Sikkerhet nr 3. / 2018 opplæring

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 3 • 2018 

Foto: Vegard Unger Ellefsen/DSB 

Kan dere nok?

tema: opplæring 

6 

Motiverer via 

opplæring 

Industri vern leder Kristín 

Steinsdóttír Lillerud ved 

Ahlsell bygger opp et helt 

nytt industrivern og er i 

gang med opplæringen. 

Her er hun på kjentmannsrunde 

med Tom 

Mortensen (t.v.) og Kristian 

Ingelsrudøya (t.h.) på egen 

virksomhet. 

Gi relevant opplæring 

21 

«Undervisning er ingen garanti for læring, og erfaring er 

ikke det samme som forståelse» skriver Mathias Johnsen. 

Skyhøye krav 

Industrivernleder og 

røykdykker Trude Brustad 

ønsker alternative 

løsning er for industrivern 

som ikke makter å stille 

med nok røykdykkere. 30 

15 KURS: – Vil dekke behovet de 

kommersielle ikke dekker 

18 Medarbeidersamtaler for industri vernet 

26 Vet dere hva dere kan? 

28 Førstehjelpen 

35 Røykdykkersertifikatet 

moderniseres 

36 Læring i 

hverdagen 

37 Huskeliste 

38 Anekdoten 

midten Kom på industrivernkonferansen! 

40 - 45 Hendelser og smånytt 

Branner i sommer kunne fått store konsekvenser, men samarbeid 

mellom industrivern og offentlige etater sørget for at 

både liv, helse, miljø og materielle verdier ble bevart. Bildet 

er fra Ragn-Sells AS avdeling Hamar på Furnes. 

46 - 47 Kurskalender og neste nummer 

Sikkerhet 

Nr 3 • 2018 • Årgang 64 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

ISSN 0805-6080 

Godkjent Opplag: 4.144, 

4 årlige utgaver. 

Utgiver: Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

Abonnement: Kr. 350 pr. år 

for andre enn virksomheter 

tilknyttet NSO. 

Trykk: Merkur Grafisk AS 

Kontakt: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 901 00 333 nso.no 

epost: sikkerhet@nso.no 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

(i permisjon) 

Bladbunad og annonser: 

Ingeborg Altern altern.no 

annonse@nso.no 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre 

deler av eller hele bladet Sikkerhet 

uten særskilt avtale med NSO. Unntak 

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale 

med Kopinor eller interesseorganisasjonen 

for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

OPPLAGSKONTROLLERT 

2 

Sikkerhet nr. 3 • 2018

Lær bedre bered skap 

Opplæring er noe vi må forholde oss 

til gjennom hele livet. Mens vi er små 

er det foreldre, skole og andre voksne 

som står for undervisningen, og når 

vi blir eldre må vi gjennom opplæring 

for å kunne utføre arbeidsoppgavene 

vi er satt til. 

Opplæring i industri vernet handler 

i bunn og grunn om å bli bedre, 

bedre rustet til å 

håndtere hendelser, 

bedre rustet 

til å kunne 

handle instinktivt, 

og bedre til å 

vurdere hva man 

skal gjøre i en 

krisesituasjon. 

I det tidligere regelverket var det 

konkrete krav til hva slags kurs innsatspersonene 

skulle ha, og hvor 

mange timer opplæring de skulle ha 

i førstehjelp, brann vern osv. I forskrift 

om industri vern som kom i 2012 ble 

disse kravene tatt bort, og dere står 

dermed mer fritt til å vurdere selv 

hva slags opplæring og hvor mye de 

treng er. 

Vi mennesker er forskjellige, og det 

er ikke gitt at én type opplæring fungerer 

for alle. Her 

må opplæringen 

«Opplæringen og kursingen 

må tilpasses hvem 

som skal trenes opp og 

hva som skal læres» 

og kursingen 

tilpasses hvem 

som skal trenes 

opp og også hva 

som skal læres. 

Kanskje det er en 

kombinasjon av flere ulike former for 

opplæring som vil gi best utbytte for 

deres industri vern? Det er også viktig 

å huske på dokumentasjonskravet til 

opplæring slik at det blir registrert 

hva dere faktisk har lært og vært gjennom. 

Mange synes nok det var enklere 

før med konkrete krav som innsatspersonene 

skulle fylle, men med det 

«nye» regelverket står dere mye friere 

til å ha en mer tilpasset opplæring. 

Start med å stille noen grunnleggende 

spørsmål: Hva kan skje hos 

oss? Hva må vi kunne for å håndtere 

det? Og hva kan vi i dag? Det er i gapet 

mellom spørsmål nr. 

2 og 3 at dere vil finne 

ut hva slags opplæring 

industri vernet trenger, 

så er det opp til dere å 

finne ut hvordan dere 

skal fylle dette gapet. 

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - TLF: 53 40 2050 

Pakkeløsning for trening 

i bruk av hjertestarter 

Lille Anne QCPR AED med 

Heartstart trener (vist på bilde) 

kr. 6 130,- 


FRx trener 

kr. 6 765,- 


FR 3 trener i soft bag 

kr. 6 452,- 

Noen utvalgte produkter 

Heartstart 

Verdens mest solgte, og mest brukervennlige 

hjertestarter. Leveres med 8 års 

garanti. 

kr 9 888,- 

Lommemaske 

Lommemaske m/enveisventil og filter i 

plastpose Den mest brukte 

HLR masken i verden! 

kr 90,- 

AKRY innendørs metallskap 

Skapet har alarm som vil utløses dersom 

døren åpnes. Beregnet for innendørsbruk. 

kr 2 310,- 

Sikkerhet nr. 3 • 2018 3


«Hvordan sørger dere for at 

industri vernet er oppdatert på nye 

maskiner, i nye bygg eller med nye 

arbeidsoperasjon er?» 

Er du oppdatert? 

Alle som er med i industri vernet må kunne nok til 

å gjøre en god jobb den dagen ulykken er ute. 

Opplæring og øvelser er – som alltid – sentralt. 

I denne utgaven av Sikkerhet ser du det er mange 

måter å lære på. Et gjennomgangstema for oss i NSO 

er at industri vernet skal være tilpasset behovene i 

den enkelte virksomhet. Dette gjelder selvsagt også 

opplæringen. 

Intern opplæring 

Hvilke hendelser er det planlagt at industri vernet 

skal håndtere? Hva kreves av kunnskap og øvelse 

for å sikre industri vernets kvalifikasjoner? Dette må 

dere kunne svare på for egen del. Og så må eventuelle 

opplæringsbehov dekkes gjennom intern opplæring 

eller kurs. 

Vi foreslår at dere starter med å sjekke om dere 

har egne folk som kan lære opp nye i industri vernet 

i grunnleggende førstehjelp og elementær brannslukking. 

Dette er dobbelt nyttig siden den som lærer 

bort selv lærer stoffet ekstra godt. 

Tenk også gjennom om flere i industri vernet 

kan bidra med internopplæring av kolleger utenom 

industri vernet i helt grunnleggende førstehjelp og 

brannslukking. Dette har tre fordeler: 

• Flere er i stand til å hjelpe til ved hendelser 

• Industrivern personellet som bidrar med opp læring 

får nyttig kompetanse gjennom det å være 

instruktør 

• Industrivernet får ekstra reklame internt 

Og bare så det er nevnt i klartekst: NSOs forventer at 

dere i industri vernet kan mer om å håndtere hendelser 

enn det kollegene kan. Industrivern personell 

skal være kvalifisert for å kunne rykke inn når de 

andre går ut – for å si det litt enkelt. 

Eksterne kursleverandører 

Undersøk også hva lokale kursleverandører kan 

hjelpe med. Kanskje noen både har tilbud om teori 

på nettet og praktisk opplæring? Det beste er selvsagt 

å få eksterne instruktører dere eventuelt velger 

å leie inn til å holde opplæring hos dere, men brannslukking 

og tilsvarende praktisk trening kan kreve 

4 


kommentaren 

Vær gode naboer: På Ringerike ble det i 2015 arrangert beredskapsmesterskap mellom to naboer: Spenncon AS og Smurfit 

Kappa Norpapp AS. Industrivernene ved de to virksomhetene samarbeider i hverdagen også og benytter blant annet begge 

en tilhenger med frigjøringsutstyr. Da er det viktig at mannskapet i begge industrivernene har fått opplæring i og hatt øvelser 

med dette utstyret. Kan dere samarbeide om utstyr, øvelser og opplæring med deres naboer? Foto: Ole Edvin Tangen/NSO arkiv 

tilgang på spesielle øvelsesfelt og utstyr som ikke 

kan flyttes så enkelt. Finn en leverandør som hører 

på hva dere har behov for og velg effektive løsninger 

for reising med mer. 

For de av dere som er med i lokale nettverk er 

det åpenbart gode muligheter til å samarbeide om 

opplæring. Både gjennom å bruke hverandre som 

instruktører, men også det å kjøpe inn eksterne instruktører 

for felles kurs vil være besparende siden 

dere er flere som kan dele på kostnadene. 

Gjenta ofte nok 

Opplæring må også følges opp med øvelser. Bruk 

av spesialutstyr og spesielle prosedyrer krever både 

opplæring og gjentakende øvelser/driller. Røyk- og 

kjemikaliedykkere må både gjennom grundig opplæring 

og omfattende øvelser for å bli godkjent. Som 

du kan lese mer om i denne utgaven er det også 

krev ende å holde disse kvalifikasjonene vedlike. 

Apropos vedlikehold av kvalifikasjoner: Hvordan 

sørger dere for at industri vernet er oppdatert på nye 

maskiner, i nye bygg eller med nye arbeidsoperasjoner? 

Det selvsagte svaret er jo at risikovurderingene 

oppdateres løpende, og da blir det også kartlagt 

om det er nye uønskede hendelser bered skapen må 

kunne håndtere. Er det store og vesentlige endringer 

i virksomheten må også lokale nødetater oppdateres. 

Inviter til nye kjentmannsrunder om det er 

nødvendig. 

Og så minner jeg om det opplagte til 

slutt: Det du lærte en gang for to 

eller ti år sid en må holdes vedlike. 

Så en flink industri vernleder 

lager opplæringsplaner 

som også inneholder repetisjonskurs 

for dem med erfaring 

og mange år i industrivernet. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 



Høyt under taket: Industrivernet hos Ahlsell går kjentmannsrunde 

for å bli kjent med de deler av virksomheten 

der de selv ikke jobber i det daglige. 

6 


Motiverer via 


Industrivern lederen ved Ahlsell AS la 

vekt på god kursing og opplæring da 

virksomheten etablerte industri vern. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm Foto: Ingeborg Altern 

Sikkerhet nr. • 3 2018 7


«Vi har laget et skjema som hver enkelt 

innsatsperson har fylt ut hvor de har 

skrevet ned kurs, erfaring og opplæring 

som de mener kan være relevant for 

industri vernet og innsatsen» 

For dem som skal bygge opp et helt 

nytt industri vern ved en virksomhet, 

kan det være vanskelig å vite hvor man 

skal starte. Da industri vern leder Kristín 

Steinsdóttír Lillerud begynte i jobben i 

februar 2018, valgte hun å sette i gang 

med opplæring av seg selv. 

– Jeg har brukt NSOs nettsider og 

fagbladet Sikkerhet i tillegg til at jeg deltok 

på kursene Industrivernforskriften 

og Risiko- og bered skapsanalyse tidligere 

i år. På kursene ble jeg kjent med 

flere erfarne industri vern ledere som jeg 

lærte masse av, forteller Lillerud. 

Hun var heller ikke helt ukjent med 

bered skap før hun ble industri vern leder. 

– Jeg har erfaring fra forsvaret, sykehus 

og som brannvern leder, så jeg har 

bered skap litt innunder huden, sier hun. 

Kartlegger kompetansen 

Da Lillerud startet i jobben henvendte 

hun seg til alle avdelings- og skift lederne 

på Ahlsell og fortalte hva industri vern 

er, og spurte om de hadde noen forslag 

til hvem som kunne passe som innsatspersoner. 

– Jeg fikk flere forslag til stødige folk 

som kunne ta på seg disse oppgavene, 

og samtlige av de som ble spurt takket 

ja! Vi har blitt en fin gjeng. På Ahlsell 

har vi to skift, kl. 7-15 og kl. 15-23. Nå 

har vi seks innsatspersoner på hvert 

skift, forteller hun. 

Alderen på de tolv innsatspersonene 

spenner fra midten av 20-årene til midten 

av 50-årene, og mange av dem har 

erfaring som kan være nyttig som innsatsperson. 

– Vi har laget et skjema som hver enkelt 

innsatsperson har fylt ut hvor de 

har skrevet ned kurs, erfaring og opplæring 

som de mener kan være relevant 

for industri vernet og innsatsen, sier Lillerud 

og viser frem en oversiktlig ringperm 

med alle skjemaene. 

– Her ser vi for eksempel at en av 

innsatspersonene har klatrekurs. Vi har 

noen høye reoler som blir håndtert av 

kraner. Det hender noen må klatre opp 

i høyden fordi det skjer ting med kranene, 

og hvis noen skulle være uheldig der 

kan det være nyttig å vite at industrivernet 

har kunnskap til å gjøre en innsats. 

Holder brannteori-kurs selv 

Alle i industri vernet har vært gjennom 

førstehjelpsopplæring fra en Røde Korsinstruktør, 

mens brannteori-kurset 

hold er industri vern lederen selv. 

På dette kurset tar hun for seg branntrekanten, 

og alle seks deltakerne svarer 

bekreftende når hun spør om de kjenner 

til den. 

– Da husker dere sikkert at for at det 

skal slutte å brenne så må én av sidene 

bort. Og som industri vern er det vår 

oppgave å sørge for at enten oksygen, 

brennbart materiale eller varmen reduseres, 

sier hun. 

– Brann største risiko 

Ahlsells sentrallager på Nordkisa ligger 

et steinkast fra Gardermoen, og består 

av fire store lagerhaller og utelager. Her 

er det høy aktivitet, mye truckkjøring 

og 12 meters høyde på det meste un 

Ahlsell Norge AS 

avd. sentrallager 

Sentrallager for over 60 Ahlsell-butikker 

over hele Norge. 

Selger varer innenfor VVS, VA, 

elektro, verktøy og personlig 

verneutstyr til fagfolk. 

Anlegget består av hovedlager 

på 27.000 m², kaldtlager 

9.000 m² og to mindre «gapahuker» 

på 1.000 m² hver, pluss 

mye utelagring. 

250 sysselsatte, 13 av disse er 

i industri vernet. 

Har vært industri vernpliktige 

siden 2017. Grunnleggende 

industri vern. 

Svensk konsern med filialer i 

Norge, Sverige, Finland, Danmark, 

Estland og Russland. 

Konsernets aner strekker seg 

tilbake til 1. mars 1877. Da 

startet de svenske ingeniørene 

John Bernström og Jakob 

Tornblad selskapet John 

Bernström & Co, 

forgjengeren 

til selskapet 

Ahlsell. 

8 


Bruker Sikkerhet: Industrivernleder Kristín Steinsdóttír Lillerud viser fram saker fra Sikkerhet som hun har hatt nytte av. 

Kombinert kort: Alle ansatte har nøkkelkort med 

tiltakskort for ulike situasjoner på baksiden. 

Perm med avtaler: Alle i industrivernet må signere på at de ikke skal ta bilder eller 

poste i sosiale medier ved hendelser. 

Og de forteller hvilken kompetanse de har fra før som er relevant for industrivernet. 



