orden og

sikring, og redningsstab.

32

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Kontrollert nedbrenning: Et hus som må rives kan være et godt sted å trene varmdykk og ulike slukketeknikker.

Forsterkning røykdykker

Gjennom risikovurderingen skal virksomheten

identifisere uønskede hendelser. Hvis

noen av hendelsene kan føre til alvorlige

konsekvenser, som beskrevet i Industrivernforskriften

§ 14, eller hvis NSO mener det er

nødvendig, skal industri vernet forsterkes.

Forsterkning skal skje innen et eller flere

fagområder i forhold til behovet ved virksomheten.

Hvis virksomheten har forsterkningen

røykdykker, krever § 17 at «Røykdykkere

skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha

tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere

uønskede hendelser med brann.»

Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere

forsterkning av industri vernet og

gjennomføre nødvendige tiltak. (§ 15)

Et røykdykkerlag består av tre personer: røykdykkerleder

og to røykdykkere. Hvis virksomheten

ikke har nok personell kan den ene/de

to røykdykkerne fungere som kjentmenn for

brannvesenet.

Brannkorpsets Nye tankbil: Nytt utstyr må læres, her tester Brustad pumpen.

Tidlig krøkes: På brannvesenets åpne dag får små og store prøve utstyrets. Blant de

ivrige barnehagebarna var Brustads egne barnebarn.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 33


opplæring

«Hvordan læres folk opp til å

ha omsorg? Det står det ikke

noe om i forskrift om industrivern.

Men jeg har lært det

gjennom å være røykdykker.»

Trude Brustad

por. Isoporen brukes som emballasje

hovedsakelig til fiskeindustrien og

BEWi lager også byggsystemer.

Isoporen i seg selv er ikke et veldig

brannfarlig materiale, men røykgassene

den avgir ved brann er giftig.

Gassanleggets kapasitet er 54 tonn.

Bedriften må derfor følge kravene i

storulykkeforskriften.

– Brann i utstyr og bygningsmasse

er det verste som kan skje på grunn av

den giftige røykgassen, sier Brustad.

Hun har meldt alle i industri vernet

i virksomheten på kurs for å sikre seg

at alle kan alt. Virksomheten har forsterket

brann og førstehjelp, orden og

sikring og redningsstab.

– Industrivern er uhyre viktig å

ha. Industrivernet må være drillet og

knallgode de minuttene de har til rådighet

før redningsetatene kommer.

Derfor må det øves igjen og igjen

og det på de riktige tingene. Brannvesenet

kan fortelle hvordan det optimalt

kan gjøres, sier Brustad.

Normalisering etter hendelser

Med utgangspunkt i de dimensjonerende

scenarioene har Brustad i samarbeid

med innsats leder kartlagt at de

trenger ni personer i industri vernet.

Industrivernet skal først og fremst

redde liv, helse, miljø og materielle

verdier, og deretter bidra til rask normalisering.

– Normalisering er mer enn å få

i gang produksjonen igjen. Det er å

få menneskene tilbake til en normal

hverdag igjen. Det er å få de ansatte

hele igjen etter en hendelse, liten eller

stor, sier Brustad.

Hun understreker at hun har lært

mye av å være røykdykker.

– Jeg blir hele tiden et bedre menneske.

Gjennom å oppleve situasjoner

hvor vi blir svake finner vi styrkene

våre. Jeg lærer meg selv å kjenne.

Hvordan jeg reagerer og hva jeg kan

håndtere. Røykdykkere er mennesker

med vanlige reaksjoner, og kan også

få senskader, som alle andre. Derfor

gjelder det at vi lærer oss til å bry oss

og ta vare på hverandre. Dette er et

viktig punkt i forskriftens formålsparagraf

der det står at industri vernet

skal bidra til rask normalisering etter

uønskede hendelser, sier Trude.

Frøya Brann & Redning, det kommunale

brannkorpset der Brustad

er med, deltar i prosjektet «Mens du

venter på ambulansen», startet av

Norsk luftambulanse. Lokale brannvesen

har fått akuttmedisinsk opplæring

og rykker ut om ambulansen er

mer enn 20 minutter unna. Hun har

opplevd dramatiske situasjoner både

der og i industri vernet.

– Industrivernet må sørge for omsorg

for kolleger. Det er den sikreste

og raskeste veien til å bidra til at ansatte

kommer seg tilbake til jobb.

Men hvordan læres folk opp til å ha

omsorg? Det står det ikke noe om i

forskrift om industri vern. Men jeg

har lært det gjennom erfaringene som

brannkonstabel, sier Brustad.


• NSO

Gode kolleger: Varabrannsjef Johan

Pettersen står sammen med brannkonstablene

Stian Ølstørn (t.v.) og Trude Brustad.

trener styrke: Røykdykkere må klare

tøffe fysiske tester.

34

Sikkerhet nr. 3 • 2018


modul

1

modul

2

modul

3

prekvalifisering kurs øvelser

serti Fikat

Deltakeren dokumenterer

tilfredsstillende fysisk og psykisk

helse samt tilfredsstiller kravene

i fysisk test.

Deltakeren gjør seg kjent med

veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking

i industrivernet og

gjennomfører en teoritest.

Røykdykkersertifikatet moderniseres

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

har valgt å

gå sammen med Norsk

brannvernforening om

det nye sertifikatet for

røyk- og kjemikaliedykkere

i industrivernet.

