Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg? En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden. Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull. Anbefaling «Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.» Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne
En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden.
Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull.
Anbefaling
«Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.»
Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ukte mye av tiden sin i bønn. Hun bodde i bygda Lust<strong>er</strong><br />
inn<strong>er</strong>st i Sognefjorden. Hun var fra en gård som lå høyt oppe<br />
i en ås med utsyn ov<strong>er</strong> den grønne, vakre fjorden. D<strong>er</strong> oppe<br />
<strong>til</strong>brakte hun livet sitt, og spesielt på sine eldre dag<strong>er</strong> var bønn<br />
som åndedrettet hennes. D<strong>er</strong> ba hun for bygdas folk, sine<br />
venn<strong>er</strong> og slektning<strong>er</strong>. Hun ba ofte for <strong>meg</strong>, men jeg skulle<br />
bli rundt tjue år før bønnene hennes fikk et dramatisk <strong>svar</strong>.<br />
Jeg hadde nettopp flyttet med foreldrene mine <strong>til</strong> Oslo. Da<br />
jeg var rundt tjue år, fikk jeg en opplevelse som uten noen ytre<br />
påvirkning ell<strong>er</strong> menneskelig manipulasjon gjorde at <strong>Gud</strong> ble<br />
en ov<strong>er</strong>veldende virkelighet. Vi feiret julaften, og far hadde<br />
satt på noen julesang<strong>er</strong> på platespill<strong>er</strong>en vår, og mens jeg satt<br />
og lyttet, kom det noe ov<strong>er</strong> <strong>meg</strong> som ikke kan forklares i ord.<br />
Jeg ble <strong>så</strong> ov<strong>er</strong>veldet av en følelse <strong>så</strong> st<strong>er</strong>k at gråten presset på.<br />
Jeg forstod det ikke, og hvorfor ville jeg plutselig gråte? «Jeg<br />
må bare komme <strong>meg</strong> ut, <strong>så</strong> ingen s<strong>er</strong> <strong>meg</strong> i denne pinlige<br />
situasjon,» tenkte jeg. Jeg gikk mot døren, grep tak i dørhandtaket,<br />
men maktet ikke å trykke det ned. Som om en p<strong>er</strong>son<br />
hadde stått ved siden av <strong>meg</strong>, hørte jeg en stemme si klart og<br />
tydelig: «Dette <strong>er</strong> din siste anledning!» I samme stund var<br />
det en kraft som kom ov<strong>er</strong> <strong>meg</strong> <strong>så</strong> bena sviktet og jeg falt<br />
ned på gulvet. D<strong>er</strong> på gulvet, midt på julaften, lå jeg fremfor<br />
mine foreldre og søst<strong>er</strong>, men jeg tenkte ikke leng<strong>er</strong> på hva de<br />
tenkte. D<strong>er</strong> på gulvet foregikk noe jeg bare kan forklare som<br />
en indre «brytekamp»!<br />
Hvor lenge den voldsomme kampen pågikk, vet jeg ikke,<br />
men midt i denne dramatikken var det som om jeg kunne<br />
ov<strong>er</strong>gi <strong>meg</strong> <strong>til</strong> den gode kraften jeg opplevde kjempet om<br />
livet mitt. Da skjedde det noe som endret hele situasjonen:<br />
fra kamp, gråt og fortvilelse fyltes jeg med en dyp, følbar<br />
FRED. Det gikk tusen tank<strong>er</strong> gjennom hodet mitt. «Hva<br />
har skjedd?» Jeg var helt utslått, men samtidig hadde jeg en<br />
<strong>Gud</strong>, <strong>er</strong> <strong>du</strong> <strong>til</strong>, <strong>så</strong> <strong>svar</strong> <strong>meg</strong>? 23
Change language