«Denne gjennomgangen er en del av 

opplæringen til industri vernet fordi det er 

veldig viktig at de vet hvordan anlegget 

vårt fungerer. Man vet ikke nødvendigvis 

hvordan det fungerer i lagerhall 1 dersom 

man jobber i lagerhall 4.» 

der taket. Med risiko for påkjørsler, 

brann, fall- og klemskader er dette en 

arbeidsplass med utfordringer. 

– Det er brann som er den største 

dimensjonerende uønskede hendelsen 

hos oss. Vi ligger rett ved siden 

av E6, med noe skog rundt oss. I 

tillegg har vi XXLs sentrallager som 

nærmeste nabo, og et sagbruk på andre 

siden av skogen, så en stor brann 

hos oss kan fort påvirke flere, sier Lillerud. 

De har jobbet for å forbygge og 

være trent til å kunne aksjonere eller 

bistå hvis uønskede hendelser skulle 

oppstå 

– Marerittet er at vi skal få en 

stor brann som sprer seg til XXL eller 

skog en med fare for nærliggende 

bedrifter. Brannvesen, politi og ambulanse 

er heldigvis ikke langt unna. 

Det er jo politiet som vil ta seg av 

evakuering og informasjon til naboer, 

men jeg har fått nummeret til XXLs 

skiftledertelefon som alltid er bemannet 

når de har aktivitet der. Det at 

industri vernet har dette nummeret vil 

være nyttig dersom det skulle skje en 

større uønsket hendelse. 

– Dere må kjenne anlegget 

– Det er vel rundt 500 meter fra ende 

til ende av hovedbygget vårt, i tillegg 

til de andre lagrene, så det blir mye 

gåing i løpet av en dag. Én dag hadde 

jeg registrert 12 km gange på jobb, 

forteller Lillerud. 

Hun går med raske skritt for å ta 

igjen eiendomssjefen ved Ahlsell, Ulf 

Hansen. Han leder innsatsgruppa 

mellom reoler og parkerte paller for å 

vise dem hvor de ulike stengekranene 

til sprinkleranlegget er. 

– Denne gjennomgangen er en del 

av opplæringen til industri vernet fordi 

det er veldig viktig at de vet hvordan 

anlegget vårt fungerer. Man vet 

ikke nødvendigvis hvordan det fungerer 

i lagerhall 1 dersom man jobber 

i lagerhall 4, sier Lillerud. 

Hansen forklarer med en smittende 

entusiasme og trygghet hvordan 

anlegget fungerer. Innsatsperson ene 

følger nøye med og stiller flere spørsmål 

underveis. Ved branntavla forklarer 

Hansen hvordan man kan se 

hvilke detektorer som har blitt utløst. 

– Vi kommer til å ha kjentmannsøvelser 

på dette senere, for det er 

kjempeviktig at dere i industri vernet 

kan se hvilke detektorer som har blitt 

utløst, hvordan sprinkleranlegget 

fungerer og ikke minst hvordan vi kan 

få stoppet vannet. Noen av sprinklerhodene 

spyler ut over 8.000 liter vann 

i minuttet, så da må vi løpe rundt med 

mange bøtter for å samle opp vannet 

dersom det ikke er en reell brann, sier 

Hansen. 

Industrivernerfaring fra tidligere 

Hansen har lang erfaring som 

industri vern leder ved den tidligere 

industri vernpliktige virksomheten 

Smedstuen Gård AS på Eidsvoll. 

Han ble faktisk omtalt i Sikkerhet 

som «Lucky Luke – raskere enn sin 

egen skygge» da han leverte industri 

Rask på avtrekkeren: Eiendomssjefen 

ved Ahlsell, Ulf Hansen var tidligere industrivernleder 

ved Smedstuen gård. 

Faksimile: Sikkerhet nr 1 2011 

10 


Viktige stengekraner: (Øverst og over til høyre.) 

Eiendomssjefen forteller om sprinkleranlegget, stenging 

og tapping av anlegget ved utløst sprinkel uten brann. 

Forebygger ulykker: Ulf Hansen viser fram spaken 

som hindrer lasterom å løsne fra lasterampen mens 

truckene kjører ut og inn av bilene. Med 60-70 vogntog 

innom Ahlsell hver dag er det mye som losses og lastes. 

Branntavle i gangen: Industrivernleder Kristín 

Steinsdóttír Lillerud viser mannskapene kartet over 

lagrene og hvordan branntavlen virker. 



Stort lager: Hoved lager er på 27.000 m² med 5.000 palleplasser fordelt på 5,6 km reol med lagringshøyde på ca. 12 meter. 

vernrapporten først av alle i 2011. 

– Jeg har lang erfaring fra Røde 

Kors, og alltid vært opptatt av beredskap. 

Derfor var det viktig at vi skulle 

legge forholdene til rette for en god 

opplæring av innsatspersonene da 

Ahlsell ble industri vernpliktige i 

2017, sier han. 

Lillerud skryter av Hansen, og forteller 

at hun har prøvd å lære av hans 

erfaringer. 

– Ulf er kjempedyktig, så jeg har 

spurt ham dersom det er noe jeg har 

lurt på. Jeg kjente til industri vern før 

jeg begynte i Ahlsell, men jeg visste 

ikke helt hvor jeg skulle starte. Ulf har 

vært en god støttespiller i tillegg til at 

jeg har fått veldig god hjelp fra NSO, 

sier Lillerud. 

Holder øvelser hjemme 

Alexandre Matias er en av innsatspersonene 

i det nyopprettete industrivernet. 

Han har tidligere jobbet på 

Ahlsells lager på Langhus, men dette 

lageret var ikke industri vernpliktig. 

– Vi hadde brann vernøvelser på 

Langhus, men ikke industri vern slik 

vi skal ha her. Jeg tok det som stor tillitserklæring 

om å bli spurt om å få 

være med, pluss at vi lærer mye viktig, 

sier Matias. 

Det virker også som om Lilleruds 

entusiasme og strukturerte opplæringsopplegg 

virker motiverende på 

innsatspersonene. 

– Jeg er kanskje litt «yrkesskadet» 

fra forsvaret hvor vi lærte «train hard, 

fight easy». Hvis vi har opplæring i og 

øver på de verste krisene, mener jeg 

vi også vil kunne håndtere de mindre 

hendelsene bedre, sier hun, og legger 

til at hun ikke legger fra seg beredskapstankene 

på hjemmebane. 

– Hvert år har vi brannøvelse hjemme, 

og barna mine vet godt hvor de 

skal møte slik at de er langt nok unna 

brannen, men likevel ikke står i veien 

Mange tiltakskort: I industrivernvesten 

ligger en samling tiltakskort med 

instruksjoner for hvordan ulike uhell skal 

håndteres. 

for brannbilen når den kommer. Vi 

har også øvd på hjerte-lunge-redning 

og hvorfor stabilt sideleie er viktig. 

Noen tenker kanskje at dette blir litt 

voldsomt å lære for to jenter på 5 og 8 

år, men opplæring av god bered skap 

må starte tidlig, smiler Lillerud. 

 

• NSO 

12 


KURS FOR INDUSTRIVERN 

If Sikkerhetssenter tilbyr ulike kurs for industrivernpersonell. 

Å være godt forberedt når uhellet er ute kan bety den store forskjellen. 

På If Sikkerhetssenter tilbyr vi grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen 

industrivern, innsatsledelse og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes 

krav. Kursdeltakerne får trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. 

Kursene er spekket med opplevelser som gjør at deltakerne husker det de lærer. 

VI ARRANGERER FØLGENDE KURS HØSTEN 2018: 

IV02 Industrivern grunnopplæring 

2 dager, 2. til 3. oktober 

Grunnopplæring av personell til industrivernet. Omfatter bl.a. brannvern, 

førstehjelp og praktiske øvelser. 

GIL Grunnleggende innsatsledelse 

2 dager, 17. til 18. oktober 

Kurs for de som skal lede egne mannskaper og samarbeide med nødetatene 

ved uønskede hendelser i egen bedrift. Kursene kombinerer teori og praksis. 

RD03 Røykdykking grunnkurs 

3 dager, 12. til 14. november 

Kurset tilfredsstiller NSOs grunnopplæring for røykdykkere i industrivernet, og er 

første skritt mot røykdykkersertifikat. 

IV01 Industrivernøvelse og/eller RD01 Røykdykkerøvelse 

1 til 2 dager. Dato på forespørsel 

Vi tilpasser øvelsene for hver enkelt bedrift, slik at industrivernet kan trene 

målrettet på bedriftens egen risikovurdering. 

KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON: 

Telefon: 69 92 06 00 

E-post: sikkerhetssenteret@if.no 

Adresse: If Sikkerhetssenter, Ringvoll, 1827 Hobøl 

Nettside: www.If.no/sikkerhetssenter 

71391_1


– Vil dekke behovet de komme 

NSOs kursportefølje 

har gått fra brevkurs 

til kurs med realistiske 

førstehjelpsskader. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

NSO har lang erfaring med å holde 

kurs for industri vernmannskaper, og 

dette er fortsatt en viktig del av NSOs 

arbeid. Direktør i NSO, Knut Oscar 

Gilje, forteller at hensikten med NSOs 

kurs er å supplere tilbudet hos kommersielle 

aktører. 

– Vi vet det er mange dyktige og 

kompetente kursleverandører der ute, 

så vi ønsker først og fremst å gi et tilbud 

når industri vernets behov ikke 

blir dekket av kurs på det åpne markedet, 

sier Gilje. 

SIMKAT er flaggskipet 

Akkurat som bered skapssituasjonen i 

Norge har endret seg, har også opplærings- 

og kursbehovet endret seg. 

– Tidligere arrangerte NSO blant 

annet brevkurs, og flere av våre kurs 

var obligatoriske. Dette kravet forsvant 

da forskrift om industri vern 

trådte i kraft i 2012, sier direktøren. 

Kursene til NSO endrer seg også 

når nye forskrifter og regelverk kommer 

til. SIMKAT-kurset er NSOs eldste 

«gjenlevende» kurs, og har blitt 

arrangert i over 30 år. 

– SIMKAT kan godt kalles NSOs 

flaggskip siden det har blitt arrangert 

så lenge. Men vi ønsker å utvikle 

kursopplegget vårt når det er behov, 

så vi er ikke redde for å endre på kursene 

våre – verken i form eller antall, 

ser Gilje. 

SIMKAT-kursene arrangeres nå i 

to varianter: 

• Et todagers kurs tilpasset deltakere 

fra virksomheter med grunnleggende 

industri vern eller få forsterkninger. 

• Et tredagers kurs for dem med 

mange forsterkninger og tilsvarende 

mange utfordringer for sine 

industri vernmannskap. 

– Vi ønsker å holde et fornuftig 

prisnivå som verken er under- eller 

14 


NSOs kurs 

I fjor arrangerte NSO 15 ulike kurs. 

Tilsammen deltok 207 personer på 

disse kursene (utenom Industrivernkonferansen). 

NSOs kurs er åpne for alle, både 

industri vernpliktige virksomheter 

og eksterne. De som vil ha størst 

utbytte av kursene er personer 

tilknyttet industri vernet i industrivernpliktige 

virksomheter. 

For mer informasjon om kursene 

og påmelding, se nso.no 

sjekk ut kursene: På neste oppslag og 

bakerst i bladet kan lese mer om NSOs 

kurstilbud og når og hvor de ulike kursene 

holdes i år og neste år. Se også nso.no 

rsielle ikke dekker 

overpriset i forhold til kommersielle 

aktører. Kursavgiftene våre dekker utgiftene 

våre, sier Gilje. 

Beredskap og innsats 

NSO mottar innimellom innspill om 

hvilke kurstyper som savnes i industrien. 

– Førstehjelpskurset vårt er et 

godt eksempel på dette, da vi så at 

realistiske førstehjelpskurs rettet mot 

industri vern-hendelser ikke fantes. 

Nå ser vi det er flere eksterne kursleverandører 

som fyller dette behovet, 

og dette var også håpet vårt da vi 

begynte å arrangere kurset, sier Gilje. 

Et annet kurs som blir etterspurt 

fra dem som har vært industri vernere 

noen år, er innsats lederkurset som 

NSO arrangerte fra tidlig på 1990-tallet 

til 2012. Tidlig på 90-tallet tilbød 

NSO Grunnkurs i innsatsledelse 

og Grunnkurs i brann- og ulykkesforebyggende 

arbeid,, som avløste 

brevkurs i brann vern og brevkurs i 

sanitet. Disse brevkursene bestod av 

egen studier og avsluttende, praktiske 

øvelser. 

Det forebyggende kurset falt 

bort på slutten av 1990-tallet fordi 

industri vernene i bedriftene skulle ha 

mer opplæring på bered skap og innsats, 

og ikke forebyggende arbeid. 

– Hvorfor har NSO sluttet å holde 

innsatslederkurs? 

– Først og fremst fordi det ikke 

lenger er et obligatorisk krav om slik 

opplæring gjennom NSO slik det var i 

gammel forskrift. Jeg vil gjerne minne 

om at alle krav om obligatoriske kurs 

og timetall ble fjernet fra forskriften i 

2011, med unntak av kravene til røykog 

kjemikaliedykkere som ikke er endret, 

påpeker Gilje. 

Åpen for endringer 

Han vil gjerne ha innspill: 

– Vi vet at det er mange som fortsatt 

etterspør dette kurset, eller noe 

tilsvar ende, og du skal ikke se bort 

ifra at et kurs med tilsvarende innhold 

kan komme tilbake. NSO ønsker 

fortsatt tilbakemeldinger fra industrivern 

om hvilke opplæringsbehov de 

mener de har. Spesielt om de mener 

at de ikke får dekket dette gjennom 

kommersielle aktører. 



Industrivernforskriften 

Kurset passer for: Industrivern ledere 

som har behov for innsikt i forskrift 

om industri vern. Andre med beredskapsansvar 

og de som har behov for 

å oppdatere seg vil også få utbytte av 

kurset. 

Dette lærer deltakerne: Hvilke oppgaver 

en industri vern leder må løse og 

hvordan et industri vern skal organiseres 

og dimensjoneres. 

Kursopplegg: Kurset består av forelesninger 

og gruppeoppgaver. 

Varighet: 2 dager. 

Sted: Flere steder i landet, se nso.no 

for oppdatert informasjon. 

SIMKAT (simulering av katastrofer) 

Kurset passer for: Alle med rolle i virksomhetens 

bered skap, personer i redningsstab 

og i virksomhetens ledelse. 

2-dagerskurset er tilpasset virksomheter 

med grunnleggende beredskap 

eller de med 1-2 forsterkninger. 

3-dagers kurset er tilpasset virksomheter 

med flere forsterkninger. 

Dette lærer deltakerne: Trening i 

innsatsledelse på skadested og organisering 

av redningsstab, kompetanse 

til å organisere en redningsstab og 

øvelse i samspill mellom skadested og 

redningsstab. Videre gir kurset god trening 

i å samhandle med nødetatene. 

Kursopplegg: Noe forelesninger, 

men først og fremst et praktisk rettet 

kurs hvor deltakerne får prøvd seg i 

ulike roller på et skadested og i en redningsstab. 

Varighet: 2- eller 3-dagerskurs. 

Sted: Vettre, Asker, like utenfor Oslo. 

Risiko- og bered skapsanalyse 

Kurset passer for: Personer med ansvar 

for drift, produksjon, vedlikehold 

og HMS forøvrig. Det er spesielt tilpasset 

industri vern ledere og eventuelle 

nestledere. 