I tillegg til fysiske og psykiske tester er

det innført en teoriprøve før kandidaten

slippes løs på øvelsesfeltet.

– For å tilpasse oss nye tider har vi

nå modernisert ordningen som fører

frem til NSOs røyk- og kjemikaliedykkersertifikat,

sier spesialrådgiver

Bjørn Egil Jacobsen i Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon (NSO).

Tre moduler

NSO har valgt å gå sammen med

Norsk brann vernforening om det

nye sertifikatet. Brannvernforeningen

er en ideell, uavhengig stiftelse, som

arbeider med brannforebyggende arbeid

og brann vern.

Opplæringsmodellen består fortsatt

av tre moduler:

• Modul en er en teoretisk test basert

på veiledningen «Om røyk- og

kjemikaliedykking i Industrivernet»

utarbeidet av NSO. Tidligere

skulle deltakeren kun teste seg

selv etter egenstudier, mens nå må

Deltakeren gjennomfører kurs

på øvingssenter med godkjent

resultat. Røykdykkerkurs: normalt

3 dager. Kjemikaliedykkerkurs:

normalt 2 dager for dem

som har gjennomført røykdykkerkurs,

3 dager for dem som

ikke har røykdykkerkurs fra før.

vedkommende bestå NSOs test før

hun eller han kan gå videre.

• Modul to er en praktisk del, et

tre dagers øvelseskurs, som tilbys

blant annet av en del kommunale

brannvesen og flere øvelsessentre.

• Den tredje og siste modulen er å

gå gjennom og bestå ti

øvelser over ett år (se illustrasjon

for detaljer).

– Det er meget viktig at flere

av øvels ene gjennomføres i

virksomheten. Det gjelder å

kjenne egen bedrift, og det

er viktig at virksomheten

og røykdykkeren gjennom

denne modulen beviser at

de på en forsvarlig måte kan

ivareta røykdykkertjenesten,

sier Jacobsen.

Røykdykkere gjennomfører

10 øvelser i løpet av ett år. Kjemikaliedykkere

gjennomfører

6 øvelser i løpet av ett år.

Minst halvparten av øvelsene

skal skje i bedriften, og normalt

er en eller flere skarpe øvelser

på øvingssenter.

Spesialrådgiver

Bjørn Egil Jacobsen

Brannvernforeningen er sekretariat

NSO er faglig ansvarlig og eier av

røykdykkersertifikatet, mens Norsk

brann vernforening er sekretariat og

administrer ordningen.

– Det er viktig å ha Norsk brannvernforening

med på laget for å utdanne

fremtidens røyk- og kjemikaliedykkere.

Norsk brann vernforening

sitter med nødvendig kompetanse og

systemer for sertifikatordningen. Vår

jobb er å sørge for at bered skapen er

trygg i virksomheter i vårt langstrakte

land. NSO skal utføre tilsyn for å se

at virksomheter som har røyk- og kjemikaliedykkere

er kvalifisert til oppgaven,

sier Jacobsen.

God helse

Før en som skal bli røyk- eller kjemikaliedykker

starter på opplæringen,

må vedkommende dokumentere tilfredsstillende

helse. Kandidaten

må både gjennom en

legeundersøkelse der blant

annet psykisk helse, hjerte

og pustefunksjonen sjekkes,

og en test av fysisk utholdenhet

og muskel styrke.

De fysiske testene skal gjennomføres

årlig. Etter fylte

40 må helse undersøkelsen

gjentas hvert andre år.

– Alle som skal utføre

røyk- og kjemi kaliedykkerarbeid

skal ha helse til å tåle

de utfordringene og farene som slikt

arbeid kan medføre. Tung utrustning,

varmebelastning fra brannen, mulig

påvirkning fra kjemikalier og stort

psykisk press stiller store krav til arbeidstakerne,

skriver Arbeidstilsynet

på sitt nettsted, og nevner klaustrofobi

som en lidelse som ikke er forenelig

med å være røykdykker.

Informasjon om røyk- og kjemikalie

dykkersertifikatet kan du få ved

å henvende deg til NSO. Påmelding til

kurs skjer gjennom Norsk brannvernforening.


Deltakeren sender

dokumentasjon

på gjennomført

modul 2 og 3

til Norsk brannvernforening,

som utsteder

sertifikatet.

• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 35


opplæring

Læring i hverdagen

Det er ikke alltid lett å komme på de mest opplagte ideene. Har din virksomhet

noen gode tips andre kan ha nytte av? Send dem til sikkerhet@nso.no.

Illustrasjon: tomes/Shutterstock

Faglunsj

Hvis flere i industri vernet

har mulighet til å ta pause

samtidig kan dere innføre

«faglunsj» en fast dag i

uken. I denne matpausen sitter

industri vernmannskap

sammen og diskuterer fag.

• Har du nylig vært på

kurs? Gi de andre en

oppsummer ing av hva du

lærte der!

• Har du opplevd noe beredskapsrelatert

på jobb eller

privat? Drøft hendelsen,

mulige utfall og hvilke handlinger

som kunne forbygget

hendelsen eller redusert konsekvensene.

• Har du observert noe som ikke er som det

burde på virksomheten? Diskuter om industri vernet

bør gjøre noe.

• Husker dere læringspunktene fra forrige øvelse?

Repetisjon er et viktig pedagogisk virkemiddel – minn

hverandre på både teori og ferdigheter.

