Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Kjelda - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ønskje seg noko meir disiplin <strong>og</strong> klare<br />
rammer. Ei mor fortel:<br />
Sånn som når ungane kjem <strong>og</strong> seier<br />
[etterliknar barnerop]:"Du Ann-Mari,<br />
kan eg gå der?" Eg - eg fikk sjokk i byrjinga,<br />
fordi at det var ikkje sånn vi var<br />
oppdratt. Vi måtte først rekke handa opp,<br />
<strong>og</strong> så om du får lov å spørje, <strong>og</strong> så vidare.<br />
Så det var mykje strengare. Eg synast at<br />
ungane har det mykje betre her. Kanskje<br />
litt for bra! (...) Då eg var barn hadde vi<br />
meir respekt for foreldre. Heilt frå barnehagen<br />
har vaksne makt over deg. Og då<br />
sit det i hovudet, at det skal vere sånn, du<br />
skal ikkje motseie noko - så vi fekk eit<br />
anna forhold til familie. Vi skulle gjere<br />
som foreldra sa. Eg hugser at eg følte meg<br />
ganske som eit barn sjølv då eg var 30 år<br />
gamal; for eg følte press frå faren min <strong>og</strong><br />
frå tantene mine, dei bestemte kor eg<br />
skulle gå <strong>og</strong> kva eg skulle gjere, sjølv om<br />
eg var ein vaksen person. Men her har<br />
folk det mykje friare, dei gjer som dei vil,<br />
på ein måte; foreldre berre rettleiar ungane<br />
på ein fri måte. Ingen får noko press<br />
- ikkje på den måten som vi hadde det.<br />
Men eg at synast når folk blir eldre, dette<br />
med respekt for foreldre - då synast eg det<br />
er betre i Litauen. For mor ho er mor <strong>og</strong><br />
du kan ikkje tenkje annleis. Ho er<br />
liksom.. ho er sol <strong>og</strong> himmel! Sånn som<br />
her, at folk har foreldre på gamleheim, det<br />
skjer ikkje i Litauen.<br />
Ei anna mor seier at det å skulle forstå<br />
skulesystemet har vore noko av det<br />
vanskelegaste med å kome til Noreg. Ho<br />
forklarar:<br />
Fordi - i alle fall for ti år sidan - hadde<br />
lærarane i Portugal mykje makt. Det var<br />
mange reglar. Heilt frå barnehagen blir<br />
ein vurdert, kanskje med rød prikk <strong>og</strong><br />
grøn prikk. Det er reglar for alt, ein skal<br />
alltid leggje ting tilbake på plass. Det er<br />
veldig mykje orden <strong>og</strong> oppdraging, heile<br />
tida. Korleis ein oppfører seg <strong>og</strong> ikkje<br />
oppfører seg, kva som er bra <strong>og</strong> ikkje bra.<br />
Hele dagen høyrer du om reglar, om du<br />
gjer det godt nok eller ikkje godt nok.<br />
Mange ting. Og så då eg kom til Noreg<br />
var det veldig fritt. Overalt! I skulen, i<br />
fritidsordninga. Barna var veldig frie til å<br />
bestemme kva de ville gjere, korleis de<br />
ville gjere det, om dei kanskje gadd eller<br />
ikkje å rydde etter seg - det var veldig<br />
merkeleg. Det er framleis litt merkeleg!<br />
Ho reagerer på debatten rundt kor vidt<br />
heimelekser er viktige eller ikkje, <strong>og</strong> slår<br />
fast at ein slik diskusjon ville vore<br />
utenkjeleg i Portugal. Men ho legg til:<br />
Men - det er Noreg. Noreg er veldig sånn<br />
- alt kan stillast spørsmål rundt. Ein må<br />
berre venne seg til det, <strong>og</strong> akseptere det.<br />
Dersom ein vil fungere her.<br />
Religion<br />
Ein dag eg var innom Fjøra Intro møtte eg<br />
ei ung kvinne som var på randen av<br />
utmatting etter dagens dose lærdom om<br />
det norske samfunnet. Ho hadde besøkt ei<br />