Dette lærer deltakerne: Grunnleggende 

ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering 

og beskrivelse som skal benyttes 

som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. Kurset 

gjennomgår hvordan du utarbeider en 

oversikt over alle uønskede hendelser 

som er utgangspunktet for en beredskapsanalyse. 

Deltakerne vil også lære 

å velge ut dimensjonerende uønskede 

hendelser og hvordan du gjennomfører 

en bered skapsanalyse av disse. 

Kursopplegg: Kurset består av forelesninger 

og gruppeoppgaver. 

Varighet: 1 dag. 

Sted: NSOs lokaler på Lysaker, rett 

utenfor Oslo. 

16 


Andre kurs 

NSO arrangerer i tillegg til disse faste 

kursene Industrivernkonferansen i 

desember hvert år. Dette er en konferanse 

som tilrettelegges for industrivern 

ledere og ledende fagpersoner 

innen bered skap. 

Konferansen består av foredrag, 

muligheter for mingling med andre 

industri vernere og besøk i utstillingen. 

Utstillere fra hele landet stiller 

med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og 

-tjenester. Årets konferanse arrangeres 

4.–5. desember på Thon Hotell 

Arena, Lillestrøm. Du kan lese mer 

om konferansen på midtsidene i denne 

utgaven av Sikkerhet og på nso.no. 

NSO kan også arrangere et svært 

realistisk og praktisk rettet kurs i 

første hjelp tilpasset industri vern. 

Her får deltakerne øve seg på alvorlige 

første hjelpshendelser i realistiske 

miljøer med veiledning fra erfarne 

instruktører. Tilstrekkelig antall deltakere 

er en forutsetning for gjennomføring 

av kurset. 

For mer informasjon, se nso.no eller 

send en epost til senior råd giver 

og kursansvarlig Erik Schjenken: 

erik.schjenken@nso.no • NSO 

Kurs i øvelsesplanlegging 

Dette kurset arrangeres i samarbeid 

med Nasjonalt utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet og bered skap 

(NUSB). 

Kurset passer for: Industrivern ledere 

og andre med ansvar for å planlegge, 

gjennomføre og evaluere øvelser for 

industri vernet i små til mellomstore 

bedrifter. Ledere i en virksomhet, samt 

nødetater og andre aktører som jobber 

opp mot industri vernet i en krisesituasjon, 

vil også ha nytte av kurset. 

Dette lærer deltakerne: Planlegge, 

gjennomføre og evaluere øvelser i sin 

virksomhet i henhold til relevante og 

anerkjente øvingsveiledere. 

Kursopplegg: Forelesninger, gruppeoppgaver 

og bered skaps øvelser. 

Arbeid på kveldstid er å regne som en 

sentral del av kurset. 

Varighet: 3 dager. 

Sted: NUSB sine lokaler i Heggedal, 

Asker like utenfor Oslo. 



Har medarbeidersamtaler for industri ve 

Ved Nortura i Malvik vet industrivernlederen 

hvordan mannskapet 

hans har det, hva de trenger å øve 

mer på og hvilken kunnskap de 

mangler. 

Industrivern leder ved Nortura SA avd. Malvik i Trøndelag 

bruker en svært enkel, men effektiv metode for å 

finne ut om innsatspersonene er motiverte for å være 

med i industri vernet: Han har årlige medarbeidersamtaler 

med hver person. 

– Forslaget om å innføre medarbeidersamtaler med 

industri vernet kom fra en i redningsstaben under det 

årlige redningsstabsmøtet vi pleier å ha. Her pleier vi 

å diskutere fjoråret og snakker om løst og fast innen 

industri vern. Nå har vi holdt på med disse medarbeidersamtalene 

i 3-4 år, forteller industri vern leder Steinar 

Moe. 

Motivasjon og vilje 

Gjennom samtaler med de 26 innsatspersonene prøver 

Moe å finne ut om den enkelte i industri vernet har 

motivasjon og vilje til å være med. Han får også innspill 

på hva innsatspersonene ønsker å øve mer på, om de 

har tilstrekkelig opplæring og om rollen som innsatsperson 

er i konflikt med den vanlige jobben. 

– Mange i industri vernet har flere roller og er 

nøkkel personer i den daglige driften. Da er det viktig 

å få avklart om folk føler at de har overskudd til å være 

med i industri vernet eller om det rett og slett blir for 

mye, sier Moe. 

Han legger til at de tilstreber å få representert alle avdelinger 

og etasjer i produksjonen i bered skapsgruppa. 

– Industrivernet er til stede over hele virksomheten. 

Kurser hverandre 

Under samtalene tar alltid Moe for seg fjoråret og ser 

på oppmøte-prosenten på øvelser samt på arbeidsbelastningen 

til den han snakker med. 

– Kanskje det kommer fram at det er nok med det 

personen har på jobb for øvrig, og at det er ønske om 

en pause fra industri vernet. Eller så kan det være stikk 

motsatt, at innsatspersonen synes det er veldig inspirerende 

og fint å være med. 

Det blir også diskutert om den enkelte ønsker å øve 

på noen spesielle ferdigheter og scenarioer. 

18 


KURS 2018 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

rnet 

Medarbeidersamtale: En årlig samtale kan sikre at 

innsatsmannskapene er trygge i industrivernrollen. 

 

Foto: wavebreakmedia/Shutterstock 

– Jeg spør om de synes de mangler noe innenfor 

opplæring og kursing. Vi ønsker jo å gjøre folk trygge 

i industri vernrollen. Siden vi jobber i en slakteribedrift 

går veldig mye av innsatsen på å håndtere person skader, 

så vi ønsker at folk skal være trygge i slike situasjoner. 

Vi har kurset flere i industri vernet 

til å være førstehjelpsinstruktører 

som igjen har opplæring for andre, 

sier industri vern lederen. 

Industrivernleder: 

Steinar Moe 

– Positive tilbakemeldinger 

Moe prøver å få unna alle samtalene 

i løpet av første kvartal. 

– For å gjøre det mest mulig 

praktisk så pleier jeg å kalle inn til 

samtaler enten før eller etter miniøvelser 

på to timer som vi kjører for industri vernet, 

sier han. 

– Hva synes innsatspersonene om å ha medarbeidersamtaler? 

– Etter hver samtale skriver jeg et kort referat som vi 

begge signerer på. Det har vært utelukkende positive 

tilbakemeldinger, jeg har i hvert fall ikke hørt noe annet, 

sier den engasjerte industri vern lederen. • NSO 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnkurs Industrivern 

17.- 19 september 2018, Jæren 

1.-3. april 2019, Jæren 

Innsatslederkurs 

29.- 30 oktober 2018, Jæren 

6.-7 april 2019, Jæren 

Utvidet sanitet 

26.- 27 november 2018, Jæren 

27.-28 mai 2019, Jæren 

Orden/Sikring 

5. november, Rogaland 

5. Juni 2019, Bestemmes senere 

Traumedag 

21.november 2018, Jæren 

8. April 2019, Jæren 

Grunnkurs Røykdykk 

21.-23 mai 2019, Stord 

Har du og din bedrift behov for bedriftsinterne opplegg, 

ta gjerne kontakt. -Hele landet. Kan også tilby FSE 

komplett eller delt, samt ”Varmt Arbeidkurs”. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 



«Der det finnes en manglende 

interesse, vilje eller lyst for opplæring 

er det min erfaring at dette stammer 

fra et opplevd gap mellom utbyttet 

man får fra opplæringen, og tid og 

krefter man bruker» 

Gi relevant opplæring 

Selv med læringsvillige 

tilhørere gir 

ikke undervisning 

alltid læring 

Et av mine favorittbilder jeg bruker i 

jobbsammenheng er av to skolebarn 

som står og ser på en tavle. På tavlen 

står det «Man slutter aldri å lære!». 

Den ene snur seg til den andre og sier 

med alvorlig mine «Hva slags framtid 

er det å se fram til?» 

Det er en akseptert sannhet at 

man aldri er utlært. Det finnes alltid 

ny kunnskap å tilegne seg, nye kurs 

å delta på og erfaringer å lære av. I 

mitt arbeid som fagleder ved Nasjonalt 

utdanningssenter for samfunnssikkerhet 

og bered skap er jeg så heldig 

å jobbe med en jevn strøm av 

personer fra mange forskjellige virksomheter, 

og jeg ser tydelig det at de 

aller fleste har et personlig engasjement 

for å lære nytt. 

Ikke desto mindre er det også en 

kjensgjerning at opplæring og øvelser 

ikke alltid får den prioriteringen den 

skulle ha hatt. Hva er så grunnen til 

dette, hvis det ikke står på deltakernes 

eget ønske? 

Utfordringen ligger desidert ikke 

i at det finnes en aktiv motvilje mot 

det å ta del i opplæring. Vi vet alle at 

vår egen sikkerhet, og sikkerheten til 

våre kolleger er avhengig av at vi vet 

hva vi driver med. Der det finnes en 

manglende interesse, vilje eller lyst 

for opplæring er det min erfaring at 

dette stammer fra et opplevd gap mellom 

utbyttet man får fra opplæringen, 

og tid og krefter man bruker. Med 

tanke på kost/nytte finnes det tilfeller 

der for mye kostnad fører til for lite 

opplevd nytte. 

Hvilke årsaker ligger til grunn for 

disse tilfellene? Og hvordan kan vi 

sørge for at folks naturlige læringsvilje- 

og ønske blir ivaretatt? 

Atskillelse mellom teori og praksis 

Hvorfor ser vi i noen tilfeller dette 

opplevde gap mellom erkjennelsen at 

man trenger å lære og opplæringens 

evne til å engasjere? Instruktører, 

opplæringsansvarlige og fagledere 

jobber kontinuerlig med å finne måter 

å engasjere på, og opplæring gjøres 

aldri kjedelig eller tørr med vilje. 

Hvis opplæringen oppleves slik kan 

det naturligvis skyldes mange fakto 

20 


Teori og praksis: «Undervisning er ingen garanti for læring, og erfaring er ikke det samme som forståelse» skriver Mathias Johnsen. Han 

påpeker at selv lærevillige «elever» trenger å vite hvorfor de trenger kunnskapen og ferdighetene de undervises i. Inneholder opplæringen 

en kombinasjon av teori/kunnskap og praksis/ferdigheter, og oppleves den relevant, vil «elevene» sannsynligvis lære det de skal. 

 

Illustrasjon: trueffelpix.com/Shutterstock 

rer: alt fra dårlig kaffe i koppen; til en 

instruktør som har en dårlig dag; til 

overdreven bruk av PowerPoint. 

Imidlertid vil jeg trekke frem ett 

element som ofte går igjen i slike situasjoner: 

Atskillelse mellom teori og 

praksis. Opplæringen som opp leves 

som uengasjerende skjer gjerne i en 

kontekst adskilt fra den praktiske virkeligheten 

den skal beskrive og forklare. 

Vi kan godt kalle dette mangel på 

virkelighetsnærhet. Selv god opplæring 

kan ha begrenset effekt om 

mottakeren ikke oppfatter kunnskapen 

som relevant for sitt arbeid og 

sin hverdag. Opplæringen må være 

rettet mot et tema eller felt som er 

rele vant for mottakeren, og det er her 

mange former for opplæring har potensial 

til å falle flatt. 

Det å gi en industrioperatør 

opplær ing i virksomhetens verdigrunnlag 

kan være en viktig del av 

virksomhetens opplæringsprogram, 

men med mindre tematikken gjøres 

relevant for tilhøreren risikerer vi at 

den faktiske læringseffekten av slik 

opplæring blir liten. 

Forståelse og ferdighet 

Opplæring er en kombinasjon av forståelse 

og ferdighet. Opplæring skal 

sørge for at man forstår hvordan man 

utfører en oppgave, men like viktig er 

hvorfor. Opplæring som tar for seg 

det ene uten å legge vekt på det andre 

kan fort bli ufullstendig, og uengasjerende. 

I verste fall kan det bli risikoskapende 

og skape lite ønske om videre 

læring. 

Et eksempel på mangelfull kobling 

mellom hvordan og hvorfor kan vi 

se i en typisk brannøvelse. Ved slike 

øvels er skal vi ideelt sett lære hvordan 

vi og andre skal komme seg trygt ut 

og unna en brann og hvordan vi eventuelt 

kan slukke og begrense skadene. 

Men hva skjer når slike øvelser gjennomføres 

rutinemessig samme dag, 

hver måned, på akkurat samme måte, 

uten forarbeid eller oppfølging? 

Som oftest vil deltakere i en slik 

sammenheng lære seg én, merk vekten 

på én, fremgangsmåte som de kan 

følge til punkt og prikke når alarmen 

går. Men hva når alarmen går og for 

eksempel fluktruten er blokkert? Eller 

innhyllet i røyk? Eller det brenner 

et annet sted enn der man har øvd på 

å slukke tidligere? Eller hva hvis personen 

som går foran oss gjennom en 

dør plutselig faller om? Da kommer 



«Selve poenget med å bedrive 

opplæring er at vi ikke skal sette 

ansvaret for å opptre korrekt i en 

krise på hvert enkelt individ alene» 

den rutinemessige kunnskapen vi har 

om ‘hvordan’ til kort. 

Misforståelse ved opplæring 

Alternativt kan vi snu situasjonen 

på hodet: Grundig teoretisk opplæring 

i hvordan man skal opptre under 

en brann. Hva vi skal gjøre, hvor 

man skal gå, hva man skal se etter, og 

hvilke alternative ruter man kan ta. Et 

godt utgangspunkt, men med mindre 

slik teoretisk undervisning blir supplert 

med mulighet til å sette kunnskapen 

ut i praksis og å fysisk øve på 

ferdighetene vil dette ha like lite effekt 

som eksempelet over. 

Dette er et eksempel på en ikke 

ukjent misforståelse ved opplæring: 

Forskjellen mellom undervisning og 

læring, og mellom erfaring og forståelse. 

Undervisning er ingen garanti 

for læring, og erfaring er ikke det 

samme som forståelse. 

Skal undervisningen gi læring må 

«elevene» vite hvorfor de lærer akkurat 

dette og grunnen og undervisningen 

må oppleves relevant. 

Skal erfaring gi forståelse må man 

reflektere: Hvorfor gjør vi dette slik, 

hvordan kan det ellers gjøres, hvorfor 

skjedde B da vi gjorde A. God opplæring 

gir deltakerne læring og forståelse 

i lik grad, og denne kombinasjonen er 

med på å gi både mestringsfølelse og 

økt læringsvilje. 

Stein på stein 

Om vi ønsker å ta opplæring på alvor 

må vi erkjenne at læring, forståelse 

og relevans er sentrale elementer 

som ikke oppstår av seg selv. Ønsker 

vi å skape en form for opplæring som 

målgruppene våre får praktisk nytte 

av, ligger ansvaret på oss for å sette 

dette sammen på slikt vis at leksjonene 

ikke går direkte i glemmeboken. 

Deltakerne ønsker i de aller fleste tilfeller 

å lære. Det er opp til oss å sørge 

for at dette ønsket innfris. 

Det vil naturligvis alltid være mennesker 

som tar disse koblingene på 

egenhånd, eller som lett kan improvisere 

i en krise, men selve poenget med 

å bedrive opplæring er at vi ikke skal 

legge ansvaret for å opptre korrekt i 

en krise på hvert enkelt individ alene. 

Gjennom opplæring skal vi kunne 

gi alle de beste forutsetningene for å 

mestre og være forberedt. 

Uavhengig av hva vi skal gi opplæring 

i, har vi et ansvar for å legge 

til rette for at disse forutsetningene 

er tilstede. Den aller sikreste måten å 

gjøre dette på er å legge stein på stein: 

La opplæring gå over tid, og sørg for 

at hvert steg i arbeidet er solid grunnet 

i de tre sentrale elementene: Læring, 

forståelse og relevans. 