Vær lærere

Alle sitter med kunnskap som

ikke nødvendigvis alle de andre i

industri vernet har. Sett av en fast

dag/kveld i måneden der mannskapene

kurser hverandre i ting

dere er gode på som er relevant

for industri vernet. Dette kan for

eksempel være:

• Må man ta spesielle hensyn

på det området der du jobber?

Er det noe ved maskin en du

håndterer som industri vernet

bør kjenne til hvis de skal gå i

innsats i nærheten?

• Vet du mye om kjemikaliene

virksomheten håndterer, hvordan

de kan skade og hva man bør gjøre

ved uhell?

• Har dere nylig kjøpt nytt utstyr som

du er ekspert på?

Når dere går «tomme» for «lærere» internt

er det på tide å invitere nabovirksomhetene,

nødetatene, leverandører og

andre som kan ha noe nyttig å lære dere.

Informer omgivelsene

Vet kommunen, omgivelsene og naboene

deres nok om hva virksomheten

driver med og hvilke forholdsregler

de eventuelt må ta ved utslipp eller

brann? Vet de hva industri vernets rolle

er? Kanskje kan dere lage en brosjyre,

nettside eller film som forteller omgivelsene

det de trenger å vite?

Åpen dag

Be virksomheten arrangere

«Åpen dag» så de ansattes

familier, naboer og andre kan

bli kjent med virksomheten.

Industrivernet kan da gjerne

tilby de besøkende opplæring

i slukking av brann, enkel

førstehjelp og lignende.

Ikke glem vikarene

Bør nyansatte, sommervikarer, lærlinger,

innleide håndverkere og andre som

kommer til virksomheten få opplæring

i sikkerhet ved virksomheten for å minske

risikoen for skader? Kanskje kan

noen i industrivernet ha ansvar for å

lage et opplegg med teori, omvisning

og enkle øvelser?

36

Sikkerhet nr. 3 • 2018


huskeliste

Bygg opp fra bunn

Ny som industrivernleder?

Les om industrivern og beredskap i Sikkerhet, på nso.no, på dsb.no

Ta relevante kurs, se oversikt bakerst og side 19-22

Vit hva dere trenger

Gå gjennom risikoanalysen – hvilke kvalifikasjoner trenger mannskapet for å

takle deres potensielle uønskede hendelser?

Bestill skreddersydde kurs så dere lærer det hendelsene krever at dere kan.

Vit hva dere har

Hva kan mannskapet og hva kan de ikke?

Kartlegg og dokumenter også «den skjulte» kompetansen.

Tett hullene – gi mannskapet opplæring i det de ikke kan.

Gjør opplæringen relevant

Hvis mannskapet vet hvorfor de må lære noe øker sjansen for at de lærer.

Kombiner teori/kunnskap og praksis/ferdigheter – begge er viktig!

Ikke tenk for stort

Start med grunnleggende opplæring, vent med store øvelser.

Bli kjent med utstyret dere har.

Bli kjente på egen virksomhet – hele området.

Repeter det dere kan

Repeter både kunnskap og ferdigheter hyppig, det skal sitte i ryggmargen.

Bruk mannskapet som instruktører for ansatte og nabovirksomheter

– det gir læring for alle parter.

Sikkerhet nr. 3 • 2018 37


Illustrasjon: Niels Poulsen

Med hjelmen på snei

Hvor viktig det er at opplæringen er tilpasset fikk

jeg erfare da jeg jobbet som brannkonstabel for et

brannkorps i en middels stor by i Norge.

Tro det eller ei, men det verste marerittet for oss

var at det skulle begynne å brenne i byens hotell.

Det lå nemlig rett ved siden av brann stasjonen.

Hvis det var en brann litt lenger unna, var det aldri

noe problem. Da troppet vi opp med rett bekledning,

utstyr som vi straks satte i gang å bruke med

den største selvfølgelighet, og vi følte oss godt forberedt

til å starte med brannslukking.

Rakk ikke organisere

Men den ene gangen det begynte å brenne i hotellet,

gikk det ikke like bra. Vi var rett og slett ikke

forberedt på å gjøre oss klar til en innsats som var

så kort unna stasjonen. Kjøreturen gikk naturlig

nok rimelig raskt, og vi troppet opp med utstyret

og hjelmene litt på snei og fomlet med brannslangene

for å få koblet dem på.

Vi hadde jo slukket brann så mange ganger,

hvorfor fikk vi det ikke til like godt og kjapt da

brannen skjedde rett ved stasjonen vår?

Noe av forklaringen kan være at vi rett og slett

ikke var opplært til hvordan vi skulle håndtere

slike branner – de var rett og slett for nærme til at

vi fikk organisert oss! Når brannen skjedde noen

kilo meter unna, fikk vi tid til å ta på oss utstyret

skikkelig og forberede oss mentalt på det som ville

møte oss. Det rakk vi ikke på den korte kjøreturen

denne gangen. Vi kunne med fordel ha øvd mer

på hvordan vi skal forberede oss til innsats når

avstand en ikke er så lang.

Tilpasset opplæring

Det er lurt at også industri vernet øver på og er opplært

i hvordan man skal håndtere hendelser man

tenker ikke skal inntreffe så ofte. Dette vil dere dra

nytte av enten det er snakk om brann, personskade

eller andre hendelser.

Med riktig og tilpasset opplæring er dere godt

forberedt – uansett scenario og kjørelengde.

