Bok: Jesus vant og vi vil vinne

Jesus vant og vi vil vinne

Jesus vant og vi vil vinne 

Copyright © Ventura forlag AS 2020 

Sats og omslag: Kristian Kapelrud 

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. 

Trykk og innbinding: HG Media AS 

1. opplag november 2020 

ISBN 978-82-8365-111-9 

Boken er utgitt i samarbeid med Åpne Dører. 

www.opendoors.no 

Boka er godkjent av Kristelig studieforbund (K-stud). 

Grupper og kurs som benytter boka, kan søke om statsstøtte 

til studiearbeid. Les mer på www.k-stud.no eller ta kontakt 

på tlf 23 08 14 70, eller post@k-stud.no 

Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet 

fra Bibel 2011 © Bibelselskapet. 

Ventura forlag AS 

2312 Ottestad 

post@venturaforlag.no 

www.venturaforlag.no

Tilegnet Evas ætt 

Alle mennesker, skapt i Guds bilde, 

som fra begynnelsen av menneskehetens historie har 

vært utsatt for slangens angrep, men igjen og igjen blir 

tilbudt Guds beskyttelse, nåde og frelse. 

Abrahams slekt, Israel, det jødiske folk, som utallige 

ganger er hogd i hælen av slangen og dens ætt, 

men mirakuløst har reist seg igjen. 

Og den kjempende, forfulgte 

og seirende Jesu Kristi kirke 

som alltid må være forberedt på slangens angrep 

og må ruste seg til å stå i striden. 

Igjen og igjen har Hun, Kirken, vunnet mer enn seier 

ved Ham som elsker Henne og ga seg selv for Henne. 

Jeg ønsker også å tilegne denne boken som en oppmuntring 

til den kirke og den enkelte kristne som 

lider under forfølgelse og kjemper mot forførelse i dag.

Ære og takk 

til Ham som er Den Ene i Evas ætt, Jesus Messias, 

som i vårt sted og for vår skyld 

lot seg ramme i hælen av slangen 

men som har knust og skal knuse slangens hode. 

Bibelens ord 

Gud sier dette om kampen mellom slangen og dens ætt på 

den ene siden og kvinnen og hennes ætt på den andre siden: 

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom 

din ætt og hennes ætt. Han skal ramme ditt hode, men 

du skal ramme hans hæl. 1 1. Mosebok 3,15 2 

Apostelen Paulus advarer mot slangen: 

Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, 

skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den 

oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 

1. Korinterbrev 11 

Apostelen Paulus skriver om seier over slangen i brevet til 

menigheten i Rom, hovedstaden i det riket der keiser Nero 

regjerte. Nero hatet de kristne, og utallige kristne led martyrdøden. 

Han beordret korsfestelse av apostelen Peter og 

1 Se ulike oversettelser av ordet i kapittel 3 

2 Hvis ikke annet er nevnt, er bibelsitatene hente fra Bibelselskapets 

oversettelse 2011 

6 Jesus vant og vi vil vinne

halshogging av apostelen Paulus. Da Nero satte fyr på byen, 

ga han de kristne skylden for brannen, som et påskudd til 

å få dem dømt og drept. I den situasjonen skriver Paulus til 

menigheten: 

Måtte fredens Gud snart knuse Satan under føttene på 

dere! 

Romerbrevet 16,20 

Jesus seiret over slangen på korset: 

Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte 

dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre 

over dem på korset. 

Kolosserbrevet 2.15 

Slangen blir beseiret: 

Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han 

som kalles djevelen og Satan. 

Åpenbaringsboken 12,9 

Djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med 

ild og svovel. 

Åpenbaringsboken 20,10 

Tilegnet Evas ætt 7


Innhold 

Tilegnet Evas ætt ............................................................................................. 5 

Innledning ......................................................................................................... 11 

1. Bibelens verdensbilder ....................................................................... 19 

2. Holocaust-perspektivet ..................................................................... 25 

3. Satan utfordrer Jesus .......................................................................... 29 

4. Protevangelium og protoevangelium ....................................... 41 

5. Identifisér slangen! .............................................................................. 59 

6. Hvem knuser slangens hode? ........................................................ 77 

7. Kvinnens ætt, Abrahamsætten og Davidsætten ............... 81 

8. Skriftene i Det gamle testamentet ............................................. 91 

8.1 Mosebøkene ................................................................................... 91 

8.2 Josva .................................................................................................. 114 

8.3 Dommerne ................................................................................... 117 

8.4 Samuelsbøkene – Israels første konger ....................... 118 

8.5 Esters bok .................................................................................... 124 

8.6 Den gudfryktige Job og forfulgte kristne ................ 131 

8.7 Salmene .......................................................................................... 134 

8.8 Jesaja-boken ............................................................................... 144 

8.9 Profetbøkenes avslutning ................................................... 166 

8.10 Daniels bok ................................................................................ 168 

Innhold 9

9. Det nye testamentet ......................................................................... 187 

10. Johannes-skriftene ............................................................................ 207 

11. Apostelen Peter .................................................................................... 225 

12. Apostlenes gjerninger – urkirkens erfaringer .................. 233 

13. Paulus´ undervisning ..................................................................... 261 

14. Protevangeliet i Hebreerbrevet .................................................. 273 

15. Åpenbaringsboken ................................................... 277 

16. Guds dom over hedenskapet .................................... 283 

17. Perpetua ................................................................. 289 

18. Gud har full kontroll ...................................................................... 301 

Studieopplegg (K-STUD) ................................................................... 305 


Innledning 

Jeg underviste en klasse med ungdomsskoleelever om forfølgelse 

av kristne. Etter den første timen spurte en elev 

forundret: «Hvorfor forfølges kristne på grunn av sin tro?» 

Det var så uforståelig. Kristne mennesker var da ikke onde? 

Og det kristne budskapet var vel ikke farlig? Hun kunne ha 

trukket linjen til Jesus. Han var da ikke ond, og hans budskap 

var vel ikke farlig? 

I et TV-program om tre jødiske barn som plutselig ble 

tatt fra skolen de gikk på i Oslo for å bli transportert til en 

konsentrasjonsleir der hele familien ble gasset i hjel i 1942, 

sier en av elevenes tidligere klassekamerater: «Jeg har alltid 

undret meg over hvorfor jøder har blitt så grusomt forfulgt 

gjentatte ganger i historien.» 