Utbytte vil stå til innsatsen 

Hvis man har et utrent industri vern 

man ønsker å gi opplæring i industrivernoppgaver 

og krisehåndtering lar 

man ikke denne opplæringen kun 

bestå av en intens bered skapsøvelse 

hvor deltakerne må klare seg selv. 

Slike ‘grusingsøvelser’ og lignende tilnærminger 

til opplæring bidrar ikke 

til å skape hverken læring eller forståelse. 

En mer produktiv opplæring 

begynner med en introduksjon til hva 

mottakerne skal lære, og hvorfor. 

Når disse punktene er godt formidlet, 

og man ser at mottakerne har 

lært, forstått og sett relevansen til sitt 

arbeid, kan man så begynne å gi dem 

stadig mer komplekse leksjoner og 

utfordringer. Klarer man å kontinuerlig 

trekke trådene tilbake til hvorfor 

denne opplæringen er relevant for 

mottakernes daglige arbeid og virke, 

er sjansene store for at opplæringen 

kommer til å ha god effekt. 

En slik grundig tilnærming til opplæring 

krever mer av den som har 

ansvaret, av tid og krefter, i forberedelse, 

gjennomføring og oppfølging, 

men utbyttet vil stå i stil til innsatsen. 

Nytteverdien vil øke betydelig slik at 

kost/nytte-regnskapet går i pluss om 

man legger den rette innsatsen til 

grunn. 

Det kan virke ironisk at måten å 

løse utfordringen med lite interesse 

for læring og opplæring på er å bedrive 

mer av begge, men dette understreker 

at folk i de aller fleste tilfeller 

har et genuint ønske om å lære. Utfordringen 

er at måten opplæring gjennomføres 

på ikke alltid treffer som 

ønsket, oppleves som lite relevant, eller 

er ufullstendig. Om vi sørger for at 

opplæringsvanene våre endres slik at 

vi får dekket disse manglene vil læringsutbyttet 

og læringsviljen styrkes, 

og med den vår felles sikkerhet. 

Mathias Johnsen 

Seniorrådgiver/fagleder 

ved Nasjonalt 

utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet 

og bered skap, DSB. 

Kursleder for «Kurs 

i øvelsesplanlegging» 

se nso.no 

eller på side 46-47. 

22 


INDUSTRIVERNKURS 

Industrivern grunnkurs – 2 dager 

20.–21.11.2018, kl 09–16 begge dager 

26.–27.02.2019, kl 09–16 begge dager 

21.–22.05.2019, kl 09–16 begge dager 

Innsatslederkurs – 2 dager 

22.–23.11.2018, kl 09–16 begge dager 

28.02–01.03.2019, kl 09–16 begge dager 

23.–24.05.2019, kl 09–16 begge dager 

Forsterket førstehjelp 

Holdes som bedriftsintern opplæring. 

Ta kontakt for tilbud. 

Forsterket brannvern 

Holdes som bedriftsintern opplæring. 

Ta kontakt for tilbud. 

Bedriftsintern opplæring 

Vi kan også gjennomføre opplæringen bedriftsinternt 

over hele landet. 

Industrivernøvelser 

For å opprettholde et robust industrivern er øvelse og 

repetisjon påkrevd, vi har derfor flere team av 

instruktører som kan gjennomføre spesialtilpassede 

øvelser for din bedrift. 

Trygg Kurs har levert rådgivning og opplæring til industrivernpliktige bedrifter 

i over 10 år. Vi er en landsdekkende totalleverandør og hjelper bedrifter over hele 

Norge, uavhengig av utfordringer og lokasjon. 

Les mer om vårt brede utvalg av kurs på www.tryggkurs.no eller ta kontakt 

med oss på telefon 21 54 40 10. 

Ta kontakt 

for tilpasset 

t re ning og op p - 

læring for ditt 

indus t r ive r n 

www.tryggkurs.no 


Tidspunkt 

0900-1000 

1000-1020 

Industrivernkonferansen 

2018 

1020-1100 

1100-1140 

1140-1155 

1200-1300 

1300-1340 

1340-1400 

1400-1440 

Meld deg på ‘vinterens høydepunkt’ for industri vernet! 

Planleggingen av Industrivernkonferansen er godt i gang og vi lover et variert og relevant program 

– enten du jobber i en virksomhet med ganske liten og enkel beredskap, i en virksomhet 

med mange forsterkninger og stor innsatsstyrke, eller hos en av våre samarbeidspartnere: nødetatene, 

Sivilforsvaret, fylkeskommuner og kommuner. 

Konferansen er den største faglige samlingen for industri vern ledere og innsatspersoner og arrangeres 

på Thon Hotel Arena på Lillestrøm 4.–5. desember 2018. 

Se hvilke utstillere som kommer 

Tradisjonen tro vil vi ha en utstilling hvor leverandører og tilbydere vil presentere det siste innen 

bered skapstjenester og -utstyr. For komplett oversikt over hvilke utstillere du møter på konferansen 

eller for å melde på firmaet ditt som utstiller, se vårt nettsted nso.no. 

Gratis møterom mandag 3. desember 

NSO tilbyr de første fire nettverksgruppene som melder seg på konferansen mulighet for å samles 

dagen før (minimum 4 deltakere fra nettverksgruppen må melde seg på). Mandag 3. desember 

stilles det møterom til disposisjon på konferansehotellet. Dette er en ypperlig anledning til et faglig 

startskudd på konferansen! Ta kontakt på post@nso.no for mer informasjon. 

Om konferansen 

Påmelding: nso.no 

Priser 

1440-1500 

1500-1540 

1540-1600 

1600-1640 

1640-1800 

1900 

Tidspunkt 

0830-0910 

0910-0940 

Industrivernkonferansen holdes 

hvert år første tirsdag og onsdag 

i desember. 

Konferansen tilrettelegges for 

ledende fagpersoner innen 

bered skap og industri vern. 

I år holdes konferansen 5.– 6. 

desember på Thon Hotel Arena 

i Lillestrøm. 

Alle henvendelser om deltakelse 

og opphold, skal rettes 

til Hotellink som administrerer 

konferansen for NSO. 

Faktura kommer fra Hotellink, 

ikke NSO. For endringer på 

bestilling en, kontakt Per Mikkelsen 

i Hotellink: 

tlf: 66786250 

epost: per@hotellink.no 

Deltakeavgift 

To dager, per pers.: 4.700 kr 

Én dag, per person: 2.900 kr 

Overnatting 

Alt-inkludert -pakke: 3.195 kr 

Ekstra overnatting: 1.195 kr 

Dagsbesøk 

Lunsj/pausemat 630 kr 

Fellesmiddag 4. des. 1.120 kr 

0940-1000 

1000-1040 

1040-1110 

1110-1140 

1140-1210 

1245-1245 

1245-1300

Tema 

Registrering 

Program 

tirsdag 5. desember 

Åpning med aktuelle oppdateringer 

og noen ord om historien fra 1938 til 2018 (80 år) og utviklingen av industri vernet 

Nyheter og status fra DSB – blant annet arbeidet med totalforsvarsprogrammet 

Presentasjon fra virksomhet med alvorlig hendelse 

Presentasjon av utstillerne 

Lunsj 

Fagseksjon 1 

Førstehjelp/brannvern 

Større skader 

– hva er riktig førstehjelpsbehandling 

Ulrika Eriksson, 

spesialsykepleier fra NKT Traume 

Utstilling 

Brann i gjenvinningsanlegg – industrivernets 

innsats forhindret storbrann. Erfaringer fra innsatsen 

og hva vi har lært av hendelsen. 

Henrik A. Moum, HMSK og LEAN Leder, 

Norsk Gjenvinning Fredrikstad. 

Utstilling 

Hva vet vi om helseskader som følge av røykeksponering 

– og hvordan kan vi forebygge 

skadene? 

Brannmenn mot kreft 

Utstilling 

Åpen post 

Utstilling med muligheter for demo og minikurs i møterom 

Sosialt med middag og underholdning 

Fagseksjon 2 

Drift, organisering og planlegging 

av effektivt industri vern 

Vi har kø for å være med i beredskapen! 

Eksempel på godt motivasjonsarbeid 

Praktisk barrierestyring – slik bruker 

vi risikoanalyser i driften 

GE Healthcare, Lindesnes 

Slik gjør vi det – gode praktiske 

løsninger for industrivernet 

Tine Tunga, Trondheim 

Taktikkhåndboka – hva kan industrivern 

lære av den? Planlegging og 

øvelser. 

Pensjonert brannsjef Guttorm Liebe 

Foredragsholder 

Knut Oscar Gilje, direktør, NSO 

Per Brekke, ass. direktør, DSB 

Fagseksjon 3 

Grunnleggende krav – lag et 

enkelt og effektivt industri vern 

Ulike tema som belyses med 

eksempler fra virksomheter og 

NSO. 

• risiko vurderinger 

• organisering 

• varsling 

• øvelser 

• andre tema 

Dette blir en «workshop» med 

muligheter for å stille spørsmål 

og dele erfaring er for virksomheter 

med krav om grunnleggende 

industri vern 

onsdag 6. desember 

Tema 

Brannsjef som brenner for industri vern! 

Effektiv varsling er første skritt mot en vellykket ulykkeshåndtering. 

Få varslingstips fra ekspertene: Hva forventer 110 og 113 av 

innringere ved hendelser? 

Redningshåndboka er endelig ferdig! 

Nå får vi felles nasjonale rutiner og praksis for bedre 

samarbeid og samordning innen bered skapsarbeidet 

Pause med utstillingsbesøk og utsjekk 

Åpen post 

Kroppen reagerer fysisk på hendelser. Hva skjer og hvorfor? 

Og hvordan bør dere følge opp de som blir berørt av hendelser? 

Sivilforsvaret – gode hjelpere for både nødetater og industri ved 

hendelser – samordningen i Aust-Agder gir gode resultater, 

Hvordan pressen kan være samarbeidspartner ved hendelser, 

med eksempel fra terroraksjonen ved In Amenas 

Avslutning, etterfulgt av lunsj kl 13 

Foredragsholder 

Ove Halleraker, brannsjef i Bømlo 

Lena Heimvik, leder AMK, Helse Stavanger HF 

Øyvind Hansen, avdelingsleder 110-sentralen, 

Rogaland Brann og Redning 

John Halvorsen, leder i Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum (FORF) 

Magnus Esberg, psykolog 

Charlotte Øygarden Fone, Sivilforsvaret 

Kjersti Løken Stavrum, tidl. generalsekr. Norsk 

presseforbund. Representant for Equinor


Vet dere hva dere kan? 

Industrivern leder skal 

ha oversikt over hva 

mannskapet kan – og 

ikke kan. 

Alle virksomheter skal gjennomføre 

en risiko vurdering der man kart legger 

de mulige uønskede hend els ene. 

Industri vern plikt ige virk som het er 

skal ifølge § 5 i industri vern forskriften 

lage en oversikt over uønskede hendelser. 

– Denne bestemmelsen er avgjørende 

for alt arbeid med industrivernet. 

Derfor ber vi alltid om å få se 

denne oversikten når vi er på tilsyn, 

forklarer Inger H. Bye, juridisk fagsjef 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO). 

Hvilke hendelser som kan inntreffe 

bestemmer størrelsen og «nivået» på 

industri vernet. 

– Ta utgangspunkt i de uønskede 

hendelsene som kan få så store konsekvenser 

at om de inntreffer må det 

gjøres noe der og da – det holder ikke 

å vente på at nødetatene skal komme. 

Det er av mindre interesse hvor sannsynlig 

det er om disse hendelsene 

inntreffer, forklarer Bye. 

De dimensjonerende hendelsene 

er de mest kompliserte industri vernet 

skal kunne håndtere. Tanken er at 

klar er industri vernet å håndtere disse 

vil mannskapene også kunne ta seg 

av enklere hendelser innenfor samme 

kategori. 

Hva er behovet? 

Risikovurderingen skal følges opp 

med en bered skapsanalyse. Etter å ha 

kartlagt hva som kan skje, skal virksomheten 

finne ut hva industri vernet 

skal gjøre om det skjer. 

Harald J. Bergmann, spesialrådgiver 

i NSO, ber dem som jobber med 

dette stille følgende spørsmål: 

– Hva må vi kunne for å håndtere 

disse hendelsene? Hvilke ferdigheter 

må de som er med i industri vernet 

ha? 

Hvem er kvalifisert? 

Det er krav i forskrift om industri vern 

§§ 10 og 17 om at alle som har en rolle 

i industri vernet skal være kvalifisert 

for å kunne ivareta denne på en forsvarlig 

og effektiv måte. 

– Forskriften stiller ikke krav om 

at den enkelte skal gjennomføre kurs, 

opplæring eller tilsvarende. Det er 

heller ikke konkretisert hva som forventes 

av kunnskap og ferdigheter, 

forteller Bye. 

– Hvordan kan industri vernlederen 

sikre at kravene til kvalifikasjoner 

er oppfylt, når forskriften ikke 

stiller spesifikke krav? 

– Det første man gjør er å kartlegge 

hva innsatspersonene har av relevant 

kunnskap og erfaring. Når dette er 

gjort vet du hva som mangler, sier 

Bye. 

26 


Opplæring av industrivernleder: 

For ferske industrivernledere kan kurs i 

industri vernforskriften være et lurt sted å 

starte. 

Foto: Ole-Bjørn Kaasa/arkiv 

– Det å være kvalifisert innebærer 

å ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter 

til å løse en oppgave. Kunnskap 

kan man lese seg til eller høre andre 

formidle. Ferdigheter får man gjennom 

praksis, enten ved reelle hendelser 

eller ved trening. Det hjelper 

ikke å bare se en film om drukning eller 

hjertestans, dersom man ikke trener 

hjerte- og lungeredning i praksis, 

under streker Bergmann. 

Lag en kompetansematrise 

Han minner om at mange kan ha 

«skjult» kompetanse: 

– De fleste virksomheter har 

en kompetanseoversikt når det 

gjelder kvalifikasjoner eller kurs. 

Industrivern lederen bør sørge for 

at kvalifikasjoner som er relevante i 

bered skapen kommer med i denne 

oversikten. Det kan være kolleger 

som er eller har vært i deltidsbrannvesen, 

Røde Kors, Folkehjelpen, saniteten 

i Forsvaret eller Sivilforsvaret. 

Når industri vernet trenger nye 

mannskaper kan de da se hvem som 

allerede har relevant bakgrunn og 

derfor kan være gode kandidater. 

For industri vernet kan en kompetansematrise 

være et nyttig verktøy. 

I den første kolonnen skriver man 

navn på personellet, mens øverste rad 

består av ulike kompetanseområder. 

For hver rad angir man hvorvidt den 

enkelte personen har kompetanse på 

det aktuelle feltet. 

– Deretter kan du se etter huller 

og fylle på med opplæring. Det er 

ikke slik at alle må beherske alt. Men 

alle må ha en forståelse av de uønskede 

hendelsene og kjenne til beredskapsplanen. 

Akkurat denne delen 

av opplæringen er virksomheten selv 

best egnet til å ivareta, forklarer Bergmann. 

Skreddersy kurs 

Mange virksomheter sender sitt 

industri vern personell på generelle 

kurs. 

– Det kan være vel og bra når det 

gjelder grunnleggende kunnskap 

innen brann og førstehjelp som alle 

må ha. Men et generelt kurs vil normalt 

ikke være tilstrekkelig når det 

gjelder å sikre at personene i industrivernet 

har de kvalifikasjonene som 

kreves hos nettopp deres virksomhet. 