Fortalt av Ole Bjørn Kaasa til Karoline K. Åbyholm

les om

opplæring


SKARP KANT: Det var på denne reolvaskeren (til venstre i bildet) en operatør fikk et kutt i hånden ved Tine Verdal. Operatøren falt og tok

seg for med hånden for å stoppe fallet, og hånden traff da rett på kanten på reolvaskeren.

Foto: Bjørnar Håpnes/Tine Verdal

Kuttet hånden under fall

Fredag 11. mai var det en personskade

hos Tine SA avd. Verdal. Ulykken

skjedde inne i tømmeområdet for

lakeanlegget. En operatør gikk inn i

maskinområdet på et transportbånd,

og fikk vaskeslangen rundt foten.

– Han mistet balansen, falt bakover

og tok for seg med hånden for å stoppe

fallet. Hånden traff rett på en kant

inn mot reolvaskeren, og han fikk et

dypt kutt i håndflaten. Det ble en stor

blødning, sener og nerver var kuttet

og det ble også en skade på hovedpulsåren,

sier industri vern leder Bjørner

Håpnes til Sikkerhet.

Ga førstehjelp

Den skadde klarte selv å varsle om

skaden, han fikk kontakt med en lærling

som befant seg i nærheten.

– Lærlingen tok av seg skjorta og

brukte denne til å stoppe blødningen.

Lærlingen ringte straks til 113 og

fikk varslet andre ansatte og industrivernet.

En av innsatspersonene kom

raskt på plass og fikk den skadde ned

i en stol og hevet den skadde hånden.

Ambulansen ankom etter 20 minutter,

og ble møtt i porten av en i

industri vernet. Den skadde ble fraktet

med ambulansen til lege.

Industrivernet tar med seg den

skaddes refleksjoner videre.

– Det går helt fint med den skadde

nå. Han forteller at han husker fallet,

og at responsen fra første person som

han møtte var svært rasjonell og effektiv.

Han forteller også at det føltes

som en evighet før ambulansen kom.

Ellers er tilbakemeldingen at han fikk

god omsorg, og ble svært godt ivaretatt

av våre industri vernmannskap,

sier Håpnes.

Holde hodet kaldt

Industrivern leder forteller at de har

innført tiltak for å forebygge slike

ulykker:

– Etter hendelsen er det sveiset på

flattjern som gjør at den skarpe kanten

nå er borte. Nye rutiner for bruk

av slange i området er også blitt innført.

– Hva lærte dere av ulykken?

– Viktigheten av å holde hodet

kaldt, og handle rasjonelt ut i fra det

man observerer. Og hurtig varsling til

nødetater, og hvor viktig det er å kutte

ned tiden når det er mye blodtap.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 39


opplæring

hendelser

Fryktet ødelagt gyteelv

Ti tankbiler rykket

ut da det brant på

Ragn-Sells utenfor

Hamar.

Lørdag 7. juli begynte det å brenne

ved avfallsanlegget Ragn-Sells AS

avdeling Hamar på Furnes. Ifølge

NRK fryktet brann vesenet spredning

og store brannvernstyrker inkludert

skogbrannhelikopteret ble tilkalt for å

bidra med slukking.

– Utfordringen var spredning inne

på vårt og naboens område som tilsammen

er 180 mål industri tomt,

forteller industri vern leder Frank A.

Høghaug en til Sikkerhet.

Varslingen virket

I nabobyggene til hallen der det brant,

lagres farlige stoffer og gass.

–Vi fikk avgrenset området rundt

bygget der det brant, men vi var redd

at gnister kunne komme over på de

andre byggene, sa innsatsleder for

brannvesenet, Torgeir Dypvik, til

NRK.

Da brannen startet ble den oppdaget

og varslet av både vanlige

røykvarslere, termiske kameraer og

streifvakt som går kontrollrunder i

helger og netter.

– Fordi det var så tørt ble det veldig

rask overtenning, så det var ingenting

vakten kunne gjøre, sier Høghaugen.

Det var ingen andre på jobb denne

lørdagen, men både brannsentralen

og industrivernlederen ble automatisk

varslet.

– Da alarmen gikk konfererte

driftsleder og jeg noen sekunder på

telefon, før vi ringte rundt til ansatte

som kunne kjøre hjullaster og på annen

måte hjelpe til, forteller industrivernleder

Høghaugen.

Samarbeidet godt

Torgeir Dybvig i brannvesenet forteller

at det var mange aktører i sving

under slukkearbeidet.

– Ved hjelp av brannmannskaper

fra Hamar, Stange, Løten og Ringsaker

samt tankbilstøtte fra Gjøvik

og Elverum, greide brannvesenet å

avgrense brannen til en lagerhall. Det

var lenge stor fare for at brannen skulle

spre seg. Det var usikkerhet rundt

bæreevnen til lagerbygget hvor det

brant. Dette gjorde at det ble bedt om

bistand fra skogbrannhelikopter i den

mest kritiske fase, sier Dybvig.

– Brannvesenet hadde god kontroll

på brannen, og vi hadde god

kommunikasjon med dem, så for

oss i industri vernet gikk oppgavene

mest ut på å bistå brannvesenet, sier

industri vern leder Høghaugen.

Brannvesenets innsatsleder Dybvig

bekrefter det gode samarbeidet:

– Jeg vil fremheve den gode samhandlingen

som var en suksessfaktor

i denne brannen. Det var god samhandling

mellom nødetatene, og i tillegg

hadde vi tett samarbeid med bedriften

sine ansatte og Sivilforsvaret.

