Sikkerhet 2022 2_Internkontroll og industrivern

– Vi trener og øver
for å lære. Vi vil endre
vår adferd fra kun det
intuitive til å bli mer
målrettet, til å forstå,
og handle slik at resultatet
skal få det
beste utfallet.
tilegne seg ferdigheter. Det første er
et miljø som er tilstrekkelig regelstyrt
og forutsigbart. Det andre er at det
skal være mulig å lære gjennom
øvelse over tid. På denne måten kan
individer lære seg signaler som gjør
at man kan oppfatte en situasjon på
et tidlig stadium.
Vi trener og øver for å lære. Vi vil
endre vår adferd fra kun det intuitive
til å bli mer målrettet, til å forstå,
og handle slik at resultatet skal
få det beste utfallet. Hvordan vi
gjennomfører innsatser har en stor
betydning for den som rammes,
omfanget av hendelsen, bruk av tid,
effektivitet og måloppnåelse (Mattson
og Eriksson, 2017). Det er vesentlig
at læring (trening og øvelser) følger
en form for metodikk og struktur for
at læringen skal gi nytte, i form av
kunnskap, ferdigheter og erfaringer
til å håndtere kriser og hendelser.
Weisæth og Kjeserud (2014) skriver
at kriseberedskap og håndtering av
kriser og hendelser ikke kan læres
ved lesning, men må oppleves.
Derfor er det viktig at de som skal
løse en hendelse eller krise må
oppleve hvordan det er å stå i en slik
hendelse. Risan og Skoglund (2015)
skriver at, for å redusere risikoen
for en sterk følelse av manglende
kontroll i en operativ situasjon, er
å øve på å håndtere slike hendelser.
Videre sier Weisæth og Kjeserud
at erfaringslæring er en god måte
å forberede seg på en krise eller
hendelse. Gjør man en simulering
flere ganger vil nivået på læringen
bli høyere for hver repetisjon. Løvik
(2010) skriver at når man har
erfaring, så løser man en hendelse
lettere enn hvis du ikke har erfaring.
For å få erfaring så må du oppleve
en hendelse, og det er enten ved å
bli utsatt for en hendelse eller øve på
en hendelse. Å trene og øve gjør at
man blir mer robust til å håndtere en
hendelse.
Øvelser skal øke ferdighet og
kunnskap, gi trygghet i å håndtere
hendelser, teste organisering,
minske konsekvenser og bryte
hendelsesforløpet, koordinere og
samarbeide internt og eksternt,
forstå og gi informasjon, utøve god
kommunikasjon innad i teamet/
vaktlaget og med samarbeidende
aktører i riktige kanaler, tåle psykisk
press og stress, samt tilegne seg
erfaring fra ulike scenario (Løvik,
2010).
I beredskapsorganisasjoner beskrives
hvem som løser hvilke oppgaver
i ulike nivåer. Nivåene er taktisk,
operativt og strategisk nivå (det
kan i tillegg være et politisk nivå).
Taktisk nivå er de som gjør oppgaver
på skadestedet, åsted eller nærmest
hendelsesstedet hvor situasjoner blir
håndtert. Det er innsatspersonellet
på det taktiske nivå som er handson
for å forhindre eller begrense
skadeomfanget (Lunde, 2014).
ØVELSESFORMER
Det er flere alternative metoder
for hvordan øvelser kan utføres.
Metodikken kan beskrives som en
prosess for læring, hvor øvelsene
kan bestå av fem ulike stadier;
behovsanalyse, planlegging,
gjennomføring, evaluering og
tilbakeføring/endring.
Alle disse stadiene bør benyttes ved
de ulike øvelsesformene. Alle øvelser
bør ikke være for omfattende, sier
forskerne Berlin og Carlstrøm (Løvik,
2010). En kan lære vel så mye av
mindre øvelser og få mer og større
læringseffekt enn av store (fullskala)
øvelser. Formålet er derfor en
vesentlig del og det er derfor en bør
analysere hva opplæringsbehovet er
før en starter planlegging av øvelser.
I arbeidet med øvelsesplanlegging
bør en vurdere flere alternative
metoder, hva som er gjennomførbart
per i dag og hva som er av muligheter
fremover. Dette arbeidet må være
en kontinuerlig prosess i forhold
til økonomi, opplæringsbehov,
praktiske forhold og teknologiske
utviklingsmuligheter i virksomheten.
Hvor og med hvilket verktøy og
metode kan behovet for øvelser
innfris. Øvelser kan avholdes i
virksomhetens lokaler, i felt, med
modellbord, simulatorer, e-læring,
fjernundervisning som Webinarer,
AR og VR teknologi.