Da trengs det skreddersydde kurs, påpeker 

Bye. 

Bergmann oppfordrer industrivern 

ledere til å være krevende kunder 

når slike kurs bestilles. Det holder 

ikke med å si at man vil bli lært opp 

i brannslukking eller førstehjelp. Er 

det hjerte- og lungeredning industrivernet 

trenger? Eller kanskje kunnskap 

i å stanse blødninger, skylle en 

kollega som er tilsølt av kjemikalier 

eller gjenkjenne en alvorlig skade 

uten synlige tegn? 

– Vær tydelig overfor en kursleverandør. 

Gi klar beskjed om hvilke 

hendelser dere må være forberedt på, 

og at du forventer at de temaene dekkes. 

Spør gjerne om referanser; hvilke 

andre kunder leverandøren har jobbet 

med. Og ikke minst, be om detaljert 

dokumentasjon: Kursets varighet 

og emner som blir dekket, sier han. 

Dokumenter kvalifikasjonene 

Alle som deltar aktivt på kurset skal 

får kursbevis. 

– Pass på at den som har holdt 

kurs et tar med informasjon om hva 

som er gjennomgått på kurset – gjerne 

som en del av kursbeviset eller 

lagt ved som tilleggsdokumentasjon. 

Dette vil være tilstrekkelig dokumentasjon 

på industri vern personellets 

kvalifikasjoner, sier Bye 

Hvis innsatspersoner har tilstrekkelige 

kvalifikasjoner uten å ha deltatt 

på formelle kurs, må man finne andre 

løsninger. 

– Hvordan kan industri vern lederen 

dokumentere at innsatspersoner er 

kval ifisert om man ikke har kursbevis 

eller lignende dokumenter? 

– Én måte å gjøre dette på er å beskrive 

kunnskapen og erfaringen til 

dem som ikke har kursbevis eller lignende. 

Industrivern leder signerer så 

på at hun eller han går god for dette. 

Da har dere akseptabel dokumentasjon, 

forklarer Bye. 

Øvelser vil kunne gi svar på om 

innsatspersonene er tilstrekkelig kvalifisert. 

Ikke glem lederen 

Også industri vern lederen skal være 

kvalifisert til sine oppgaver. 

– Heller ikke for industri vern leder 

er det krav om kurs eller opplæring, 

men for mange er et kurs nøkkelen til 

forståelse av hva denne rollen innebærer, 

sier Bye. 

For en fersk industri vern leder kan 

NSOs kurs i henholdsvis industrivernforskriften 

og risiko- og beredskapsanalyse 

være en god start. Tidligere 

nummer av Sikkerhet vil også 

være til hjelp, se spesielt nr. 1 2017 

planverk og nr. 1 2015 organisering. 

Direktøren i NSO, Knut Oscar Gilje, 

oppfordrer industri vern ledere om 

å ta kontakt: 

– Er du i tvil kan du gjerne kontakte 

oss i NSO. Vi vil alltid gi deg veiledning 

om å sørge for at opplæring og 

utstyr skal være tilpasset deres behov 

– ikke for mye og ikke for lite. Vi spør 

gjerne: Hva forventer dere at industrivernet 

skal håndtere? 

 

• NSO 



Enkel opplæring 

Prioriter praktiske 

ferdigheter. 

En førstehjelpsøvelse trenger ikke 

alltid innebære bruk av markører og 

sminke, bæring eller venting på ambulanse. 

En nyttig øvelse kan være 

noe så enkelt som å gjøre seg kjent 

med eget førstehjelpsutstyr og bruken 

av dette. 

I en typisk førstehjelpskoffert ligger 

det utstyr for å stanse blødninger samt 

gjerne en maske til bruk ved respirasjonsstans. 

Det er ikke optimalt hvis 

den første gangen du må bruke dette 

utstyret er den dagen kollegaen din 

har skadet seg. Det optimale er at den 

dagen kollegaen din skader seg så får 

du endelig bruk for den kunn skapen 

og erfaringen du har opp arbeidet deg 

ved øvelser. 

Bandasjer de vanskelige stedene 

Det kan være en god førstehjelpsøvelse 

å bruke 30 minutter på å bandasjere 

hverandre. Alle klarer å legge 

en bandasje rundt en fot eller en arm, 

men øv heller på å legge bandasjer 

der det ikke er så lett. Skulder, rumpe, 

hals og ansikt er steder det er utfordrende 

å få stanset blødninger med 

bandasjer. 

Øv på dette i fred og ro til du behersker 

det. Klarer du å få på en fungerende 

bandasje på disse stedene, vil 

du garantert klare det på en fot eller 

en arm. 

Duker og masker til besvær 

I de fleste førstehjelpskofferter ligger 

det en maske man kan bruke når man 

utfører munn til munn-metoden. 

Disse maskene er ikke alltid like enkle 

i praktisk bruk. Mennesker har 

ulik ansiktsform, noen har skjegg, 

noen har bart. Noen har piercing, 

noen har dobbelthake. Noen har små 

neser mens andre har store. Alt dette 

er forhold som kan påvirke hvor tett 

masken blir når du presser den over 

munn og nese på kollegaen din som 

ikke puster. Jeg kan garantere deg at 

du vil føle på et visst stressnivå 

den dagen du skulle befinne 

deg i den situasjonen at 

du må bruke en slik 

maske. Derfor 

bør du/dere 

øve på bruk 

av denne masken 

eller vurdere 

å ta den 

ut av utstyret 

deres. 

Munn til 

munn gjøres fint uten 

en slik maske, og kan for eksempel 

erstattes med en liten duk. Hvis 

dere allerede har en slik duk så øv på 

å bruke den også. Noen slike duker er 

utstyrt med ventiler som må plasseres 

korrekt. En slik duk koster rundt tretti 

kroner så dere blir neppe ruinert av 

å bruke noen duker til trening. 

Bli kjent med hjertestarteren 

«Alle» har i dag en hjertestarter, og 

svært mange får jevnlige kurs i bruk 

av disse. En moderne hjertestarter er 

svært enkel i bruk og krever knapt 

noen form for opplæring. Gjør deg 

Kan du innholdet? En førstehjelpsøvelse 

kan være noe så enkelt 

som å gjøre seg kjent med eget førstehjelpsutstyr 

og bruken av dette. 

derfor kjent med den også utenom 

kurs. Ta den ned av veggen. Skru på 

og se hva som skjer. Åpne opp glidelåser 

på evt. lommer og ta ut det som 

ligger inni. Les alt som står på selve 

hjertestarteren eller ligger i lommen. 

Det eneste du ikke skal gjøre er å ko 

28 


førstehjelpen 

«Det kan være en god førstehjelpsøvelse 

å bruke 30 minutter på 

å bandasjere hverandre» 

 

Foto: Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning 

ble maskinen til en annen person. Det 

gjør du kun den dagen vedkommende 

trenger det. 

Øv med «gammelt» utstyr 

Vi i NSO har erfaring med at leverandører 

av førstehjelpsutstyr ofte 

tar med seg forbruksmateriell som 

har gått ut på dato og erstatter med 

nytt, når de kommer for å fylle opp 

utstyr. Dette er utstyr dere bør ta 

vare på for å bruke ved øvelser. Neste 

gang leveran døren kommer, pass på 

at vedkommende ikke tar med seg 

utstyr som er gått ut på dato. Ta også 

vare på utstyr som er brukt på øvelser, 

men som ikke er tilsølt. Dette kan 

brukes på senere øvelser. 

Planlegging og evaluering 

Husk til slutt at alle øvelser skal planlegges 

og evalueres skriftlig. Dette 

høres verre ut enn det er, og er absolutt 

ikke komplisert – det trenger 

ikke være mange setningene som må 

skriv es ned. 

For eksemplene nevnt over kunne 

planlegging og evaluering se slik ut: 

• Tid og tema: 

November 2018. Førstehjelpsøvelse 

• Hvem: 

Per, Pjotr, Zara, Knut og Kari. 

• Sted: 

Møterom 1 

• Mål med øvelsen: 

Gjøre seg kjent med blødningsmateriell 

i førstehjelpskoffert. Deltakerne 

skal også ha praktisk øvelse i 

å legge bandasjer ment for å stanse 

blødninger på «vanskelige» steder. 

• Hvordan: 

Deltakerne skal bandasjere hverandre. 

• Materiell: 

Åtte ruller bandasjer og åtte sikkerhetsnåler. 

• Evaluering: 

Målet med øvelsen var at deltakerne 

skulle gjøre seg kjent med, og 

få praktisk bruk av blødningsmateriell 

i førstehjelpskoffert. Deltakerne 

skulle få praktisk øvelse i å 

legge bandasjer ment for å stanse 

blødninger. 

• Følgende deltok på øvelsen: 

Per, Pjotr og Zara 

• Følgende deltok ikke på øvelsen: 

(viktig å registrere slik at de får 

muligheten til å ta igjen øvelsen 

senere): 

Knut og Kari 

• Erfaringer fra øvelsen: 

Under øvelsen viste det seg at ikke 

alle var komfortable med å legge 

bandasjer når skaden var i ansiktet. 

Under øvelsen viste det seg at det 

kan være nødvendig med flere 

bandasjeruller for å få til en effektiv 

og stram nok bandasje. Særlig 

på rumpa. 

Deltakerne syntes det var nyttig 

med praktisk øvelse. 

• Læringsmål til neste gang 

Må ha mer materiell å øve med. 

Beregne to ruller bandasje til hver 

deltaker. 

Vanskelig å bandasjere ansikt. 

Prioritere dette på neste 

øvelse 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

har tidligere arbeidet 

i Sykehuspartner 

og ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 



Erfaren industrivernleder: 

Brustad er relativt fersk som 

industrivernleder på BEWi, men 

har allerede 10-12 år bak seg i 

industrivernet ved andre fabrikker 

på Frøya, blant annet som leder 

for industrivernet hos Salmar. 

Foto: Krzysztof Zboralski 

30 


NSOs 

røykdykkersertifikat 

Tre moduler må bestås i løpet av 

ett år for å få sertifikatet: 

• Teoretisk test 

• Praktisk kurs, tre dager 

• Ti øvelser, minst fem på egen 

virksomhet 

Røykdykkeren må også tilfredsstille 

krav til helse fastsatt av 

Arbeidstilsynet. 

Sertifikatet har ingen utløpsdato, 

men er gyldig så lenge røykdykkeren 

er operativ i industrivernet og 

har godkjente kvalifikasjoner. 

Skyhøye krav 

Det stilles høye krav til røykdykkere – både 

teoretisk, fysisk og psykisk. Kan man da pålegge 

mannskap å ta røykdykkersertifikat? 

Industrivern leder ved BEWi Produkter 

på Frøya, Trude Brustad, vil 

ikke kreve av sine kolleger at de skal 

bli røykdykkere. 

– Det er en enorm oppgave og en 

påkjenning. Kravene som settes til en 

røykdykker i et røykdykkerlag eller en 

røykdykkerkjentmann i industri vernet, 

er de samme som for en røyk dykker 

i fulltidsbrannvesenet, sier hun. 

Alt gjøres på fritiden 

Hun vet hva hun snakker om. Brustad 

ble deltidsbrannkonstabel og røykdykker 

i 2010. Hun mener at det dels 

er tøffere å være deltidsbrannkonstabel 

enn fulltidsansatt i brannvesenet. 

– Jeg må trene i fritiden for å greie 

de fysiske kravene, jeg er mye nede 

på stasjonen og trener på kveldene. 

Øvelser er lagt til etter arbeidstid. 

En gang i måneden har vi en større 

øvelse, også den på kvelden. Dersom 

vi rykker ut, må vi som vanlig på 

jobb neste dag. Da er det helt vanlig 

arbeids dag, forteller Brustad. 

Kommunikasjonsproblemer 

Hun mener kravene for å bli og være 

røykdykker er skyhøye: 

– Kravene er jo der for en grunn, 

og jeg vil ikke at kravene til røykdykkere 

skal senkes. Det jeg ønsker meg 

er at kravene som stilles til virksomheter 

som vår blir vurdert. 

BEWi er en kapittel 3-virksomhet 

og skal egentlig ha forsterket industrivern 

med et røykdykkerlag, men 

Brustad mener dette er umulig å få 

til – uten å sette mannskapets sikkerhet 

på spill. Røykdykking krever ikke 

bare en viss fysisk og psykisk styrke, 

– klar kommunikasjon i en skarp 

situasjon er helt nødvendig: 

– Sytti prosent av våre ansatte er 

fremmedspråklige og de fleste snakker 

dårlig norsk og engelsk. Noen av 

dem er med i industrivernet og det 

blir mye læring gjennom praksis, men 

det holder ikke ved røykdykking, sier 

hun. 

På dagskiftet er det omtrent femti 

ansatte, på kveldsskiftet er det seks på 

arbeid og på nattskiftet er det kun to. 

– Med ni industrivernere er vi ikke 

mange nok til å dekke alle skiftene, 

påpeker hun. 

Responstiden er dimensjonerende 

– Jeg er røykdykkerkjentmann på bedriften 

og jeg bor fem minutter unna. 

Jeg har utstyret mitt liggende på arbeid. 

Dersom det skjer noe på BEWi 

Produkter utenom arbeidstid har jeg 

avtalt med det lokale brannvesenet at 

jeg ikke møter opp på stasjonen, men 

drar rett hit til bedriften, forklarer 

Brustad. 

Hvor lenge et industri vern må regne 

med å klare seg uten brannvesenet 

er avgjørende for hvilke ressurser 

de trenger, både menneskelig og av 



«Opplæring av røyk dykkere og 

kjentmann må skje sammen 

med brannvesenet» 

Trude Brustad 

utstyr. Hos BEWi er brannvesenets responstid 

15 minutter. 

– Det kan brenne godt i løpet av det 

kvarteret, understreker Brustad. 

Likevel vil hun ikke igangsette avansert 

slukking. 

– Vi kan ikke forvente at en som er 

ansatt som produksjonsmedarbeider 

skal kunne utføre samme oppgaver som 

brannkonstabler, sier hun. 

Brustad viser til at det heller ikke er 

sikkert at det riktige tiltaket for industrivernet 

er å legge ut slanger og annet 

utstyr. Det kan være at dette skaper 

hindringer for brannvesenet. Det kan 

være andre og bedre tilpassede tiltak 

som bør gjøres før brannvesenet kommer, 

som å få kontroll på hvem som er 

i virksom heten, evakuere folk, stenge 

dør er, sperre av området, åpne røykluker, 

sjekke sprin kler- og slukkeanlegg 

og ikke minst forberede møte med utryk 

nings leder. 

– Vi skal selvfølgelig prøve å slokke 

med det utstyret vi har, men ikke på 

røykdykkernivå, sier hun. 

Ønsker unntak i regelverket 

Brustad ønsker at regelverket åpner opp 

for unntak for røykdykkerkravet: 

– Unntak skal ikke være en ansvarsfraskrivelse, 

men for situasjoner som 

vår der det ikke er realistisk å oppfylle 

kravet om røykdykker. Og unntak bør 

bare gis så fremt virksomheten gjør andre 

tiltak. 

Brustad trekker fram tettere samarbeid 

med det lokale brannkorpset som 

kanskje det viktigste kompenserende 

tiltaket. 

– Vi ønsker at brannvesenet er så godt 

kjent her at vi ikke trenger å stille med 

røykdykkerkjentmann. Brannkorpset 

her forstår situasjonen, men er skeptiske. 