lokal kyrkje <strong>og</strong> fått informasjon om den<br />
nye kjønnsnøytrale ekteskapslova, <strong>og</strong> om<br />
at personar som lever homofilt kan bli<br />
prestar i den norske kyrkja. Det var nesten<br />
ikkje m<strong>og</strong>leg å snakke med ho; i dag<br />
kunne ho ikkje ta inn meir. Ho måtte heim<br />
<strong>og</strong> kvile.<br />
Religion <strong>og</strong> religiøs praksis er eit felt som<br />
kan skape utfordringar for dei som flyttar<br />
frå eit land til eit anna. Migrasjonsforsking<br />
viser at den religiøse tilhøyrsla<br />
ofte kan endre seg i samband med migrasjon.<br />
Religionen kan bli ein viktigare del<br />
kjelda, nr. 2 – 2009, årgang 18<br />
av livet, fordi den blir eit forankringspunkt<br />
for identitet i eit samfunn der mykje<br />
er framand <strong>og</strong> ukjend. Men personars forståing<br />
av eigen religion kan òg utvikle <strong>og</strong><br />
endre seg, fordi møtet med eit annleis<br />
samfunn <strong>og</strong> andre livssyn utfordrar dei<br />
normene <strong>og</strong> det verdsbiletet ein lærte å<br />
kjenne i heimlandet.<br />
Kva erfaringar har deltakarane i<br />
Mangfaldige arkiv med dette? Kva refleksjonar<br />
har dei gjort seg kring religion <strong>og</strong><br />
religiøs praksis, i samband med eigen<br />
migrasjon? På spørsmål om kor vidt deira<br />
livssyn, tru eller religiøse tilhøyrsle har<br />
endra seg på grunn av at dei flytta til<br />
Noreg, er svara ulike. Fleire svarar<br />
bestemt nei:<br />
Nei. Då eg kom frå Somalia var eg<br />
muslim. Og når eg kom hit, er eg muslim.<br />
Det er det same, seier Liban Warsame<br />
Liban.<br />
Frå ein annan deltakar kjem eit like klart<br />
"ja." Ho seier:<br />
Sjølvsagt. Fordi viss du - for å sette det på<br />
spissen - viss du hadde budd med andre<br />
rasar som var heilt, heilt annleis enn deg,<br />
hadde det ikkje påverka deg <strong>og</strong> forandra<br />
deg? Det er sjølvsagt slik. Altså, detaljar<br />
på prosentvis, det kan eg ikkje gi deg.<br />
Men heilt klart, ja. Og det er ikkje noko<br />
dårlig. Det er berre at man utvidar - eg<br />
trur eg blei eit meir komplekst menneske,<br />
med meir forståing for andre, andre sin<br />
kultur, andre sitt språk, andre måtar å<br />
vere på, andre typar tankeverksemd -<br />
altså; du blir mykje rikare enn du var før.<br />
Og det gjer igjen at du må vurdere, <strong>og</strong><br />
utvide, <strong>og</strong> kanskje kaste bort nokre synspunkt<br />
du hadde frå før. Og opne deg for<br />
noko nytt!<br />
Når det gjeld kor vidt deira religiøse<br />
praksis har endra seg som følgje av at dei<br />
flytta frå heimlandet <strong>og</strong> kom til Noreg, er<br />
deltakarane meir samstemde. For dei<br />
fleste har det vore endring, fordi rammene<br />
rundt det religiøse livet er annleis der dei<br />
bur no enn der dei budde før. For nokon<br />
betyr det at dei går oftare i kyrkja enn før<br />
- kyrkja har kanskje ei sentral rolle i lokalsamfunnet<br />
der dei bur. Andre går<br />
sjeldnare til gudsteneste, bøn eller religiøse<br />
møte no enn før, nokon fordi det ikkje<br />
er like lett å finne eit religiøst fellesskap<br />
der dei bur no, andre fordi kyrkja i Noreg<br />
ikkje organiserer storslåtte folkefester<br />
som dei er vande med heimanfrå – der ein<br />
gjekk like mykje for å treffe folk, som for<br />
det religiøse innhaldet i markeringa. Ei<br />
kvinne fortel om fellesskap på tvers av<br />
29