Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg? En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden. Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull. Anbefaling «Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.» Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne
En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden.
Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull.
Anbefaling
«Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.»
Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Han var blitt bedradd av det han selv mente var hans lykke<br />
i livet. Jeg var i begravelsen hans, og den var dyst<strong>er</strong> og usigelig<br />
trist. Mange av vennene hans fra narkomiljøet var d<strong>er</strong>,<br />
og de fleste av dem var «ruset». Det var ikke første gangen<br />
noen de kjente hadde dødd på grunn av narkotika, og vi<br />
hadde bestemt oss: Vi ville gjøre alt vi kunne for å prøve å<br />
hjelpe de gjenlevende vi møtte kveld ett<strong>er</strong> kveld på gata, de<br />
som hvileløst ble jaget rundt i byen ett<strong>er</strong> narkotika, som bare<br />
før<strong>er</strong> dem i én retning – mot død og ford<strong>er</strong>velse. Ikke lang<br />
tid ett<strong>er</strong> begravelsen fikk vi etabl<strong>er</strong>e et hjem for rehabilit<strong>er</strong>ing<br />
av narkomane.<br />
Hva skal det bli av deg, da?<br />
Jeg var ikke gamle gutten da jeg en mørk ett<strong>er</strong>middag satt på<br />
trappen utenfor huset i Løb<strong>er</strong>gsveien i B<strong>er</strong>gen, hvor jeg ble<br />
født. På den tiden var det ikke uvanlig at en jordmor kom<br />
hjem <strong>til</strong> den fødende. Mor sit<strong>er</strong>te siden ofte hva jordmoren<br />
spørrende sa da hun <strong>så</strong> <strong>meg</strong> vel framme i denne v<strong>er</strong>den: «Hva<br />
skal det bli av deg, da?» V<strong>er</strong>ken hun ell<strong>er</strong> noen annen kunne<br />
<strong>svar</strong>e på det, for som Ki<strong>er</strong>kegaard si<strong>er</strong>: «Livet kan bare forstås<br />
baklengs, men det må leves forlengs.»<br />
Det har gått noen år siden den dagen nå, med gode foreldre<br />
som alltid var d<strong>er</strong> for <strong>meg</strong>. Med sin gudstro og væremåte<br />
ga de <strong>meg</strong> en trygg og omsorgsfull barndom. Selv om jeg ikke<br />
var gamle gutten da jeg satt på trappen hjemme i B<strong>er</strong>gen, <strong>så</strong><br />
husk<strong>er</strong> jeg det som om det var i går. Jeg satt og stirret på den<br />
klare, blå himmelen, med måne og stj<strong>er</strong>n<strong>er</strong> som skinte ned<br />
på <strong>meg</strong>.<br />
Det minnet <strong>meg</strong> om flanellografen med stj<strong>er</strong>nehimmel fra<br />
søndagsskolen, når historiene fra Bibelen ble illustr<strong>er</strong>t for oss.<br />
Tankene tumlet i <strong>meg</strong>: Trodde de som fortalte oss om <strong>Gud</strong>,<br />
20 <strong>Oppdraget</strong>
Change language