Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

More documents

Recommendations

Info

kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18 til hjelpearbeidet. Den store mengda med flyktningar gjorde at Austerrike etter kvart oppmoda andre land om å ta i mot flyktningar. Noreg bestemte at dei ville ta imot 1000 flyktningar og det vart etablert eit overføringsstyre som skulle organisere mottaket. Totalt kom det om lag 1500 flyktningar til Noreg. Nordmenn hadde god kunnskap om bakgrunnen flyktningane kom frå og Norsk innvandringshistorie seier at ”… verken før eller seinare har flyktningar blitt møtt med så stor velvilje og entusiasme” (Tjelmeland (2005), s. 53) Ulike land organiserte mottaket av flyktningar på ulikt vis, og i Noreg var det kommunane som fekk ansvar for mottak og integrering i lokalsamfunna. I eit rundskriv frå Styret for overføring av ungarske flyktninger til Norge kan vi lese at målet var å sikre flyktningane rask tilpassing til det norske samfunnet. Helseråda i kommunane fekk ansvar for å undersøke alle flyktningar for tuberkulose og kommunane hadde ansvar for bustad- og arbeidsformidling. Overføringsstyret presiserte kva sosiale rettar flyktningane hadde krav på. Dette 32 Sovjetiske stidsvogner etter invasjonen 4. november 1956. omfatta barnetrygd og sjuketrygd frå det tidspunktet dei kom til Noreg, ulukkestrygd frå det tidspunktet flyktningane kom i arbeid, arbeidsløysetrygd og pensjonstrygd etter gjeldande oppteningstider. Rett til alderstrygd var avhengig av at søkjar var over 70 år og hadde budd i Noreg i fem år. Overføringsstyret presiserte i rundskrivet at dei einskilde trygdestyra hadde høve til å fråvike kravet om fem års opphald i landet. Ungarske barn i Vågsøy Sør-Vågsøy kommune var ein av kom- Her kan vi sjå korleis statuen av Stalin vert dratt gjennom gatene i Budapest. munane som tok i mot ungarske flyktningar. 4. september 1957 hadde Sør- Vågsøy skulestyre opp ei sak om ”tilleggstimar for Ungarn-barn”. I referatet kan vi lese at skulestyret ville organisere opplæring for to ungarske barn som hadde komme til kommunen. Skulestyret hadde søkt om stønad til ekstratimar og laga ein plan for undervisinga. Barna frå Ungarn skulle gå i 3. klasse som besto av 5., 6. og 7. årskull. Nokre dagar gjekk alle kulla i lag, andre dagar var dei delte og ungararane skulle gå med alle tre kulla etter eit mønster. Måndag og laurdag: heile 3. klasse, tysdag og torsdag: 5. årskull, onsdag og torsdag 6. og 7. årskull. Skulestyret laga ein plan for skuleåret 1957/58. I åra etterpå finn vi ikkje referanse til vidare oppfølging av barna frå Ungarn. Flest menn Fleirtalet av dei ungarske flyktningane som kom til Noreg var menn (sju av ti), det var i hovudsak yngre folk med bakgrunn som fagarbeidarar eller elevar ved yrkesskular, berre eit fåtal hadde høgare utdanning. Som vi kan sjå frå eit brev frå Lærdal kommune, hadde også kommunane klare forventningar om kva flyktningar dei ville ta i mot.”…Lærdal er viljug å ta mot ein familie på inntil 5 personar, kone, mann og inntil tre born, ein ungdom i alderen 16-20 år og 2 born, i alt 8 personar. Dei vaksne må vere kropsarbeidarar, og helst landsfolk”. Ein av ti reiste tilbake Vi har diverre ikkje tilgjenge til statistikk som kan fortelje kor mange ungararar som kom til Sogn og
Sovjetisk stridsvogn på gata i Budapest. Fjordane. Dei nasjonale statistikkane kan fortelje at talet har helde seg relativt stabilt i Noreg. I 1950, før krisa i Ungarn, budde det 198 personar med fødeland Ungarn i Noreg. I 1960, nokre få år etter krisa, var talet 1360. Totalt var det komme om lag 1500 ungarske flyktningar og etter tala i frå 1960 kan vi seie at om lag 10% av flyktningane reiste tilbake til Ungarn. I tiåra etter har talet vore relativt stabilt: 1255 i 1970, 1254 i 1980 og 1305 i 1990. Del di historie Fylkesarkivet har kjelder som kan vere med å dokumentere det praktiske vedrørande ungarske flyktningar i Sogn og Fjordane. Vi er også interessert i nytt materiale som kan kaste lys over dei ungarske flyktningane si historie i Sogn og Fjordane. Viss du kom som flyktning frå Ungarn eller er etterkommar etter ein av flyktningane vil vi gjerne at du tek kontakt 1950 1960 1970 1980 1990 Pers. Pers. Pers. Pers. Pers. 198 1360 1255 1254 1305 Viser folkemengd sortert på fødeland Ungarn og årstal. 1970 1980 1990 2000 2009 Pers. Pers. Pers. Pers. Pers. Menn, Ungarn 909 938 991 903 1077 Kvinner, Ungarn 572 624 655 739 1018 Viser innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn (to utanlandske foreldre) sortert på fødeland, kjønn og årstal. kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18 med oss. Vi vil til dømes vere interessert i bilete som er med på å fortelje historia om livet i Ungarn, flukta og livet i Noreg, dagbøker og korrespondanse med familie i Ungarn eller andre land Var du klassekamerat eller arbeidskamerat med ein ungarar? Viss du har ei historie å fortelje vil vi gjerne at du kontaktar oss eller legg inn historia di i digitalt fortalt (www.digitaltfortalt.no). Kjelder: Palmer, R.R. og Joel Colton (1995) A History of the Modern World. Åttande utgåve Tjelmeland, Hallvard (2003) ”Del 1 1940-1975”. I: Knut Kjeldstadli (red.). Norsk innvandringshistorie, bind 3, I globaliseringens tid 1940-2000. Oslo Lærdal kommune, formannskapet, korrespondanse/sakarkiv 1957 Sør-Vågsøy kommune, skulestyret, møtebok 1955-1963 Alle bileta er henta frå www.Hungary1956.com, opplysning om fotograf er ukjend. 33
Page 1 and 2: Kjelda Nr. 2 - Juni 2009. Årgang 1
Page 3 and 4: Innhald kjelda, nr. 2 - 2009, årga
Page 5 and 6: KULTURMINNEÅRET 2009 fortalde meg
Page 7 and 8: Vassenden Meieri kring 1940. Ekster
Page 9 and 10: BEDEHUS Vigslingsdagen - i det nye
Page 11 and 12: Kva tyder ”Jølster”? Biletet e
Page 13 and 14: Kraftsats til formannskapet i Eivin
Page 15 and 16: Dahl viste sin stordom på mange fe
Page 17 and 18: Forbodstida Forbodet mot brennevin
Page 19 and 20: Årdal kommune 150 år Utover i 185
Page 21 and 22: 2. Post-mortem portrett av ukjent m
Page 23 and 24: kjelda, nr. 2 - 2009, årgang 18 5.
Page 25 and 26: kjelda, nr. 2 - 2009, årgang 18 So
Page 27 and 28: Di Blasi dreg på besøk til venen
Page 29 and 30: ønskje seg noko meir disiplin og k
Page 31: Etter andre verdskrigen hadde ni eu
Page 35 and 36: Vel blåst! Kontaktkonferansen 2009

Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?