Vi kunne ha gitt mange svar på hvorfor kristne forfølges 

eller hvorfor jøder har blitt så hatet og forfulgt gjennom historien. 

Jeg kan vanskelig se at det gis noe annet tilfredsstillende 

svar enn det vi finner i det oldkirkens teologer kalte 

«protevangeliet» 3 . Det er dette ordets teologi vi skal gjøre et 

3 jfr ordet «prototype», om det første, originale eksemplet på noe. 

Innledning 11

dypdykk i i denne boken. Og så må vi spørre: Hvis vi finner 

et godt svar i dette ordet fra Gud, hvorfor er vi da så lite 

oppmerksomme på det? 

Jeg tror at Gud har satt en overskrift over historien. Urhistorien 

forklarer all senere historie – både det store bildet og de 

enkelte menneskers historier. Får vi tak i dens betydning, forstår 

vi på et dypere plan det som skjer, kollektivt og individuelt, 

med den gamle pakts folk Israel og den nye pakts folk Kirken 

og med forholdet mellom «denne verdens barn» og Guds barn. 

Dette ordet som er talt av Gud selv, blir kalt «protevangeliet» 4 

fordi det for første gang forkynner noe som skal oppfylles i 

en enkelt person, en «han» som skal knuse «slangens» hode 

samtidig som han blir hogd i hælen av «slangen». 

Paulus skriver i Efeserbrevet 5 om et mysterium som nå er 

fullført og åpenbart i Jesus: Jeg … har fått den nåde å forkynne 

det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene 

og bringe Guds frelsesplan fram i lyset ... Slik skulle hans mangfoldige 

visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og 

åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han 

nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 

Kan denne åpenbaringen av mysteriet inkludere oppfyllelsen 

av 1. Mosebok 3,15 gjennom Jesu seier, ja kanskje nettopp 

dreie seg om denne «urprofetien»? 

Når du leser boken, vil du se et stort antall henvisninger til 

bibeltekster. Jeg håper du vil slå opp i Bibelen og lese. Bibeltekstene 

er viktigere enn min tekst. Om jeg skulle sitert alle 

bibeltekster, ville det blitt mer enn én bok. 

4 Wikipedia: In Christian theology, the Protevangelium (also 

known as the protoevangelium, proto-evangelium or protoevangelion) 

is God’s statement to the Serpent in the Garden of Eden about 

how the Seed of the woman would crush the serpent’s head. 

5 Efeserbrevet 3,8–11 


Forfølgelse av Guds folk 

På slutten av teologistudiet ble jeg engasjert i et arbeid som 

Den norske Israelsmisjon drev blant jøder som hadde overlevd 

Holocaust. De kom fra Norge, Romania, Ukraina, Tyskland, 

Polen, Ungarn, Sovjetunionen, Østerrike og flere andre land. 

Jeg ble kjent med mange interessante og intelligente mennesker 

som hadde hver sin smertefulle historie, historier så vonde 

at det satt svært langt inne å fortelle om det. Hvorfor all denne 

lidelsen? Og det hadde ikke bare pågått i en femårsperiode, 

det hadde vart i flere hundre år. Fantes det noe naturlig svar 

på hvorfor dette skjedde med nettopp dette folket, Guds folk? 

Og hvorfor dukker jødefiendtlige holdninger opp i stadig nye 

varianter så mange steder i verden? 

Senere ble jeg ledet inn i arbeid med kristne som forfølges 

for sin tro. Jeg leste mye litteratur om forfølgelse av kristne 

og skrev en bok om den forfulgte kirkes historie 6 . Jeg skrev 

også en bok om forfølgelsens teologi 7 . Å arbeide med Bibelen 

var helt nødvendig for å forstå fenomenet forfølgelse. De fleste 

mennesker vil jo mene at forfølgelse av annerledes tenkende 

og troende er uakseptabelt. Men hvorfor kan det skje i så stor 

skala som det gjør? Er det noe demonisk bak? 

Jeg hadde et ubesvart spørsmål. Bibelen sier mye om 

forfølgelse, både gjennom beretninger og lære. Men hva er 

den dypeste årsaken? Da jeg leste noen av kirkefedrenes 8 forklaringer 

av protevangeliet, begynte ting å demre. Og det 

er denne sammenhengen jeg har arbeidet med. Jeg har lest 

igjennom Bibelen for å se om jeg kunne finne sporene etter 

6 Men Gud er ikke beseiret. Lunde forlag. 2008 

7 Derfor kan dere juble av glede. Frihet forlag 2008 / Redigert 

utgave. Åpne Dører 2017 

8 Kirkens første ledere etter apostlenes tid. 

Innledning 13

protevangeliet, og mønsteret er blitt tydeligere og tydeligere. 

Det går en rød tråd gjennom hele Bibelen, helt til den fullkomne 

seieren for kvinnens ætt proklameres på de siste sider 

i Åpenbaringsboken. Nå inviterer jeg deg til å bli med i dette 

studiet. Du må gjerne lese med kritiske briller, være uenig, 

gjerne si at jeg leser for mye inn i eller ut av en bibeltekst. Men 

for meg har det vært viktig å søke et dypt svar på et eksistensielt 

spørsmål: «Hvorfor, Gud, all denne forfølgelsen av dine 

barn? Pluss: Hvorfor så mye forførelse?» 

Forførelse 

«Dersom jeg uttrykker så høyt og klart jeg kan alle sannheter 

i Guds ord unntatt den sannheten som djevelen 

angriper akkurat i dag, da bekjenner jeg ikke Kristus, 

uansett hvor tydelig jeg forkynner hans sannheter på de 

andre områdene. Der kampen raser, der blir soldatenes 

lojalitet satt på prøve.» 

Martin Luther 

Protevangeliet gjelder ikke bare forfølgelse, det gjelder også 

forførelse. Forførelse er djevelens første strategi – og hans viktigste. 

Jeg skriver konsekvent «han» og ikke «den» om djevelen 

for å understreke at det ikke er en upersonlig ond kraft vi har 

å gjøre med, men en personlig åndsmakt som operer i verden 

«for å stjele, myrde og ødelegge» 9 . 