Vi kan ikke binde opp dem til våre 

øvelser, påpeker Brustad. 

Samarbeid med brannvesenet 

Hun mener at er det er essensielt at et 

brannvesen kjenner industrien i sin 

kommune: 

– Industrivernet må samarbeide med 

lokalt brannvesen. Lokale brannvesen 

må inviteres til virksomheter og bli vist 

rundt. De må bli kjent med en bygning 

før de skal dit på en utrykning. Da er det 

for sent å bli kjent. 

Brustad ønsker at kommuneledelsen 

viser større interesse og forståelse for industrivernet: 

– Brannvesenet har bare et visst antall 

timer årlig til øvelser. Noen av disse 

timene kunne kommunen øremerket 

øvelser hos industrivirksomheter. 

Med tettere samarbeid kunne opplæring 

av industrivernmannskap delvis 

skjedd sammen med brannvesenet. 

Aktive i industrivernet kan også ta 

initiativ til mer uformell kontakt: 

– Tren sammen med det lokale 

brannvesenet, bli kjent med dem. Kontakt 

også nabovirksomhetene og etabler 

samarbeid mellom industri vern. Vi kan 

alle lære av hverandre, oppfordrer hun. 

Giftige gasser 

BEWi benytter Liquid Natural Gass 

(LNG) som energikilde til produksjonsprosessen. 

Det produseres EPS, ekspandert 

polystyren, på folkemunne kalt iso 

BEWi Produkter AS 

BEWi Produkter AS, som har 

hovedkontor på Frøya, ble nylig 

kjøpt opp og endrer høsten 

2018 navn til BEWiSynbra 

Group AB. 

Selskapet ble stiftet av brødrene 

Svenn og Geir Bekken og 

Gustav Witzøe i 1980. 

Startet med produksjon 

av fiske kasser, lager i dag 

næringsmiddelemballasje, 

teknisk emballasje og byggesystemer. 

BEWiSynbra har fabrikker 

og kontorer over hele Nord- 

Europa. 

På Frøya er det 68 ansatte, 

hvorav 9 er i industrivernet, 

stab kommer i tillegg. 

Virksomheten har forsterket 

brann og førstehjelp, orden og 

sikring, og redningsstab. 

32 


Kontrollert nedbrenning: Et hus som må rives kan være et godt sted å trene varmdykk og ulike slukketeknikker. 

Forsterkning røykdykker 

Gjennom risikovurderingen skal virksomheten 

identifisere uønskede hendelser. Hvis 

noen av hendelsene kan føre til alvorlige 

konsekvenser, som beskrevet i Industrivernforskriften 

§ 14, eller hvis NSO mener det er 

nødvendig, skal industri vernet forsterkes. 

Forsterkning skal skje innen et eller flere 

fagområder i forhold til behovet ved virksomheten. 

Hvis virksomheten har forsterkningen 

røykdykker, krever § 17 at «Røykdykkere 

skal tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha 

tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere 

uønskede hendelser med brann.» 

Virksomheten skal vurdere behovet for ytterligere 

forsterkning av industri vernet og 

gjennomføre nødvendige tiltak. (§ 15) 

Et røykdykkerlag består av tre personer: røykdykkerleder 

og to røykdykkere. Hvis virksomheten 

ikke har nok personell kan den ene/de 

to røykdykkerne fungere som kjentmenn for 

brannvesenet. 

Brannkorpsets Nye tankbil: Nytt utstyr må læres, her tester Brustad pumpen. 

Tidlig krøkes: På brannvesenets åpne dag får små og store prøve utstyrets. Blant de 

ivrige barnehagebarna var Brustads egne barnebarn. 



«Hvordan læres folk opp til å 

ha omsorg? Det står det ikke 

noe om i forskrift om industrivern. 

Men jeg har lært det 

gjennom å være røykdykker.» 

Trude Brustad 

por. Isoporen brukes som emballasje 

hovedsakelig til fiskeindustrien og 

BEWi lager også byggsystemer. 

Isoporen i seg selv er ikke et veldig 

brannfarlig materiale, men røykgassene 

den avgir ved brann er giftig. 

Gassanleggets kapasitet er 54 tonn. 

Bedriften må derfor følge kravene i 

storulykkeforskriften. 

– Brann i utstyr og bygningsmasse 

er det verste som kan skje på grunn av 

den giftige røykgassen, sier Brustad. 

Hun har meldt alle i industri vernet 

i virksomheten på kurs for å sikre seg 

at alle kan alt. Virksomheten har forsterket 

brann og førstehjelp, orden og 

sikring og redningsstab. 

– Industrivern er uhyre viktig å 

ha. Industrivernet må være drillet og 

knallgode de minuttene de har til rådighet 

før redningsetatene kommer. 

Derfor må det øves igjen og igjen 

og det på de riktige tingene. Brannvesenet 

kan fortelle hvordan det optimalt 

kan gjøres, sier Brustad. 

Normalisering etter hendelser 

Med utgangspunkt i de dimensjonerende 

scenarioene har Brustad i samarbeid 

med innsats leder kartlagt at de 

trenger ni personer i industri vernet. 

Industrivernet skal først og fremst 

redde liv, helse, miljø og materielle 

verdier, og deretter bidra til rask normalisering. 

– Normalisering er mer enn å få 

i gang produksjonen igjen. Det er å 

få menneskene tilbake til en normal 

hverdag igjen. Det er å få de ansatte 

hele igjen etter en hendelse, liten eller 

stor, sier Brustad. 

Hun understreker at hun har lært 

mye av å være røykdykker. 

– Jeg blir hele tiden et bedre menneske. 

Gjennom å oppleve situasjoner 

hvor vi blir svake finner vi styrkene 

våre. Jeg lærer meg selv å kjenne. 

Hvordan jeg reagerer og hva jeg kan 

håndtere. Røykdykkere er mennesker 

med vanlige reaksjoner, og kan også 

få senskader, som alle andre. Derfor 

gjelder det at vi lærer oss til å bry oss 

og ta vare på hverandre. Dette er et 

viktig punkt i forskriftens formålsparagraf 

der det står at industri vernet 

skal bidra til rask normalisering etter 

uønskede hendelser, sier Trude. 

Frøya Brann & Redning, det kommunale 

brannkorpset der Brustad 

er med, deltar i prosjektet «Mens du 

venter på ambulansen», startet av 

Norsk luftambulanse. Lokale brannvesen 

har fått akuttmedisinsk opplæring 

og rykker ut om ambulansen er 

mer enn 20 minutter unna. Hun har 

opplevd dramatiske situasjoner både 

der og i industri vernet. 

– Industrivernet må sørge for omsorg 

for kolleger. Det er den sikreste 

og raskeste veien til å bidra til at ansatte 

kommer seg tilbake til jobb. 

Men hvordan læres folk opp til å ha 

omsorg? Det står det ikke noe om i 

forskrift om industri vern. Men jeg 

har lært det gjennom erfaringene som 

brannkonstabel, sier Brustad. 

 

• NSO 

Gode kolleger: Varabrannsjef Johan 

Pettersen står sammen med brannkonstablene 

Stian Ølstørn (t.v.) og Trude Brustad. 

trener styrke: Røykdykkere må klare 

tøffe fysiske tester. 

34 


modul 

1 

modul 

2 

modul 

3 

prekvalifisering kurs øvelser 

serti Fikat 

Deltakeren dokumenterer 

tilfredsstillende fysisk og psykisk 

helse samt tilfredsstiller kravene 

i fysisk test. 

Deltakeren gjør seg kjent med 

veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking 

i industrivernet og 

gjennomfører en teoritest. 

Røykdykkersertifikatet moderniseres 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har valgt å 

gå sammen med Norsk 

brannvernforening om 

det nye sertifikatet for 

røyk- og kjemikaliedykkere 

i industrivernet. 

I tillegg til fysiske og psykiske tester er 

det innført en teoriprøve før kandidaten 

slippes løs på øvelsesfeltet. 

– For å tilpasse oss nye tider har vi 

nå modernisert ordningen som fører 

frem til NSOs røyk- og kjemikaliedykkersertifikat, 

sier spesialrådgiver 

Bjørn Egil Jacobsen i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO). 

Tre moduler 

NSO har valgt å gå sammen med 

Norsk brann vernforening om det 

nye sertifikatet. Brannvernforeningen 

er en ideell, uavhengig stiftelse, som 

arbeider med brannforebyggende arbeid 

og brann vern. 

Opplæringsmodellen består fortsatt 

av tre moduler: 

• Modul en er en teoretisk test basert 

på veiledningen «Om røyk- og 

kjemikaliedykking i Industrivernet» 

utarbeidet av NSO. Tidligere 

skulle deltakeren kun teste seg 

selv etter egenstudier, mens nå må 

Deltakeren gjennomfører kurs 

på øvingssenter med godkjent 

resultat. Røykdykkerkurs: normalt 

3 dager. Kjemikaliedykkerkurs: 

normalt 2 dager for dem 

som har gjennomført røykdykkerkurs, 

3 dager for dem som 

ikke har røykdykkerkurs fra før. 

vedkommende bestå NSOs test før 

hun eller han kan gå videre. 

• Modul to er en praktisk del, et 

tre dagers øvelseskurs, som tilbys 

blant annet av en del kommunale 

brannvesen og flere øvelsessentre. 

• Den tredje og siste modulen er å 

gå gjennom og bestå ti 

øvelser over ett år (se illustrasjon 

for detaljer). 

– Det er meget viktig at flere 

av øvels ene gjennomføres i 

virksomheten. Det gjelder å 

kjenne egen bedrift, og det 

er viktig at virksomheten 

og røykdykkeren gjennom 

denne modulen beviser at 

de på en forsvarlig måte kan 

ivareta røykdykkertjenesten, 

sier Jacobsen. 

Røykdykkere gjennomfører 

10 øvelser i løpet av ett år. Kjemikaliedykkere 

gjennomfører 

6 øvelser i løpet av ett år. 

Minst halvparten av øvelsene 

skal skje i bedriften, og normalt 

er en eller flere skarpe øvelser 

på øvingssenter. 

Spesialrådgiver 

Bjørn Egil Jacobsen 

Brannvernforeningen er sekretariat 

NSO er faglig ansvarlig og eier av 

røykdykkersertifikatet, mens Norsk 

brann vernforening er sekretariat og 

administrer ordningen. 

– Det er viktig å ha Norsk brannvernforening 

med på laget for å utdanne 

fremtidens røyk- og kjemikaliedykkere. 

Norsk brann vernforening 

sitter med nødvendig kompetanse og 

systemer for sertifikatordningen. Vår 

jobb er å sørge for at bered skapen er 

trygg i virksomheter i vårt langstrakte 

land. NSO skal utføre tilsyn for å se 

at virksomheter som har røyk- og kjemikaliedykkere 

er kvalifisert til oppgaven, 

sier Jacobsen. 

God helse 

Før en som skal bli røyk- eller kjemikaliedykker 

starter på opplæringen, 

må vedkommende dokumentere tilfredsstillende 

helse. Kandidaten 

må både gjennom en 

legeundersøkelse der blant 

annet psykisk helse, hjerte 

og pustefunksjonen sjekkes, 

og en test av fysisk utholdenhet 

og muskel styrke. 

De fysiske testene skal gjennomføres 

årlig. Etter fylte 

40 må helse undersøkelsen 

gjentas hvert andre år. 

– Alle som skal utføre 

røyk- og kjemi kaliedykkerarbeid 

skal ha helse til å tåle 

de utfordringene og farene som slikt 

arbeid kan medføre. Tung utrustning, 

varmebelastning fra brannen, mulig 

påvirkning fra kjemikalier og stort 

psykisk press stiller store krav til arbeidstakerne, 

skriver Arbeidstilsynet 

på sitt nettsted, og nevner klaustrofobi 

som en lidelse som ikke er forenelig 

med å være røykdykker. 

Informasjon om røyk- og kjemikalie 

dykkersertifikatet kan du få ved 

å henvende deg til NSO. Påmelding til 

kurs skjer gjennom Norsk brannvernforening. 

 

Deltakeren sender 

dokumentasjon 

på gjennomført 

modul 2 og 3 

til Norsk brannvernforening, 

som utsteder 

sertifikatet. 

• NSO 



Læring i hverdagen 

Det er ikke alltid lett å komme på de mest opplagte ideene. Har din virksomhet 

noen gode tips andre kan ha nytte av? Send dem til sikkerhet@nso.no. 

Illustrasjon: tomes/Shutterstock 

Faglunsj 

Hvis flere i industri vernet 

har mulighet til å ta pause 

samtidig kan dere innføre 

«faglunsj» en fast dag i 

uken. I denne matpausen sitter 

industri vernmannskap 

sammen og diskuterer fag. 

• Har du nylig vært på 

kurs? Gi de andre en 

oppsummer ing av hva du 

lærte der! 

• Har du opplevd noe beredskapsrelatert 

på jobb eller 

privat? Drøft hendelsen, 

mulige utfall og hvilke handlinger 

som kunne forbygget 

hendelsen eller redusert konsekvensene. 

• Har du observert noe som ikke er som det 

burde på virksomheten? Diskuter om industri vernet 

bør gjøre noe. 

• Husker dere læringspunktene fra forrige øvelse? 

Repetisjon er et viktig pedagogisk virkemiddel – minn 

hverandre på både teori og ferdigheter. 

Vær lærere 

Alle sitter med kunnskap som 

ikke nødvendigvis alle de andre i 

industri vernet har. Sett av en fast 

dag/kveld i måneden der mannskapene 

kurser hverandre i ting 

dere er gode på som er relevant 

for industri vernet. Dette kan for 

eksempel være: 

• Må man ta spesielle hensyn 

på det området der du jobber? 

Er det noe ved maskin en du 

håndterer som industri vernet 

bør kjenne til hvis de skal gå i 

innsats i nærheten? 

• Vet du mye om kjemikaliene 

virksomheten håndterer, hvordan 

de kan skade og hva man bør gjøre 

ved uhell? 

• Har dere nylig kjøpt nytt utstyr som 

du er ekspert på? 

Når dere går «tomme» for «lærere» internt 

er det på tide å invitere nabovirksomhetene, 

nødetatene, leverandører og 

andre som kan ha noe nyttig å lære dere. 

Informer omgivelsene 

Vet kommunen, omgivelsene og naboene 

deres nok om hva virksomheten 

driver med og hvilke forholdsregler 

de eventuelt må ta ved utslipp eller 

brann? Vet de hva industri vernets rolle 

er? Kanskje kan dere lage en brosjyre, 

nettside eller film som forteller omgivelsene 

det de trenger å vite? 

Åpen dag 

Be virksomheten arrangere 

«Åpen dag» så de ansattes 

familier, naboer og andre kan 

bli kjent med virksomheten. 

Industrivernet kan da gjerne 

tilby de besøkende opplæring 

i slukking av brann, enkel 

førstehjelp og lignende. 

Ikke glem vikarene 

Bør nyansatte, sommervikarer, lærlinger, 

innleide håndverkere og andre som 

kommer til virksomheten få opplæring 

i sikkerhet ved virksomheten for å minske 

risikoen for skader? Kanskje kan 

noen i industrivernet ha ansvar for å 

lage et opplegg med teori, omvisning 

og enkle øvelser? 

36 


huskeliste 

Bygg opp fra bunn 

Ny som industrivernleder? 

Les om industrivern og beredskap i Sikkerhet, på nso.no, på dsb.no 

Ta relevante kurs, se oversikt bakerst og side 19-22 

Vit hva dere trenger 

Gå gjennom risikoanalysen – hvilke kvalifikasjoner trenger mannskapet for å 

takle deres potensielle uønskede hendelser? 

