Vi er kalt til å ære hverandre

og religiøse ærekulturer er det viktig å verne om sin egen ære
og familiens, gruppens eller samfunnets ære. De som fører
skam over familien, slekta eller den større sammenhengen
en står i, må straffes. Dette står i sterk kontrast til det jeg
kaller en kristen ærekultur. Legg merke til at jeg ikke skriver
om ærekultur, men om kristen ærekultur. Det gjør jeg for
å understreke at det handler ikke om å kjempe for sin egen
ære, men å ære andre. I en kristen ærekultur handler det
ikke om å få ære, men om å gi ære. Det handler om å hedre
og løfte opp andre.
I USA bruker de uttrykket «A Culture of Honor». Jeg
har hatt mange kvaler og vinglet fram og tilbake i hvordan
jeg skal oversette dette til god norsk. Det enkleste er å si
kristen ærekultur og forklare det med å verdsette, ære og
løfte hverandre opp. Andre vil foretrekke å si hederskultur
fordi ærekultur lett kan assosieres med alt det negative som
knytter seg til det media kaller en muslimsk æreskultur,
der æresdrap blir rettferdiggjort for å gjenreise familien sin
tapte ære på grunn av noe de drepte hadde gjort. Kristen
ærekultur handler ikke om å berge sin eller familiens ære,
men om å gi heder og ære til andre, ofte til folk som ikke
tror de fortjener ære. Ordet hederskultur har både almen og
bibelsk forankring. Heder er et gammelt norrønt ord som
betyr ære, verdighet, respekt, ros og det å bli satt pris på. En
hedersmann er et vanlig uttrykk for en person som er ærlig,
redelig, skikkelig, god, ærefull, høyt aktet og respektert for
livet han lever og den integritet og karakter han har. I bibelsk
sammenheng går ordet tilbake til budet om å hedre far og
mor. Det er spennende å legge merke til at det å hedre eller
ære blir knyttet til løftet om å leve lenge. Bibelen sier i 2 Mos
20,12 at vi skal hedre far og mor, men Ef 6,2 i nynorskutgave
sier vi skal ære de. Å hedre og ære andre frigjør liv! Utover
22 Vi er kalt til å ære hverandre