Det gamle testamentet forteller en historie om en nesten 

sammenhengende rekke av forførelses-angrep fra djevelen mot 

Guds folk. Fristelsene til å ta etter kulturene omkring var store. 

Noen ganger begynte de å tilbe de samme gudene, andre 

ganger gjaldt det moralske spørsmål. Da de ville ha en konge, 

9 Johannes 10,10 


var begrunnelsen at det hadde alle andre folk. Andre ganger 

kom opprøret mot Guds ord innenfra. Noen ganger var det 

et åpenlyst opprør. Andre ganger var det mer skjult, som med 

falske lykkeprofeter i motsetning til de sanne profetene. 

Brevene i Det nye testamentet forteller om det samme. 

I Roma var både religiøse skikker og umoralske handlinger 

som var fremmede for de kristne, en konstant utfordring. I 

Korint var det utsvevende livet med mange umoralske mønstre 

en fristelse. I Galatia dreide forførelsen seg om en teologi 

der konsekvensen var at Guds rettferdiggjørende nåde i Jesus 

ikke var eneste frelsesgrunn. Johannes-brevene vitner også om 

oppgjør med forførere. Disse brevenes viktigste ord er agape, 

guddommelig kjærlighet, men den guddommelige kjærligheten 

ser ikke gjennom fingrene med forførelse. Sendebrevene 

i Åpenbaringsboken 10 sier noe om hvordan menighetene og 

deres ledere ble forført, både gjennom påvirkning fra kulturen 

i samfunnet og gjennom filosofi som ikke hadde sin basis i 

Guds åpenbaring. Forførelsens konsekvens var at de sto i fare 

for å bli forkastet av Gud. Én alvorlig form for forførelse var 

å ha det ytre i orden men å være lunken i det personlige forholdet 

til Gud. 11 I menigheten i Filadelfia 12 sto de imidlertid 

imot forførelsen, med den følge at de ble forfulgt. 

Kirkehistorien fra kirkens første tid til i dag vitner om forførelse. 

Nesten alle spørsmål som vi diskuterer i dag, av dogmatisk 

og etisk karakter, ble diskutert i oldkirken. Temaene er 

sannelig ikke mindre aktuelle i dag enn i de første århundrer. 

Forførelsens bølger skyller inn over oss. Forførelsens åndsmakt 

banker på dør etter dør, snart i én skikkelse, snart i en annen. 

Slangen hviler ikke. Han vet at forførelsen er effektiv. 

10 Åpenbaringen kap. 2–3 

11 Åpenbaringen 3,15ff 

12 Åpenbaringsboken 3,7–13 

Innledning 15

16 Jesus vant og vi vil vinne 

Forfølgelse 

Men der kirken og den enkelte kristne står imot forføreren, 

der raser han. Han er ikke bare en brølende løve, han er en 

angripende løve. Da må vi ikke overraskes om han angriper 

med forfølgelse. Apostelen Paulus skriver: Alle som vil leve et 

gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 13 Virker det for 

radikalt? Ikke hvis vi skjønner at vi ikke bare har med Gud 

å gjøre, men også Guds fiende. Ikke hvis vi skjønner at han 

som skal knuses under vår fot, også kommer til å hogge oss i 

hælen for å gjøre oss ute av stand til å knuse ham. 

Hvilke forførelser og forfølgelser ser vi for våre øyne i dag? 

Siden forførelse har skjedd til alle tider i alle kulturer, kan 

vi tenke på de eldgamle religionene. Noen av disse er borte. 

Andre religioner lever fortsatt, og noen blomstrer, slik som 

hinduisme, buddhisme, islam og tradisjonelle afrikanske religioner. 

Men forføreren fortsetter også gjennom nye religioner 

og forvrengninger av Bibelens budskap. 

I alle deler av verden ser vi etisk og moralsk forførelse. Det 

er ikke å undre seg over at menneskeverd, familieliv og seksualetikk 

utfordres. Djevelen angriper i de mest fundamentale 

ting. Han vil ødelegge det vakreste og mest dyrebare Gud har 

skapt. Når djevelen først får oss på forførelsens rutsjebane, så 

går det fort utfor. Det er noen av oss som sørger over at det 

nesten er fritt fram for å ta livet av små menneskefostre, mens 

det for andre ikke er en alvorlig moralsk utfordring. Det er 

noen som sørger over at ekteskapet ikke (lenger) er den naturlige 

rammen for seksualliv, mens andre ikke tenker at det er 

noe problem. Samtidig reises det tankebygninger som forakter 

kristen etikk og moral. Det går fra forførelse til forfølgelse. 

Forfølgelse er noe mange kristne kjenner på kroppen. 

13 2. Timoteus 3,12

Ifølge World Watch List 2020 fra Åpne Dører opplever én 

av åtte kristne i verden en eller annen form for forfølgelse, alt 

fra daglig diskriminering og trakassering på mange plan til 

ekstrem vold. Noen opplever utestengelse og forfølgelse fra 

egen familie, slekt og klan. Noen opplever æresdrap, slik Jesus 

har forutsagt. Andre opplever det fra majoritetssamfunnet og 

staten. I noen tilfeller drives forfølgelsen av sekularisme og 

ateisme, andre ganger av religiøse krefter. Bak all forfølgelse 

står slangen, forføreren, Satan. 

Innledning 17


– 1 – 

Bibelens verdensbilder 

Det første bibelske verdensbildet 

er Guds skapelse av verden, slik det er beskrevet i de to første 

kapitlene i Bibelens første bok. Den heter på hebraisk Bereshit 

som betyr «I begynnelsen», oppkalt etter bokens to første 

ord. Den greske oversettelsen av Det gamle testamentet kaller 

boken Genesis (et latinsk ord), som betyr opprinnelse. 

Disse kapitlene handler om Guds skaperverk. I den første 

beskrivelsen av skapelsen er det et uttrykk som gjentas flere 

ganger: «Gud så at det var godt». Han skapte alt godt og vakkert. 

Alt var perfekt ordnet, og derfor kalles det kosmos. 

Endelig kommer skapelsen av mennesket, på hebraisk 

«Adam». «Da sa Gud: La oss skape mennesker i vårt bilde, så de 

ligner oss!» Gud sier at han vil gi mennesket forvalteroppdraget 

over jorden. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds 

bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud 

velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll 

jorden og legg den under dere!» 