Bestill skreddersydde kurs så dere lærer det hendelsene krever at dere kan. 

Vit hva dere har 

Hva kan mannskapet og hva kan de ikke? 

Kartlegg og dokumenter også «den skjulte» kompetansen. 

Tett hullene – gi mannskapet opplæring i det de ikke kan. 

Gjør opplæringen relevant 

Hvis mannskapet vet hvorfor de må lære noe øker sjansen for at de lærer. 

Kombiner teori/kunnskap og praksis/ferdigheter – begge er viktig! 

Ikke tenk for stort 

Start med grunnleggende opplæring, vent med store øvelser. 

Bli kjent med utstyret dere har. 

Bli kjente på egen virksomhet – hele området. 

Repeter det dere kan 

Repeter både kunnskap og ferdigheter hyppig, det skal sitte i ryggmargen. 

Bruk mannskapet som instruktører for ansatte og nabovirksomheter 

– det gir læring for alle parter. 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Med hjelmen på snei 

Hvor viktig det er at opplæringen er tilpasset fikk 

jeg erfare da jeg jobbet som brannkonstabel for et 

brannkorps i en middels stor by i Norge. 

Tro det eller ei, men det verste marerittet for oss 

var at det skulle begynne å brenne i byens hotell. 

Det lå nemlig rett ved siden av brann stasjonen. 

Hvis det var en brann litt lenger unna, var det aldri 

noe problem. Da troppet vi opp med rett bekledning, 

utstyr som vi straks satte i gang å bruke med 

den største selvfølgelighet, og vi følte oss godt forberedt 

til å starte med brannslukking. 

Rakk ikke organisere 

Men den ene gangen det begynte å brenne i hotellet, 

gikk det ikke like bra. Vi var rett og slett ikke 

forberedt på å gjøre oss klar til en innsats som var 

så kort unna stasjonen. Kjøreturen gikk naturlig 

nok rimelig raskt, og vi troppet opp med utstyret 

og hjelmene litt på snei og fomlet med brannslangene 

for å få koblet dem på. 

Vi hadde jo slukket brann så mange ganger, 

hvorfor fikk vi det ikke til like godt og kjapt da 

brannen skjedde rett ved stasjonen vår? 

Noe av forklaringen kan være at vi rett og slett 

ikke var opplært til hvordan vi skulle håndtere 

slike branner – de var rett og slett for nærme til at 

vi fikk organisert oss! Når brannen skjedde noen 

kilo meter unna, fikk vi tid til å ta på oss utstyret 

skikkelig og forberede oss mentalt på det som ville 

møte oss. Det rakk vi ikke på den korte kjøreturen 

denne gangen. Vi kunne med fordel ha øvd mer 

på hvordan vi skal forberede oss til innsats når 

avstand en ikke er så lang. 

Tilpasset opplæring 

Det er lurt at også industri vernet øver på og er opplært 

i hvordan man skal håndtere hendelser man 

tenker ikke skal inntreffe så ofte. Dette vil dere dra 

nytte av enten det er snakk om brann, personskade 

eller andre hendelser. 

Med riktig og tilpasset opplæring er dere godt 

forberedt – uansett scenario og kjørelengde. 

Fortalt av Ole Bjørn Kaasa til Karoline K. Åbyholm 

les om 

opplæring

SKARP KANT: Det var på denne reolvaskeren (til venstre i bildet) en operatør fikk et kutt i hånden ved Tine Verdal. Operatøren falt og tok 

seg for med hånden for å stoppe fallet, og hånden traff da rett på kanten på reolvaskeren. 

Foto: Bjørnar Håpnes/Tine Verdal 

Kuttet hånden under fall 

Fredag 11. mai var det en personskade 

hos Tine SA avd. Verdal. Ulykken 

skjedde inne i tømmeområdet for 

lakeanlegget. En operatør gikk inn i 

maskinområdet på et transportbånd, 

og fikk vaskeslangen rundt foten. 

– Han mistet balansen, falt bakover 

og tok for seg med hånden for å stoppe 

fallet. Hånden traff rett på en kant 

inn mot reolvaskeren, og han fikk et 

dypt kutt i håndflaten. Det ble en stor 

blødning, sener og nerver var kuttet 

og det ble også en skade på hovedpulsåren, 

sier industri vern leder Bjørner 

Håpnes til Sikkerhet. 

Ga førstehjelp 

Den skadde klarte selv å varsle om 

skaden, han fikk kontakt med en lærling 

som befant seg i nærheten. 

– Lærlingen tok av seg skjorta og 

brukte denne til å stoppe blødningen. 

Lærlingen ringte straks til 113 og 

fikk varslet andre ansatte og industrivernet. 

En av innsatspersonene kom 

raskt på plass og fikk den skadde ned 

i en stol og hevet den skadde hånden. 

Ambulansen ankom etter 20 minutter, 

og ble møtt i porten av en i 

industri vernet. Den skadde ble fraktet 

med ambulansen til lege. 

Industrivernet tar med seg den 

skaddes refleksjoner videre. 

– Det går helt fint med den skadde 

nå. Han forteller at han husker fallet, 

og at responsen fra første person som 

han møtte var svært rasjonell og effektiv. 

Han forteller også at det føltes 

som en evighet før ambulansen kom. 

Ellers er tilbakemeldingen at han fikk 

god omsorg, og ble svært godt ivaretatt 

av våre industri vernmannskap, 

sier Håpnes. 

Holde hodet kaldt 

Industrivern leder forteller at de har 

innført tiltak for å forebygge slike 

ulykker: 

– Etter hendelsen er det sveiset på 

flattjern som gjør at den skarpe kanten 

nå er borte. Nye rutiner for bruk 

av slange i området er også blitt innført. 

– Hva lærte dere av ulykken? 

– Viktigheten av å holde hodet 

kaldt, og handle rasjonelt ut i fra det 

man observerer. Og hurtig varsling til 

nødetater, og hvor viktig det er å kutte 

ned tiden når det er mye blodtap. 

 

• NSO 



hendelser 

Fryktet ødelagt gyteelv 

Ti tankbiler rykket 

ut da det brant på 

Ragn-Sells utenfor 

Hamar. 

Lørdag 7. juli begynte det å brenne 

ved avfallsanlegget Ragn-Sells AS 

avdeling Hamar på Furnes. Ifølge 

NRK fryktet brann vesenet spredning 

og store brannvernstyrker inkludert 

skogbrannhelikopteret ble tilkalt for å 

bidra med slukking. 

– Utfordringen var spredning inne 

på vårt og naboens område som tilsammen 

er 180 mål industri tomt, 

forteller industri vern leder Frank A. 

Høghaug en til Sikkerhet. 

Varslingen virket 

I nabobyggene til hallen der det brant, 

lagres farlige stoffer og gass. 

–Vi fikk avgrenset området rundt 

bygget der det brant, men vi var redd 

at gnister kunne komme over på de 

andre byggene, sa innsatsleder for 

brannvesenet, Torgeir Dypvik, til 

NRK. 

Da brannen startet ble den oppdaget 

og varslet av både vanlige 

røykvarslere, termiske kameraer og 

streifvakt som går kontrollrunder i 

helger og netter. 

– Fordi det var så tørt ble det veldig 

rask overtenning, så det var ingenting 

vakten kunne gjøre, sier Høghaugen. 

Det var ingen andre på jobb denne 

lørdagen, men både brannsentralen 

og industrivernlederen ble automatisk 

varslet. 

– Da alarmen gikk konfererte 

driftsleder og jeg noen sekunder på 

telefon, før vi ringte rundt til ansatte 

som kunne kjøre hjullaster og på annen 

måte hjelpe til, forteller industrivernleder 

Høghaugen. 

Samarbeidet godt 

Torgeir Dybvig i brannvesenet forteller 

at det var mange aktører i sving 

under slukkearbeidet. 

– Ved hjelp av brannmannskaper 

fra Hamar, Stange, Løten og Ringsaker 

samt tankbilstøtte fra Gjøvik 

og Elverum, greide brannvesenet å 

avgrense brannen til en lagerhall. Det 

var lenge stor fare for at brannen skulle 

spre seg. Det var usikkerhet rundt 

bæreevnen til lagerbygget hvor det 

brant. Dette gjorde at det ble bedt om 

bistand fra skogbrannhelikopter i den 

mest kritiske fase, sier Dybvig. 

– Brannvesenet hadde god kontroll 

på brannen, og vi hadde god 

kommunikasjon med dem, så for 

oss i industri vernet gikk oppgavene 

mest ut på å bistå brannvesenet, sier 

industri vern leder Høghaugen. 

Brannvesenets innsatsleder Dybvig 

bekrefter det gode samarbeidet: 

– Jeg vil fremheve den gode samhandlingen 

som var en suksessfaktor 

i denne brannen. Det var god samhandling 

mellom nødetatene, og i tillegg 

hadde vi tett samarbeid med bedriften 

sine ansatte og Sivilforsvaret. 

Brannvesenet kjenner virksomheten 

godt og har vært med å bygge opp 

brannvernet der. 

– Det har alltid vært lett å spørre 

brannsjef Per Harry Stensli om råd, 

han kommer straks vi ringer, berømmer 

industrivernlederen. 

Pumpet vann fra elv 

Ragn-Sells ligger i et område med 

begrenset tilgang på slukkevann, og 

virksomheten har derfor tatt sine forholdsregler: 

– Vi har to brannstasjoner på området, 

en av dem har 50.000 liter vann 

tilgjengelig. I tillegg har vi pumpe og 

annet utstyr stående permanent ved 

elva, sier Høghaugen. 

Flagstadelva ligger rundt 350 meter 

unna og og Sivilforsvaret ble tidlig 

rekvirert for å bistå. Med Ragn-Sells 

40 


Mange i sving: Brannmann skaper fra 

flere stasjoner slukket brannen med hjelp 

fra industrivernet og Svilforsvaret. 

Brant i hall: Hallen der avfallet tok fyr er på 1,6 mål. Hallen er som en forvokst carport, 

men likevel dannet det seg branngasser under taket. 

 

Begge foto: Torgeir Dybvig/Hedmarken brannvesen 

egen pumpe og to fra Sivilforsvaret 

fikk brannvesenet nok slukkevann. 

– Sivilforsvaret gjorde uvurderlig 

innsats med å demme opp elva, og gi 

oss nødvendige mengder vann. Etter 

hvert som vi hadde kontroll på spredningsfaren 

begynte vi å jobbe med det 

forurensede slukkevannet. Bedriften 

organiserte bortkjøring av slukkevann, 

men vi brukte rundt fem tusen 

liter slukkevann i minuttet så det var 

behov for å tenke utradisjonelt. Ved 

hjelp av Sivilforsvaret ble det derfor 

kjørt gjenbruk av slukkevannet. Takket 

være Sivilforsvaret og at bedriften 

hadde oppsamlingsanlegg for overflatevann, 

kom ikke noe forurenset 

slukkevann på avveie, sier Dybvig. 

Lære av Revac 

Flagstadelva er en viktig gyteelv for 

blant annet mjøsørret, og elva renner 

ut i Åkersvika naturreservat. 

– Et «verste fall-scenario» ville vært 

at vi hadde fått forurenset slukkevann 

i elva, eller at vi måtte avbryte slukkingen 

for å unngå en slik forurensning, 

sier Dybvig. 

– Etter brannen på Revac i Vestfold 

for noe år siden, der slukkevannet 

forurenset en elv, innførte vi et stort 

oppsamlingsanlegg for slukkevann 

slik at det samme ikke skulle skje her, 

forteller Høghaugen. 

Overvåker området 

Industri vern leder Høghaugen forteller 

at de har tre skanser for å oppdage 

branntilløp. 

– Vi har vakter som går runder i 

tillegg til at vi har varmesøkende kameraer 

og røykdetektorer. Ved denne 

brannen så vi på opptakene at det ble 

aktivitet på kameraene så vi vet hvor 

brannen oppstod, men det er vanskelig 

å si konkret hva det begynte å 

brenne i, sier han. 

En brann som denne er en av virksomhetens 

dimensjonerende uønskede 

hendelser. 

– Vi har øvd på lignende branner, 

både i omfang og plassering. Hovedutfordringen 

denne gangen var at det 

var så tørt i områdene rundt at vi for 

enhver pris måtte forhindre at brannen 

spredte seg. 

Har lært mye 

Selv om de var godt forberedt forteller 

Høghaugen at de tar med seg mange 

læringspunkter: 

– Så snart ting begynte å roe seg, 

når vi hadde en viss kontroll tok jeg 

notater. Det var alt fra enkle ting som 

at mobilen gikk tom for strøm, og at 

mannskapet trenger mat og drikke 

underveis. til større ting som hvordan 

byggene er konstruert. 

Noen tiltak er allerede gjennomført, 

slik som en ladebank liggende i 

innsatslederutstyret. Andre ting, som 

å vurdere annet slukkeutstyr og andre 

termiske kameraer, jobber de fortsatt 

med. 

– Ingen hadde trodd det skulle 

danne seg røykgasser under det åpne 

taket i hallen. Men det gjorde det, det 

var nesten så de antentes. Så i den nye 

hallen skal vi ha luker for å slippe ut 

røykgass. 

Driften gikk som normalt 

Virksomheten trengte ikke stenge og 

tok imot avfall som normalt første virkedag 

etter brannen. En strømforsyning 

ble skadet, men Ragn-Sells har 

funnet alternative løsninger slik at 

produksjonen har gått nært normalt. 

– Hvis vi ikke kan ta imot avfall vil 

det skape mange problemer for kundene 

våre og gi store ringvirkninger. Så 

mandag etter brannen hadde vi åpent 

som normalt, men da tok vi imot avfall 

i en annen del av området. Vi har 

gjort risikovurderinger og plassert 

kjøretøy og annet utstyr vi er avhengig 

av langt unna der det er sannsynlig 

at det vil brenne, sier Høghaugen. 

 

• NSO 



hendelser 

NORTURABRANN: Nødetatene tok ingen sjanser da det ble meldt om brann hos Nortura Hærland og rykket ut med mye mannskap. 

 

Foto: Trond Eivind Nilsen/Smaalenenes Avis 

Rev deler av taket under brann 

Industrivernet fikk 

ros av brannvesenet 

for førsteinnsatsen. 

Det begynte å brenne i taket på en av 

fabrikkbygningene til Nortura SA avd. 

Hærland i Østfold mandag 14. mai. 

Det melder Smaalenenes Avis. 

– Vi hadde en skummel brann, 

men heldigvis gikk det bra. Innsatsleder 

kveld var den som tok det første 

ansvaret ved å melde brannen og evakuere 

anlegget. Vårt innsatspersonell 

og redningsstab ble raskt tilkalt, sier 

industri vern leder Svend Ivar Lein til 

Sikkerhet. 

Lite vann under slukkingen 

Smaalenenes Avis meldte at brannvesenet 

måtte rive deler av taket for å 

komme til brannen. 

Rundt en halvtime etter at alarmen 

først gikk ble det meldt at brannen var 

under kontroll. 

– Vi hadde mange folk til stede for 

å sjekke ansattlister for å få oversikt 

over personalet, samt bistå brannvesenet 

i deres arbeid, sier Lein. 

Han legger til at brannvesenet bevisst 

brukte lite vann i sitt slukningsarbeid. 

– Det var av helt avgjørende betydning 

for at vi kunne starte ordinær 

produksjon dagen etter. 

I hendelsesloggen blir det trukket 

fram at hendelsen var godt håndtert 

av alle som var involvert fra virksomhetens 

side. 