Brannvesenet kjenner virksomheten

godt og har vært med å bygge opp

brannvernet der.

– Det har alltid vært lett å spørre

brannsjef Per Harry Stensli om råd,

han kommer straks vi ringer, berømmer

industrivernlederen.

Pumpet vann fra elv

Ragn-Sells ligger i et område med

begrenset tilgang på slukkevann, og

virksomheten har derfor tatt sine forholdsregler:

– Vi har to brannstasjoner på området,

en av dem har 50.000 liter vann

tilgjengelig. I tillegg har vi pumpe og

annet utstyr stående permanent ved

elva, sier Høghaugen.

Flagstadelva ligger rundt 350 meter

unna og og Sivilforsvaret ble tidlig

rekvirert for å bistå. Med Ragn-Sells

40

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Mange i sving: Brannmann skaper fra

flere stasjoner slukket brannen med hjelp

fra industrivernet og Svilforsvaret.

Brant i hall: Hallen der avfallet tok fyr er på 1,6 mål. Hallen er som en forvokst carport,

men likevel dannet det seg branngasser under taket.


Begge foto: Torgeir Dybvig/Hedmarken brannvesen

egen pumpe og to fra Sivilforsvaret

fikk brannvesenet nok slukkevann.

– Sivilforsvaret gjorde uvurderlig

innsats med å demme opp elva, og gi

oss nødvendige mengder vann. Etter

hvert som vi hadde kontroll på spredningsfaren

begynte vi å jobbe med det

forurensede slukkevannet. Bedriften

organiserte bortkjøring av slukkevann,

men vi brukte rundt fem tusen

liter slukkevann i minuttet så det var

behov for å tenke utradisjonelt. Ved

hjelp av Sivilforsvaret ble det derfor

kjørt gjenbruk av slukkevannet. Takket

være Sivilforsvaret og at bedriften

hadde oppsamlingsanlegg for overflatevann,

kom ikke noe forurenset

slukkevann på avveie, sier Dybvig.

Lære av Revac

Flagstadelva er en viktig gyteelv for

blant annet mjøsørret, og elva renner

ut i Åkersvika naturreservat.

– Et «verste fall-scenario» ville vært

at vi hadde fått forurenset slukkevann

i elva, eller at vi måtte avbryte slukkingen

for å unngå en slik forurensning,

sier Dybvig.

– Etter brannen på Revac i Vestfold

for noe år siden, der slukkevannet

forurenset en elv, innførte vi et stort

oppsamlingsanlegg for slukkevann

slik at det samme ikke skulle skje her,

forteller Høghaugen.

Overvåker området

Industri vern leder Høghaugen forteller

at de har tre skanser for å oppdage

branntilløp.

– Vi har vakter som går runder i

tillegg til at vi har varmesøkende kameraer

og røykdetektorer. Ved denne

brannen så vi på opptakene at det ble

aktivitet på kameraene så vi vet hvor

brannen oppstod, men det er vanskelig

å si konkret hva det begynte å

brenne i, sier han.

En brann som denne er en av virksomhetens

dimensjonerende uønskede

hendelser.

– Vi har øvd på lignende branner,

både i omfang og plassering. Hovedutfordringen

denne gangen var at det

var så tørt i områdene rundt at vi for

enhver pris måtte forhindre at brannen

spredte seg.

Har lært mye

Selv om de var godt forberedt forteller

Høghaugen at de tar med seg mange

læringspunkter:

– Så snart ting begynte å roe seg,

når vi hadde en viss kontroll tok jeg

notater. Det var alt fra enkle ting som

at mobilen gikk tom for strøm, og at

mannskapet trenger mat og drikke

underveis. til større ting som hvordan

byggene er konstruert.

Noen tiltak er allerede gjennomført,

slik som en ladebank liggende i

innsatslederutstyret. Andre ting, som

å vurdere annet slukkeutstyr og andre

termiske kameraer, jobber de fortsatt

med.

– Ingen hadde trodd det skulle

danne seg røykgasser under det åpne

taket i hallen. Men det gjorde det, det

var nesten så de antentes. Så i den nye

hallen skal vi ha luker for å slippe ut

røykgass.

Driften gikk som normalt

Virksomheten trengte ikke stenge og

tok imot avfall som normalt første virkedag

etter brannen. En strømforsyning

ble skadet, men Ragn-Sells har

funnet alternative løsninger slik at

produksjonen har gått nært normalt.

– Hvis vi ikke kan ta imot avfall vil

det skape mange problemer for kundene

våre og gi store ringvirkninger. Så

mandag etter brannen hadde vi åpent

som normalt, men da tok vi imot avfall

i en annen del av området. Vi har

gjort risikovurderinger og plassert

kjøretøy og annet utstyr vi er avhengig

av langt unna der det er sannsynlig

at det vil brenne, sier Høghaugen.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 41


opplæring

hendelser

NORTURABRANN: Nødetatene tok ingen sjanser da det ble meldt om brann hos Nortura Hærland og rykket ut med mye mannskap.


Foto: Trond Eivind Nilsen/Smaalenenes Avis

Rev deler av taket under brann

Industrivernet fikk

ros av brannvesenet

for førsteinnsatsen.

Det begynte å brenne i taket på en av

fabrikkbygningene til Nortura SA avd.

Hærland i Østfold mandag 14. mai.

Det melder Smaalenenes Avis.