Beskrivelsen av skapelsen avsluttes med ordene: «Gud så på 

alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» 

Den første skapelsesberetningen 14 er lineær og progressiv, 

14 1. Mosebok 1,1–2,4a 

Bibelens verdensbilder 19

med høydepunkt i skapelsen av mennesket. Den andre beskrivelsen 

av skapelsen 15 setter mennesket i sentrum i hagen 

i Eden som beskrives som et Paradis. Ordet kommer fra det 

greske paradeisos og betyr noe som er avgrenset fra resten av 

verden. Mennesket, Adam, er i direkte kontakt med Gud og 

får et stort kulturoppdrag. Men én ting mangler for mannen, 

og det er en kvinne. Hun skal være mor for de kommende 

generasjoner og får derfor navnet Eva – på hebraisk Hava ‘liv’, 

av ordet for å leve, «haja». 16 Adam jubler over kvinnen Gud har 

gitt ham. Hun er lik ham og samtidig forskjellig fra ham, og de 

er skapt til å være ett. Sammen skal de få barn, og etter hvert 

skal jorden fylles med en stor familie som både er velsignet og 

som skal velsigne hele jorden. Guds vilje er at hele jorden skal 

fylles av paradisiske tilstander, slik det uttrykkes i serafenes 

lovsang og i en salme: «Hele jorden er full av Guds herlighet!» 17 

I det første bibelske verdensbildet er alt godt, paradisisk. 

Der er det overflod av alt godt, et godt liv, perfekte relasjoner. 

Der er ingen ondskap og synd, ingen sykdom og død, ingen 

frykt og bekymring. Fremfor alt er det et liv i fullkommen 

harmoni med Guds vilje og derfor også under Guds beskyttelse. 

Her er ingen djevel og ingenting ondt. Her er ingen 

forførelse eller forfølgelse. Det var slik Gud ville det skulle 

være. Det er dette alle mennesker lengter etter. 

Det andre bibelske verdensbildet 

er annerledes. Det beskriver syndefallet og dets konsekvenser. 

Relasjonen til Gud og medmennesker blir forstyrret. Til og 

15 1. Mosebok 2,2a–25 

16 1. Mos 3,20 

17 Jesaja 6,3; Salme 72,19 


med skaperverket lider under syndefallet. Mens vi kjenner oss 

igjen i lengselen etter det første, kjenner vi igjen realismen i 

det andre. I denne spenningen kommer vi til å leve helt til 

Gud skaper en ny himmel og en ny jord, slik det blir beskrevet 

i Bibelens siste bok, Åpenbaringsboken 18 . Slik blir hele vår 

virkelighet rammet inn og forklart. 

Forførelse og forfølgelse 

Det er viktig at vi forstår begge disse virkelighetsbildene og 

ikke minst spenningen mellom dem. Faktum er at resten av 

Bibelen er fortellingen om dette: Gud er fortsatt den gode og 

velsignende Gud fra skapelsen, men noe har forstyrret hans 

gode plan. Dette «noe» er forårsaket av en personlig opprørsk 

fallen engel som første gang vi møter ham, blir kalt «slangen». 

Etter opprøret mot Gud, som er fortalt i Jesaja-boken 19 i bildet 

av Babelkongen, setter den falne engelen, som blir kalt med 

det hebraiske navnet Satan (motstander og anklager), og det 

greske diabólos (djevelen), inn sitt støt mot menneskene. Det 

første angrepet er forførelse, fordi det i denne fasen er det 

mest effektive. Men kanskje også fordi forførelse rett og slett 

er opprør mot Gud, og det var slik det begynte med Satan 

selv. Den andre hovedform for angrep er forfølgelse. Den 

vil i hovedsak skje der mennesker ikke vil la seg forføre, men 

holder fast ved sannheten i Guds ord, koste hva det koste vil. 

Jesus sier at «tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge». 20 

Disse to ordene, forførelse og forfølgelse, kommer vi til å 

nevne flere ganger i boken. Bakgrunnen for boken er nettopp 

18 Åpenbaringen kap. 21 

19 Jesaja 14,3–20 

20 Johannes 10,10. 


at jeg har måttet stille meg selv begge disse spørsmålet mange 

ganger: Hvorfor så mye forfølgelse? – og: Hvorfor så mye 

forførelse? 

Jesus lærte sine disipler å be «frels oss fra det onde». 21 Den 

greske teksten kan like gjerne oversettes med «den onde». Han 

lærte ikke disiplene å be om at de skulle unnslippe alt vondt, 

all smerte og alt annet lignende. Men han lærte dem om å be 

om å bli vernet mot det kvalifisert onde som er djevelens strategi 

for å fjerne mennesker fra Gud; synd, forførelse og frafall. 

22 Jesus vant og vi vil vinne 

Kvinnens ætt 

I dommen over slangen etter at han har forført Eva og Adam, 

sier Gud: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom 

din ætt og hennes ætt. Han skal ramme ditt hode, men du 

skal ramme hans hæl.» 22 Det hebraiske ordet «hu» som brukes 

om ætten, betyr han (personlig pronomen hankjønn). Den 

greske oversettelsen Septuaginta bruker også det personlige 

pronomenet for hankjønn begge steder (i nominativ autos, i 

genitiv autou). Jødiske lærde har grunnet mye på dette ordet. 

Noen oversettelser foretrekker pronomenet «den» om kvinnens 

ætt fordi en tenker at det dreier seg om en kollektiv 

ætt som både skal rammes i hælen, men også knuse slangens 

hode. Så hva er riktig – han eller den? Kan det være både 

«han» og «den»? 

Vanligvis følger jødiske genealogier menn. Det er slektene 

etter Abraham, Isak, Jakob, Juda osv. Slik er det i Matteusevangeliet, 

forfattet av jøden Matteus 23 : Fra Abraham til 

21 Fader vår, Matteus 6,13. 

22 1. Mosebok 3,15. Min oversettelse. Lignende i flere 

Bibeloversettelser. 

23 Matteus kap. 1

David er det nevnt 14 menn i slektslisten og kun én kvinne, 

Rut. Hun var en ikke-jøde som ble oldemor til David. Fra 

David er det igjen 14 slektsledd fram til bortføringen til Babylon, 

og ingen kvinne er nevnt uten Urias kone Batseba. 