DISKUSJONSØVELSER/
MODELLBORD/PLANSPILL
Dette er en type øvelse hvor
deltakerne samles i ett felles lokale.
Her foregår hele øvelsen innenfor
dette rommet og all kommunikasjon
foregår mellom deltakerne. Her
sitter gjerne deltakerne rundt et
bord (planspillbord; eksempelvis
en virksomhet) og arbeider med
sentrale problemstillinger, hvor
de har fått innspill fra øvingsleder
eller en spillstab. Ingen tiltak
iverksettes fysisk, og ingen utenfor
disse lokalene involveres. (DSB,
2016 og Bakken, Vallaker og Hærem
2017). Denne type øvelser kan styrke
deltakeren i øvelsen med å øke
kunnskap om planverk og risiko og
sårbarhetsanalyser som foreligger.
Øvelsestypen kan medføre at en
identifiserer ulik forståelse og bruk av
beredskapsplaner/planverk. Øvelsene
kan også avklare ansvarsforhold
og få erfaring og kunnskap om
andres arbeids- og ansvarsområder.
Videre kan slike øvelser være
forberedelser til kommende øvelser
av varierende størrelsesorden. De
kan også gi nye impulser og avsløre
Diskusjonsøvelse hos ETAC Bil AS. Foto ETAC Bil AS
gap mellom kunnskap og eller
andre risikofaktorer i bedriften.
Diskusjonsøvelser gir muligheter
til å resonere rundt beredskap og
håndteringer som kanskje ikke gjøres
daglig. Svakheten med slike øvelser er
at det gjerne blir en papirøvelse hvor
en ikke ser om beslutninger og tiltak
fungerer i praksis. En annen ulempe
med slike øvelser er at en ikke får
benyttet de ressursene en ofte har
rundt seg i det daglige (kollegaer).
Videre kan man ikke bestandig
benytte intuisjon på tilsvarende
måte som en gjør når en jobber
med øvelser i felt eller under reelle
hendelser.
SPILLØVELSE
En spilløvelse består av to ulike
hoveddeler. Den ene delen består av
de som skal øves og den andre er et
motspill. Øvelsen foregår i lukkede
omgivelser (DSB, 2016). De som
skal øves agerer på innspill, gjerne
meldinger fra motspillerne som
befinner seg i andre lokaler. Disse
innspillene som er laget på forhånd er
utarbeidet som en dreiebok (manus),
hvor de kommer i en bestemt
rekkefølge og tid. Spilløvelsene ligger
nært opp til deltakernes arbeids- og
ansvarsoppgaver. Fordelene med
slike øvelser er at man kan teste og
utvikle praktiske problemstillinger
og teste ut deltakernes evner til å
løse disse utfordringene. Man kan
også få testet ut rutiner og systemer.
Det er også mulig å teste ut hvordan
samvirke og kommunikasjon
(informasjonsutveksling) med andre
aktører fungerer og hvordan deres
oppgaver blir løst. Slike øvelser gir
også muligheter til å teste ut, utvikle
og dele situasjonsbilder mellom
øvelsesdeltakerne (DSB, 2016).
Ulempen med slike øvelser er at de
ikke kan benytte ressurser på utsiden
av de lukkede omgivelsene, og
eventuelt innhente informasjon som
deltakerne mener er nødvendig. Det
kan derfor oppfattes av deltakerne
som en begrensning, og kanskje
blir en håndtering for nær inntil
en bestemt løsning på innspill
eller øvelsesmomenter som ikke er
realistisk.
Disse to teoretiske øvelsesformene
er sammen med teoriundervisning
(webinar, workshops, klasseromsundervisning,
gruppearbeid o.l.) en
effektiv praktisk måte å tilegne seg
teorien i forhold til hendelser og dens
dynamikk.
FUNKSJONSØVELSER
Funksjonsøvelse er en type øvelser
hvor den enkelte etat/organisasjon
alene eller i samvirke med andre
aktører prøver ut enkelte funksjoner
som er identifisert som viktige.
Slike øvelser handler om hva som
skal øves fremfor hvordan det
gjennomføres. Funksjonsøvelser kan
også omtales som prosedyreøvelse
(DSB, 2016). Fordelen med
slike øvelser er at en kan teste
ut ulike funksjoner enkeltvis,
eksempelvis varslingsplaner,
samband, innsatstider, nye metoder,
beslutningsprosesser, taktikk og
teknikk, sjekklister eller deler av
planverk (DSB, 2016). Svakheten
med slike øvelser er at de kan
oppfattes som ensidig og at øvelsene
ikke får en realistisk helhet til krise/
hendelses dynamikk. Statiske
øvelsesobjekter kan også medføre til
feil oppfatning av egne ferdigheter
24 25
Sikkerhet 02/2022 Sikkerhet 02/2022