– Vi hadde en skummel brann,

men heldigvis gikk det bra. Innsatsleder

kveld var den som tok det første

ansvaret ved å melde brannen og evakuere

anlegget. Vårt innsatspersonell

og redningsstab ble raskt tilkalt, sier

industri vern leder Svend Ivar Lein til

Sikkerhet.

Lite vann under slukkingen

Smaalenenes Avis meldte at brannvesenet

måtte rive deler av taket for å

komme til brannen.

Rundt en halvtime etter at alarmen

først gikk ble det meldt at brannen var

under kontroll.

– Vi hadde mange folk til stede for

å sjekke ansattlister for å få oversikt

over personalet, samt bistå brannvesenet

i deres arbeid, sier Lein.

Han legger til at brannvesenet bevisst

brukte lite vann i sitt slukningsarbeid.

– Det var av helt avgjørende betydning

for at vi kunne starte ordinær

produksjon dagen etter.

I hendelsesloggen blir det trukket

fram at hendelsen var godt håndtert

av alle som var involvert fra virksomhetens

side.

Brukte skjæreslukker

Geir Sjursen fra Indre Østfold brann

og redning sier til Sikkerhet at brannvesenets

bruk av skjæreslukker

(brannslukingsredskap som lager en fin

vanntåke som fordamper og ekspanderer

hurtig i et overtent rom, jour.anm.)

var avgjørende for innsatsen.

– Dette gjorde at vi fort fikk kontroll

på brannen og at det ble lite

vannsøl i fabrikken slik at produksjonsstans

ble unngått.

– Nortura sin ledelse var raskt tilstede,

og teknisk vakt/innsats leder

gjorde en meget god jobb med organisering

vedrørende evakuering og

førsteinnsats, står det i loggen.

Defekt varmeelement

Årsaken til brannen var trolig et defekt

varmeelement tilknyttet et sluk

på taket.

– Vi antar at brannen ble forårsaket

av et defekt varmeelement tilknyttet

et sluk på taket. Alle andre tilsvarende

varmeelementer knyttet til sluk på tak

ble grundig kontrollert dagen etter

brannen, sier Lein. • NSO

42

Sikkerhet nr. 3 • 2018


Granatfunn hos Lindum

Tirsdag 20. mars ble det på Lindum

AS sin gjenvinningsstasjon i Drammen

innlevert en håndgranat.

– Granaten ble lagt i gjenvinningskonteineren

for farlig avfall

mens driftsoperatørene ikke var

tilstede, forteller industri vern leder

Lasse Thorbjørnsen til Sikkerhet.

Da denne ble oppdaget ble gjenvinningsstasjonen

evakuert. Dette

ble utført av de ansatte på stasjonen.

– Industrivernet stilte med tre

personer fra orden og sikring for å

holde uvedkommende unna inntil

politiet ankom for å sjekke granaten.

Det viste seg at dette var en øvelsesgranat

som var ufarlig, men i alle

slike situasjoner blir det foretatt en

evakuering, sier Thorbjørnsen.

Drammens Tidende skriver at det

var fargekoder på granaten som

gjorde at politiet og forsvaret så at

dette var en øvelsesgranat.

– Det er ikke helt uvanlig med slike

hendelser, og både industri vernet

og de andre ansatte på gjenvinningsstasjonen

er godt drillet i rutiner

for håndtering av farlige gjenstander,

sier Thorbjørnsen. • NSO

Tre nødetater: Melding om brann ved knuseriet til Ferroglobe førte til at alle tre

nødetat ene rykket ut.

Foto: Viktor Leeds Høgseth/Rana Blad

Ansatte slukket brannen selv

Torsdag 14. juni begynte det å brenne

i Mo Industripark i Mo i Rana.

– Industrivernet fikk melding om

brann hos virksomheten Ferroglobe

kl. 12.40. Utrykning fra industriparkens

brann stasjon ble iverksatt

med brannbil og røykdykkerbil. Ved

ankomst fikk vi beskjed om at brannen

var slukket av Ferroglobes egne

mannskaper, forteller industri vernleder

Richard Erlandsen til Sikkerhet.

Til Rana Blad opplyser direktør

Bjørn Ugedal ved Ferroglobe at det

var brann i forbindelse med vedlikeholdsarbeid.

Erlandsen forteller at industrivernet

bistod med etterslukking.

– Etterslukking og kontroll ble

iverksatt av røykdykkerne i parkens

felles industri vern, og nødvendig

restverdiredning og omkoblinger av

strøm ble foretatt for å sikre produksjonen,

sier han.

Ferroglobes anlegg knuser metall.

Brannsjef i brann- og redningstjenesten

i Rana Frode Thomassen

bekrefter at brannen ble slukket før

brannvesenet kom til stedet.

– I vår utrykningsrapport har vi

registrert at brannen ble slukket av

ansatte før innsatsstyrkers ankomst.

Brannslange ble brukt, og brannvesen

et foretok kontroll av brannstedet.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 43


opplæring

smånytt

ENGASJERTE INDUSTRIVERNERE: Disse deltok på nettverksmøtet på Bømlo: Silje Alvsvåg,

Benedikte Gåsland, Audun Økland (alle fra Bremnes Seashore) Ove Halleraker (Bømlo brann

og redning), Vidar Siggervåg, Tor Arne Åse (begge fra Siemens), Odd Hallaråker (Servogear

AS) og Morten Åge Skjellevik (Siemens AS).