Fra bortføringen til Babylon og fram til Jesus er det også 14 

slektsledd, og bare én kvinne er nevnt – Maria, Jesu mor. 

I Lukas-evangeliet, som er skrevet av en ikke-jøde og er 

mer universelt enn Matteus-evangeliet som ble skrevet til Jesustroende 

med jødisk bakgrunn, går ættelisten den andre 

veien. 24 Den begynner med «Jesus, sønn av Josef, sønn av Eli, 

sønn av Mattat» og ender med «Enosj, sønn av Set, sønn av 

Adam, sønn av Gud». Ikke én kvinne er nevnt. Men Maria har 

så visst fått en svært fremtredende plass i Lukas-evangeliet, fra 

engelen kom med budskapet til henne og helt fram til Jesu 

oppstandelse – og videre i urkirken 25 . 

Kvinnens ætt kan være «den» på flere måter. Selv om vi 

eksegetisk kommer til at kvinnens ætt er en «han», mener 

jeg at det ikke er galt også å tenke at den er kollektiv. For det 

første kan den betegne hele menneskeheten, for hele menneskeheten 

er skapt og elsket av Gud. Den utsettes for djevelens 

angrep fordi han vil ødelegge det som bærer Guds merke. La 

oss si det slik: Gud elsker alle mennesker, men han hater de 

onde gjerningene de gjør. Djevelen, derimot, hater alle mennesker, 

men han elsker de onde gjerningene de gjør. Gud 

skapte menneskene i sitt bilde, djevelen vil isteden ha oss til 

å reflektere ham. 

Dernest er kvinnens ætt Guds folk, både Israel som den 

gamle pakts Gudsfolk og den kristne kirke som den nye 

pakts Gudsfolk. Hvordan sammenhengen er mellom disse to 

24 Lukas 3,23–38 

25 Apostlenes gjerninger 1,14 


Gudsfolkene, beskriver Paulus tydelig i Romerbrevet 26 . Den 

historien fortelles mellom Bibelens permer og i hele historien 

til både den gamle pakts folk, jødene, og den nye pakts folk, 

kirken. Det er to ting som fremfor alt kjennetegner slangens 

angrep på kvinnens ætt; forførelse og forfølgelse. 

Har djevelen overtaket? 

Gud skapte mennesket i sitt bilde. Evas og Adams slekt skulle 

gjenspeile Gud, leve i lydighet mot ham og tilbe ham. Da 

slangen fristet Eva, var det for å dra henne og hennes slekt, det 

vil si alle mennesker, med seg i opprøret mot Gud. Siden han 

lyktes, kunne vi tenke at han hadde fått overtaket på Gud. 

Men det har han ikke. Bibelen forteller for det første at hans 

opprør mot Gud gjorde at Gud kastet ham ut av himmelen. 

Gud viste dermed at det er Han som er Herre, og ikke djevelen. 

På samme måte var det da djevelen dro Eva og Adam 

og dermed deres slekt med i opprøret: Gud felte en dom over 

djevelen. Djevelen kan aldri få overtaket over Gud. 

Så når Gud i 1. Mosebok 3,15 uttaler et domsord over 

slangen og et frelsesord for Evas slekt, betyr det at Gud har 

makt og rett til å dømme djevelen og frelse menneskeslekten. 

Og han gir Evas ætt i oppgave å knuse slangens hode. 

26 Romerbrevet kap. 9–11 


– 2 – 

Holocaustperspektivet 

Det er et perspektiv i Det gamle testamentet som strekker 

seg opp til vår egen tid som kan kaste lys over hvordan 

slangen angriper Evas ætt som kollektiv og hvordan Evas ætt 

knuser slangens hode. Det forteller at slangen er ute etter å 

ramme Evas ætt fordi den er Guds utvalgte folk. Dette folket 

på sin side kan ikke knuse slangens hode i sin egen makt, men 

bare ved Guds hjelp. 

Dette perspektivet kan hjelpe oss til å forstå djevelens angrep 

på Guds folk, både Israel og Kirken. Det viser oss også 

hvordan seieren vinnes. Det følgende vil vise noen vesentlige 

prinsipper. Ta gjerne tid til å reflektere over hvordan disse 

prinsippene er aktuelle i dag både med hensyn til jødene og 

Israel og med hensyn til Kirken. 

Det første «holocaust» 

Det første forsøket på å utslette Guds folk, Israel, er beskrevet 

i 2. Mosebok. Egypts farao ser med bekymring på at 

Holocaust- perspektivet 25

israelittene blir mange. Han frykter deres store antall og den 

makten de får gjennom det. Hvordan skal han begrense dem? 

Det han iverksetter ville ha ført til utslettelse av Israels folk i 

løpet av kort tid. 

Farao har satt seg noe fore. Det er inspirert av den onde, 

djevelen. Farao blir så besatt av tanken at ingenting får stanse 

ham. Selv ikke alle de mektige tegnene Gud gjør gjennom 

Moses, stanser ham. Hjertet blir hardere og hardere. Han 

burde se at Israels Gud er sterkere enn Egypts guder, men 

han er så bundet i sitt opprør mot Israels Gud at han ikke 

lenger ser omvendelsens mulighet. 

Da han endelig lar Israels folk dra under ledelse av Moses, 

tar det ikke lang tid før han på nytt lar ondskap fylle 

sitt hjerte. Det som driver ham, er å kunne se at Guds folk 

bli utryddet. Egypts guder skal seire, Israels Gud skal lide 

nederlag. 

Da Israel står ved Sivsjøen, er de fylt av skrekk. Foran 

dem er sjøen og havet, bak dem er Faraos store hær. Dødsrikets 

krefter omgir dem. Men det er da Gud griper inn. 

Han er den allmektige Gud! Gud frelser sitt folk, og han 

dømmer fienden. 

