Fortellinger om begrep

More documents

Recommendations

Info

Linnea går hver dag frem og tilbake. Helt selv. «Hallo!» roper Linnea i det hun går inn døren hjemme. Det lukter godt i huset. Pappaen til Linnea har laget middag. Linnea går inn på kjøkkenet, og der står spisebordet ferdig dekket. Det er dekket på til fire. Linnea, lillebror, mamma og pappa. «Vi må dekke på til én til», sier Linnea og snur seg rundt, slik at de andre kan se hodet mitt som stikker opp av den oransje ranselen. Linnea går bort til skapet og tar frem en tallerken, kniv, gaffel og glass til meg. Hun liker å hjelpe til. Hun er nemlig blitt seks år og kan klare mange ting selv. Mange ting hun ikke klarte før. Og å dekke på, det klarer hun lett. Jeg får låne en barnestol av lillebror. Det er veldig hyggelig å sitte sammen med familien til Linnea og spise middag. De snakker sammen. Pappa og mamma forteller om hvordan de har hatt det på jobben i dag. Lillebror sier ikke så mye, men spiser med hendene og smiler. Han er bare ett år og har ikke lært seg å snakke ennå. Linnea forteller familien sin om hvor glad hun ble da Hanne trakk navnet hennes opp av esken. Hun snakker ivrig og vifter med hendene. Plutselig dunker hånden hennes borti glasset som er fylt opp med melk. Det velter og melken renner utover bordet. Lillebror klapper i hendene og hviner av fryd. Han synes det er morsomt, men Linnea blir bare flau og ser skamfull ned i fanget sitt. Hun som er blitt så stor. Hun som klarer så mye selv. Det er lillebror som pleier å søle. Men pappa sier bare: «Det gjør ingen ting. Det kan hende hvem som helst. Både voksne og barn kan ha uhell og søle. Nå henter du bare kluten og så tørker du opp melken du har sølt. Da har du ryddet opp etter deg.» Etter middag skal mamma i butikken for å handle. Linnea, lillebror og jeg skal bli med. Linnea tar meg med ut i gangen, slik at vi kan kle på oss og gjøre oss klare. Lillebror er for liten til å kle på seg selv, men Linnea kan. Hun har trent på dette. Det meste går greit, men noen ganger synes hun glidelåsen på jakken er litt vanskelig å lukke. Akkurat nå er den det. Linnea vil at mamma skal hjelpe henne, men mamma sier at Linnea må prøve selv. «Ta den tiden du trenger Linnea. Øvelse gjør mester!» I butikken får lillebror sitte i barnestolen i handlevognen. Jeg sitter trygt og godt på armen til Linnea. Mamma vil at Linnea skal hjelpe til med å hente varer fra hyllene. «Kan du hente tre leverposteibokser, Linnea?» sier hun. «Jeg kan holde Kose for deg». Linnea forsvinner innover i butikken. I det samme hører vi lillebror klappe og le. Han har strukket seg ut mot en hylle med hermetikkbokser og har startet arbeidet med å kaste dem i gulvet. Moren til Linnea setter meg på frysedisken, slik at hun har begge hendene fri til å plukke opp det lillebror har veltet. Det hun ikke ser, er at det kommer en mann og åpner frysedisken i den andre enden. Han ser ikke meg, og…..der faller jeg nedi! Jeg prøver å rope, men ingen hører meg. Da ser jeg at lillebror og mamma triller avgårde. De glemmer meg! 11
Jeg ser meg rundt. Jeg ser pizza. Da kan jeg i hvert fall få meg noe å spise hvis jeg blir sulten, tenker jeg. Men jeg håper ikke at jeg må ligge her så lenge, for det begynner å bli kaldt her nede. Jeg er jo ikke en isbjørn heller. Endelig ser jeg Linneas ansikt komme til syne over kanten av frysedisken. Jippi! Hun har funnet meg. Linnea strekker armene ned mot meg og løfter meg opp. Hun ser strengt på moren sin og sier: «Kose liker ikke å bli lagt bort et sted og glemt. Da kan han bli redd og lei seg». «Unnskyld, Kose! Jeg glemte meg helt bort», sier Linneas mamma til meg og ser veldig lei seg ut. «Det går bra», sier Linnea. «Det kan hende hvem som helst. Både voksne og barn kan glemme. Det var fint at du sa unnskyld, for da ryddet du opp etter deg», sier Linnea og smiler til mamma. Når vi kommer hjem fra butikken, steker Linneas pappa vafler til oss. Han sier at siden jeg er på besøk skal vi få noe ekstra godt til kveldsmat. Mens vi venter på at kveldsmaten skal bli ferdig, øver Linnea på pianoleksen sin. Jeg får sitte oppå pianoet. Linnea spiller og synger: «Lisa gikk til skolen, trippe-tripp-det-sa…..» Jeg synes det er en fin melodi og begynner å synge med. «Kose gikk til skolen, tramptramp-tramp-det- sa»… Ja, for i morgen skal Linnea og jeg gå til skolen sammen. Jeg gleder meg til å treffe de andre barna igjen. Kveldsmaten er klar og jeg spiser meg god og mett på vafler med brunost på. Det er kjempegodt! Mye bedre enn frossen pizza. Det er jeg nesten helt sikker på. «Er du trøtt, Kose?» sier Linnea plutselig. Hun har visst lagt merke til at jeg gjesper. Hun tar meg på armen og går til badet. Linnea hjelper meg med å pusse tennene og så får jeg låne en pysjamas av en av dukkene hennes. Den er blå med små bamser på. Jeg får ligge oppi sengen sammen med Linnea. Faren hennes pakker dynen godt rundt oss begge og jeg kjenner den trygge hånden til Linnea rundt labben min. En spennende og fin dag er slutt, og jeg gleder meg til Linnea og jeg skal fortelle om den til de andre barna i morgen. Og så sovner jeg med et stort bamsesmil om munnen. 12
Page 1 and 2: FORTELLINGER OM BEGREP HANNE VESTBY
Page 3 and 4: Hanne Christine Vestby, født 1972.
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE Introduksjon ba
Page 7: HVERDAGS- KOMPETANSE «RRRRR.» Det

Fortellinger om begrep

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?