Diskutere trange tanker på Bømlo

Onsdag 13. juni hadde nettverksgruppa

på Bømlo et møte for industrivernet.

Virksomhetene som deltok

var Bremnes Seashore AS, Servogear

AS og vertsvirksomheten Siemens

AS. I tillegg deltok Ove Halleraker fra

Bømlo brann og redning.

– Tema var risikovurdering av

trange rom og tanker, hvordan vi har

gjort det og diskusjoner rundt det. I

tillegg planlegger vi på Siemens et tilbygg

der vi skal gjennomføre trykktesting

av svært høye trykk. Vi inspiserte

området og la fram ideer og

utfordringer med bygget. Forskjellige

løsninger og utfordringer ble flittig

diskutert, sier industri vern leder ved

Siemens Vidar Siggervåg.

Neste møte i nettverksgruppa blir i

løpet av høsten 2018. • NSO

To nye medarbeidere

Ali Reza Tirna (37) er ansatt

i fast stilling som rådgiver,

mens Elizabeth Kvie

Lundevall (46) vikarierer

for rådgiver og redaktør

Karoline K. Åbyholm som

har permisjon i høst og

neste år.

Tirna har bachelor i

kjemi fra Høyskolen i Oslo

(nå OsloMet) og mastergrad

i bioteknologi fra Ali Reza Tirna

Norges miljø- og bio vitenskapelige

universitet. Han har arbeids erfaring

fra medisinsk industri der han jobbet

med metodeutvikling.

Tirna har jobbet syv år i Landsorganisasjonen

i Norge

(LO) som blant annet deltaker

i regelverks forumet

til Arbeids tilsynet og

Sikker hets forum under

Petroleumstilsynet. De to

siste årene har han vært

rådgiver i Norsk bergindustri

og Bygge næringens

lands forening,

sistnevnte tilknyttet NHO,

der han var fagsjef i helse,

miljø og sikkerhet.

Lundevall har jobbet som journalist

og kommunikasjonsrådgiver. Hun

har studert journalistikk og medier og

kommunikasjon. • NSO

Hederlig omtale

til Sikkerhet

Under Fagpresseprisene 2018 som ble

delt ut 7. juni, fikk Sikkerhet hederlig

omtale for forsiden på Sikkerhet

nr. 3/2017. Temaet var digitalisering,

og forsiden er laget av Altern kommunikasjon

og redaktør Karoline K.

Åbyholm.

Fagpresseprisene deles ut blant nominerte

bidrag som kan sendes inn av

over 200 fagblader. Sikkerhet har vært

medlem av Fagpressen i en årrekke.

Du kan alltid lese tidligere utgaver

av bladet på

nso.no/bladet-sikkerhet/arkiv


• NSO

44

Sikkerhet nr. 3 • 2018


NSOs hedersdiplom

• NSOs hedersdiplom kan tildeles

virksomheter, grupper og enkeltpersoner.

• Typisk vil en som har vært industrivernleder

i 10 år og mannskap i 20

år være kandidater til å få det.

• Andre kriterier vil også bli vurdert

av NSO.

Diplomet blir underskrevet av NSOs

direktør og NSO fører oversikt over

hvem som er blitt tildelt beviset.

Se tidligere mottakere av diplomet

på nso.no under Nyheter > Glimt fra

bedriftene.

Har satt fra seg førstehjelpsveska

– Saniteten, eller førstehjelpen som

dere sier i dag, har alltid vært mitt

hjertebarn, sier Ole Christian Kokvold

på Esso Slagen-raffineriet ved

Tønsberg.

Forleden gikk han over i pensjonistenes

rekker etter å ha vært sanitetsleder

i 35 år. På avslutningsmøtet

mottok han NSOs hedersdiplom for

lang og tro tjeneste.

– I løpet av årene har jeg hatt mange

bered skapsoppgaver på Slagen, men

sanitetsmann takket av:

Ole Christian Kokvold har

hatt ansvar for industri vern,

oljevern og security, koordinator

for bered skap og

internkontroll og medlem i

ExxonMobils internasjonale

bered skapsteam. Men saniteten

har hele tiden ligget

hans hjerte nærmest.

saniteten har hele tiden ligget mitt

hjerte nærmest, forteller Kok vold.

Sanitetstjenesten på raffineriet lå

mer eller mindre nede da Kokvold

fikk utfordringen i 1983: «Bygg opp

en effektiv førstehjelpsgruppe!» Han

rekrutterte om lag 20 personer:

– Alle i Saniteten har vært engasjerte

og lojale. Uten deres entusiasme

hadde jeg nok ikke holdt på med dette

i 35 år, avslutter hedersmannen.


• NSO

Eramet i Kvinesdal: Arvid Orre fikk

overrakt diplomet av personalsjef Svein

Bøgwald.

Fikk diplom hos Eramet

Arvid Orre ble hedret etter 37 års

tjeneste i industri vernet i Eramet

Norway Kvinesdal. Han startet i industrivernet

allerede etter to år ved

Eramet. De ti siste årene har han

vært innsats leder. Orre fikk NSOs hedersdiplom

da han gikk av i sommer.

– Nå skal jeg ta meg av barn og

barnebarn, fortalte Orre til Agder

Flekkefjords tidende da han ble pensjonist.


• NSO

Sikkerhet nr. 3 • 2018 45


opplæring

nso-kurs

Kom på et NSO-kurs i 2018 og 2019 – meld deg på: nso.no

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt.