Dette er vel en god illustrasjon på at slangen hogger kvinnens 

ætt, Israel, i hælen, men kvinnens ætt knuser slangens 

hode! Til minne om denne hendelsen feirer Israel og jødene 

hvert år påske. Det hebraiske ordet pæsach betyr ‘forbigang’, 

og viser til at dødsengelen gikk forbi hvert hus der det var 

strøket blod på dørkarmen. Det i seg selv var en frelseshandling 

fa Gud, men den hadde ikke blitt husket og feiret hvis 

det ikke var for redningen gjennom Rødehavet. Hele Egypts 

hær omkom, men hele Israels folk ble reddet. Faraos liv fikk 

en ende, men Moses og Israels folk fortsatte sin vandring 

bort fra trelldommen til løftets land. Eller sagt på en annen 


måte: Slangen og dens ætt ble knust under hælen på Guds 

folk, Evas ætt. Gud frelser Evas ætt og straffer slangens ætt. 

Det andre «holocaust» 

Det andre forsøket på å utslette Guds folk, jødene, er beskrevet 

i Esters bok. Haman var en mann i en høy posisjon i det 

persiske riket og rådgiver for kongen. Men det var én ting 

som irriterte ham, nemlig at jøden Mordekai ikke viste ham 

den ære han mente han hadde krav på. Irritasjonen vokste til 

hat mot det jødiske folket. Han fikk kongen til å utstede et 

skriv om at jødene i alle provinser i perserriket kunne drepes. 

Mordekai fikk kjennskap til det. Men det hadde seg slik 

at Mordekai var fosterfar til kongens hustru, dronning Ester. 

Han fikk formidlet informasjon om den alvorlige situasjonen 

til henne, og med fare for sitt eget liv gikk hun til kongen. 

Haman fortsatte arbeidet med sin onde plan. Men han 

skulle ikke lykkes. I stedet for å se Mordekai hengt på en stake 

som Haman hadde reist, ble Haman selv hengt på den. Og i 

stedet for å se jødene angrepet og utryddet i provinsene, måtte 

kongen se at det var jødene som seiret. Sagt på en annen måte: 

Slangen, representert ved Haman, ble knust under hælen av 

Evas ætt, det jødiske folk. 

Det var så nært et nytt «holocaust» på det jødiske folket 

som det gikk an, men Gud reddet sitt folk. Til minne om 

dette feirer jødene purim hvert eneste år. Det er en stor gledesfest. 

Gud frelser Evas ætt og straffer slangens ætt. 

Det tredje «holocaust» 

Det tredje forsøket på å utslette det jødiske folket er beskrevet 

i Makkabeerbøkene og nevnt i Daniels bok. Den syriske 

Holocaust-perspektivet 27

kongen Antiokos IV Epifanes var sterk tilhenger av hellenismen. 

Han tilba guden Zeus. Hans mål var å tvinge alle rikene 

som var under hans herrevelde, til å akseptere hellenistisk 

ideologi og religion. Det var imidlertid ett folk som standhaftig 

sto imot, jødene. 

Antiokos bestemte seg derfor for at hvis han ikke kunne 

få dem til å bøye seg ved tvang, så skulle de utryddes. Han 

profanerte templet i Jerusalem. I stedet for tilbedelse av Israels 

Gud satte han opp bilde av guden Zeus. Han ofret også griser 

i templet for riktig å vise vanære ovenfor jødisk tro. 

Men akkurat idet han skulle til å utføre sitt «holocaust» 

mot de jøder som ikke hadde villet bøye seg for ham, skjedde 

noe som tvang ham bort. Gud reiste opp noen djerve krigere 

blant det jødiske folket, og jødene vant og overlevde. 

Til minne om dette feirer jødene hanukka, lysfesten. Det er 

en seiersfest i takknemlighet for Guds frelse. Sagt på en annen 

måte: Slangens redskap, Antiokos IV Epifanes, som hadde 

hogd jødene, Evas ætt, i hælen, ble selv knust under hælen 

til Evas ætt. Gud frelser Evas ætt men straffer slangens ætt. 

Jødene som Evas ætt 

Når vi i kapittel 8 skal se nærmere på Det gamle testamentet, 

vil vi se dette mønsteret. Der vil vi gå mer i dybden på hvert 

enkelt skrift. 


– 3 – 

Satan utfordrer Jesus 

Matteus 4,1–11 

B 

ibelens første bok forteller at Satan fristet Eva. Eva og 

Adam ga etter for fristelsen. De lyttet til fristeren mer 

enn de adlød Guds ord. Satan vant, men Eva og Adam vant 

ingenting ved å adlyde ham. De tapte. Dermed mistet de tillatelsen 

til å være i Edens hage. Slangen lyktes i sitt forsett; å 

hogge mennesket i hælen. 

Når vi går til Det nye testamentets innledning, møter vi en 

motsatt historie. Det vil si: Scenen er ganske lik til å begynne 

med. Satan angriper Jesus med fristelse. Men der slutter også 

likheten. Eva ga etter, Jesus sto imot. Han adlød Guds ord 

og avviste Satans. Dermed begynte han på sin fremste gjerning; 

å knuse slangens hode. Hans oppgave var å rette opp 

igjen det som gikk galt i syndefallet. Eva tapte for slangen, 

Jesus skal vinne. 

Jesu gjerning går ut på å bringe Guds rike til menneskeheten. 

«Guds rike er kommet nær!» proklamerte han. Han 

oppfylte profetiene om å bringe den messianske frelse. Han 

knuste slangens hode – helt fra begynnelsen og til slutten av 

sin tjeneste. Når mennesker tar imot frelsen fra Jesus, blir de 

Satan utfordrer Jesus 29

også med i hans gjerning å knuse slangens hode. Men det har 

sin pris å gå i kamp med Satan. Det erfarte Jesus, og det vil 

også Jesu etterfølgere oppleve. «Hvis jeg aldri opplever djevelens 

angrep, da må jeg spørre meg selv om jeg lever radikalt nok 

som kristen,» skal Broder Andreas, stifteren av Åpne Dører, 

ha sagt. 

Ved innledningen til fastetiden forkynnes det ofte ut fra 

teksten om Jesu motstand mot og seier over Satans fristelse. 

27 

Jesus er vårt store forbilde, også i dette! Selvsagt brukte 

Jesus fasten til å være nær Gud. Han ba, leste Guds ord, 

mediterte over det og kledde seg i Guds rustning før han 

skulle begynne sin tjeneste. Trengte Jesus det, så trenger vi 

det enda mer. 

