Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forbodstida<br />
Forbodet mot brennevin <strong>og</strong> heitvin som<br />
varte frå 1919-1926, hadde stor innverknad<br />
på etableringa av edruskapslova i<br />
1932.<br />
Sjølv om folkeavstemminga i 1919 gav<br />
ein klar siger for forbod, utvikla det seg<br />
til ein fiasko. Forbodet var meint å få<br />
bukt med drukkenskapen, men fekk<br />
berre liten verknad. Årsaka var mellom<br />
anna manglande respekt for fleirtalet sin<br />
vilje både frå myndigheiter <strong>og</strong> meinigmann.<br />
Dette synast ikkje så rart når<br />
sjølv statsminister Otto B. Halvorsen frå<br />
Høgre uttalte at han såg på avstemninga<br />
som eit folkebedrag.<br />
Sjølv i eit sterkt fråhaldsfylke som <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> kan vi sjå utslag av denne<br />
manglande respekten. I alle høve om vi<br />
skal tru medisinalberetningane frå<br />
legane i dei forskjellige legedistrikta.<br />
Det vi må ta omsyn til når vi les denne<br />
type skildringar, er at motstandarane av<br />
forbodet nok ville trekkje fram til dømes<br />
smugling <strong>og</strong> heimebrenning som naturlege<br />
utslag av forbodet. Motsett ville<br />
fråhaldsfolket forklare lovbrota med<br />
passiv haldning frå myndigheitene til<br />
denne type kriminalitet.<br />
For åra 1919 <strong>og</strong> 1921 finn vi følgjande<br />
omtaler av edruskapen:<br />
Leikanger 1919: "Edrueligheten synes<br />
ikke å være så god som tidligere. Der<br />
brygges maltøl, rosinvin <strong>og</strong> moseøl, <strong>og</strong><br />
Johan Scharffenberg (født 23. november<br />
1869, død 1. februar 1965) var ein norsk<br />
psykiater. Han var dessutan kriminol<strong>og</strong>,<br />
samfunnsforskar <strong>og</strong> forfattar, samt medlem<br />
av Alkoholkommisjonen <strong>og</strong> aktiv i fråhaldsrørsla<br />
anleggsarbeidere, som kommer hjem,<br />
skal <strong>og</strong>så ha med seg sterkere saker".<br />
1921: "Edrueligheten er ikke så god<br />
som før. Møreøl, heimabrent <strong>og</strong> 'pip pip',<br />
en vare, som tillaves av rosiner <strong>og</strong> gjær<br />
- nytes av ungdom til overmål".<br />
Vik 1919: "Edruelighetstilstanden er<br />
langt i fra god tross forbudet, <strong>og</strong> den<br />
almindelige mening er, at der aldrig har<br />
været så megen fyll som nu, <strong>og</strong> de dårlige<br />
varer vino blanco <strong>og</strong> tinto, som nytes<br />
er årsak i at lægen ofte søges, hvor<br />
årsaken er 'tømmermenn' som varer i<br />
dagevis. Nærsagt hver båt kommer med<br />
kasser av disse viner".<br />
1921: "Den gamle ølbrygning har tatt<br />
sig betydelig op, men 'heimebrenning'<br />
forekommer likevel. Tallet av avholdsfolk<br />
minker jevnt, snart er de kun en<br />
saga blot, hvis forbudet vedvarer".<br />
Kyrkjebø: "Drikkfeldigheten <strong>og</strong> usedeligheten<br />
er ringe".<br />
Naustdal 1919: ”Bruken av hjemmebrygget<br />
øl er øket efter forbudsbestemmelsene.<br />
Der lages <strong>og</strong>så et produkt av<br />
sukkervann <strong>og</strong> gjær, som kan virke ganske<br />
kraftig berusende. De fleste drikker<br />
hele suppen, når den er ferdiggjæret,<br />
men n<strong>og</strong>le forsøker sig på destillasjonskunsten<br />
med større eller mindre held.<br />
Jeg har latt undersøke destillatet, som<br />
viste sig å holde 55 pct".<br />
Førde 1921: "Av alkoholholdig drikke<br />
nytes hjemmebrygget øl, der kan være<br />
meget sterk, <strong>og</strong> gjæret 'sukkervatn'.<br />
Drikkfeldighet er skjelden".<br />
