Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg? En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden. Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull. Anbefaling «Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.» Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
Oppdraget - Gud, er du til, så svar meg?
En selvbiografi skrevet av Ole Bjørn Urne
En spennende historie godt fortalt fra en tid som var preget av vekkelse. Fortalt av én som levde historien og selv var en del av den. Ole Bjørn Urne har skrevet en innholdsrik bok om sitt liv, kall og tjeneste. Det er et viktig avsnitt av moderne kirkehistorie hvor han har bidratt med å skrive åpent og personlig. Han deler sine opplevelser av det kallet som han fikk som en ung gutt, et kall som har berørt mange mennesker både i Norge og andre deler av verden.
Med et så radikalt budskap og med et kall blant mennesker med en broket fortid, har det selvsagt ikke bare vært en dans på roser å bygge det som Senteret har utrettet. Det har lært kamper og motgang. Og viktigst av alt: hvordan man kommer igjennom kampene uten å få krigsskader, men heller blir formet og dannet for tjenesten i Guds rike. I denne boken er det mye gull.
Anbefaling
«Det jeg har sett og lest fra Ole Bjørns egen hånd, gir en god smak. Han gir oss innblikk i sitt liv i denne boken, og har også levert stafetten til andre som kan bygge videre på det han har fått nåde til å legge en god grunnvoll for.»
Aage Martin Åleskjær, grunnlegger av Oslo Kristne Senter
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sant! Mange hadde tidlig<strong>er</strong>e opplevd det, og før kvelden var<br />
omme, hadde Tommy fått <strong>er</strong>fare noe som kom inn i ham og<br />
ga ham en følelse av fred og frihet. Dette var i begynnelsen<br />
<strong>til</strong> vårt arbeid i Ten Sent<strong>er</strong>.<br />
Vi hadde svært liten <strong>er</strong>faring med rehabilit<strong>er</strong>ing av narkomane<br />
og ett<strong>er</strong>arbeid på den tiden. Vi var bare i den spede<br />
begynnelse. Tommy var tydelig forandret, men nå trengte han<br />
mye omsorg, oppmuntring og ikke minst und<strong>er</strong>visning om<br />
det nye livet han hadde fått en liten smak på. Den veien han<br />
nå hadde valgt, var totalt ukjent for ham. Han hadde hørt<br />
oss fortelle om livet, men alt var <strong>så</strong> forskjellig fra livet på gata,<br />
d<strong>er</strong> jungelloven rådet. Som nyfrelst kunne han sammenlignes<br />
med et nyfødt barn, som var hjelpeløst og avhengig av andre,<br />
og vi trengte virkelig et rehabilit<strong>er</strong>ingssent<strong>er</strong> på den tiden,<br />
men det hadde vi ikke.<br />
Dessv<strong>er</strong>re gikk det nedov<strong>er</strong> med Tommy, selv om vi stadig<br />
var sammen med ham og gjorde alt vi kunne for å hjelpe<br />
ham. Han ble rastløs, og de tidlig<strong>er</strong>e vennene hans oppsøkte<br />
ham, og en dag han kom <strong>til</strong> «kaffehuset», var han igjen den<br />
samme Tommy som vi hadde møtt en tid tidlig<strong>er</strong>e. Ansiktsuttrykket<br />
hans var forandret. Tomheten i øynene, og de sløve,<br />
likegyldige trekkene var kommet <strong>til</strong>bake. Det var vanskelig<br />
for oss å nå inn <strong>til</strong> ham med fornuftige tank<strong>er</strong>, for han virket<br />
oppgitt og likegyldig.<br />
Den siste natten jeg var sammen med ham, hadde jeg fått<br />
noen kron<strong>er</strong> som strakk <strong>til</strong> å betale for en ov<strong>er</strong>natting for<br />
ham på Haraldsheimen vandr<strong>er</strong>hjem. Det var siste gangen<br />
jeg snakket med ham.<br />
Tiden gikk <strong>så</strong> altfor fort. Da vi endelig var kommet i gang<br />
med et rehabilit<strong>er</strong>ingssent<strong>er</strong>, hadde mange ting skjedd. Tommy<br />
var død. Det ble <strong>meg</strong> fortalt at han hadde hoppet ut fra<br />
en bro, og noen mente at han hadde trodd han kunne fly.<br />
<strong>Gud</strong>, <strong>er</strong> <strong>du</strong> <strong>til</strong>, <strong>så</strong> <strong>svar</strong> <strong>meg</strong>? 19
Change language