Det viktigste er ikke at Jesus fastet, men den dype betydningen 

av hans faste. Slik forteller Matteus om det: 

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet 

(gresk: peirasthénai) av djevelen. Han fastet i førti dager 

og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren (gresk: 

peirázoon) til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse 

steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: 

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som 

kommer fra Guds munn.» 

Da tok djevelen (gresk: diábolos) ham med til den hellige 

byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du 

Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: ...» 

Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal 

ikke sette Herren din Gud på prøve.» 

Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell 

og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt 

27 Matteus 4,1–11 


dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da 

sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! (gresk: Sataná, av 

hebraisk: Shatan) For det står skrevet: Herren din Gud 

skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen 

ham, og se, engler kom og tjente ham. 

I den bibeloversettelsen jeg siterer her 28 , har dette tekstavsnittet 

fått overskriften «Jesus blir fristet». Ordet som er 

oversatt med «fristet» (gresk: peirázo) kan også oversettes 

med «testet» eller «prøvet». 29 Det taler på en måte om Jesu 

eksamen. Jesus måtte bestå en eksamen før han kunne begynne 

på tjenesten. 

Ordet peirazo (som substantiv: peirasmon) brukes også i 

bønnen Jesus lærte disiplene 30 : Hvordan skal vi best oversette 

bønnen om å unngå fristelse? Led oss ikke inn i fristelse, heter 

det i noen oversettelser. La oss ikke komme i fristelse, heter det 

i Bibelselskapets nyeste oversettelse. I historien om at Jesus 

ble fristet eller testet, heter det at det var Ånden som førte ham 

ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen! Hvis Jesus måtte 

gjennom en test og ved det beseire djevelen, kan det tenkes 

at vi som hans disipler også må gjennom en test for å beseire 

djevelen? Ånden ville ikke at Jesus skulle tape, men at han 

skulle vinne over djevelen. På samme måte har Gud en plan 

gjennom oss: Om vi testes, så skal vi vinne – i Jesu navn, 

ved hjelp av Guds ord og på grunnlag av Jesu seier! Slik viser 

Gud at Jesu disipler ikke er som Eva. Vi har fått en ny ånd, 

lydighetens ånd. Og vi har fått en ny rustning der vi bærer 

Åndens sverd – Guds ord – og troens skjold som vil stoppe 

pilene fra den onde. 

28 Bibelselskapet 2011 

29 Det er det samme ordet som brukes i «å sette Gud på prøve». 

30 Matteus 6,9–13 


Jakob, Jesu bror, skriver at «ingen som fristes, må si: ‘Det er 

Gud som frister meg.’ For Gud fristes ikke av det onde, og selv 

frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget 

begjær.» 31 

Hvordan skal vi forstå dette? Vi ber om at Gud ikke må 

lede oss inn i fristelse, men Bibelen forteller at Ånden førte 

Jesus til et sted der han skulle prøves av djevelen. Selvsagt 

frister ikke Gud noen til å gjøre det onde. Hele Bibelen er klar 

på at det er Den onde som frister oss til å gjøre det onde. Gud, 

derimot, redder oss fra det onde og gir oss kraft til å stå imot 

det onde. Men Gud lar oss altså ikke unngå alle prøvelser, 

tentamener og eksamener. 

Jeg har ikke alle svar på spørsmålet om fristelse, men én 

ting er klart: Jesus er det store eksempelet på at det er mulig 

å beseire djevelens forsøk på å forføre! Vi som tilhører ham, 

kan gjøre det samme. Vi kalles til å forsake djevelen og alle 

hans gjerninger og alt hans vesen. Vi må ikke følge Eva og 

Adam i deres ettergivenhet. 

Det avsnittet som følger deretter, har overskriften «Jesus 

begynner sin gjerning». Så merk dette: Jesus testes og prøves 

før han begynner sin gjerning. Det var ingen snarvei for Jesus 

til seier. Til og med Guds Sønn måtte gå den uhyre vanskelige 

veien. Han måtte bestå prøven. 

Den første testen 

Den første fristelsen djevelen prøvde å lokke Jesus inn i, var 

trangen etter behovstilfredsstillelse. Jesus hadde fastet i førti 

dager og førti netter og ble selvfølgelig til sist sulten. Og om 

han ikke snart fikk i seg mat, kunne han dø. 

31 Jakob 1,13f 


Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at 

disse steinene skal bli til brød!» «Guds Sønn!» sa djevelen. Skulle 

ikke Guds egen sønn ha rett på mat? Djevelen er ekspert på 

herlighetsteologi. Hvordan er våre tanker om behovstilfredsstillelse? 

«Jeg er sulten – Jeg har rett på mat!» «Jeg er et menneske 

med drifter – jeg har rett på å få tilfredsstillelse!» «Jeg 

har rett til å være lykkelig – så jeg har lyst på …» 

Men Jesus svarer ikke djevelen på grunnlag av følelser eller 

naturlige behov. Han svarer med: «Det står skrevet i Guds ord!» 

Det er noe som er sannere, viktigere og mer grunnleggende 

for et sant menneskelig liv enn våre behov, følelser og tanker, 

og det er lydighet mot Guds ord! 

Den andre testen 

Djevelen kan også Guds ord, og han vet å plukke ut deler av 

det eller vri på det slik at det skal treffe et svakt punkt hos 

oss. «Er du Guds Sønn?» spurte han Jesus. Selvsagt visste Jesus 

hvem han selv var, og han kunne ha demonstrert det. 

Det er ikke uvanlig å høre bibelord løsrevet fra sin sammenheng 

eller ganske forvrengt i teologiske samtaler. Ofte 

blir de brukt som forsvar for egne tanker. En sann kristen vil 

alltid granske Skriftene i Bibelen nøye, og deretter innrette 

sitt liv etter det som står skrevet, selv om det strider mot egne 

tanker og følelser og ikke minst det andre tenker. Vi står midt 

i den type utfordringer. Og det er ikke nytt. Hver tid og hver 

kultur har sine utfordringer. Den som vi følge Jesus, må ofte 

ta et standpunkt som er på kollisjonskurs med majoritetens 

syn. Og han eller hun må være forberedt på å tåle hån, diskriminering, 

utestengelse og forfølgelse. Da må vi huske: Det 

er bedre å bli forfulgt enn forført. Jesus priser den salig som 

blir forfulgt for hans navns skyld. 