Brukte skjæreslukker 

Geir Sjursen fra Indre Østfold brann 

og redning sier til Sikkerhet at brannvesenets 

bruk av skjæreslukker 

(brannslukingsredskap som lager en fin 

vanntåke som fordamper og ekspanderer 

hurtig i et overtent rom, jour.anm.) 

var avgjørende for innsatsen. 

– Dette gjorde at vi fort fikk kontroll 

på brannen og at det ble lite 

vannsøl i fabrikken slik at produksjonsstans 

ble unngått. 

– Nortura sin ledelse var raskt tilstede, 

og teknisk vakt/innsats leder 

gjorde en meget god jobb med organisering 

vedrørende evakuering og 

førsteinnsats, står det i loggen. 

Defekt varmeelement 

Årsaken til brannen var trolig et defekt 

varmeelement tilknyttet et sluk 

på taket. 

– Vi antar at brannen ble forårsaket 

av et defekt varmeelement tilknyttet 

et sluk på taket. Alle andre tilsvarende 

varmeelementer knyttet til sluk på tak 

ble grundig kontrollert dagen etter 

brannen, sier Lein. • NSO 

42 


Granatfunn hos Lindum 

Tirsdag 20. mars ble det på Lindum 

AS sin gjenvinningsstasjon i Drammen 

innlevert en håndgranat. 

– Granaten ble lagt i gjenvinningskonteineren 

for farlig avfall 

mens driftsoperatørene ikke var 

tilstede, forteller industri vern leder 

Lasse Thorbjørnsen til Sikkerhet. 

Da denne ble oppdaget ble gjenvinningsstasjonen 

evakuert. Dette 

ble utført av de ansatte på stasjonen. 

– Industrivernet stilte med tre 

personer fra orden og sikring for å 

holde uvedkommende unna inntil 

politiet ankom for å sjekke granaten. 

Det viste seg at dette var en øvelsesgranat 

som var ufarlig, men i alle 

slike situasjoner blir det foretatt en 

evakuering, sier Thorbjørnsen. 

Drammens Tidende skriver at det 

var fargekoder på granaten som 

gjorde at politiet og forsvaret så at 

dette var en øvelsesgranat. 

– Det er ikke helt uvanlig med slike 

hendelser, og både industri vernet 

og de andre ansatte på gjenvinningsstasjonen 

er godt drillet i rutiner 

for håndtering av farlige gjenstander, 

sier Thorbjørnsen. • NSO 

Tre nødetater: Melding om brann ved knuseriet til Ferroglobe førte til at alle tre 

nødetat ene rykket ut. 

Foto: Viktor Leeds Høgseth/Rana Blad 

Ansatte slukket brannen selv 

Torsdag 14. juni begynte det å brenne 

i Mo Industripark i Mo i Rana. 

– Industrivernet fikk melding om 

brann hos virksomheten Ferroglobe 

kl. 12.40. Utrykning fra industriparkens 

brann stasjon ble iverksatt 

med brannbil og røykdykkerbil. Ved 

ankomst fikk vi beskjed om at brannen 

var slukket av Ferroglobes egne 

mannskaper, forteller industri vernleder 

Richard Erlandsen til Sikkerhet. 

Til Rana Blad opplyser direktør 

Bjørn Ugedal ved Ferroglobe at det 

var brann i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. 

Erlandsen forteller at industrivernet 

bistod med etterslukking. 

– Etterslukking og kontroll ble 

iverksatt av røykdykkerne i parkens 

felles industri vern, og nødvendig 

restverdiredning og omkoblinger av 

strøm ble foretatt for å sikre produksjonen, 

sier han. 

Ferroglobes anlegg knuser metall. 

Brannsjef i brann- og redningstjenesten 

i Rana Frode Thomassen 

bekrefter at brannen ble slukket før 

brannvesenet kom til stedet. 

– I vår utrykningsrapport har vi 

registrert at brannen ble slukket av 

ansatte før innsatsstyrkers ankomst. 

Brannslange ble brukt, og brannvesen 

et foretok kontroll av brannstedet. 

 

• NSO 



smånytt 

ENGASJERTE INDUSTRIVERNERE: Disse deltok på nettverksmøtet på Bømlo: Silje Alvsvåg, 

Benedikte Gåsland, Audun Økland (alle fra Bremnes Seashore) Ove Halleraker (Bømlo brann 

og redning), Vidar Siggervåg, Tor Arne Åse (begge fra Siemens), Odd Hallaråker (Servogear 

AS) og Morten Åge Skjellevik (Siemens AS). 

Diskutere trange tanker på Bømlo 

Onsdag 13. juni hadde nettverksgruppa 

på Bømlo et møte for industrivernet. 

Virksomhetene som deltok 

var Bremnes Seashore AS, Servogear 

AS og vertsvirksomheten Siemens 

AS. I tillegg deltok Ove Halleraker fra 

Bømlo brann og redning. 

– Tema var risikovurdering av 

trange rom og tanker, hvordan vi har 

gjort det og diskusjoner rundt det. I 

tillegg planlegger vi på Siemens et tilbygg 

der vi skal gjennomføre trykktesting 

av svært høye trykk. Vi inspiserte 

området og la fram ideer og 

utfordringer med bygget. Forskjellige 

løsninger og utfordringer ble flittig 

diskutert, sier industri vern leder ved 

Siemens Vidar Siggervåg. 

Neste møte i nettverksgruppa blir i 

løpet av høsten 2018. • NSO 

To nye medarbeidere 

Ali Reza Tirna (37) er ansatt 

i fast stilling som rådgiver, 

mens Elizabeth Kvie 

Lundevall (46) vikarierer 

for rådgiver og redaktør 

Karoline K. Åbyholm som 

har permisjon i høst og 

neste år. 

Tirna har bachelor i 

kjemi fra Høyskolen i Oslo 

(nå OsloMet) og mastergrad 

i bioteknologi fra Ali Reza Tirna 

Norges miljø- og bio vitenskapelige 

universitet. Han har arbeids erfaring 

fra medisinsk industri der han jobbet 

med metodeutvikling. 

Tirna har jobbet syv år i Landsorganisasjonen 

i Norge 

(LO) som blant annet deltaker 

i regelverks forumet 

til Arbeids tilsynet og 

Sikker hets forum under 

Petroleumstilsynet. De to 

siste årene har han vært 

rådgiver i Norsk bergindustri 

og Bygge næringens 

lands forening, 

sistnevnte tilknyttet NHO, 

der han var fagsjef i helse, 

miljø og sikkerhet. 

Lundevall har jobbet som journalist 

og kommunikasjonsrådgiver. Hun 

har studert journalistikk og medier og 

kommunikasjon. • NSO 

Hederlig omtale 

til Sikkerhet 

Under Fagpresseprisene 2018 som ble 

delt ut 7. juni, fikk Sikkerhet hederlig 

omtale for forsiden på Sikkerhet 

nr. 3/2017. Temaet var digitalisering, 

og forsiden er laget av Altern kommunikasjon 

og redaktør Karoline K. 

Åbyholm. 

Fagpresseprisene deles ut blant nominerte 

bidrag som kan sendes inn av 

over 200 fagblader. Sikkerhet har vært 

medlem av Fagpressen i en årrekke. 

Du kan alltid lese tidligere utgaver 

av bladet på 

nso.no/bladet-sikkerhet/arkiv 

 

• NSO 

44 


NSOs hedersdiplom 

• NSOs hedersdiplom kan tildeles 

virksomheter, grupper og enkeltpersoner. 

• Typisk vil en som har vært industrivernleder 

i 10 år og mannskap i 20 

år være kandidater til å få det. 

• Andre kriterier vil også bli vurdert 

av NSO. 

Diplomet blir underskrevet av NSOs 

direktør og NSO fører oversikt over 

hvem som er blitt tildelt beviset. 

Se tidligere mottakere av diplomet 

på nso.no under Nyheter > Glimt fra 

bedriftene. 

Har satt fra seg førstehjelpsveska 

– Saniteten, eller førstehjelpen som 

dere sier i dag, har alltid vært mitt 

hjertebarn, sier Ole Christian Kokvold 

på Esso Slagen-raffineriet ved 

Tønsberg. 

Forleden gikk han over i pensjonistenes 

rekker etter å ha vært sanitetsleder 

i 35 år. På avslutningsmøtet 

mottok han NSOs hedersdiplom for 

lang og tro tjeneste. 

– I løpet av årene har jeg hatt mange 

bered skapsoppgaver på Slagen, men 

sanitetsmann takket av: 

Ole Christian Kokvold har 

hatt ansvar for industri vern, 

oljevern og security, koordinator 

for bered skap og 

internkontroll og medlem i 

ExxonMobils internasjonale 

bered skapsteam. Men saniteten 

har hele tiden ligget 

hans hjerte nærmest. 

saniteten har hele tiden ligget mitt 

hjerte nærmest, forteller Kok vold. 

Sanitetstjenesten på raffineriet lå 

mer eller mindre nede da Kokvold 

fikk utfordringen i 1983: «Bygg opp 

en effektiv førstehjelpsgruppe!» Han 

rekrutterte om lag 20 personer: 

– Alle i Saniteten har vært engasjerte 

og lojale. Uten deres entusiasme 

hadde jeg nok ikke holdt på med dette 

i 35 år, avslutter hedersmannen. 

 

• NSO 

Eramet i Kvinesdal: Arvid Orre fikk 

overrakt diplomet av personalsjef Svein 

Bøgwald. 

Fikk diplom hos Eramet 

Arvid Orre ble hedret etter 37 års 

tjeneste i industri vernet i Eramet 

Norway Kvinesdal. Han startet i industrivernet 

allerede etter to år ved 

Eramet. De ti siste årene har han 

vært innsats leder. Orre fikk NSOs hedersdiplom 

da han gikk av i sommer. 

– Nå skal jeg ta meg av barn og 

barnebarn, fortalte Orre til Agder 

Flekkefjords tidende da han ble pensjonist. 

 

• NSO 



nso-kurs 

Kom på et NSO-kurs i 2018 og 2019 – meld deg på: nso.no 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern 

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. 

Sted: Lillestrøm 

4.–5. desember 2018 

3.–4. desember 2019 

Industri vernforskriften: 2-dagers 

Kursene passer for industri vernledere 

som trenger innsikt i forskrift 

om industri vern, hvilke oppgaver 

en industri vern leder må 

løse og hvordan et industri vern 

skal organiseres og dimensjoneres. 

Andre med bered skapsansvar 

vil også få utbytte av kurs et. Det 

kreves ingen for kunnskaper. 

Sted: Oslo, Bergen, Stavanger 

14. – 15. nov. 2018 

13. – 14. mars 

27. – 28. mar. Berg. 

14. – 15. mai 

11. – 12. sept. 

23. – 24. okt. Stav. 

13. – 14. nov. 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse 

på skadested og organisering av redningsstab. På 

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset 

er tilpasset virksomheter med grunnleggende beredskap 

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er 

tilpasset virksomheter med flere forsterkninger. Kurset 

passer for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer 

i redningsstab og i virksomhetens ledelse. 

Sted: Vettre, Asker 

2 d: 16.–17. okt. 2018 

2 d: 12. – 13. mars 2019 

2 d: 15. – 16. okt. 2019 

3 d: 20.–22. nov. 2018 

3 d: 9. – 11. april 2019 

3 d: 19. – 21. nov. 2019 

Risiko- og beredskapsanalyse 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker 

12. feb. 2019 

10. sept. 2019 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

FEBRUAR 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

40 1 2 3 4 5 

44 1 2 

48 1 2 

9 1 

41 8 9 10 11 12 

45 5 6 7 8 9 

49 3 4 5 6 7 

10 4 5 6 7 8 

42 15 16 17 18 19 

46 12 13 14 15 16 

50 10 11 12 13 14 

11 11 12 13 14 15 

43 22 23 24 25 26 

47 19 20 21 22 23 

51 17 18 19 20 21 

12 18 19 20 21 22 

44 29 30 31 

48 26 27 28 29 30 

52 24 25 26 27 28 

13 25 26 27 28 

MARS 

APRIL 

MAI 

SEPTEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

9 1 

40 1 2 3 4 5 

40 1 2 3 

14 2 3 4 5 6 

10 4 5 6 7 8 

41 8 9 10 11 12 

41 6 7 8 9 10 

15 9 10 11 12 13 

11 11 12 13 

14 15 

42 15 16 17 18 19 

42 13 14 15 16 17 

16 16 17 18 19 20 

12 18 19 20 21 22 

43 22 23 24 25 26 

43 20 21 22 23 24 

17 23 24 25 26 27 

13 25 26 27 28 29 

44 29 30 

44 27 28 29 30 31 

46 


neste nummer 

m 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet 

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern. 

På kurset vil man få praktisk 

trening i å håndtere alvorlige personskader 

under veiledning av instruktører 

med erfaring fra profesjonell 

ambulanse tjeneste. Det vil være 

profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å 

behandle skadene i trygge og rolige 

omgivelser. Kontakt NSO dersom 

dere er interessert i kurs. 

Øvelses planlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunns sikkerhet og beredskap 

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge, 

gjennomføre og evaluere 

øvels er i sin virksomhet i henhold 

til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er 

industrivernledere og andre med 

ansvar for øvelser. Ledergruppen i 

en virksomhet kan også ha nytte av 

kurset. 

30. okt.–1. nov. 

Sted: 

19. – 21. mars 2019 Heggedal, 

17. – 19. sept. 2019 Asker 

Vil du lære mer? Les Sikkerhet! 

Brannvern nr. 2 – 2017 

Digitalisering nr. 3 – 2017 

Erfaring nr. 4 – 2017 

Førstehjelp nr. 2 – 2016 

Førsteinnsats nr. 4 – 2015 

Innsatsledelse nr. 3 – 2016 

Kjemikalier nr. 1 – 2018 

Organisering nr. 1 – 2015 

Planverk nr. 1 – 2017 

Restverdiredning nr. 4 – 2016 

Samarbeid nr. 1 – 2016 

Utstyr nr. 2 – 2015 

Øvelser nr. 2 – 2018 

nso.no/bladet-sikkerhet 

Tema: 

Tilpasning 

Det er ikke mulig å oppnå et 

godt industri vern med «hyllevare», 

dere må ha «skreddersøm». 

Industrivernet skal være i 

stand til å takle de hend elsene 

som kan skje i virksom heten 

– de dere har identifisert i 

planarbeidet. Både utstyret og 

mannskapets kompetanse må 

dermed være tilpasset deres 

virksomhet og potensielle 

scenarioer. 

• Hvordan velge utstyret dere 

trenger – verken mer eller 

mindre? 

• Hvordan få kursholdere til å 

formidle akkurat den kunnskapen 

dere trenger? 

• Hvordan arrangere øvelser 

der mannskapet får testet 

om de har nødvendig kompetanse 

til deres hendelser? 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Ingeborg Altern på epost 

annonse@nso.no. 

frister: 

hos 

nr bestille / levere leserne 

4 29.10 / 05.11 uke 49/50 

1 28.01/07.02 uke 11-12 

2 23.04/ 30.04 uke 23-24 

3 12.08/ 20.08 uke 38-39 

4 28.10/ 06.11 uke 49-50 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 


Industrivern- 

KONFERANSEN 

2018 

Wittusen & Jensen. Foto: Offset.com og Shutterstock.com 

Møt kolleger – lær beredskap 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

4. – 5. desember 2018 

Se midten av bladet for mer informasjon. 

Du finner påmelding og oppdatert program 

på nso.no.

Sikkerhet nr 3. / 2018 opplæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?