Bremanger 1921: "...alkohol betraktes<br />
som universalmiddel"<br />
Vågsøy 1921: "Edrueligheten <strong>og</strong> sedeligheten<br />
er bra, men det er her som<br />
andre steder: moralen <strong>og</strong> ansvarsfølelsen<br />
er slappet efter krigen <strong>og</strong> høikonjukturen".<br />
Ytre Nordfjord 1919: "N<strong>og</strong>et større<br />
misbruk av drikkevarer er der ikke, men<br />
det ser ut som vindrikkingen tiltar".<br />
Innvik 1919: "Forbudet har brakt frem<br />
igjen det gode hjemmebryggete øl, som<br />
der fremstilles ikke litet av".<br />
1921: "Der drikkes mye hjemmebrygget<br />
øl, navnlig i Opstryn <strong>og</strong> Hornindal,<br />
dessuten har man under forbudet slått<br />
sig på sprit, som før var litet kjent".<br />
Gloppen 1921: "Edrueligheten er god,<br />
men skal ikke ha bedret sig de siste år".<br />
kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18<br />
Elles sto det visstnok bra til med "edruligheten"<br />
både i Lærdal (1921:<br />
”Sedelighets- <strong>og</strong> edruelighetsforholdene<br />
er gjennomgående upåklagelige), Lavik<br />
(1919: "litt hjemmebrygging, men ingen<br />
brenning"), Fjaler (1919: "hjemmebrenning<br />
hører man intet til <strong>og</strong> ølbrygging<br />
blir sjeldnere"), Nordfjordeid,<br />
Selje <strong>og</strong> Davik. I dei øvrige legedistrikta<br />
er ”edrueligheten” ikkje omtalt i<br />
desse åra.<br />
Edruskapsnemnder - behandling<br />
framfor forbod <strong>og</strong> straff<br />
Resultatet av forbodstida var tydeleg:<br />
Sjølv under slike forhold måtte ein<br />
rekne med eit stort alkoholmisbruk.<br />
Dette aktualiserte ideen om behandling<br />
av alkoholmisbrukarar. Kunne ein ikkje<br />
få bukt med bruken av alkohol, ville det<br />
vere eit framsteg å hindre misbruk. Ein<br />
statleg komité vart sett ned for å greie ut<br />
”edruelighetstilstanden <strong>og</strong> behandlingen<br />
av drikkfeldige” i Noreg. Blikket vart<br />
retta mot alkoholmisbruket som ei sosial<br />
plage som var øydeleggjande for<br />
heim, familie <strong>og</strong> samfunn. Her vart<br />
ikkje alkoholen eller tilgangen til alkohol<br />
presentert som noko problem, men<br />
heller bruken av den.<br />
I 1931 la komiteen fram forslag til ”lov<br />
om edruelighetsnevnder <strong>og</strong> behandling<br />
av drikkfeldige” for Stortinget. Lova<br />
vart vedteke året etter, men dei vanskelege<br />
økonomiske tilhøva i mellomkrigstida<br />
gjorde at systemet ikkje vart innført<br />
før mot slutten av 1930-talet. Gjennom<br />
denne lova vart det bestemt at kommunane<br />
kunne opprette edruskapsnemnder.<br />
Edruskapsnemndene skulle arbeide for<br />
betre ”edruelighetsforhold” i kommunane.<br />
Oppgåva var tredelt:<br />
1. å ta sig av drikkfeldige <strong>og</strong> yde råd<br />
<strong>og</strong> hjelp til deres pårørende;<br />
2. Å støtte <strong>og</strong> fremme undervisning<br />
<strong>og</strong> oplysningsvirksomhet om<br />
alkoholspørsmålet i skoler <strong>og</strong> på<br />
annen måte;<br />
3. Å gjøre henstillinger <strong>og</strong> avgi<br />
uttalelser overfor de kommunale<br />
myndigheter til fremme av<br />
nevndens opgaver.<br />
Kvar kommune som hadde gjeve løyve<br />
til sal eller skjenking av alkohaldig<br />
drykk med meir enn 2,50 volumprosent<br />
alkohol, skulle setje ned ei edruskapsnemnd.<br />
Medlemmene av nemnda skulle<br />
veljast av kommunestyret for tre år.<br />
Begge kjønn skulle vere representert, <strong>og</strong><br />
det burde vere ein lege blant dei.<br />
Medlemmene skulle vidare ha særlige<br />
17