Den tredje testen 

Djevelen proklamerer: «Alt dette vil jeg gi deg!» Du kan vinne 

hele verden! Du kan få alt – hvis du er villig til å selge din 

sjel! Djevelen er den frekkeste skapningen i hele universet. 

Han har vært det fra han gjorde opprør mot Gud. På grunn 

av det opprøret ble han kastet ut av himmelen, men han er 

ikke mindre frekk i sin gjerning på jorden. Han har ett mål, 

nemlig å ødelegge alt det gode Gud skaper. 

Djevelens listige angrep mot Jesus er et spørsmål om også 

Jesus er villig til å selge sin sjel. Eller litt mindre voldsomt: Er 

du villig til å forlate prinsippene dine for å unngå trøbbel? Er 

du villig til å gå på akkord med samvittigheten og overbevisningen 

din? Er det noe som egentlig er veldig viktig, men som 

du likevel prøver å skyve bort som mindre viktig? 

Jesus var kontant i sin avvisning av djevelen: Bort fra meg, 

Satan! For Jesus var det ikke noe alternativ å gjøre det veldig 

viktige mindre viktig eller å inngå kompromiss. Sannhet er 

sannhet! Løgn er løgn! Guds ord er Guds ord, og det kompromisses 

det ikke med. 

Forsakelsen 

I trosbekjennelsen og forsakelsen sier vi: 

Jeg tror på Gud … Og: Jeg forsaker djevelen og alle hans 

gjerninger og alt hans vesen! 

Vi kan ikke si det med likegyldighet eller lunkenhet. Det 

går absolutt ikke an å si litt ja til Gud og litt ja til djevelen! Vi 

må gjøre som Jesus sa: «Bort fra meg, Satan!» Og si det like 

bestemt, med autoritet. 

Jesus var så interessant for djevelen at djevelen satte alt inn 

på å felle ham. Ikke bare tre ganger, men helt fram til korset. 


Kirken er like interessant for djevelen – til alle tider. Han 

frister og forfører. Er kirken like tøff i møtet med djevelen 

som det Jesus var? Hvis kirken er tøff i møte med fristeren, 

da skal den få kjenne hva kampen koster. Men da blir kirken 

også stadig sterkere. På den annen side: Hvis kirken først lar 

seg forføre, da lar han den være i fred. Og kirken kommer til 

å bli svakere og svakere. 

Hva med meg? Hvis jeg lever sterkt som kristen, er djevelen 

veldig interessert i meg. Hvis jeg går rundt og minner meg 

selv og andre på at «Guds ord sier …», da må jeg regne med 

stadige angrep fra djevelen. Men hvis jeg lever sløvt som kristen, 

er ikke djevelen interessert i meg. Da holder jeg meg selv 

borte fra Gud. Djevelen behøver ikke bruke tid og krefter på 

en sløv kristen! Eller på en som har valgt kompromissets vei. 

Et blikk bakover: 1. Mosebok 3,15 

Evangeliene forteller hvordan Jesus allerede som barn elsket å 

være i sin Fars hus. Men det meste av deres fortelling handler 

om Jesus som voksen mann. De forteller at etter at han ble 

døpt og Den hellige ånd kom over ham, var han i ødemarken 

der han ble fristet av djevelen. Og da går tankene til den hendelsen 

som 1. Mosebok forteller om. Det gamle testamentets 

begynnelse forteller om hvordan djevelen beseiret de første 

menneskene ved at de syndet mot Guds ord. Det nye testamentet 

begynner med fortellingen om hvordan Jesus seirer 

over djevelen ved å holde seg til Guds gode ord. 

Adam og Eva, våre stamforeldre, var skapt i Guds bilde 

som sanne mennesker. De skulle avspeile Gud på den jorden 

som var et paradis. Men en som allerede hadde gjort opprør 

mot Gud, djevelen, snek seg innpå Eva og sa: «Har Gud virkelig 

sagt …?» Han begynte å vrenge og vri på de tydelige 


Boken er utgitt i samarbeid med 

Åpne Dører 

www.opendoors.no 


Studieopplegg 

16 samlinger for grupper, 

seminarer og lignende 

Du kan søke om støtte fra K-STUD. Se www.k-stud.no 

Samling 1: 

Bokens innledning 

1. Del tanker om hvorfor det skjer så mye forfølgelse av 

Guds folk: Jødene og Kirken? 

2. Hvordan har forfølgelsen av jødene vært gjennom 

historien? 

3. Hvordan har forfølgelsen av kristne vært gjennom 

historien? 

a. Les først og fremst Bibelen for å finne svar. 

b. Les gjerne nyhetsstoff og litteratur og se filmer fra 

Åpne Dører 

4. Hvorfor og hvordan ble Jesus forfulgt? 

Studieopplegg 305

Bibelen sier mye om forfølgelse, både gjennom 

beretninger og lære. Men hva er den dypeste årsaken? 

Kan noen av kirke fedrenes forklaringer av 

protevangeliet – forhistorien til evangeliene – gi 

oss svar? 

Det er denne sammenhengen Stig Magne Heitmann 

har arbeidet med. Han tar leseren med på en reise 

gjennom Bibelen for å se om det finnes spor etter 

protevangeliet. Og mønsteret blir tydeligere og tydeligere: 

Det går som en rød tråd gjennom hele Bibelen, 

helt til den fullkomne seieren for kvinnens ætt som proklameres 

på de siste sidene i Åpenbaringsboken. 

Jeg har hatt stor glede av å høre Stig Magne Heitmann 

undervise om denne tematikken en rekke ganger. Det er 

lett å bli fortvilet når vi ser omfanget av forfølgelse av 

Kirken. Det er derfor viktig å se Bibelens og kirke historiens 

røde tråd, helt fra «protevangeliet» via Åpenbaringsboken 

til vår egen tid. Dette legger Heitmann fram på 

en glimrende måte. Jeg anbefaler undervisningen i boken 

på det varmeste. 

– Linda Askeland, informasjonsleder i Åpne Dører 

Boka er godkjent av 

WWW.VENTURAFORLAG.NO

Bok: Jesus vant og vi vil vinne

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?