Sted: Lillestrøm

4.–5. desember 2018

3.–4. desember 2019

Industri vernforskriften: 2-dagers

Kursene passer for industri vernledere

som trenger innsikt i forskrift

om industri vern, hvilke oppgaver

en industri vern leder må

løse og hvordan et industri vern

skal organiseres og dimensjoneres.

Andre med bered skapsansvar

vil også få utbytte av kurs et. Det

kreves ingen for kunnskaper.

Sted: Oslo, Bergen, Stavanger

14. – 15. nov. 2018

13. – 14. mars

27. – 28. mar. Berg.

14. – 15. mai

11. – 12. sept.

23. – 24. okt. Stav.

13. – 14. nov.

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse

på skadested og organisering av redningsstab. På

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset

er tilpasset virksomheter med grunnleggende beredskap

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med flere forsterkninger. Kurset

passer for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer

i redningsstab og i virksomhetens ledelse.

Sted: Vettre, Asker

2 d: 16.–17. okt. 2018

2 d: 12. – 13. mars 2019

2 d: 15. – 16. okt. 2019

3 d: 20.–22. nov. 2018

3 d: 9. – 11. april 2019

3 d: 19. – 21. nov. 2019

Risiko- og beredskapsanalyse

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker

12. feb. 2019

10. sept. 2019

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

FEBRUAR

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

40 1 2 3 4 5

44 1 2

48 1 2

9 1

41 8 9 10 11 12

45 5 6 7 8 9

49 3 4 5 6 7

10 4 5 6 7 8

42 15 16 17 18 19

46 12 13 14 15 16

50 10 11 12 13 14

11 11 12 13 14 15

43 22 23 24 25 26

47 19 20 21 22 23

51 17 18 19 20 21

12 18 19 20 21 22

44 29 30 31

48 26 27 28 29 30

52 24 25 26 27 28

13 25 26 27 28

MARS

APRIL

MAI

SEPTEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

9 1

40 1 2 3 4 5

40 1 2 3

14 2 3 4 5 6

10 4 5 6 7 8

41 8 9 10 11 12

41 6 7 8 9 10

15 9 10 11 12 13

11 11 12 13

14 15

42 15 16 17 18 19

42 13 14 15 16 17

16 16 17 18 19 20

12 18 19 20 21 22

43 22 23 24 25 26

43 20 21 22 23 24

17 23 24 25 26 27

13 25 26 27 28 29

44 29 30

44 27 28 29 30 31

46

Sikkerhet nr. 3 • 2018


neste nummer

m

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern.

På kurset vil man få praktisk

trening i å håndtere alvorlige personskader

under veiledning av instruktører

med erfaring fra profesjonell

ambulanse tjeneste. Det vil være

profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å

behandle skadene i trygge og rolige

omgivelser. Kontakt NSO dersom

dere er interessert i kurs.

Øvelses planlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter

for samfunns sikkerhet og beredskap

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge,

gjennomføre og evaluere

øvels er i sin virksomhet i henhold

til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er

industrivernledere og andre med

ansvar for øvelser. Ledergruppen i

en virksomhet kan også ha nytte av

kurset.

30. okt.–1. nov.

Sted:

19. – 21. mars 2019 Heggedal,

17. – 19. sept. 2019 Asker

Vil du lære mer? Les Sikkerhet!

Brannvern nr. 2 – 2017

Digitalisering nr. 3 – 2017

Erfaring nr. 4 – 2017

Førstehjelp nr. 2 – 2016

Førsteinnsats nr. 4 – 2015

Innsatsledelse nr. 3 – 2016

Kjemikalier nr. 1 – 2018

Organisering nr. 1 – 2015

Planverk nr. 1 – 2017

Restverdiredning nr. 4 – 2016

Samarbeid nr. 1 – 2016

Utstyr nr. 2 – 2015

Øvelser nr. 2 – 2018

nso.no/bladet-sikkerhet

Tema:

Tilpasning

Det er ikke mulig å oppnå et

godt industri vern med «hyllevare»,

dere må ha «skreddersøm».

Industrivernet skal være i

stand til å takle de hend elsene

som kan skje i virksom heten

– de dere har identifisert i

planarbeidet. Både utstyret og

mannskapets kompetanse må

dermed være tilpasset deres

virksomhet og potensielle

scenarioer.

• Hvordan velge utstyret dere

trenger – verken mer eller

mindre?

• Hvordan få kursholdere til å

formidle akkurat den kunnskapen

dere trenger?

• Hvordan arrangere øvelser

der mannskapet får testet

om de har nødvendig kompetanse

til deres hendelser?

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Ingeborg Altern på epost

annonse@nso.no.

frister:

hos

nr bestille / levere leserne

4 29.10 / 05.11 uke 49/50

1 28.01/07.02 uke 11-12

2 23.04/ 30.04 uke 23-24

3 12.08/ 20.08 uke 38-39

4 28.10/ 06.11 uke 49-50

Se priser og annen informasjon:

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer

Sikkerhet nr. 3 • 2018 47


Industrivern-

KONFERANSEN

2018

Wittusen & Jensen. Foto: Offset.com og Shutterstock.com

Møt kolleger – lær beredskap

Thon Hotell Arena Lillestrøm

4. – 5. desember 2018

Se midten av bladet for mer informasjon.

Du finner påmelding og oppdatert program

på nso.no.

More magazines by this user
Similar magazines