forskning.no > Som man forsker i skogen, får ... - Skog og landskap

forskning.no > Som man forsker i skogen, får man svar
Bakgrunn
Som man forsker i skogen, får man svar
Helt siden isen trakk seg tilbake for over 10 000 år siden har mennesket satt sine spor i skogen.
Lars Sandved Dalen
forskningsformidler
Mandag 20. juni 2011
kl. 05:00
I samarbeid med
Norsk institutt for skog og
landskap
For 20 000 år siden var store deler av Nord-Europa dekket av et tykt islag, og i løpet
av de siste 2,4 millioner årene har det kanskje vært så mange som 10–15 istider.
– Muligens forklarer dette det lave mangfoldet vi finner i de nordiske skogene i
forhold til for eksempel Nord-Amerika, sier biolog og skogshistoriker Mikael Ohlson.
Han er professor ved Institutt for naturforvaltning på Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
– I Norden har vi gran og furu. I Nord-Amerika har de over 30 furuarter. Istidene kan
ha vært en faktor som har redusert antallet arter ganske kraftig, forteller
skogforskeren.
11800 gammelt granfossil
For ti år siden påviste Leif Kullman, som er skogforsker ved Umeå universitet,
forekomsten av et 11 800 år gammelt granfossil ved toppen av fjellet Åreskutan, som
ligger i Jämtland og nær grensen til Norge.
http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290342/print[20.06.2011 14:05:05]
Grana i norske skoger har
kommet østfra. (Foto: John Y.
Larsson)
Det var ikke snakk om pollen, men store hele biter av fossilert ved. Det ble også funnet fossiler av kongler og
hele stammer.
– Dette ga oss et helt nytt bilde av innvandringen til grana. Det viser at grana kom inn enda tidligere enn vi før
hadde antatt. Men husk, det er ikke snakk om store granskoger, det var sannsynligvis enkelttrær her og der,
understreker Ohlson.
Kull og grønne skoger
Mikael Ohlson og hans forskerkolleger bruker analyser av jordbunnen for å gjenskape historien om hvordan
skogen har vært brukt av mennesker.
I prøvene, som ofte tas som borkjerner av jordbunnen, eller fra bunnen av innsjøer eller myrer, finner de
pollenkorn, andre plantefossiler og kullrester fra skogbranner.
Rester etter trekull som er større enn 0,5 mm indikerer at det har vært skogbranner i området, og ulike
pollenkorn kan si noe om hvilke arter som har vokst i området fra istiden og fram til i dag.
En granrevolusjon
Da grana kom til Norge, revolusjonerte den
skogøkosystemet. Den ble en dominerende art og
det aller meste i skogen ble forandret. Men hvilke
arter dominerte skogene i Norden før grana kom?
– Furu og bjørk var veldig viktige, og så var det en
del or og noe eik, alm og lind. Tenk deg Nordmarka
uten grantrær. Det er vanskelig å se for seg, sier
Ohlson.

forskning.no > Som man forsker i skogen, får man svar
Borkjerne med trekull i lagvise sjikt. Torven som er i bunnen av
borekjernen til høyre i bildet er cirka 8000 år gammel. (Foto: Mikael
Ohlson, UMB)
http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290342/print[20.06.2011 14:05:05]
Forskergruppen oppdaget at granas ankomst
innvarslet en periode med færre skogbranner.
– Vi har områder der vi har funnet spor etter
skogbranner for mer enn 10 000 år siden. Og det er helt klart at skogbrannen har spilt en viktig rolle. Men da
grana dukket opp var det slutt på skogbrannene. Det er helt klart at noe drastisk skjedde da granskogen tok over,
forteller Ohlson.
– I 20–30 år har vi fått høre at det er så viktig med skogbrann for skogøkosystemene, men våre undersøkelser
viser at det er mange skogområder som slett ikke har opplevd skogbrann.
– Kanskje er det ikke så viktig som vi tidligere antok med skogbrann i enkelte skogområder, spør skogforskeren.
Bildet viser mengden trekull i en jordprøve som representerer en
skogflate på 26 kvadratcentimeter i en brannpreget furuskog i Nord-
Sverige. (Foto: Mikael Ohlson, UMB)
10 000 år med skogbrukshistorie
Sammen med Fritzøe skoger i Larvik og kolleger ved Universitetet i Bergen har Ohlsons forskergruppe
dokumentert over 10 000 år med skogshistorikk ut fra borkjerneprøver tatt i myrer og vann i området rundt Siljan
i Telemark.
Spor etter tidligere tiders bruk av skogen dukker opp i borkjerneprøvene.
– Våre funn viser at det vi i dag ser på som dagens gammelskog har vært gårsdagens kulturlandskap, forteller
Ohlson.
Men hva så med dagens verneområder? Forringes deres verdi om forskerne oppdager at de slett ikke er så urørte
som det har vært hevdet?
– Dette påvirker jo ikke verdien til skogen, den kan jo ha verdi for oss i dag som gammelskog selv om den var i
bruk i tidligere tider, sier Ohlson.
London bygd med norsk tømmer
Sammenlignet med for eksempel Nord-Amerika, er Nordens lange historie med hogst av skog i stor skala, helt
unik. I Siljan var den første oppgangssaga i sving allerede i 1528.
Kongen i København var klar over den store, grove
furuskogen i Siljan. Etter katastrofebrannen da
London brant ned i 1666 ble oppbyggingen av den
nye byen i stor grad gjennomført med tømmer fra
Sør-Norge.
Store mengder trekull ble også benyttet som
energikilde i denne tidens store bergverksindustri.
Dette er eksempler på at skogen ble utnyttet i stor
grad og at det opp gjennom historien har vært en
stor etterspørsel etter nordisk trevirke.

forskning.no > Som man forsker i skogen, får man svar
– Det er enorme mengder skog som har blitt tatt ut
til trekull i tillegg til alt tømmeret som gikk til
bygging av hus og kirker, forteller Ohlson.
Kontrakter gir informasjon
Ohlson har også samarbeidet med
arkeologer og historikere for å
danne seg et enda bedre bilde av
skogshistorikken.
Kontrakter mellom jernverkseiere –
som Fritzøe Bruk – og bønder, gir
et bilde av hvor store mengder
skog som faktisk ble tatt ut for å
fremstille trekull.
– Slike kontrakter og avtaler er en
undervurdert kilde til informasjon,
sier Ohlson.
En skog av snørrunger
Mikael Ohlson,
professor ved
Institutt for
naturforvaltning,
Universitetet for
miljø- og
biovitenskap.
http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290342/print[20.06.2011 14:05:05]
Tegningen viser en såkalt oppgangssag som var i bruk i Siljan i
Telemark allerede i 1528. Mannen filer saga og kona kommer med et
staup drikke. Tegningen er hentet fra Asbjørn Bakkens bok Siljan.
Gårdene, slektene, trekk fra bygdelivet (1969).
Et grantre kan bli 500 år, et furutre omtrent 1000 år. Men i dag er halvparten av skogen under 70 år gammel.
– Vi kan spørre oss selv om det egentlig kan kalles skog det vi har i Norge, påpeker Ohlson.
– Vi reiser til andre land og kritiserer dem når regnskog gjøres om til monokulturer av eucalyptus eller oljepalmer,
og kaller det for ikke-bærekraftig. Men hva med vår egen skog?
– Den er jo for lengst gjort om til gran- og furubestand som minner veldig mye om monokulturer. Hva med vår
egen forvaltning? Kan vi gjøre noe for å øke antallet eldre trær og gjenskape det mangfoldet som befinner seg i
en mer variert skog, spør Ohlson.